Din verste opplevelse med søvnparalyse

[AnonymBruker]

Føler det har vært endel snakk om søvnparalyser i det siste, så tenkte å dele min verste opplevelse.

Jeg var i førstegangstjenesten, og sov i 2.etg på kaserna. De andre jentene var på vakt/hadde perm, så lå i denne etasjen alene. Jeg sov på et firemannsrom og i den øverste køya i den ene køysengen. 

Jeg lå og slumret, før jeg plutselig våknet helt bevisst men ute av stand til å bevege meg. Hele kroppen var blytung. Jeg ser at jeg har sovnet med armen utenfor senga, og prøver febrilsk å trekke den til meg. Imens jeg prøver, så hører jeg at døren til rommet går opp. Jeg hadde ikke mulighet til å se noe fordi døren var bak en vegg ved sengen. Så hører jeg noe som ligner at noen drar seg bortover gulvet med kun hendene. Jeg prøver å skrike, men ingenting kommer ut. Eneste jeg kan føle er at jeg rister. Jeg kjenner at noen tar tak i køysengen under meg, og rister litt i den, som noen prøver å komme seg opp. Jeg lukker øynene og prøver å overbevise meg selv at dette er et mareritt. Jeg åpner øynene igjen, og ser at et halvråttent lik står midt foran senga. Det går to sekunder før jeg så at liket var "meg" i råtten tilstand. 

Da våknet jeg med et brak. 

Kommer aldri til å glemme den drømmen, tenker fortsatt på det etter nesten 7 år. Vet at det er helt ufarlig, men jeg turde så vidt å sovne igjen den natta 

Anonymkode: 33a5e...88f

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det sporadisk helt siden jeg var liten. Skjer når jeg er stressa. Min verste var første natt i ny leilighet. Våknet av at noen stod ved enden av sengen min, helt svart figur. Og han startet å gå mot hodeenden skikkelig sakte og jeg lukket øynene og tenkte det er bare en drøm det er bare en drøm. Men da jeg åpnet dem stod fortsatt figuren der, lukket øynene igjen, klarte endelig å røre meg og  da jeg åpnet øynene etter det var figuren borte.

Anonymkode: 91b44...89b

[AnonymBruker]

Som regel våkner jeg bare før kroppen min. De første par gangene fikk jeg skikkelig panikk og prøvde å rope å bevege meg, men så lærte jeg at det var bare til å slappe av og vente på å våkne skikkelig. 

Har også opplevd "skikkelser" i rommet, men har visst at jeg har drømt så har ikke vært redd. 

Anonymkode: 07471...f0c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som regel våkner jeg bare før kroppen min. De første par gangene fikk jeg skikkelig panikk og prøvde å rope å bevege meg, men så lærte jeg at det var bare til å slappe av og vente på å våkne skikkelig. 

Har også opplevd "skikkelser" i rommet, men har visst at jeg har drømt så har ikke vært redd. 

Anonymkode: 07471...f0c

Its not a dream.....

Anonymkode: bc417...14f

[Høsta]

Mitt tips er å "sparke" med beina etter vesenet. Intenst! Jeg opplever dette ofte, uten at det er særlig betryggende eller gir meg følelse av mestring; kan ikke skrike, lukke øynene, bevege meg... bare se det bedritne vesenet som nærmer seg senga eller står ved sengen.

Hater den ventetiden det tar før jeg klarer å sparke for å kunne bevege meg (og da har jeg ofte klart å å oppdrive en så kraft at jeg nesten er på vei ut/"ramler" av senga).

Endret 29. juli 2016 av Høsta

[Vakkertliv]

Hmm, noen som vet hvorfor man drømmer på denne måten?:) 

Jeg ser som oftest skikkelser eller dyr som jeg tror de der. Tar ganske lang tid før jeg greier å overbevise meg selv om at det er en drøm og å slå på lyset så jeg er helt sikker på at det ikke er noe der:p 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Its not a dream.....

Anonymkode: bc417...14f

Jo, det er nok det vennen. Jeg har også hallusinert pga. søvnmangel. Det var også ganske spesielt. 

Anonymkode: 07471...f0c

[Gjest Raiu]

Jeg har opplevd sønvparalyse en gang. Det var da jeg "våknet" og så masse lys komme inn gjennom glasset på inngangsdøra (kan se den hvis soveromsdøra er åpen). Så åpnet døren seg og en mørk skikkelse gikk inn, også stopped den og bare stirret på meg. Den hadde ingen øyne men hodet var vridd slik at den så på meg. Kunne ikke røre meg og alt jeg klarte å tenke var at nå dør jeg. Grøss.

Noe jeg sliter ordentlig med er ikke søvnparalyse men noe annet og jeg håper kanskje at noen her vet hva det kan være. For å være klar så kan jeg kontrollere drømmene mine. Uansett hvor fæle de er så kan jeg bare slappe av å tenke det er bare en drøm.

Det som skjer ofte er at jeg våkner, jeg kan røre meg og tenker klart, tror jeg, men jeg våkner i ren panikk over at det er noe jeg bare MÅ gjøre. Feks en gang så våknet jeg og bare NÅ MÅ DU KOMME DEG UT, pakket sekk og kledde på meg det første jeg fant og var på vei ut av døra før jeg faktisk våknet. Eller så har jeg våknet av at jeg er innstilt på at det sover noen vedsina meg når jeg er alene og jeg må gjemme meg for denne personen eller snike meg vekk. En gang trodde jeg at jeg hadde svelget gift mens jeg sov og det eneste som hjalp var å drikke noe, så jeg drakk en flaske med sminkefjerner som stod på nattbordet for det måtte bare ned hvis ikke så ville jeg dø. Ofte våkner jeg av at jeg tror det er gjester i huset og begynner å febrilsk rydde og vaske, da må jeg bare le av meg selv i ettertid. Får rydda litt da  Også ofte tror jeg noen kommer for å ta tingene mine så jeg må gjemme dem. Som regel skjer det men så sovner jeg igjen, jeg føler jeg er klar i hodet men jeg er så sliten at jeg bare gir opp og instiller meg på å dø, så sovner jeg og våkner normalt etterpå.

Det er utrolig irriterende og veldig vanskelig å forklare Det er ikke helt å gå i søvne fordi jeg husker alt og klarer å tenke, men jeg er fortsatt i den illusjonen om at det skjer noe. Har hatt sånn så lenge jeg kan huske.

Endret 30. juli 2016 av Raiu

[AnonymBruker]

13 minutter siden, MXB skrev:

Jeg har opplevd sønvparalyse en gang. Det var da jeg "våknet" og så masse lys komme inn gjennom glasset på inngangsdøra (kan se den hvis soveromsdøra er åpen). Så åpnet døren seg og en mørk skikkelse gikk inn, også stopped den og bare stirret på meg. Den hadde ingen øyne men hodet var vridd slik at den så på meg. Kunne ikke røre meg og alt jeg klarte å tenke var at nå dør jeg. Grøss.

Noe jeg sliter ordentlig med er ikke søvnparalyse men noe annet og jeg håper kanskje at noen her vet hva det kan være. For å være klar så kan jeg kontrollere drømmene mine. Uansett hvor fæle de er så kan jeg bare slappe av å tenke det er bare en drøm.

Det som skjer ofte er at jeg våkner, jeg kan røre meg og tenker klart, tror jeg, men jeg våkner i ren panikk over at det er noe jeg bare MÅ gjøre. Feks en gang så våknet jeg og bare NÅ MÅ DU KOMME DEG UT, pakket sekk og kledde på meg det første jeg fant og var på vei ut av døra før jeg faktisk våknet. Eller så har jeg våknet av at jeg er innstilt på at det sover noen vedsina meg når jeg er alene og jeg må gjemme meg for denne personen eller snike meg vekk. En gang trodde jeg at jeg hadde svelget gift mens jeg sov og det eneste som hjalp var å drikke noe, så jeg drakk en flaske med sminkefjerner som stod på nattbordet for det måtte bare ned hvis ikke så ville jeg dø. Ofte våkner jeg av at jeg tror det er gjester i huset og begynner å febrilsk rydde og vaske, da må jeg bare le av meg selv i ettertid. Får rydda litt da  Også ofte tror jeg noen kommer for å ta tingene mine så jeg må gjemme dem. Som regel skjer det men så sovner jeg igjen, jeg føler jeg er klar i hodet men jeg er så sliten at jeg bare gir opp og instiller meg på å dø, så sovner jeg og våkner normalt etterpå.

