Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg sliter ekstremt med å finne ut hvilken vei  jeg skal gå videre. Skal jeg følge hjertet eller skal jeg følge hodet? Situasjonen jeg sitter i gjør meg ulykkelig, og jeg føler tiden renner ut. Det har seg slik at jeg begynnte å studere for snart fire år siden, jeg trivdes ikke fra første stund, men var dum nok til ikke å slutte. Jeg trodde det ville bli bedre med årene. Jeg har tatt flere pauser, og er dermed fortsatt ikke ferdig med bacheloren. Jeg har nå igjen tatt pause fordi jeg rett og slett må finne ut hva jeg egentlig vil med livet mitt, eller hvertfall utdannings- og arbeidsmesig. Jeg har i teorien kun 1 semester igjen, men pga av angst og dumskap har jeg utsatt flere oppgaver og eksamener, så det vil egentlig ta lengre tid enn ett semester. Nå til kanskje mitt livs vanskeligste spørsmål, skal jeg fortsette? eller skal jeg bryte? Det som egentlig får meg til å tenke at jeg bør fortsette er lånekassen. Hvis jeg ikke hadde tatt opp lån ville jeg uten tvil bare ha sluttet, og studert noe annet. Helt ærlig vet jeg heller ikke om jeg klarer å fortsette i studiet, det gjør meg så ulykkelig. Ved å fortsette føler jeg at jeg svikter megselv, siden jeg vanligvis er den type person som følger hjertet og ikke hodet. Jeg har grublet på dette i over et år, men klarer ikke å komme frem til en løsning.  Nå trenger jeg å ta et valg, og behøver derfor innspill fra nøytrale personer som ikke kjenner meg. 

På forhånd takk :) 

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Følg hjerte ditt.

Det er det du skal leve med resten av livet. Å gå imot hjertet sitt er å gå imot seg selv.

Anonymkode: 04bc4...19a

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Kan du ikke bare bytte studie? Lånet er der jo på begge studiene antar jeg, så da kan ikke det stoppe deg i allefall.

Endret av fuglekvinnen__
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Følg hjerte ditt.

Det er det du skal leve med resten av livet. Å gå imot hjertet sitt er å gå imot seg selv.

Anonymkode: 04bc4...19a

Den her tok jeg ikke an. Følge hjertet? Hva mener du med det?

Et hjerte er en muskel som pumper blod ut til pulsårene, er det blodbanen man skal følge eller hvor er det du vil hen?

Hvis svaret er ja : Hvordan følger man en blodbane?

Er det ikke bedre å bruke hjernen til å reflektere over egne ønsker og behov fremfor en muskel som ikke kan reflektere over noe som helst? 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Det er litt enklere å gi et godt svar hvis du forteller hvilket studie du går på og hvilket du evt. vil bytte til.

Anonymkode: dcd8c...395

Skrevet (endret)

Du skal følge hodet. Ikke gjør ferdig et studium som interesserer deg så lite, da vil du bare få en jobb som interesserer deg like lite, og det er det ikke særlig fornuftig å sikte på. Med en jobb som ikke interesserer deg må du regne med å bli umotivert, nedfor, irritabel, faglig akterutseilt og i verste fall utbrent. Se om du kan finne et annet studium som interesserer deg mer, og hvor det finnes arbeidsplasser, og helst hvor noen av fagene dine går igjen, så du kan få nytte av noen av de studiepoengene du alt har.

Hvis du ikke vet hva du alternativt kunne studere, så finn heller en jobb, og ta et eller flere jobbeår mens du tenker på det. Det er dyrt å studere, og ikke noe vits i å investere i en utdanning du ikke har lyst til å bruke.

Husk at det er ingen skam å hoppe over på et høgskolekandidatstudium for eksempel. Det viktige her er ikke hvor høy lønn du får, du kommer alltids til å klare deg, men du bør trives med fagområdet, og det bør være litt valgmuligheter i jobber, slik at du ikke risikerer å bli arbeidsløs eller ikke har muligheter til å bytte jobb om du ikke skulle trives der du jobber.

Dessuten, når du ser etter noe annet annet å studere, pass på at du også seriøst vurderer «manneyrker» om du er kvinne, eller «dameyrker» om du er mann. Kanskje finner du et yrke du kan trives med der du minst venter det! :-) Husk at «manneyrker» oftest har mye bedre arbeidsvilkår.

Endret av Sidsel
Skrevet
1 time siden, Guarana skrev:

Jeg sliter ekstremt med å finne ut hvilken vei  jeg skal gå videre. Skal jeg følge hjertet eller skal jeg følge hodet? Situasjonen jeg sitter i gjør meg ulykkelig, og jeg føler tiden renner ut. Det har seg slik at jeg begynnte å studere for snart fire år siden, jeg trivdes ikke fra første stund, men var dum nok til ikke å slutte. Jeg trodde det ville bli bedre med årene. Jeg har tatt flere pauser, og er dermed fortsatt ikke ferdig med bacheloren. Jeg har nå igjen tatt pause fordi jeg rett og slett må finne ut hva jeg egentlig vil med livet mitt, eller hvertfall utdannings- og arbeidsmesig. Jeg har i teorien kun 1 semester igjen, men pga av angst og dumskap har jeg utsatt flere oppgaver og eksamener, så det vil egentlig ta lengre tid enn ett semester. Nå til kanskje mitt livs vanskeligste spørsmål, skal jeg fortsette? eller skal jeg bryte? Det som egentlig får meg til å tenke at jeg bør fortsette er lånekassen. Hvis jeg ikke hadde tatt opp lån ville jeg uten tvil bare ha sluttet, og studert noe annet. Helt ærlig vet jeg heller ikke om jeg klarer å fortsette i studiet, det gjør meg så ulykkelig. Ved å fortsette føler jeg at jeg svikter megselv, siden jeg vanligvis er den type person som følger hjertet og ikke hodet. Jeg har grublet på dette i over et år, men klarer ikke å komme frem til en løsning.  Nå trenger jeg å ta et valg, og behøver derfor innspill fra nøytrale personer som ikke kjenner meg. 

På forhånd takk :) 

 

Helt ærlig skjønner jeg ikke rådene du har fått her. I blant er skole dritt, studiet er dritt, retningen du engang hadde tenkt er dritt, ok ... men gjør deg nå for alle guders skyld FERDIG med det du driver med. Du har et semester + litt til igjen. Kjør på, gi gass, trekk pusten og bli ferdig. Da har du NOE i boks og i dag er det forbannet viktig. Følg hjertet og følelser og alt slikt er vel og bra det og stort sett er jeg er enig i tankegangen, men IKKE når du har 1 herrens semester igjen, da gjør du som mange andre - du biter tenna sammen og holder ut. Pin deg gjennom det. Og mens du holder på med skole dette året drøvtygger du på hva du kan tenke deg videre, uansett hva slags retning det skal være så har du tid til å undersøke muligheter. La hva enn du kan tenke deg å gjøre, det du virkelig drømmer om, la det bli en gulrot til å få deg selv gjennom dette drittsemesteret. 

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Du skal selvsagt gjøre deg ferdig. Et uferdig studium vil ALLTID telle negativt når du søker jobber senere i livet. Jeg er 40, og får fortsatt spørsmål om hvorfor jeg ikke fullførte mastergraden min for over 15 år siden. Angrer veldig på det, selv om jeg har tatt en annen mastergrad virker det som om jeg i noens øyne alltid vil være en som har lett for å gi opp. 

Anonymkode: aabbd...c99

  • Liker 4
Skrevet
4 minutter siden, Chinchilly skrev:

 

Helt ærlig skjønner jeg ikke rådene du har fått her. I blant er skole dritt, studiet er dritt, retningen du engang hadde tenkt er dritt, ok ... men gjør deg nå for alle guders skyld FERDIG med det du driver med. Du har et semester + litt til igjen. Kjør på, gi gass, trekk pusten og bli ferdig. Da har du NOE i boks og i dag er det forbannet viktig. Følg hjertet og følelser og alt slikt er vel og bra det og stort sett er jeg er enig i tankegangen, men IKKE når du har 1 herrens semester igjen, da gjør du som mange andre - du biter tenna sammen og holder ut. Pin deg gjennom det. Og mens du holder på med skole dette året drøvtygger du på hva du kan tenke deg videre, uansett hva slags retning det skal være så har du tid til å undersøke muligheter. La hva enn du kan tenke deg å gjøre, det du virkelig drømmer om, la det bli en gulrot til å få deg selv gjennom dette drittsemesteret. 

Dette! Da har du i det minste noe å vise til når du søker jobber, også utenfor feltet du studerer. Når du har så lite igjen virker det bortkastet å ikke fullføre. Ja studier kan være noe dritt, kjedelig og demotiverende, men lid deg gjennom det siste lille. Det vil lønne seg i lengden

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Bit tennene sammen og gjør deg ferdig.

