Mild angst?

[shorty]

Hei! Jeg bare spør her, for jeg aner ikke om dette er vanlig eller ikke. Og om det kan kategoriseres som angst. Det er jo isåfall en mild form.  Jeg føler ubehag når jeg går alene ute blant folk. Det føles som om alle ser på meg, selv om jeg vet selv at de ikke gjør det. Jeg klarer ikke slappe av når jeg går alene, jeg har vært sånn veldig lenge. Og skal jeg gå forbi en "gjeng" eller mange i en trang gang feks. så holder jeg pusten til jeg har gått forbi. Det er som om jeg ikke klarer å puste normalt. Jeg har aldri hatt panikkanfall for dette. Har opplevd å bli svimmel i store folkemengder, og må tenke mye på pust, men ikke noe mer enn det. Noen som opplever det samme?

[AnonymBruker]

Jeg har mye angst. Jeg opplever det samme som deg, men får mye mer ubehag. Så jeg er enig med din egen konklusjon. Angst men ikke veldig alvorlig. 

Anonymkode: f4821...834

[shorty]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mye angst. Jeg opplever det samme som deg, men får mye mer ubehag. Så jeg er enig med din egen konklusjon. Angst men ikke veldig alvorlig. 

Anonymkode: f4821...834

Okei takk for svar. Har du noen tips? regner med medisiner ikke er noe alternativ da det isåfall er i mild form. Det er utrolig slitsomt å ha det sånn. Akkurat flyttet til ny by, og samboeren kommer ikke opp før i august. Så ser mye av ukjente mennesker, haha. 

[Vesentlig]

tja vanskelig å si hva som er hva for meg som et ulært individ, spesielt over internett. Jeg har selv angstproblematikk og kan kjenne meg igjen i flere av symptomene du beskriver. Hjertebank eller høy puls er kanskje også noe du kjenner deg igjen i? Du kan jo tenke litt på i hvor stor grad det påvirker deg. Hvis det hemmer deg veldig kan det være lurt å oppsøke hjelp, men om det ikke gjør det kanskje det kan hjelpe å ikke tenke for mye på det og se om ubehaget blir mindre da. Feks finne noe i gaten du kan telle når du går forbi en gruppe mennesker o.l.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, shorty skrev:

Okei takk for svar. Har du noen tips? regner med medisiner ikke er noe alternativ da det isåfall er i mild form. Det er utrolig slitsomt å ha det sånn. Akkurat flyttet til ny by, og samboeren kommer ikke opp før i august. Så ser mye av ukjente mennesker, haha. 

Ville ikke begynt på medisiner for dette i det hele tatt. De har fort bivirkninger som er mye mer ubehagelig enn det du opplever. At du fokuserer på pusten er kjempebra og lurt. Ellers handler det jo mest om trygghet. Du er nok redd fordi alt er nytt for deg. Ny by, nye folk. Det er helt normalt at man kan bli utrygg og reagere som du gjør. Bare gi det tid. Når samboeren din kommer er jeg ganske sikker på at det vil bli bedre seg av seg selv, fordi du kjenner han og vil ha mer trygghet rundt deg da. Ellers ville jeg bare sakte men sikkert begynt å bli kjent med ny by og nye folk. Etterhvert som du føler deg tryggere vil nok ubehaget begynne å forsvinne helt av seg selv

Anonymkode: f4821...834

[shorty]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville ikke begynt på medisiner for dette i det hele tatt. De har fort bivirkninger som er mye mer ubehagelig enn det du opplever. At du fokuserer på pusten er kjempebra og lurt. Ellers handler det jo mest om trygghet. Du er nok redd fordi alt er nytt for deg. Ny by, nye folk. Det er helt normalt at man kan bli utrygg og reagere som du gjør. Bare gi det tid. Når samboeren din kommer er jeg ganske sikker på at det vil bli bedre seg av seg selv, fordi du kjenner han og vil ha mer trygghet rundt deg da. Ellers ville jeg bare sakte men sikkert begynt å bli kjent med ny by og nye folk. Etterhvert som du føler deg tryggere vil nok ubehaget begynne å forsvinne helt av seg selv

Anonymkode: f4821...834

Ja men jeg har hatt det sånn hjemme også  Var sånn hver dag på skolen når jeg gikk alene. Har hatt det sånn i flere år, så det har ikke blitt noe bedre  Men ja, hvis det blir verre kan jeg evnt oppsøke lege da isåfall. 