Det er utrolig irriterende og veldig vanskelig å forklare Det er ikke helt å gå i søvne fordi jeg husker alt og klarer å tenke, men jeg er fortsatt i den illusjonen om at det skjer noe. Har hatt sånn så lenge jeg kan huske.

Uff! Det hørtes forferdelig slitsomt ut!
Føler du en form for panikk når dette skjer?
Søk opp "Night terrors". 
Har hatt noe av det samme, men ikke at det har gått så langt.
Våknet midt på natta av at veggen falt over meg, så måtte gripe tak i hunden min og hoppe ut av senga. Det at du forsøker å komme deg vekk fra personen ved siden av deg kan tyde på at det er nattskrekk du lider av. Det sies at man vanligvis ikke skal huske noe av det, men har alltid våknet av det til slutt og vært bevisst på det.

Anonymkode: 8c07c...7e5

[Gjest Raiu]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff! Det hørtes forferdelig slitsomt ut!
Føler du en form for panikk når dette skjer?
Søk opp "Night terrors". 
Har hatt noe av det samme, men ikke at det har gått så langt.
Våknet midt på natta av at veggen falt over meg, så måtte gripe tak i hunden min og hoppe ut av senga. Det at du forsøker å komme deg vekk fra personen ved siden av deg kan tyde på at det er nattskrekk du lider av. Det sies at man vanligvis ikke skal huske noe av det, men har alltid våknet av det til slutt og vært bevisst på det.

Anonymkode: 8c07c...7e5

Ja fullstendig panikk. Hvordan ellers klarer man å få i seg en nesten en hel flaske med sminkefjerner haha. Hvis det faktisk er noen vedsina meg kan jeg våkne å tro at de ligger på feil side av senga så jeg må flytte dem hvis ikke blir alt helt feil. Så det er ikke bare fæle ting. Synes forøvrig det er rart at jeg kan kontrollere drømmene mine såpass men ikke det her.

Skal google litt. Har hatt det så lenge at jeg ikke har tenkt over å fikse det, blitt liksom litt av livet.

[AnonymBruker]

Drømte helt likt som dere andre men om en jente med langt mørkt hår og hvit kjole. I hunen var hun rotten ala the ring dama. Grusomt!!!! Hun stod i døra og titta inn på meg gjennom glytten slik at jeg bare så litt av henne. 

Anonymkode: 8b2a4...3b5

[AnonymBruker]

Opplever søvnparalyse relativt ofte, og alltid med hallusinasjoner i tillegg. (Søvnparalyse uten hallusinasjoner er bare at man ikke kan bevege kroppen uten at noe skummelt "skjer" i tillegg)

Første gangen var jeg livredd, hadde ikke hørt om det før, sov ikke resten av den natten. Jeg var ganske ung og bodde hjemme hos foreldrene mine. Sovnet på dagtid etter skolen, våkner av at noen kommer inn på rommet mitt, men klarer ikke bevege meg eller lage lyd osv. Ligger med ryggen til, så kan ikke se noe, hører bare at stemmen og personen kommer nærmere og nærmere, begynner først å hviske inn i øret mitt mens den stryker lett rundt området, så blir det høyere og høyere, og kraftigere og kraftigere, var faktisk helt sikker på at jrg skulle dø her. Klarer til slutt endelig å bevege meg, var så klart ingen der, pulsen min sto nærmest ut av kroppen og jeg tror jeg aldri har vært så redd noen sinne. Løp opp til mamma og spurte om hun hadde vært oppe på rommet mitt, var bare henne hjemme, men hun hadde stått på kjøkkenet og laget middag hele tiden.

Fant jo til slutt ut av hva det var, så når det kommer nå vet jeg hva som skjer, men syntes likevel det kan være veldig ekkelt. Spesielt når skikkelsen (alt fra ekle gjenferd, til kråker, vind, usynlige ting osv) tar på meg, og det bare blir kraftigere og kraftigere til det får over. Prøver å holde meg rolig så lenge som mulig, men er dessverre alltid redd når jeg kommer ut av det.  Nå nylig skjedde det mens jeg lå i sengen om natten med mannen og sov, som oftest skjer der morgen eller kveld, og som oftest om jeg sover alene, etter mannen har stått opp eller lignende. Klarte å bevege en finger mens det holdt på, så pirket borti låret hans og prøvde å skrike, noen ganger klarer jeg å endre pusten min litt, så blir slike svake puste skrik, men han sover som en stein da.  Så han våknet ikke før jeg gipset ut i det jeg kom til meg selv. Hvert fall mindre skummelt når man kan legge seg inntil noen etterpå.

