AnonymBruker Skrevet 26. juli 2016 #1 Skrevet 26. juli 2016 Er det noen her som har erfaring med selektiv mutisme? Enten hos ens egne barn, andre barn i familien eller en selv? Hvordan gikk det? Fikk du/personen hjelp? Gikk det over av seg selv? Noen som fortsatt er plaget i voksen alder? Jeg har dessuten et spørsmål: Hvor går grensen for selektiv mutisme? Altså, om man blir taus sammen med noen bestemte mennesker, men klarer å prate i mange situasjoner? Er dette "bare" sosial angst? Anonymkode: f2801...091
tirben Skrevet 26. juli 2016 #2 Skrevet 26. juli 2016 Jeg er lærer og har hatt elever med selektiv mutisme. De har fått hjelp av psykolog. Den ene eleven snakket ikke i klassen eller med elever til stede, men snakket greit med en voksen. feks meg eller andre voksne. Tror dette startet da familien kom flyttende til en annen landsdel med annen dialekt. Da turte ikke eleven snakke, og dette festet seg. Denne eleven er voksen i dag, men strever fortsatt og har fått venner. Den andre elevene utviklet mutisme da familien flyttet til et annet land. Eleven snakket ikke med andre enn familien så lenge familien bodde i det landet. Da familien flyttet tilbake til gamlelandet igjen., gikk det over. Har også lest at Jens Stoltenberg sluttet å snakke da familien flyttet til Norge etter at de hadde vært bosatt i Jugoslavia. Han var visst taus i to år, men vi må vel si at det har gått bra med ham.
minister-mio Skrevet 26. juli 2016 #3 Skrevet 26. juli 2016 Jeg har vært borti selektiv mutisme på jobb. Den det gjaldt snakket i gitte situasjoner og med noen personer
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå