Overspising

[AnonymBruker]

Jeg innser at jeg trenger litt hjelp og input fra andre nå. Jeg overspiser bort mine tanker og følelser. Det har jeg gjort av og på i flere år nå, det er stort sett søtsaker det går i. Jeg føler en god ro (i tillegg til anger selvfølgelig) etterpå. Jeg er ute etter strategier for å slutte, er spesielt interessert i å høre fra folk som har gått i terapi mot det, eller som har klart å slutte med overspising selv. Hvilke teknikker får man presentert når man går til profesjonelle, f.eks? Blir glad for alle svar jeg får, er desperat etter å slutte nå. 

Anonymkode: 2ad09...540

[herremann]

https://www.vektklubb.no/

[AnonymBruker]

12 minutter siden, herremann skrev:

https://www.vektklubb.no/

Takk, @herremann. Vektklubb var jeg medlem i for et par år siden. Jeg vet alt om hvor mye kalorier det er i alle mulige matvarer, etc. Fin side, men den stopper dessverre ikke suget etter overspising. 

Anonymkode: 2ad09...540

[AnonymBruker]

Jeg har egenerfaring. Om du ikke har sett den allerede, anbefaler jeg TED-talken til Johann Hari; Everything you know about addiction is wrong. Ellers har disse konseptene hjulpet meg:

- Først, bare det å forstå (som du har gjort) at det er følelsesmessige grunner til at man spiser.

- Aksept, dvs å være ærlig med seg selv og ta ansvar. Først når man gjør det, ser man situasjonen klart og helhetlig nok til å kunne gjøre endring.

- Tilgivelse av seg selv de gangene man sprekker. Ingenting blir bedre av å straffe seg selv, du forsterker alt det negative ved mønsteret om du gjør det. Vær ærlig, tenk at du skal lære noe av det, analyser hva som gjorde at du overspiste akkurat denne gangen, ta lærdommen med deg og begynn på nytt. Om du så må begynne på nytt 1001 ganger, så er det fantastisk mange erfaringer og lærdom, og så lenge du alltid begynner på nytt kommer du et sted. Den eneste måten å feile på, er ved å ikke begynne på nytt, og det er nettopp det som skjer dersom du går inn i rakke-ned-på-deg-selv-modus. Lær, Gi slipp, Begynn på nytt!

Alle mennesker har behov, ikke bare fysiske, men også psykologiske og emosjonelle. Og alle disse behovene kan fylles på gode, eller på dårlige måter. Mange er ikke engang klar over at de har behov, over at de har lov og rett til å ha behov, eller er bevisst på hvordan de fylles. Ved å bevisst velge hvilke måter man fyller sine behov på, kan man gi seg selv næring på alle nivå, på en konstruktiv og god måte, og behovet for overspising kan slippe.

- Spis sakte, og nyt hva enn du spiser. Om du først har bestemt deg for å spise noe, velg å sett pris på det. Det er meningsløst å spise noe uten at man har opplevelse og glede av det. ved å bruke oppmerksomhet og mindfullness ved å spise bevisst, kan også mye av trangen til å overspise slippe etterhvert. Ta inn opplevelsen fullt og helt, med alle sanser, unn deg å nyte hvert måltid.

- Personlig ble meditasjon alfa og omega for meg. Min historie begynte med at jeg hadde et intenst følelsesmessig møte med et annet menneske fra min fortid. Etter dette var jeg frisk fra overspising i en uke, en opplevelse jeg aldri hadde hatt før! Det var det som fikk meg til å innse sammenhengen, jeg trodde ikke helt på det med emosjonell spising, jeg trodde ikke det var det. Før jeg selv for første gang opplevde hva det ville si å være content, fornøyd, være fri fra trangen til mat! Det var et stort sjokk. Trangen kom tilbake senere, men den opplevelsen satt i som et bevis for meg selv. Etter det ble jeg mer bevisst på å aktivt finne gode opplevelser og lage gode minner i livet. Ved en tilfeldighet kom jeg over enkle meditasjonsteknikker, og en av mine lærere sa at meditasjon var mat for sjelen. Så da tenkte jeg, okei, hva skjer om jeg da mater "sjelen", sjekker at den er mett, før hvert måltid. Ingen press om å spise mindre, ingen tvang, ingen forventninger. Kun at før hvert måltid, skulle jeg først gjøre en enkel meditasjon. Deretter spise som vanlig. For meg var det det mest effektive jeg noen gang har prøvd, et gratis enkelt redskap jeg styrer selv, mye mer hjelp enn psykolog og annnet jeg har prøvd.

Håper noen av disse tipsene kan gi deg inspirasjon. Fokuser på det som er bra og fyll på med det. Tilgi og aksepter det som du ikke er så fornøyd med, vær nysgjerrig på det vonde, og du skal se det ligger mange sannheter og råd der og som hjelper deg videre så lenge du løser opp i knutene med forståelse, tålmodighet og vennlighet, på samme måte som du ville veiledet en god venn eller et lite barn. Gi deg selv den næringen du trenger på alle plan, bli kjent med hva du trenger.
 

Anonymkode: d5a03...63f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har egenerfaring. Om du ikke har sett den allerede, anbefaler jeg TED-talken til Johann Hari; Everything you know about addiction is wrong. Ellers har disse konseptene hjulpet meg:

- Først, bare det å forstå (som du har gjort) at det er følelsesmessige grunner til at man spiser.

- Aksept, dvs å være ærlig med seg selv og ta ansvar. Først når man gjør det, ser man situasjonen klart og helhetlig nok til å kunne gjøre endring.

- Tilgivelse av seg selv de gangene man sprekker. Ingenting blir bedre av å straffe seg selv, du forsterker alt det negative ved mønsteret om du gjør det. Vær ærlig, tenk at du skal lære noe av det, analyser hva som gjorde at du overspiste akkurat denne gangen, ta lærdommen med deg og begynn på nytt. Om du så må begynne på nytt 1001 ganger, så er det fantastisk mange erfaringer og lærdom, og så lenge du alltid begynner på nytt kommer du et sted. Den eneste måten å feile på, er ved å ikke begynne på nytt, og det er nettopp det som skjer dersom du går inn i rakke-ned-på-deg-selv-modus. Lær, Gi slipp, Begynn på nytt!

Alle mennesker har behov, ikke bare fysiske, men også psykologiske og emosjonelle. Og alle disse behovene kan fylles på gode, eller på dårlige måter. Mange er ikke engang klar over at de har behov, over at de har lov og rett til å ha behov, eller er bevisst på hvordan de fylles. Ved å bevisst velge hvilke måter man fyller sine behov på, kan man gi seg selv næring på alle nivå, på en konstruktiv og god måte, og behovet for overspising kan slippe.

- Spis sakte, og nyt hva enn du spiser. Om du først har bestemt deg for å spise noe, velg å sett pris på det. Det er meningsløst å spise noe uten at man har opplevelse og glede av det. ved å bruke oppmerksomhet og mindfullness ved å spise bevisst, kan også mye av trangen til å overspise slippe etterhvert. Ta inn opplevelsen fullt og helt, med alle sanser, unn deg å nyte hvert måltid.

- Personlig ble meditasjon alfa og omega for meg. Min historie begynte med at jeg hadde et intenst følelsesmessig møte med et annet menneske fra min fortid. Etter dette var jeg frisk fra overspising i en uke, en opplevelse jeg aldri hadde hatt før! Det var det som fikk meg til å innse sammenhengen, jeg trodde ikke helt på det med emosjonell spising, jeg trodde ikke det var det. Før jeg selv for første gang opplevde hva det ville si å være content, fornøyd, være fri fra trangen til mat! Det var et stort sjokk. Trangen kom tilbake senere, men den opplevelsen satt i som et bevis for meg selv. Etter det ble jeg mer bevisst på å aktivt finne gode opplevelser og lage gode minner i livet. Ved en tilfeldighet kom jeg over enkle meditasjonsteknikker, og en av mine lærere sa at meditasjon var mat for sjelen. Så da tenkte jeg, okei, hva skjer om jeg da mater "sjelen", sjekker at den er mett, før hvert måltid. Ingen press om å spise mindre, ingen tvang, ingen forventninger. Kun at før hvert måltid, skulle jeg først gjøre en enkel meditasjon. Deretter spise som vanlig. For meg var det det mest effektive jeg noen gang har prøvd, et gratis enkelt redskap jeg styrer selv, mye mer hjelp enn psykolog og annnet jeg har prøvd.

Håper noen av disse tipsene kan gi deg inspirasjon. Fokuser på det som er bra og fyll på med det. Tilgi og aksepter det som du ikke er så fornøyd med, vær nysgjerrig på det vonde, og du skal se det ligger mange sannheter og råd der og som hjelper deg videre så lenge du løser opp i knutene med forståelse, tålmodighet og vennlighet, på samme måte som du ville veiledet en god venn eller et lite barn. Gi deg selv den næringen du trenger på alle plan, bli kjent med hva du trenger.
 

Anonymkode: d5a03...63f

Det var et slikt innlegg som dette jeg håpet på da jeg startet denne tråden. Tusen takk for at du tok deg tid. <3 Er nok mye klokt her, skal lese innlegget flere ganger og la det synke inn. Skal også se Ted-talken, den har jeg ikke sett tidligere. Kan jeg spørre om hvordan du mediterer før måltidene? 

Anonymkode: 2ad09...540

[herremann]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, @herremann. Vektklubb var jeg medlem i for et par år siden. Jeg vet alt om hvor mye kalorier det er i alle mulige matvarer, etc. Fin side, men den stopper dessverre ikke suget etter overspising. 

Anonymkode: 2ad09...540

jeg trodde vektklubben også hadde guider for trening, fellesturer  i marka etc, eller tar jeg feil?

du har jo også fine ting som f.eks : https://www.vektklubb.no/artikkel/slik-faar-du-mer-ut-av-gaaturen-23749438


ellers vil jeg anbefale deg å få deg en PT (personlig trener). jeg får vanvittig mye mer energi om jeg har vært å trent, har fått rydda leil, vært med venner etc.
om jeg sitter foran tvn eller pcn mister jeg raskt nattesøvnen og energien.

Endret 31. juli 2016 av herremann

[AnonymBruker]

1 minutt siden, herremann skrev:

jeg trodde vektklubben også hadde guider for trening, fellesturer  i marka etc, eller tar jeg feil?

du har jo også fine ting som f.eks : https://www.vektklubb.no/artikkel/slik-faar-du-mer-ut-av-gaaturen-23749438


ellers vil jeg anbefale deg å få deg en PT (personlig trener). jeg får vanvittig mye mer energi om jeg har vært å trent, har fått rydda leil, vært med venner etc.
om jeg sitter foran tvn eller pcn mister jeg raskt nattesøvnen og energien.

En som overspiser trenger verken slankeklubber eller treningstips. En som overspiser gjør det fordi det er et mestringsverktøy for å takle vonde tanker og følelser og det er det emosjonelle som må behandles, ikke kaloritelling eller trening.

Anonymkode: 3eeae...325

[herremann]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En som overspiser trenger verken slankeklubber eller treningstips. En som overspiser gjør det fordi det er et mestringsverktøy for å takle vonde tanker og følelser og det er det emosjonelle som må behandles, ikke kaloritelling eller trening.

Anonymkode: 3eeae...325

de vonde følelsene kan skyldes så mangt.
jeg har selv dessverre vært arbeidsledig i et år nå og måtte midlertidig flytte hjem til foreldrene. merka raskt at depresjonen kom.
MEN, jeg prøver å trene daglig, være sosial og gjøre fysiske aktiviteter(selv husarbeid). (ikke sitte stille foran tvn og pcn).
dette gir meg energi i tillegg til å ta tankene vekk fra det negativt i livet.
jeg holder koken og holder hodet hevet høyt mens jeg er i denne kjedelige fasen av livet.

folk har foreskjellige måter å bearbeide depresjoner og sorger. jeg førsøkter bare å gi henne tips til hva som fungerer for meg.