Dere andre, har dere hatt noen rundt dere før mens det har pågått, og har denne personen skjønt på puls og pust at noe er annerledes og prøvd å vekke dere? Har alltid lurt på hvordan det er. 

 

Anonymkode: c6ed6...46f

[#frøken]

Har opplevd søvnparalyse gjevnlig fra jeg var ganske liten, en dame med svart og rød blondekjole presser meg ned mot madrassen med strake hender. Jeg opplever at det hjelper å begynne og telle sakte til 20, alltid over lenge før jeg kommer dit. Etter at det er over må jeg reise meg og gå litt rundt med lyset på før jeg kan legge meg igjen.

Men det er lenge siden jeg har opplevd det nå, puh...

[AnonymBruker]

Den 8/12/2016 at 20.07, AnonymBruker skrev:

Opplever søvnparalyse relativt ofte, og alltid med hallusinasjoner i tillegg. (Søvnparalyse uten hallusinasjoner er bare at man ikke kan bevege kroppen uten at noe skummelt "skjer" i tillegg)

Første gangen var jeg livredd, hadde ikke hørt om det før, sov ikke resten av den natten. Jeg var ganske ung og bodde hjemme hos foreldrene mine. Sovnet på dagtid etter skolen, våkner av at noen kommer inn på rommet mitt, men klarer ikke bevege meg eller lage lyd osv. Ligger med ryggen til, så kan ikke se noe, hører bare at stemmen og personen kommer nærmere og nærmere, begynner først å hviske inn i øret mitt mens den stryker lett rundt området, så blir det høyere og høyere, og kraftigere og kraftigere, var faktisk helt sikker på at jrg skulle dø her. Klarer til slutt endelig å bevege meg, var så klart ingen der, pulsen min sto nærmest ut av kroppen og jeg tror jeg aldri har vært så redd noen sinne. Løp opp til mamma og spurte om hun hadde vært oppe på rommet mitt, var bare henne hjemme, men hun hadde stått på kjøkkenet og laget middag hele tiden.

Fant jo til slutt ut av hva det var, så når det kommer nå vet jeg hva som skjer, men syntes likevel det kan være veldig ekkelt. Spesielt når skikkelsen (alt fra ekle gjenferd, til kråker, vind, usynlige ting osv) tar på meg, og det bare blir kraftigere og kraftigere til det får over. Prøver å holde meg rolig så lenge som mulig, men er dessverre alltid redd når jeg kommer ut av det.  Nå nylig skjedde det mens jeg lå i sengen om natten med mannen og sov, som oftest skjer der morgen eller kveld, og som oftest om jeg sover alene, etter mannen har stått opp eller lignende. Klarte å bevege en finger mens det holdt på, så pirket borti låret hans og prøvde å skrike, noen ganger klarer jeg å endre pusten min litt, så blir slike svake puste skrik, men han sover som en stein da.  Så han våknet ikke før jeg gipset ut i det jeg kom til meg selv. Hvert fall mindre skummelt når man kan legge seg inntil noen etterpå.

Dere andre, har dere hatt noen rundt dere før mens det har pågått, og har denne personen skjønt på puls og pust at noe er annerledes og prøvd å vekke dere? Har alltid lurt på hvordan det er. 

 

Anonymkode: c6ed6...46f

Hei,

Eksen min så på mens jeg sov og hadde søvnparalyse. Han sa at jeg lagde små lave lyder og at øynene mine var halveis åpne..

Min opplevelse var at jeg VAR våken og ropte at han skulle vekke meg.

Anonymkode: 8b2a4...3b5

[AnonymBruker]

Jeg har oftest de som er sånn at jeg ikke klarer å åpne øynene og heller ikke å bevege meg men har våknet, det skjer om jeg blir vekket i en drøm. Ikke mareritt da. Det verste var den gangen hele rommet liksom var fylt med edderkopper, er gla det var en drøm!

