Jeg er så trist...

[AnonymBruker]

Jeg har det så vondt for tiden.

Etter at jeg ble singel for et par år siden føler jeg at jeg har tapt livet mitt.
Bruddet ble vi enige om, og vi er fortsatt venner. Han er fortsatt min beste venn, men et forhold med han er ikke mulig.

Jeg føler meg ensom. Jeg har et lite nettverk og de jeg kjenner er godt gift og deres kontaktnett består hovedsaklig av andre par. Det er derfor ikke mulig å finne en kjæreste via nettverket mitt.
Har prøvd å lage meg profil på nettdatingsider, men jeg tør ikke møte noen ettersom jeg tror de ville blitt veldig skuffet. Jeg ser ok på bilder og får mange henvendelser, men jeg ser ikke like fin ut i virkeligheten. Jeg føler selv at jeg er ganske stygg og tror at folk ser på meg som avskyelig. Det overrasker meg hver gang noen vil gi meg en klem.

Jeg har veldig begrenset økonomi selv om jeg er i jobb. Eier boligen, men boliglånet er veldig stort. Så muligheten for å melde meg på forskjellige aktiviteter er ikke så lett.

Ja, jeg går til psykolog. Han mener jeg ikke burde ha noen problemer med å finne meg en kjæreste, fordi han mener jeg er "en flott person med en flott innpakning". Men jeg føler ikke dette selv, og det er vel sikkert noe han sier til 99% av pasientene sine. Og det snakker vi mye om... Han vet at jeg ikke tror på han.

Jeg tror ikke jeg har noe å gi en annen person. Jeg vet at jeg har lyst til å elske noen og gjøre livet deres bedre, jeg tror bare ikke jeg har evne til det.
Familien har jeg nesten ikke kontakt med, så jeg opplever ikke trygghet, kjærlighet og omsorg i hverdagen.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, men jeg føler meg så ufattelig bortkommen i livet.
Noen andre som har det slik?

I kveld synes jeg synd på meg selv. Og jeg vet at jeg ikke burde la min egen lykke ligge i andres (en partners) hender, men jeg ønsker meg så inderlig noen å dele livet med. En person jeg kan støtte, lage middager til, oppleve ting sammen med, le sammen med, kose med, ha deilig sex rå med, overraske, heie frem, kose på, se på film med, ha gode samtaler med..

I kveld er en kveld jeg ikke bare synes synd på meg selv fordi jeg ikke har muligheten til dette akkurat nå, jeg er livredd for å ikke få oppleve gjensidig kjærlighet noen gang igjen...

Anonymkode: 05389...57d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at psykologen din hadde enten gitt deg små hint eller sagt rett ut hvis han mente det var noe du trengte å jobbe med for å få en kjæreste. Han ser ikke "hele" deg, og det kan kanskje være vanskelig å kartlegge hvordan du er i en situasjon med potensielle menn.

Ikke gi opp, er mitt tips. Fortsett med nettdating. Legg ut bilder av deg selv slik du faktisk ser ut. Prøv å knytt kontakter på jobb. Lykke til

Anonymkode: 36015...88a