Endret 31. juli 2016 av herremann

[AnonymBruker]

6 minutter siden, herremann skrev:

jeg trodde vektklubben også hadde guider for trening, fellesturer  i marka etc, eller tar jeg feil?

du har jo også fine ting som f.eks : https://www.vektklubb.no/artikkel/slik-faar-du-mer-ut-av-gaaturen-23749438


ellers vil jeg anbefale deg å få deg en PT (personlig trener). jeg får vanvittig mye mer energi om jeg har vært å trent, har fått rydda leil, vært med venner etc.
om jeg sitter foran tvn eller pcn mister jeg raskt nattesøvnen og energien.

Er enig med anonym bruker som skriver under deg, at det nok er det emosjonelle som må behandles når det gjelder selve overspisingen. Men du har noen gode poenger med det å komme seg mer ut og i aktivitet, jeg kan nok bli flinkere til å fylle på med aktiviteter som gir meg energi heller enn å gjøre meg sliten. Takk!

Anonymkode: 2ad09...540

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var et slikt innlegg som dette jeg håpet på da jeg startet denne tråden. Tusen takk for at du tok deg tid. <3 Er nok mye klokt her, skal lese innlegget flere ganger og la det synke inn. Skal også se Ted-talken, den har jeg ikke sett tidligere. Kan jeg spørre om hvordan du mediterer før måltidene? 

Anonymkode: 2ad09...540

Godt å høre at mine erfaringer kan være til nytte for andre <3

Jeg vet ikke hvor kjent du er med meditasjon og mindfullness, jeg kan beskrive litt sånn som jeg har oppfattet noen av nøkkelpunktene. Et grunnprinsipp er tilstedeværelse og å observere det som skjer på innsiden i kropp og sinn med nøytral nysgjerrighet uten å dømme hva enn som dukker opp. Å ha en klarhet om at vi ikke er våre tanker eller følelser, vi er den som opplever og erfarer våre tanker og følelser. Og følelser er som oftest et resultat av tanker og trossystemer. Verken tanker trossystemer, eller følelser er felles objektive fakta, de endres hele tiden, og vi opplever dem i sinnet slik de kommer og går og konstant er i endring. Og ved å observere dem alle uten å bedømme, og ved å vite at de ikke er sannheter, kan vi etterhvert i dagliglivet velge bedre og mer hensiktsmessige tanker, trossystemer og følelser. Vet ikke om dette ble forståelig eller rotete, uansett det viktige er å være tilstede med vennlighet, observere uten å dømme, akseptere det som kommer og går akkurat som det er, gi slipp på forventninger. bare være i øyeblikket, lettere sagt enn gjort :-P Og pust, alltid pust. Lytt og opplev din egen pust, det hjelper deg til å være tilstede her og nå. Bare observerer pusten, la den bli dypere av seg selv uten å styre den på noe som helst vis. Ingen kontroll, ingen skal, bør, eller må. Heller gi slipp, observer, ingen prestasjon.

Jeg gikk til en gratis meditasjonsgruppe et par ganger, vil tro de har dette i flere av de store byene, men du kan fint praktisere på egenhånd, bruke youtube og lignende. Stol på deg selv, gå etter det som føles riktig måte for deg nå. Utforsk det som inspirerer deg, det finnes ikke rett eller galt. I gruppen som jeg gikk lærte vi flere enkle teknikker. Vi fikk blant annet et gratis japa mala armbånd hver, som vi brukte med mantra. Jeg valgte å bruke denne metoden da jeg mediterte foran måltidene fordi det gir så mange holdepunkt for et urolig sinn, sånn sett "støttehjulsmeditasjon" :-). Du har øynene lukket, og holder en kule mellom fingrene mens du sier mantraet høyt, eller innne i deg, før du går til neste kule mellom fingrene, og sier mantraet igjen. Og fortsetter slik hele veien rundt armbåndet. Jeg gjorde da en runde, rundt fem min, før måltidene. Fem min er en fin tid å begynne med. Fordelen med å bruke armbånd er at du får et taktilt holdepunkt som igjen hjelper deg til å være tilstede i kroppen ved at du kjenner med fingrene på hver kule med lukkede øyne. Du kan bruke hva som helst annet, en stein, et smykke, hva som helst som kjennes interessant å føle på. Og fordelen med mantra er at det gir sinnet noe å gjøre å fokusere på, isteden for at tankene flyr vekk hele tiden. Ved å si mantraet høyt får du også med deg pusten din automatisk uten å tenke på det. Vi fikk utdelt noen kort med forkjellige mantra, det jeg brukte var "Gopala govinda rama madana mohana". Jeg husker ikke hva det betyr, det er heller ikke så viktig for meg, det som var viktig var at jeg måtte fokusere for å si det riktig hver gang. I begynnelsen leste jeg fra kortet, etter hvert kunne jeg det utenat.

Du kan selvfølgelig meditere med å si mantra inne i deg, da lærte jeg å si det en gang i løpet av innpust, og en gang i løpet av utpust. Eller du kan meditere uten mantra, og bare observere tankene. Du kan også prøve med musikk, noen ganger kan det virke avslappende, mens andre ganger igjen kan det være distraherende. Et annet tips er guidede meditasjoner, her er det bare å søke og slå seg løs på youtube, og se om du finner en stil du liker. Igjen, det er bare å eksperimentere og prøve ut hva du liker, stol på deg selv og hva som virker riktig for deg.

Andre nyttige nettsider kan være f eks. freemindfullness.org. Jeg har ikke brukt den så mye selv, men vet de har en del informasjon og gratis materiale, og at de har vært brukt i en del ulike kursopplegg.

Anonymkode: d5a03...63f

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre at mine erfaringer kan være til nytte for andre <3

Jeg vet ikke hvor kjent du er med meditasjon og mindfullness, jeg kan beskrive litt sånn som jeg har oppfattet noen av nøkkelpunktene. Et grunnprinsipp er tilstedeværelse og å observere det som skjer på innsiden i kropp og sinn med nøytral nysgjerrighet uten å dømme hva enn som dukker opp. Å ha en klarhet om at vi ikke er våre tanker eller følelser, vi er den som opplever og erfarer våre tanker og følelser. Og følelser er som oftest et resultat av tanker og trossystemer. Verken tanker trossystemer, eller følelser er felles objektive fakta, de endres hele tiden, og vi opplever dem i sinnet slik de kommer og går og konstant er i endring. Og ved å observere dem alle uten å bedømme, og ved å vite at de ikke er sannheter, kan vi etterhvert i dagliglivet velge bedre og mer hensiktsmessige tanker, trossystemer og følelser. Vet ikke om dette ble forståelig eller rotete, uansett det viktige er å være tilstede med vennlighet, observere uten å dømme, akseptere det som kommer og går akkurat som det er, gi slipp på forventninger. bare være i øyeblikket, lettere sagt enn gjort :-P Og pust, alltid pust. Lytt og opplev din egen pust, det hjelper deg til å være tilstede her og nå. Bare observerer pusten, la den bli dypere av seg selv uten å styre den på noe som helst vis. Ingen kontroll, ingen skal, bør, eller må. Heller gi slipp, observer, ingen prestasjon.

Jeg gikk til en gratis meditasjonsgruppe et par ganger, vil tro de har dette i flere av de store byene, men du kan fint praktisere på egenhånd, bruke youtube og lignende. Stol på deg selv, gå etter det som føles riktig måte for deg nå. Utforsk det som inspirerer deg, det finnes ikke rett eller galt. I gruppen som jeg gikk lærte vi flere enkle teknikker. Vi fikk blant annet et gratis japa mala armbånd hver, som vi brukte med mantra. Jeg valgte å bruke denne metoden da jeg mediterte foran måltidene fordi det gir så mange holdepunkt for et urolig sinn, sånn sett "støttehjulsmeditasjon" :-). Du har øynene lukket, og holder en kule mellom fingrene mens du sier mantraet høyt, eller innne i deg, før du går til neste kule mellom fingrene, og sier mantraet igjen. Og fortsetter slik hele veien rundt armbåndet. Jeg gjorde da en runde, rundt fem min, før måltidene. Fem min er en fin tid å begynne med. Fordelen med å bruke armbånd er at du får et taktilt holdepunkt som igjen hjelper deg til å være tilstede i kroppen ved at du kjenner med fingrene på hver kule med lukkede øyne. Du kan bruke hva som helst annet, en stein, et smykke, hva som helst som kjennes interessant å føle på. Og fordelen med mantra er at det gir sinnet noe å gjøre å fokusere på, isteden for at tankene flyr vekk hele tiden. Ved å si mantraet høyt får du også med deg pusten din automatisk uten å tenke på det. Vi fikk utdelt noen kort med forkjellige mantra, det jeg brukte var "Gopala govinda rama madana mohana". Jeg husker ikke hva det betyr, det er heller ikke så viktig for meg, det som var viktig var at jeg måtte fokusere for å si det riktig hver gang. I begynnelsen leste jeg fra kortet, etter hvert kunne jeg det utenat.

Du kan selvfølgelig meditere med å si mantra inne i deg, da lærte jeg å si det en gang i løpet av innpust, og en gang i løpet av utpust. Eller du kan meditere uten mantra, og bare observere tankene. Du kan også prøve med musikk, noen ganger kan det virke avslappende, mens andre ganger igjen kan det være distraherende. Et annet tips er guidede meditasjoner, her er det bare å søke og slå seg løs på youtube, og se om du finner en stil du liker. Igjen, det er bare å eksperimentere og prøve ut hva du liker, stol på deg selv og hva som virker riktig for deg.

Andre nyttige nettsider kan være f eks. freemindfullness.org. Jeg har ikke brukt den så mye selv, men vet de har en del informasjon og gratis materiale, og at de har vært brukt i en del ulike kursopplegg.

Anonymkode: d5a03...63f

Føler det treffer meg, dette her. Jeg har flere ganger tenkt at jeg må orke å være i følelsene, men det er jo så enkelt å bare distrahere seg fra det med mat, internett, tv osv. Måten jeg puster på er stort sett veldig overfladisk. Har tenkt på det også flere ganger, men er så lett å glemme det. Igjen, tusen takk!

Anonymkode: 2ad09...540

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler det treffer meg, dette her. Jeg har flere ganger tenkt at jeg må orke å være i følelsene, men det er jo så enkelt å bare distrahere seg fra det med mat, internett, tv osv. Måten jeg puster på er stort sett veldig overfladisk. Har tenkt på det også flere ganger, men er så lett å glemme det. Igjen, tusen takk!

Anonymkode: 2ad09...540

Her er du inne på viktige ting, og du har helt rett, det å distrahere oss selv er det vi ofte gjør hele tiden. Vi har aldri lært hva følelser betyr, og ikke lært hvordan vi skal forholde oss til dem. Det kan være steike tøft å stå i følelsene og oppleve dem, samtidig kan det være fantastisk, og ikke minst så utrolig klargjørende for hvem vi er, hva vi vil og hva vi ikke vil, hva som er vår unike personlige sannhet og hva som ikke er det. Det er det følelsene egentlig er ment til å være, de er et helt personlig individuelt kompass, som til enhver tid gir oss tilbakemelding på hvordan det står til med oss. Det eneste følelsene våre vil er at vi skal lytte til dem og få med oss beskjedene de prøver å gi oss. For så å slippes ut av kropp og sinn. Det er når vi ikke vil kjenne på følelsen, at den blir værende. Og det er jo helt logisk, for den har jo ikke fått overlevert beskjeden sin ;-). Om vi imøtekommer følelsene våre kan de passere. Vi er antenner, vi er ment til å sanse og motta informasjon, bearbeide og omforme, for til sist å sende ut det vi har skapt. Om denne prosessen blokkeres et sted, vil det gi symptomer.

Et annet poeng jeg kjapt vil nevne som jeg kom på når jeg leste det siste du skrev. Om du eller andre som leser dette går inn i disse prosessene, vær obs på at det i begynnelsen kan være litt overveldende. Dette fordi det ofte vil være en liten opphopning av de mindre behagelige følelsene, dersom vi ikke har vært vant til å føle på en stund. Dette er helt naturlig, og det er ingenting galt om dette skjer. Det er ingen følelser som er mer verd enn andre. Fortvil ikke, ingen følelser varer evig, og når du eventuelt opplever noe vondt, vit at du gjør noe uendelig godt for deg selv ved å være til stede og ta vare på deg selv også i de ubehagelige følelsene. Følelser vil bare bli hørt. Å forlate seg selv i vonde følelser er som å gå ifra et barn som skriker av redsel. Vær et medmenneske for deg selv. Dette er ikke ment for å skremme, jeg tenker bare at det kan være nyttig å vite om. Og de gode følelsene dukker raskt opp også, fortere enn du aner. Plutselig tar du deg selv i å være skikkelig fornøyd uten at du aner hvorfor, eller du bryter ut i spontan latter av noe du før kanskje såvidt kunne dratt på smilebåndet av. :-D