Anonymkode: 2dc1e...903

[disgusted]

Jeg grøsser når jeg leser innlegga her, kjenner meg så godt igjen i mye, og har opplevd mye av det samme. J*VLIG ekkelt, rett og slett! Hater når det skjer, og det har skjedd ganske mange ganger nå i det siste. Er så skremmende. 

[KittenOfDoom]

Har opplevd søvnparalyse gjevnlig siden jeg var 18-19 år, men heldigvis er de fleste nå uten hallusinasjoner. Min verste var en gang jeg sov over hos en venninde, i samme dobbeltseng. Jeg kunne ikke bevege meg, det var tungt å puste, og plutselig åpnet døren til soverommet seg... Jeg kunne se noe krabbe over gulvet, jeg kjente at det kravlet opp i senga fra fotenden og sakte dro seg under teppet oppå venninden min... Til slutt så jeg en råtten hånd komme ut fra under dyna og stryke venninden min over kinnet. Det var helt jævlig. 

 

Mitt beste tips for å våkne fra søvnparalyse er å tenke på noe skikkelig ekkelt, virkelig se det for deg, slik at du grøsser! Dette pleier å "kaste" meg ut av paralysen  

[Spiteful]

Den 30. juli 2016 at 10.26, MXB skrev:

Jeg har opplevd sønvparalyse en gang. Det var da jeg "våknet" og så masse lys komme inn gjennom glasset på inngangsdøra (kan se den hvis soveromsdøra er åpen). Så åpnet døren seg og en mørk skikkelse gikk inn, også stopped den og bare stirret på meg. Den hadde ingen øyne men hodet var vridd slik at den så på meg. Kunne ikke røre meg og alt jeg klarte å tenke var at nå dør jeg. Grøss.

Noe jeg sliter ordentlig med er ikke søvnparalyse men noe annet og jeg håper kanskje at noen her vet hva det kan være. For å være klar så kan jeg kontrollere drømmene mine. Uansett hvor fæle de er så kan jeg bare slappe av å tenke det er bare en drøm.

Det som skjer ofte er at jeg våkner, jeg kan røre meg og tenker klart, tror jeg, men jeg våkner i ren panikk over at det er noe jeg bare MÅ gjøre. Feks en gang så våknet jeg og bare NÅ MÅ DU KOMME DEG UT, pakket sekk og kledde på meg det første jeg fant og var på vei ut av døra før jeg faktisk våknet. Eller så har jeg våknet av at jeg er innstilt på at det sover noen vedsina meg når jeg er alene og jeg må gjemme meg for denne personen eller snike meg vekk. En gang trodde jeg at jeg hadde svelget gift mens jeg sov og det eneste som hjalp var å drikke noe, så jeg drakk en flaske med sminkefjerner som stod på nattbordet for det måtte bare ned hvis ikke så ville jeg dø. Ofte våkner jeg av at jeg tror det er gjester i huset og begynner å febrilsk rydde og vaske, da må jeg bare le av meg selv i ettertid. Får rydda litt da  Også ofte tror jeg noen kommer for å ta tingene mine så jeg må gjemme dem. Som regel skjer det men så sovner jeg igjen, jeg føler jeg er klar i hodet men jeg er så sliten at jeg bare gir opp og instiller meg på å dø, så sovner jeg og våkner normalt etterpå.

Det er utrolig irriterende og veldig vanskelig å forklare Det er ikke helt å gå i søvne fordi jeg husker alt og klarer å tenke, men jeg er fortsatt i den illusjonen om at det skjer noe. Har hatt sånn så lenge jeg kan huske.

Oi så slitsomt! Vet ikke om jeg sliter med det samme som deg, men har skjedd to ganger nå det siste året at jeg har våkna og gjort rare ting.

Første rare tingen var at jeg løfta opp min søster (5år) og gikk rundt i huset med henne. Jeg husker jeg var trøtt, men jeg bare MÅTTE holde henne og "beskytte" henne. Trodde hun var syk og gikk inn til mine foreldre med henne... Mamma ble jo helt sjokka, men tenkte jeg gikk i søvne, for det har jeg for vane å gjøre...

Det andre skjedde for to netter siden... Jeg våknet og løp rundt i huset i full panikk og ropte "HVOR ER DEn? Hvor er den!? HVOR ER HUNDEN!?". Mamma måtte roe meg ned og si hunden hadde det bra, men jeg sverget på at den ikke var i huset lenger og at den var borte...

Når jeg har våkna og gjort dette har det gutt mening og vært smart gjort av meg, men når jeg har våknanpå morgenen igjen har det gutt null mening for oppførselen min.

Har alltid gått i søvne, men aldri gjort noe galt og aldri huska det etterpå. De to siste gangene har det vært annerledes...

[AnonymBruker]

Jeg opplever dette av og til, og stort sett bare om jeg sovner på dagtid.

Jeg blir da bevist tilstanden ved at jeg ser at ting i rommet ikke stemmer. For eksempel kan det være gardiner fra barndommen i stua mi, feil sofa eller andre gjenstander som jeg vet ikke er der i virkeligheten.

Jeg er ikke redd lengere, og har ett triks som fungerer. Jeg har oppdaget at det er mine egene tanker jeg ser og hører i paralysen, så da velger jeg å tenke på noe fint, gjerne noe jeg har lyst å gjøre, så "opplever" jeg dette som om det var virkelig.

Jeg klarer også å gå inn igjen paralysen dersom jeg merker at jeg på tur ut, så koser jeg meg litt ekstra med tankene og fantasiene mine 😊 Etter en kort stund våkner jeg uansett (ufrivillig) opp i den virkelige verden.

ps. Sexuelle fantasier kan oppleves veldig sterke, verd å prøve 😉

Anonymkode: 2f907...d28

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever dette av og til, og stort sett bare om jeg sovner på dagtid.

Jeg blir da bevist tilstanden ved at jeg ser at ting i rommet ikke stemmer. For eksempel kan det være gardiner fra barndommen i stua mi, feil sofa eller andre gjenstander som jeg vet ikke er der i virkeligheten.

Jeg er ikke redd lengere, og har ett triks som fungerer. Jeg har oppdaget at det er mine egene tanker jeg ser og hører i paralysen, så da velger jeg å tenke på noe fint, gjerne noe jeg har lyst å gjøre, så "opplever" jeg dette som om det var virkelig.

Jeg klarer også å gå inn igjen paralysen dersom jeg merker at jeg på tur ut, så koser jeg meg litt ekstra med tankene og fantasiene mine 😊 Etter en kort stund våkner jeg uansett (ufrivillig) opp i den virkelige verden.

ps. Sexuelle fantasier kan oppleves veldig sterke, verd å prøve 😉

Anonymkode: 2f907...d28

Sikker på at du snakker om søvnparalyse nå, og ikke det å være bevisst på at man sover, husker ikke helt hva der heter. Det klarer jeg også hvert fall, trente meg opp til det selv, da styrer jeg drømmene og kan gjøre hva jeg vil, men vet at jeg egentlig sover.

Ved søvnparalyse våkner bevisstheten din, uten at resten av deg er våken, du er altså helt lam og klarer ikke bevege deg, rope eller noe, høres mer ut som du har den drømmetingen. Under søvnparalyse har jeg null kontroll over det som skjer, selv om jeg bet at jeg er i en slik paralyse, og som sagt kan jeg ofte styre drømmene mine ellers.

 

----

Lærte meg å vite at jeg drømmer i drømmen ved å lage en vane om at jeg ofte i løpet av dagen så inn i hånden min, lukket den igjen, for så å åpne, i virkeligheten skjer det jo ikke noe. Om man gjør dette, eller en annen ting man velger selv, så ofte man kommer på det i løpet av dagene, blir det til slutt en slags vane, og plutselig begynner du å gjøre det i en drøm også, altså midt i en drøm ser jeg plutselig ned i hånden min, lukker den, for så å åpne, om jeg drømmer er det da noe i hånden min når den åpner seg igjen. Da vet jet at sover, og klarer å ta kontroll over drømmen. Litt kronglete forklart, men veldig morsomt, spesielt en som alltid har slitt med mareritt var det fint å lære seg å ta kontrollen over drømmene sine. Første gang det skjedde ble jeg så gira at jeg klarte å vekke meg selv med en gang.  

. 

 

Anonymkode: c6ed6...46f