Barn som tar uten lov..

[AnonymBruker]

Har en sønnen i tenårene som tar ting, alt fra sukkerbiter og oboy, til potetgull og smågodtposen vi skulle dele hele familien. Han står opp midt på natten og stormspise eller tar med på rommet å gjemmer bort. Dette har han gjort lenge, vi har snakket mye om det, prøvd forskjellig men er det blir ikke bedre. Kan ikke kjøpe kokesjokolade til kakao dagen før de skal på tur på skolen for eksempel, for den blir borte. Samme hvis jeg skal bake til en bursdag. Jeg har prøvd mye, føler siste utvei er og ordne en boks med lås. Han sier selv at han ikke kan gjøre noe med det. Vi hadde en stund en avtale om at han skulle komme og si fra til meg hvis han følte trang til å ta noe, men det holdt bare 3-4 ganger før han droppet det. Hva kan jeg gjøre? Føler at han synes det er flaut og at han skammer seg, for han blir skikkelig sint når jeg oppdager at noe er blitt bort. Men han vil ikke snakke om det. Føler at jeg vil vise at jeg ikke stoler på han hvis jeg kjøper noe for så å låse det inne en plass. Synes det har blitt ett veldig sårt og følsomt tema. Hva skal jeg gjøre? Redd det skal utvikle seg til at han tar ting andre plasser enn hjemme.

Anonymkode: 88992...814

[AnonymBruker]

Får det konsekvenser når han stjeler godtet?

Anonymkode: cb385...21a

[AnonymBruker]

Legg ting på ulogiske plasser hvor han ikke finner dem. Han kan ikke ta ting han ikke finner. 

Anonymkode: e0ac4...b7a

[AnonymBruker]

Har dere fått han utredet for spiseforstyrrelser ? Han høres ut som meg når jeg var yngre. Jeg sliter fortsatt med det. Finnes det noe godt i hus, så er det ingen garanti for at det er der en time senere. Og jeg føler meg helt for jævlig etter jeg har spist det, spesielt om det var noe for hele familien. Jeg har en form for bulimi, jeg kaster ikke opp, men jeg stormspiser en periode, så "purger" jeg ved å ikke spise noe på en stund, eller jeg holder meg mer aktiv en periode. Så er det påan igjen hvor jeg spiser alt godt i hus, føler meg skyldig og egoistisk, jeg purger og så starter det på nytt.

Anonymkode: 391b6...d5d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du heller bør bekymre deg for om sønnen din har et forstyrret spisemønster. Den atferden du beskriver her kan tyde på det, og hans reaksjoner. Det er ikke vanlig atferd å gjemme bort mat på rommet eller spise på natta. Gutten din gjemmer seg bort for å spise, og han skammer seg. Jeg skjønner at det er et sårt og følsomt tema, men fordi om han "stjeler" mat hjemme så betyr ikke det at han gjør det borte. 

Er han normalvektig? Det kan virke som om han ikke bare er sugen på søtt, men at han faktisk har et problem. Når han gjemmer seg bort for å spise og så reagere med skam er det ikke bra. 

Anonymkode: 153e0...20e

[AnonymBruker]

Ha det i skapet inne på soverommet deres.

Anonymkode: d838f...207

[AnonymBruker]

Virker som han er veldig avhengig av sukker. Min bror var det. Du kunne finne han med en skje i sukkeret eller at han laget seg melis. Min mor sluttet å ha godsaker i huset inkl. nugatti. Hardt for oss søken, men det hjalp. Han klarte ikke å kontrollere seg når han visste det var noe i skapene, han ble urolig av det. Å gjemme de andre steder var ikke alltid vellykket heller. Man finner som regel det man ønsker å finne så lenge det ikke er innelåst. Det gjorde ikke foreldrene mine. Helt slutt var det ikke på godsakene da, men de ble bare kjøpt inn den dagen det skulle i magen. Det gikk heldigvis over. Han er enda glad i godsaker, men nå som han er snart 16 så bryr han seg om hva han velger å stappe i seg også. Jeg har litt av det jeg også. Jeg kan spise uendelig med mat og godsaker, men ikke på ett så høyt nivå han var på, men jeg velger bevisst å ikke ha noe i hus unødvendig. Synes det er litt morsomt å tenke på hvordan det var hjemme med min bror rundt dette, selv om situasjonen ikke var morsom.

Anonymkode: b0016...137

[AnonymBruker]

TS her.. Det får konsekvenser ja. Kommer ann på hva som forsvant og hvor mye. Har prøvd og gjemme på de utroligste plasser, men han finner det. Han har adhd, er undersøkt for mye da han ble utredet. Er veldig pirkete i matveien, mye han "ikke liker" selv om han kanskje spiste noe av det dagen før.. Men han spiser ved hvert måltid. Det værste for han tror jeg må ha vært da han spiste opp snacksen broren skulle ha i bursdagen sin. Jeg ble sint da, men følte fort at jeg hadde da gjort saken værre. Dette tærer på oss alle.. 

