Du som har blitt voldtatt..

[AnonymBruker]

Hvordan går Hemsedalsaken inn på deg? Jeg trodde jeg hadde lagt det bak meg, og var god på å skåne meg selv fra for mye mediadekning om temaet, men akkurat denne saken.. Den har gått under huden på meg. Særlig når det skrives krenkende ting om jenta, så tar jeg det liksom til meg.. Føler iblant at jeg ikke er helt til stede, anspent i kroppen og slikt. Tenker jeg skal skåne meg selv framover.

Har et ønske om at denne tråden ikke skal handle om selve den saken,men mer hvordan en som er utsatt for voldtekt selv opplever det, hvordan skåne seg selv, og stå i det. Det er bra at saken skaper engasjement,og det finnes allerede flere tråder om temaet, så håper at denne tråden kan være litt annerledes. På forhånd takk for forståelsen  

Anonymkode: b86d2...582

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å ikke lese så mye om denne saken, nettopp fordi det er vondt å lese om. Det bringer bare tilbake vonde minner og traumer. Jeg har valgt å scrolle forbi helt enkelt. 

Anonymkode: aa425...30b

[AnonymBruker]

Det er litt todelt.

Saken kryper under huden på meg også, og jeg går rundt konstant kvalm og er langt mer dissosiativ enn jeg pleier. Dessuten er jeg redd. Redd for å oppleve ting igjen, og nok en gang ikke bli trodd. 

På den annen side er det godt å se flertallets reaksjoner. At folk flest faktisk støtter offeret uten å ta opp rusvaner, skjørtelengde og "hun burde ikke ditt og datt". Det er vanligvis den gruppa som roper høyest, men denne gangen er det de empatisk stemmene man hører best. Det gjør at jeg ikke greier å la være å lese alt jeg kommer over om saken. Jeg suger til meg all støtten offeret får, som om den var ment for meg. Det er det nærmeste jeg kommer å få høre at det jeg opplevde heller ikke var greit, og jeg trenger å høre det, for gudene skal vite at jeg hittil har fått langt mer fordømmelse enn sympati. 

Anonymkode: f1268...9c2

[AnonymBruker]

Det går ikke inn på meg, annet enn at jeg blir frustrert over hvordan kvinner som er voldtatt, blir behandlet i rettssystemet. Og jeg har stor forståelse for hvorfor folk ikke anmelder. Nå var jeg et lite barn da jeg ble voldtatt, så min sak er jo annerledes. Som 5 åring kan ingen gi deg skylden for det.

Anonymkode: 09843...2e7

[AnonymBruker]

Jeg var utrolig dum, og leste mye om saken, diskuterte saken og leste hele dommen. Spesielt det siste gjorde at jeg ble dårlig: flashbacks, angst, uro, kvalme, gråt.
Så nå skyr jeg alt som har med saken å gjøre, for å skåne meg selv. Jeg kommer ikke til å gjøre noe slikt igjen. 

Anonymkode: 3284f...548

[lovedrug]

Hele saken gjør meg kvalm. 

[AnonymBruker]

Jeg har lest hele dommen på Lovdata. Jeg er i en Anmeldelsesprosess og vurderer å trekke tilbake og aldri mer snakke om det

Anonymkode: 992fe...a7b

[bruker_K]

Jeg unngår å lese så mye om saken. blir kvalmen av å lese om voldtekter, generelt.. så for meg så vet jeg bare overskrifter og det folk forteller til meg. tror aldri det kommer til å bli lett med slike saker. jo mer saken er lik meg selv, jo verre blir det.

[bruker_K]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest hele dommen på Lovdata. Jeg er i en Anmeldelsesprosess og vurderer å trekke tilbake og aldri mer snakke om det

Anonymkode: 992fe...a7b

uff, selv anmeldte jeg aldri, og angrer på at jeg i hvert fall ikke prøvde.. håper du finner ut av det

[QueenOfTheSidewalk]

Ingen virkning annet enn alt annet tragisk. Synes synd på henne selvfølgelig

[Sugerøret]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan går Hemsedalsaken inn på deg? Jeg trodde jeg hadde lagt det bak meg, og var god på å skåne meg selv fra for mye mediadekning om temaet, men akkurat denne saken.. Den har gått under huden på meg. Særlig når det skrives krenkende ting om jenta, så tar jeg det liksom til meg.. Føler iblant at jeg ikke er helt til stede, anspent i kroppen og slikt. Tenker jeg skal skåne meg selv framover.

Har et ønske om at denne tråden ikke skal handle om selve den saken,men mer hvordan en som er utsatt for voldtekt selv opplever det, hvordan skåne seg selv, og stå i det. Det er bra at saken skaper engasjement,og det finnes allerede flere tråder om temaet, så håper at denne tråden kan være litt annerledes. På forhånd takk for forståelsen  

Anonymkode: b86d2...582

Jeg har reagert med frustrasjon,sinne og gråt.Fått en del flashbacks og har blitt så sinna at jeg kjøyv mobilen i veggen.

Merker at jeg burde skjerme meg selv fra en del av saken.Den ***Idiot advokatens uttalelser og at mennene blir ikke dømt for voldtekt av et menneske som er dopet og har null sjangs til å verge seg,mens mennene skal betale erstatning..

ARG og Fy faen

[AnonymBruker]

Jeg merker at jeg blir veldig sint, samtidig som vonde minner vekkes. Det går veldig inn på meg, så jeg prøver å unngå å lese om det så godt jeg klarer.

Anonymkode: e0d64...ae7

[AnonymBruker]

Den ‎09‎.‎08‎.‎2016 at 19.10, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest hele dommen på Lovdata. Jeg er i en Anmeldelsesprosess og vurderer å trekke tilbake og aldri mer snakke om det

Anonymkode: 992fe...a7b

Jeg anmeldte, og han ble dømt. Jeg er glad for at jeg anmeldte. At jeg anmeldte gjorde nemlig at ei til fikk saken sin opp, den holdt på å bli henlagt.

Anonymkode: 3284f...548

[aiba]

Jeg anmeldte og det ble henlagt og det er jeg nesten glad for, når man ser Åssen det går i retten. Jeg er sint på mine voldtektsmenn og henger de gjerne ut 

[Fiolinisten]

Den saken går ikke mer innpå meg enn annet type voldtektssak,  kjenner dog jeg at det fortsatt knyter seg i magen. Men det er vanlig for meg når jeg leser om voldtekt generelt. Jeg har kommet meg godt over voldtekten, likevel er det enkelte ting som går inn på meg. Riktignok blir jeg mer satt ut når jeg ser menn som minner meg om min voldtektsmann, enn om jeg hører om voldtekt og overgrep. I dag bruker jeg mye tid på å lese om voldtekter, så jeg har vel blitt herdet av det.

[AnonymBruker]

Jeg ble voldtatt av en jeg kjente mens jeg var syk, over en lengre periode. Har egentlig ikke reflektert noe særlig over det før nå i forbindelse med denne saken. Når voldtektene skjedde fokuserte jeg på å glemme fortest mulig, og fokusere på andre ting. Og det klarte jeg. Men nå i ettertid ser jeg at jeg kanskje er mer påvirket enn jeg trodde. Jeg innser at jeg har fått et veldig destruktivt tankemønster og negativ tankegang. Ofte tenker jeg "ingen vits i å gjøre det eller det, alt går til hel***e uansett, det blir bare verre, og jeg slipper aldri unna. Jeg eier ikke kroppen min eller livet mitt. Det tar aldri slutt, uansett hva jeg gjør. Høres kanskje rart ut med samme tanker i hverdagen, men det er jo ikke slik at jeg tenker selve ordene, men mer en holdning som ligger der under alt annet. Om det gir noen mening. 

Og jeg tenker at rettsvesenet kanskje burde vært endret, slik at ikke disse meddommerene kan endre utfallet av en dom fordi de bevisst eller ubevisst synes synd på tiltalte. Vi har lover og regler av en grunn, man kan ikke bryte loven for så å slippe unna fordi konsekvensene ikke passer inn i livet til forbryteren. Jeg synes heller ikke strafferammen bør senkes for at det skal bli enklere å dømme istedenfor å føle medlidenhet med forbryteren. Jeg antar at de som har utarbeidet strafferammene landet på den lengden de syntes var best av en grunn, og at det er veloverveide valg, vurderinger og hensyn til grunn. Det blir i mine øyne feil ende å starte i. Da synes jeg som sagt at man heller bør se på de som dømmer på feil grunnlag (sympati og medlidenhet)

Anonymkode: da877...0d2