Anonymkode: d5a03...63f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har egenerfaring. Om du ikke har sett den allerede, anbefaler jeg TED-talken til Johann Hari; Everything you know about addiction is wrong. Ellers har disse konseptene hjulpet meg:

- Først, bare det å forstå (som du har gjort) at det er følelsesmessige grunner til at man spiser.

- Aksept, dvs å være ærlig med seg selv og ta ansvar. Først når man gjør det, ser man situasjonen klart og helhetlig nok til å kunne gjøre endring.

- Tilgivelse av seg selv de gangene man sprekker. Ingenting blir bedre av å straffe seg selv, du forsterker alt det negative ved mønsteret om du gjør det. Vær ærlig, tenk at du skal lære noe av det, analyser hva som gjorde at du overspiste akkurat denne gangen, ta lærdommen med deg og begynn på nytt. Om du så må begynne på nytt 1001 ganger, så er det fantastisk mange erfaringer og lærdom, og så lenge du alltid begynner på nytt kommer du et sted. Den eneste måten å feile på, er ved å ikke begynne på nytt, og det er nettopp det som skjer dersom du går inn i rakke-ned-på-deg-selv-modus. Lær, Gi slipp, Begynn på nytt!

Alle mennesker har behov, ikke bare fysiske, men også psykologiske og emosjonelle. Og alle disse behovene kan fylles på gode, eller på dårlige måter. Mange er ikke engang klar over at de har behov, over at de har lov og rett til å ha behov, eller er bevisst på hvordan de fylles. Ved å bevisst velge hvilke måter man fyller sine behov på, kan man gi seg selv næring på alle nivå, på en konstruktiv og god måte, og behovet for overspising kan slippe.

- Spis sakte, og nyt hva enn du spiser. Om du først har bestemt deg for å spise noe, velg å sett pris på det. Det er meningsløst å spise noe uten at man har opplevelse og glede av det. ved å bruke oppmerksomhet og mindfullness ved å spise bevisst, kan også mye av trangen til å overspise slippe etterhvert. Ta inn opplevelsen fullt og helt, med alle sanser, unn deg å nyte hvert måltid.

- Personlig ble meditasjon alfa og omega for meg. Min historie begynte med at jeg hadde et intenst følelsesmessig møte med et annet menneske fra min fortid. Etter dette var jeg frisk fra overspising i en uke, en opplevelse jeg aldri hadde hatt før! Det var det som fikk meg til å innse sammenhengen, jeg trodde ikke helt på det med emosjonell spising, jeg trodde ikke det var det. Før jeg selv for første gang opplevde hva det ville si å være content, fornøyd, være fri fra trangen til mat! Det var et stort sjokk. Trangen kom tilbake senere, men den opplevelsen satt i som et bevis for meg selv. Etter det ble jeg mer bevisst på å aktivt finne gode opplevelser og lage gode minner i livet. Ved en tilfeldighet kom jeg over enkle meditasjonsteknikker, og en av mine lærere sa at meditasjon var mat for sjelen. Så da tenkte jeg, okei, hva skjer om jeg da mater "sjelen", sjekker at den er mett, før hvert måltid. Ingen press om å spise mindre, ingen tvang, ingen forventninger. Kun at før hvert måltid, skulle jeg først gjøre en enkel meditasjon. Deretter spise som vanlig. For meg var det det mest effektive jeg noen gang har prøvd, et gratis enkelt redskap jeg styrer selv, mye mer hjelp enn psykolog og annnet jeg har prøvd.