Anonymkode: 88992...814

[Rumle]

Tror du skal fokusere langt mer på hvorfor han gjør dette enn at han gjør det. Det hjelper ikke å straffe, du må prøve å forstå. 

Endret 4. august 2016 av Rumle

[AnonymBruker]

Virker ut som dere takler dette feil uansett så be om hjelp, min bror har ADD så mulig det har en sammenheng. Jeg har egentlig aldri spurt rundt situasjonen selv, men foreldrene mine fikk hjelp hos BUP, HS og lege

Anonymkode: b0016...137

[AnonymBruker]

Ang vekt er han som faren.. Lang og tynn. Lege har ikke sagt noe på vekten før, bør vi få ordnet en time der han får snakket om dette og fått sjekket det kanskje? Han må helst på maten satt foran seg, eller må få beskjed om å spise. Er sjeldent han gjør det av seg selv.

Anonymkode: 88992...814

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Rumle skrev:

Tror du skal fokusere langt mer på hvorfor han gjør dette enn at han gjør det. Det hjelper ikke å straffe, du må prøve å forstå. 

Har prøvd og prate med han om dette, men det ender hver gang med at han blir skikkelig sint og tramper ut.. Han sier at det bare er sånn.

Anonymkode: 88992...814

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ang vekt er han som faren.. Lang og tynn. Lege har ikke sagt noe på vekten før, bør vi få ordnet en time der han får snakket om dette og fått sjekket det kanskje? Han må helst på maten satt foran seg, eller må få beskjed om å spise. Er sjeldent han gjør det av seg selv.

Anonymkode: 88992...814

Ja.

og

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Virker ut som dere takler dette feil uansett så be om hjelp, min bror har ADD så mulig det har en sammenheng. Jeg har egentlig aldri spurt rundt situasjonen selv, men foreldrene mine fikk hjelp hos BUP, HS og lege

Anonymkode: b0016...137

 

Anonymkode: d838f...207

[AnonymBruker]

Kan det være at han har et enormt energibehov, og når blodsukkeret blir veldig lavt får han en craving etter raske karbohydrater? Har dere prøvd å lagre opp med sunne ting han kan spise når behovet dukker opp? 

Eller har dere bare kritisert når han har forskynt seg i skapet? Det kan isåfall forklare hvorfor han ikke vil spise foran dere uten å få beskjed. 

Du kan forresten ikke beregne samme posjon til en adhd, høy tenåringsgutt som en vanlig voksen. Tenk tredobbling av hva du spiser. 

Anonymkode: a2113...e57

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd og prate med han om dette, men det ender hver gang med at han blir skikkelig sint og tramper ut.. Han sier at det bare er sånn.

Anonymkode: 88992...814

Han vet nok ikke hvorfor han er slik selv. Derfor er det nok best å snakke med noen som sitter med faget. Min bror spurte mamma flere ganger om hvorfor han var slik. Med en diagnose er det mye som skjer oppi hodet som vi uten ikke kan sette oss inn i. Det er frustrerende for både foreldre og barn, men derfor er det viktig å få den hjelpen en kan for å løse ting best mulig.

Anonymkode: b0016...137

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd og prate med han om dette, men det ender hver gang med at han blir skikkelig sint og tramper ut.. Han sier at det bare er sånn.

Anonymkode: 88992...814

Kanskje han ikke forstår hvorfor selv. Har han hatt noe problemer siden han er våken om natten?

Anonymkode: cb385...21a

[Rumle]

--- 

*tull med siteringen*

Endret 4. august 2016 av Rumle

[Rumle]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd og prate med han om dette, men det ender hver gang med at han blir skikkelig sint og tramper ut.. Han sier at det bare er sånn.

Anonymkode: 88992...814

Men, det er vel bare en forsvarsstrategi? Du må holde ut, og finne ut av hvorfor. 

[Fjaselina]

Støttar det å ta kontakt med lege/bup etc, men også å låse inn det som må vere i hus.

[AnonymBruker]

Har prøvd med sunnere ting, det rører han ikke. Nå er det kun meg og guttene, ville bare si det siden flere her skriver "dere". Han sliter også med å løsrive seg fra spilling. Han blir værre med spisingen hvis han ikke får spille. Han forventer da at jeg skal legge opp all aktivitet for han å gjøre siden det er jeg som hindrer han i å spille. Dette har vi snakket om hos bup og ambulant enhet. Men det blir ikke bedre.. Han blir så sint til tider at det er litt skremmende. 

Anonymkode: 88992...814