Anonymkode: eaade...9de

AnonymBruker
Skrevet

Kommer an på hvilke utdanning du holder på med i forhold til hva du ønsker å drive med. Ikke alltid det er poeng i å fullføre, faktisk trenger man ikke skrive den ufullførte utdanningen på CV'n heller om man velger å ta en ny. 

Anonymkode: fac13...fbe

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
7 timer siden, Guarana skrev:

Jeg sliter ekstremt med å finne ut hvilken vei  jeg skal gå videre. Skal jeg følge hjertet eller skal jeg følge hodet? Situasjonen jeg sitter i gjør meg ulykkelig, og jeg føler tiden renner ut. Det har seg slik at jeg begynnte å studere for snart fire år siden, jeg trivdes ikke fra første stund, men var dum nok til ikke å slutte. Jeg trodde det ville bli bedre med årene. Jeg har tatt flere pauser, og er dermed fortsatt ikke ferdig med bacheloren. Jeg har nå igjen tatt pause fordi jeg rett og slett må finne ut hva jeg egentlig vil med livet mitt, eller hvertfall utdannings- og arbeidsmesig. Jeg har i teorien kun 1 semester igjen, men pga av angst og dumskap har jeg utsatt flere oppgaver og eksamener, så det vil egentlig ta lengre tid enn ett semester. Nå til kanskje mitt livs vanskeligste spørsmål, skal jeg fortsette? eller skal jeg bryte? Det som egentlig får meg til å tenke at jeg bør fortsette er lånekassen. Hvis jeg ikke hadde tatt opp lån ville jeg uten tvil bare ha sluttet, og studert noe annet. Helt ærlig vet jeg heller ikke om jeg klarer å fortsette i studiet, det gjør meg så ulykkelig. Ved å fortsette føler jeg at jeg svikter megselv, siden jeg vanligvis er den type person som følger hjertet og ikke hodet. Jeg har grublet på dette i over et år, men klarer ikke å komme frem til en løsning.  Nå trenger jeg å ta et valg, og behøver derfor innspill fra nøytrale personer som ikke kjenner meg. 

På forhånd takk :) 

Du skal bite tena sammen og gjøre deg ferdig. Og det skal du fordi å gi seg ikke skaper mestring. Å rusle gjennom et studie skaper ikke mestring. Å kjempe seg, dag for dag gjennom noe er mestring. Og, ja, det er tøft. Det er vanskelig og vrient og tungt. Men, ts, drømmen din er kun en drøm. Når du følger den så vil det veivalget også ha motbakker. Og om du alt har tillatt deg selv å gi deg i første mtobakken på dette studiet så skal jeg love deg at terskelen bare blir lavere. Og lavere. Og lavere. 

 

For problemet er at det finnes ingen drøm. Vi skaper oss drømmer av hardt arbeid og motgang. For (teit eller ikke) så er den menneskelige psyken slik at det vi får gratis er verdiløst. Det vi kjemper for har verdi. Om du kjemper for denne utdannelsen vil den få verdi for deg. Og den verdien er mer verdt enn en drøm.

 

Jeg var der du var. Jeg stod i det. Angret jeg? Ja. Valgte jeg feil? Nei. Det var et av valgene i livet som har gjort meg til et mer ok menneske. Det førte meg via en utdannelse jeg hatet innen et yrkesfelt jeg foraktet til en jobb der jeg oppriktig utgjør en forskjell for tusenvis av mennesker. Og jeg elsker det. Er det drømmeyrket? Nei. Det er mye bedre enn det: det har ekte, reell verdi.

 

Så kjemp, ts. For denne kneika her er den første av mange motbakker. Når du begynner i jobb (drømmejobb eller ikke) eller bare får barn, blir motbakkene brattere, og du har godt av bedre kondis på motbakker. Det er slik vi vokser: gjennom å gradvis øke presset slik at vi konstant er på tålegrensen. Det er normalt. Ikke tenk så mye. Bare dukk hodet og gå på.

Anonymkode: 943b2...484

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Gjør det du liker å gjøre, altså velg hjertet ditt. Du skal jobbe lenge, og da er det en fordel at du trives med det du jobber med :) Det er aldri for seint å snu. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men da jeg studerte fysikk var halve klassen 25+ år "gamle".

Endret av physics

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...