Håper noen av disse tipsene kan gi deg inspirasjon. Fokuser på det som er bra og fyll på med det. Tilgi og aksepter det som du ikke er så fornøyd med, vær nysgjerrig på det vonde, og du skal se det ligger mange sannheter og råd der og som hjelper deg videre så lenge du løser opp i knutene med forståelse, tålmodighet og vennlighet, på samme måte som du ville veiledet en god venn eller et lite barn. Gi deg selv den næringen du trenger på alle plan, bli kjent med hva du trenger.
 

Anonymkode: d5a03...63f

Her sitter jeg og gråter litt. Jeg har så lyst til å lære å tenke sånn. Denne tråden må jeg lese igjen. Finnes det noen bøker i mindfullness som du kan anbefale? 

Anonymkode: bab3d...c9a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her sitter jeg og gråter litt. Jeg har så lyst til å lære å tenke sånn. Denne tråden må jeg lese igjen. Finnes det noen bøker i mindfullness som du kan anbefale? 

Anonymkode: bab3d...c9a

The happiness trap/lykkefellen av Russ Harris er en fin bok. Den bygger på mye av de samme prinsippene som nevnes ovenfor. Jeg har vært på kurs i ACT, og har beveget meg bort fra den fine tiden jeg hadde rett etter kurset. Nå har jeg fått litt trua igjen, takket være deg, ab 63f.

Anonymkode: 3eeae...325

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er du inne på viktige ting, og du har helt rett, det å distrahere oss selv er det vi ofte gjør hele tiden. Vi har aldri lært hva følelser betyr, og ikke lært hvordan vi skal forholde oss til dem. Det kan være steike tøft å stå i følelsene og oppleve dem, samtidig kan det være fantastisk, og ikke minst så utrolig klargjørende for hvem vi er, hva vi vil og hva vi ikke vil, hva som er vår unike personlige sannhet og hva som ikke er det. Det er det følelsene egentlig er ment til å være, de er et helt personlig individuelt kompass, som til enhver tid gir oss tilbakemelding på hvordan det står til med oss. Det eneste følelsene våre vil er at vi skal lytte til dem og få med oss beskjedene de prøver å gi oss. For så å slippes ut av kropp og sinn. Det er når vi ikke vil kjenne på følelsen, at den blir værende. Og det er jo helt logisk, for den har jo ikke fått overlevert beskjeden sin ;-). Om vi imøtekommer følelsene våre kan de passere. Vi er antenner, vi er ment til å sanse og motta informasjon, bearbeide og omforme, for til sist å sende ut det vi har skapt. Om denne prosessen blokkeres et sted, vil det gi symptomer.

Et annet poeng jeg kjapt vil nevne som jeg kom på når jeg leste det siste du skrev. Om du eller andre som leser dette går inn i disse prosessene, vær obs på at det i begynnelsen kan være litt overveldende. Dette fordi det ofte vil være en liten opphopning av de mindre behagelige følelsene, dersom vi ikke har vært vant til å føle på en stund. Dette er helt naturlig, og det er ingenting galt om dette skjer. Det er ingen følelser som er mer verd enn andre. Fortvil ikke, ingen følelser varer evig, og når du eventuelt opplever noe vondt, vit at du gjør noe uendelig godt for deg selv ved å være til stede og ta vare på deg selv også i de ubehagelige følelsene. Følelser vil bare bli hørt. Å forlate seg selv i vonde følelser er som å gå ifra et barn som skriker av redsel. Vær et medmenneske for deg selv. Dette er ikke ment for å skremme, jeg tenker bare at det kan være nyttig å vite om. Og de gode følelsene dukker raskt opp også, fortere enn du aner. Plutselig tar du deg selv i å være skikkelig fornøyd uten at du aner hvorfor, eller du bryter ut i spontan latter av noe du før kanskje såvidt kunne dratt på smilebåndet av. :-D

Anonymkode: d5a03...63f

"A core part of addiction is about not being able to bear to be present in your life". Den Ted-talken slo meg litt i bakken, for å si det sånn. Det demrer for  meg at nøkkelen kanskje er å gjøre "buret" så bra som mulig. Koblingen med at det motsatte av avhengighet er forbindelser har jeg heller ikke tenkt over før. Veldig spennende! Takk nok en gang for alle gode tips og råd.

Anonymkode: 2ad09...540