[FayFerner]

Minner jo litt om agorafobi, men i mild grad. Velg heller terapi og/ eller jobb med deg selv fremfor medisiner.  Jeg kan anbefale kognitiv terapi, det er løsningsfokusert og her og nå  fokus. Anbefalte bøker: "Trange rom og åpne plasser" og "Sjef i eget liv". 

Tenk også at angst ikke er farlig, det er kroppen som bare sier i fra hvis noe er "galt" eller oppleves truende (falske trusler), for deg er det sikkert at alt er nytt og du er alene. Det vil nok gå over når du blir tryggere og bedre kjent, parallelt med at du jobber litt med deg selv så det ikke setter seg fast. Lykke til da! 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, shorty skrev:

Ja men jeg har hatt det sånn hjemme også  Var sånn hver dag på skolen når jeg gikk alene. Har hatt det sånn i flere år, så det har ikke blitt noe bedre  Men ja, hvis det blir verre kan jeg evnt oppsøke lege da isåfall. 

Ok. Kan gi deg noen flere tips. Si at du hadde gått til psykolog for dette: behandling for angst er typisk at de oppfordrer deg til å gå i situasjoner der du føler ubehag (eksponeringsterapi). Tanken er at om man gjentar situasjonene en syns er ubehagelig nok ganger vil hodet til slutt "forstå" (angst er ofte ubevisste tanker)at det ikke vil skje noe galt.

Angst er en normal reaksjon på fare. Ser man et rovdyr, er det best å stikke av for å overleve. Og det er jo iutgangspunktet en god reaksjon

Men når kroppen varsler fare i "feile" situasjoner, som hos deg er det lite hensiktsmessig. Så poenget er å lure hodet til å innse at disse situasjonene er faktisk ufarlig. Det gjør du med å gjøre det du syns er ubehagelig. Igjen, igjen, igjen og igjen. Klarer du å gjøre dette. Er det mye smartere og bedre for deg på sikt enn f.eks å prøve med medisiner. Medisiner løser ikke det underliggende problemet. At man blir redd/føler ubehag i situasjoner som ikke har reelle farer.

Anonymkode: f4821...834

[Gjest Lofilteret]

Jeg kjenner også på det samme som deg, men jeg tror at akkurat dette er noe veldig mange føler. Hadde vært interessant å laget en avstemning over det.

Tips jeg kan foreslå er egentlig ganske opplagt, se på noe annet og konsentrer deg om det, lag deg et skikkelig dilemma som du drøfter inni deg, se på andre som også går alene og forestill deg hvordan de har det osv.

Hos meg varierer ubehaget veldig avhengig av dagsformen.  Fra å slite med å gå i postkassen til å "danse"ubekymret over torget i byen. 

 

[shorty]

Tusen takk for svar! Er veldig typisk meg å bagatellisere sånne ting, så greit å se at det kan faktisk være en mild form for lidelse, og ikke bare sjenerthet. Faren min har sosial angst, så det kan jo være arvet også. Så jeg skal få snakket med noen om det, å prøve å øve meg mer alene når jeg er ute å går og se om jeg merker noe forskjell  

[AnonymBruker]

Jeg sliter med mye av det samme. Jeg føler enormt ubehag med all form for eksponering av meg selv hvor det er flere enn 2+ personer til stede.

Sånn til hverdags så lever jeg veldig godt med det. Når ubehaget kommer så tenker jeg bare "okei, nå kommer ubehaget...jaja...hva skal man gjøre? Det er ikke noe farlig, det er bare tomme følelser". For det er bare tomme følelser som ikke har noen funksjon. Du beveger deg i et rom, og i det rommet står det kanskje 3 andre. Hva så liksom? Det er ikke sånn at vi dør av det. Så jeg prøver bare å akseptere at de følelsene er der. Jeg bare observerer dem på en måte. Har også drevet med kognitiv terapi på egenhånd.

Anonymkode: 7c5e3...a9b

[AnonymBruker]

For noen hjelper dessverre ikke eksponering fullstendig. Det spørs hva som ligger bak angsten, så å råde noen til å kutte medisiner lege eller psykiater har skrevet ut blir bare tull.

Anonymkode: bb499...7da