Mageplastikk, hvordan bestemme seg? (Full/mini/ingenting)

[AnonymBruker]

Jeg fikk "ødelagt" magen som tenåring da jeg fikk barn. I 20-årene holdt jeg ganske lav vekt i flere år, men uten bedring. Fikk henvisning til offentlig sykehus, kirurgen lo fordi jeg var for ung (?) og sa jeg bare skulle gå ned enda mer, så vill det trekke seg sammen (jeg hadde da en bmi på 20, ikke pent og passer ikke meg). Jeg har gått opp 25kg etter det, sakte, men sikkert gjennom de siste ti årene. Vil 10-15kg ned, til det jeg anser som trivselsvekten min (bmi 25-23). 

Jeg ønsker så gjerne å kunne bruke vanlige klær, og kunne bruke vanlige truser. Kunne ha på en kjole uten at jeg ser gravid ut. Sette meg uten å kjenne at alt bretter seg. Det klør under folden, og jeg har nå i ti år hatt store komplekser for magen min. 

Vet jeg vil få det godkjent nå. 

Så kommer alle vurderinger, hovedsaklig hvilke signaler jeg sender til barnet mitt. Jeg har pratet mye om det å være fornøyd med seg selv, å ikke endre seg for andre, men jobbe med egen selvtillit etc. Og så skal jeg gå og "jukse"? Jeg føler meg så ekstremt dobbeltmoralistisk som i det hele tatt vurderer det. Tenker derfor om jeg heller burde ta mini, hvis jeg velger å ta det. Fordi da vil jeg ha igjen noe over navelen, (altså en valk, har løshud der som nesten dekker navelen når jeg er tynnere og har mindre fett til å fylle ut), og kanskje vil det ikke være så stor forandring. Jeg vil altså fortsatt ha en litt ødelagt mage, men uten den lommen som plager meg fysisk og psykisk. 

Er det noen som har erfaringer? Noen som har hatt kun nedre bukplastikk (mini bukplastikk)? Klarer man å holde det skjult for omverden hva man har gjort? Jeg vil helst ikke at noen skal oppdage at jeg har gjort noe slikt, jeg synes det er skamfullt at jeg som fronter "anti-operering" skal endre min egen kropp. Jeg har alltid skrytt av at jeg er 100% naturlig, har aldri prøvd hverken exstensions eller falske negler engang. Føler meg så revet i to i denne avgjørelsen, skulle gjerne fått diskutert det med noen som har gått gjennom det samme, eller noen som ikke trenge det og hva dere tenker om de som har tatt en sånn operasjon. 

 

Anonymkode: 97dfc...21b

[Nuttapia]

Når huden ikke har trukket seg tilbake og folden klør og skaper irritasjon, så er det grunn nok i seg selv å ta en operasjon. Det er ikke en jålete avgjørelse da. Jeg derimot vil etterhvert gjøre en jålete avgjørelse. Jeg har ikke fold. Og tror ikke jeg vil få det selv om jeg går ned 5 kg til. Men jeg har mye løs hud og fett på magen alikevel, noe som gjør at jeg ser oppblåst og smågravid ut Så jeg skjønner deg godt, men du har en bedre grunn enn meg. Pluss at du får det dekket for flere grunner. Tror nok de fleste vil forstå det Lykke til, du blir nok fornøyd! 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Nuttapia skrev:

Når huden ikke har trukket seg tilbake og folden klør og skaper irritasjon, så er det grunn nok i seg selv å ta en operasjon. Det er ikke en jålete avgjørelse da. Jeg derimot vil etterhvert gjøre en jålete avgjørelse. Jeg har ikke fold. Og tror ikke jeg vil få det selv om jeg går ned 5 kg til. Men jeg har mye løs hud og fett på magen alikevel, noe som gjør at jeg ser oppblåst og smågravid ut Så jeg skjønner deg godt, men du har en bedre grunn enn meg. Pluss at du får det dekket for flere grunner. Tror nok de fleste vil forstå det Lykke til, du blir nok fornøyd! 

Takk for svar! Ja, de fleste vil nok forstå hvis jeg legger vekt på den helsemessige delen. Men hovedsaken for at jeg ønsker det er jo fordi jeg vil kunne gå i vanlige klær, og føle meg bedre. 

Vil jeg klare å skjule det for andre tro? Barnet mitt vil jo oppdage det, hvordan forklarer jeg dette til ei jente i tenårene uten at hun skal bli kritisk til seg selv?

Anonymkode: 97dfc...21b

[AnonymBruker]

Gjør det. Men om du først skal bli operert, er det ikke like greit å gjøre det "skikkelig"? Tror du vil angre om du bare går for en mini. Jeg har fikset nesen og er så glad jeg gjorde det. Angrer ikke et sekund, det gjorde livet bedre fordi jeg har mer selvtillit. Trodde "alle" skulle legge merke til det, livredd for å gå på jobb etter operasjonen. Men vet du hva? Folk er så opptatt med seg selv og sitt at de ikke ser slike ting man selv henger seg  sånn opp i. 

Gjør det som gjør deg lykkelig, ikke hva samfunnet mener er det rette. Lykke til!

Anonymkode: e6f7b...867

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Ja, de fleste vil nok forstå hvis jeg legger vekt på den helsemessige delen. Men hovedsaken for at jeg ønsker det er jo fordi jeg vil kunne gå i vanlige klær, og føle meg bedre. 

Vil jeg klare å skjule det for andre tro? Barnet mitt vil jo oppdage det, hvordan forklarer jeg dette til ei jente i tenårene uten at hun skal bli kritisk til seg selv?

Anonymkode: 97dfc...21b

Du legger vekt på dette: At huden ikke har trukket seg tilbake og folden klør og skaper irritasjon

Anonymkode: 4d0a4...b4f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gjør det. Men om du først skal bli operert, er det ikke like greit å gjøre det "skikkelig"? Tror du vil angre om du bare går for en mini. Jeg har fikset nesen og er så glad jeg gjorde det. Angrer ikke et sekund, det gjorde livet bedre fordi jeg har mer selvtillit. Trodde "alle" skulle legge merke til det, livredd for å gå på jobb etter operasjonen. Men vet du hva? Folk er så opptatt med seg selv og sitt at de ikke ser slike ting man selv henger seg  sånn opp i. 

Gjør det som gjør deg lykkelig, ikke hva samfunnet mener er det rette. Lykke til!

Anonymkode: e6f7b...867

Jeg er litt redd for å få rar navle også nemlig. (Men klart, nå har jeg ikke hatt navle på over ti år da, bare en strek  )

Mulig ikke så mange vil legge merke til det, men jeg har vært den som har ledd av den herpa magen min når vi står flere venninner på do, eller om vi skal bade noe sted. Jeg har hatt en veldig falsk fremstilling av at dette er noe jeg gir blanke i og bare ler av, mens jeg egentlig hater å se meg selv i speilet og dermed har hengt alle speil over magehøyde i huset. 

Liker ikke handle i prøverom en gang, fordi da går jeg i flere dager med enda dårligere selvtillit fordi jeg har sett meg selv uten klær. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du legger vekt på dette: At huden ikke har trukket seg tilbake og folden klør og skaper irritasjon

Anonymkode: 4d0a4...b4f

Ja, hun vet også at jeg sliter med at trusa krøller seg ned og under folden, og at det gjør vondt. Er ikke få ganger vi måtte innom en do eller krok i en butikk fordi jeg måtte få opp igjen trusa så jeg ikke får gnagsår. Er bare så redd for at det skal påvirke hennes syn på egen kropp, men tror jo forsåvidt hun vil forstå det hvis jeg legger vekt på det psykiske. 

Anonymkode: 97dfc...21b

[AnonymBruker]

Er det så krise om man ikke er 100% naturlig? Nesten ingen er det lengre. Man bruker sminke, napper bryn, fjerner og farger hår osv. 

Du har all grunn til å ta den operasjonen. Det er ikke noe hyggelig å føle seg fremmed i egen kropp. Du har også fysiske plager med overflødig hud.

Anonymkode: ff42b...7b7

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det så krise om man ikke er 100% naturlig? Nesten ingen er det lengre. Man bruker sminke, napper bryn, fjerner og farger hår osv. 

Du har all grunn til å ta den operasjonen. Det er ikke noe hyggelig å føle seg fremmed i egen kropp. Du har også fysiske plager med overflødig hud.

Anonymkode: ff42b...7b7

Jeg har gått litt mot den strømmen i alle år nemlig, mens alle på min alder og i min vennegjeng fikk exstensions, begynte med falske negler etc (altså i 20-årene) så har jeg tviholdt på å ikke være falsk. Jeg har brukt holdin, og farget håre, og bruker sminke til fest. Det er det.. Og jeg har frontet det, ganske kraftig. Vært stolt av at jeg ikke har bukket under for kroppspress, brukt meg selv som eksempel for barn og venninner av barnet når de har kommet og vært lei seg for diverse. 

Og så er det ikke de fysiske plagene som plager meg mest, det er jo hvordan det ser ut og føles, at jeg ikke kan bruke vanlige klær, etc. Jeg kan jo strengt tatt gå i joggebukse uten truse (som jeg gjør unntatt da jeg er ute blant folk) hele tiden, så får jeg jo ikke vondt eller sår. Så fort jeg har på meg truse blir jeg sår i "bretten". Uff, synes dette er vanskelig jeg.. 

Og nå har jeg gått slik i snart 15 år. Kastet bort 20-årene mine på å hate kroppen min. 

Anonymkode: 97dfc...21b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått litt mot den strømmen i alle år nemlig, mens alle på min alder og i min vennegjeng fikk exstensions, begynte med falske negler etc (altså i 20-årene) så har jeg tviholdt på å ikke være falsk. Jeg har brukt holdin, og farget håre, og bruker sminke til fest. Det er det.. Og jeg har frontet det, ganske kraftig. Vært stolt av at jeg ikke har bukket under for kroppspress, brukt meg selv som eksempel for barn og venninner av barnet når de har kommet og vært lei seg for diverse. 

Og så er det ikke de fysiske plagene som plager meg mest, det er jo hvordan det ser ut og føles, at jeg ikke kan bruke vanlige klær, etc. Jeg kan jo strengt tatt gå i joggebukse uten truse (som jeg gjør unntatt da jeg er ute blant folk) hele tiden, så får jeg jo ikke vondt eller sår. Så fort jeg har på meg truse blir jeg sår i "bretten". Uff, synes dette er vanskelig jeg.. 

Og nå har jeg gått slik i snart 15 år. Kastet bort 20-årene mine på å hate kroppen min. 

Anonymkode: 97dfc...21b

Men mye av årsaken handler jo nettopp om fysiske plager for deg.

Jeg har samme etiske problemer knyttet til slikt som deg, men ville likevel vurdert det når en faktisk (også) har fysiske plager knyttet til det.

Det er ikke nødvendigvis snakk om å oppnå idealer her, men kunne ha en kropp som ikke gir fysiske problemer.

Sår og soppdannelse etc er jo helseplager. 

Anonymkode: 853e6...f27