Gjest Fortvilet.... Skrevet 10. november 2004 #1 Skrevet 10. november 2004 Har vært sammen med kjæresten min i 5 år, og vi er midt i 30-årene! I det siste har jeg vært usikker på om forholdet har blitt "gammel vane", eller om det fortsatt er noe å bygge på. Vi har snakket om hvordan jeg føler det, men det vanskelig for han å høre at "jeg er utrolig glad i deg, men vet ikke om jeg elsker deg lenger..." etter så mange år... Han er så bitter, og når vi snakker sammen sier han "jeg elsker deg" og om jeg da sier "utrolig glad i deg også" (prøver å være ærlig...), friker han helt ut, og legger på røret... Hva gjør jeg? Vil gjerne fortsette forholdet, men han MÅ forstå at jeg sliter litt medfølelsenen mine nå... Er jeg slem, når jeg prøver å være ærlig, eller er det han som ikke takler sannheten??? Hjeeelp, hvordan skal jeg reagere! :-?
Dina Skrevet 11. november 2004 #2 Skrevet 11. november 2004 Har vært sammen med kjæresten min i 5 år, og vi er midt i 30-årene! I det siste har jeg vært usikker på om forholdet har blitt "gammel vane", eller om det fortsatt er noe å bygge på. Vi har snakket om hvordan jeg føler det, men det vanskelig for han å høre "jeg er utrolig glad i deg, men vet ikke om jeg elsker deg lenger..." etter så mange år... Han er så bitter, og når vi snakker sammen sier han "jeg elsker deg" og om jeg da sier "utrolig glad i deg også" (prøver å være ærlig...), friker han helt ut, og legger på røret... Hva gjør jeg? Vil gjerne fortsette forholdet, men han MÅ forstå at jeg sliter litt med følelsenen mine nå... Er jeg slem, når jeg prøver å være ærlig, eller er det han som ikke takler sannheten??? Hjeeelp, hvordan skal jeg reagere! :-? Vet ikke hva jeg skal si, men lykke til!
Gjest Kaffegjesten Skrevet 11. november 2004 #3 Skrevet 11. november 2004 Vi som har levd i et forhold en stund har vel alle vært gjennom slike tanker du beskriver. Jeg som har vært gift over 20 år - har hatt mange "ups and downs" i mitt forhold. Likevel har jeg blitt i forholdet - og jeg vet at kona har hatt det slik også. Vi har hatt mange diskusjoner og samtaler om dette, men vi har hele tiden ønsket å få forholdet til å gå. Klart det av og til har vært vanskelig og jeg har møtt mange flott kvinner på min vei. Du verden som de har fristet meg - med både det ene og det andre. Når fristelsene har vært store har jeg sagt til meg selv - bruk tid, tid til å tenke - på hva konsekvensene vil være og hva jeg vil. Ikke for det - jeg kan være svært impulsiv også, men kanskje ikke i et så vanskelig spørsmål. Og derfor har jeg blitt - jeg vet hva jeg har og hva det er verd. Har det slik sett mye bedre nå enn for 5 år siden, med unger som er større og klarer seg selv, jeg har et avslappet forhold til mye, kan til og med sitte på jobben og surfe litt, gideer ikke så mye karriere lenger(det var derfor jeg kom tilfeldigvis innom Kvinneguiden) og økonomien er blitt bedre. Vet ikke helt hvordan dere yngre(flesteparten) ser på at jeg kommer her og forteller "hvordan ting skal være", men akkurat nå føler jeg at jeg har noe å komme med. Svarte for kort tid siden på Wow under seksualitet, nesten samme tema -http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=104428. Forhold må jobbes med - hele tiden og begge parter må gjøre det. Viktig å være ærlig, men er det viktig å si ALT til partneren da - hele tiden? Ettersom du er usikker kan det jo være en ide å posjonere ut sine frustrasjoner litt. Kunne kanskje være en ide å snakke med en fortrolig venninne innimellom, bare for å lufte ut og sikkert for å få bekreftet at "alle andre" sliter tidvis? Jeg fornemmer at altfor mange i parforhold idag gir opp altfor lett. Det er så mange fristelser "der ute" og gresset er ALLTID grønnere på andre siden av gjerdet. Ser det bare slik ut på andre siden av gjerdet eller vet du at det er grønnere? Noen av mine venner, sikkert dine også, vet noe om hva som var på andre siden av gjerdet. Det er ikke sikkert det var tilnærmet grønt engang for alle. At det går opp og ned i forhold er helt sikkert og det er vel slik at jobber man mot felles mål blir resulatet deretter. Det kan være litt ulik vei for å komme til det målet, det må man være åpen for, men resultatet - det er bra. Lover deg det.
Gjest Anonymous Skrevet 11. november 2004 #4 Skrevet 11. november 2004 Hva er det egentlig å elske noen? Pr min definisjon er forelskelse hjertebank, varme kinn med mer - kommer fort og kan forsvinne like raskt. Men kan gå over til å bli dypere følelser: At man elsker noen. Noen man elsker vil man bli gamle sammen med, dele opp og nedturer og sine innerste tanker med. Er man riktig heldig kan man være forelsket og elske en og samme person samtidig. Forelskelsen må imidlertid holdes ved like: Ikke la hverdagen ta overhånd og glem flørten og romansen mitt oppi husarbeid og hverdag! Ta dere tid til hverandre og tid til å være kjærester: Dra på ferie, langhelg, eller en helaften på byen. Gjør noe som ikke er rutine; elsk på stuegulvet, lek - kanskje forelskelsen kommer tilbake?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå