Hvordan håndtere dette?

[AnonymBruker]

Stesønnen min har ADHD. Blir 17 i oktober. Forholdet vårt har blitt vanskelig. Han er veldig ufin mot meg, spesielt når mannen min/far ikke er der. Er ingen ny stemor, har vært sammen med far i snart 12 år. 

Det hjelper ikke ta dette opp med far, tror han mener at jeg bare bør takle det, siden jeg er den voksne. Har prøvd å ta opp episoder med han, men han tar lett sønnens parti, selvom sønnen har gjort noe han har fått beskjed 100 ganger om at han skal la være. 

Han spør meg om ting han vet at jeg sier nei til, sikkert 6-7 ganger daglig. Har begynt å svare første gang, deretter ignorere han. Han kaller meg stygge ting, slik at til og med søsteren hans tar meg i forsvar. 

Han har jo en diagnose, men veldig vanskelig å se den når det blir så intenst. Han bråker, lager masse høye lyder, spør jeg han om han kan roe det ned er jeg sur og gretten. Spør jeg om han kan slå ned musikken, slår han den høyere feks. 

Kaller meg ting fordi jeg ikke vil kjøpe/gi han alkohol/snus osv. 

Det ender med at jeg trekker meg veldig bort, for å unngå gutten slik at det ikke blir så mye greier. 

Noen som har noen råd? ønsker jo ikke at det skal være slik, og føler ferien bare blir ødelagt  

Anonymkode: e3e8b...a66

[AnonymBruker]

"Jeg har ikke gitt deg tilatelse til å kalle meg stygge ting. Når du gjør det fremover så vil jeg ignorere deg frem til du prater/spør ordentlig"

"Har jeg sagt nei, så mener jeg nei. Spør du om samme tinfen flere ganger så vil jeg ignorere deg. Kaller du meg da stygge ting i retur så vil jeg å si nei når du spør ved en annen anledning"

"For å få respekt, så må du gi respekt"

Rett å slett overtydelig tale. Og hold det.

Anonymkode: b4412...8b2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Jeg har ikke gitt deg tilatelse til å kalle meg stygge ting. Når du gjør det fremover så vil jeg ignorere deg frem til du prater/spør ordentlig"

"Har jeg sagt nei, så mener jeg nei. Spør du om samme tinfen flere ganger så vil jeg ignorere deg. Kaller du meg da stygge ting i retur så vil jeg å si nei når du spør ved en annen anledning"

"For å få respekt, så må du gi respekt"

Rett å slett overtydelig tale. Og hold det.

Anonymkode: b4412...8b2

Tro meg, dette har jeg prøvd mange ganger. Det hjelper lite. På'n igjen neste time  

 

Anonymkode: e3e8b...a66

[AnonymBruker]

Det er på en måte sånn det er å bo med noen med ADHD, selv om det kan utarte seg på veldig forskjellig vis fra person til person. 

Noen viktige punkter:

1. Du er den voksne. Ikke bare bør man forvente at du opptrer mer modent og rasjonelt enn en ungdom, men du er også et forbilde og en av de viktigste lærerne han har når det gjelder sosialt samspill.

2. Han har en sykdom som gjør at han ikke kan noe for hvordan han oppfører seg noen ganger. Du sier det er vanskelig å fokusere på det når det blir intenst, og det forstår jeg, men det er nettopp det du må gjøre. Det kan være vanskelig å skille tenåringsnykker (og gudene skal vite at normale tenåringer kan være ufyselige de også) fra ADHD, men han bør få ha tvilen til gode. Dere skal selvsagt oppdra ham og sette klare grenser og ikke la ham slippe unna med ting, men det er veldig viktig også å huske på at mye av det han gjør ikke gjøres på trass eller med vilje. 

3. Søk hjelp. Du trenger ikke involvere eller be om samtykke fra mannen din eller sønnen hans (men selvsagt gjerne informere dem), men du kan på egen hånd søke råd og hjelp av profesjonelle til hvordan du best kan takle din stesønns atferd. Kanskje er det nye sider av saken du ikke har tenkt over. Kanskje har dere satt dere fast i et mønster dere ikke kommer ut av (sannsynligvis). Du kan ikke endre din stesønn, men du kan endre hvordan du forholder deg til ham, og dette tror jeg det kan være mye hjelp i. 

Anonymkode: 6d714...852

[AnonymBruker]

En ting som er vanskelig er jo at han oppfører seg og er høflig med andre voksne. Kun meg han er slik med  Han er ikke hardt rammet, tror ikke det blir merket av mange utenfor huset. 

Anonymkode: e3e8b...a66

[AnonymBruker]

Han fungerer godt sosialt og på skolen også.

Anonymkode: e3e8b...a66

[Teriyaki]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

En ting som er vanskelig er jo at han oppfører seg og er høflig med andre voksne. Kun meg han er slik med  Han er ikke hardt rammet, tror ikke det blir merket av mange utenfor huset. 

Anonymkode: e3e8b...a66

Kan være han sliter med skilsmissen enda selv om det er mange år siden. 

Har du prøvd å snakke med han i "fredstid"? Fortellehan hvordan dette oppleves for deg og spørre han hva han tror er årsaken til at han snakket slik til deg? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Teriyaki skrev:

Kan være han sliter med skilsmissen enda selv om det er mange år siden. 

Har du prøvd å snakke med han i "fredstid"? Fortellehan hvordan dette oppleves for deg og spørre han hva han tror er årsaken til at han snakket slik til deg? 

Det tror jeg ikke henger i ennå. Han var vel 4 1/2 år når de gikk fra hverandre. 

Han sier han skjønner om jeg/vi sier noe når han er rolig. Han er ekkel med stebror, søster og mor/far/stefar til tider også, men meg har han mistet helt respekten for siste årene  

Jeg vet ikke om han holder på slik, fordi han vet at jeg ikke har "myndighet" til å gi konsekvenser. 

 

 

Anonymkode: e3e8b...a66

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg ikke henger i ennå. Han var vel 4 1/2 år når de gikk fra hverandre. 

Han sier han skjønner om jeg/vi sier noe når han er rolig. Han er ekkel med stebror, søster og mor/far/stefar til tider også, men meg har han mistet helt respekten for siste årene  

Jeg vet ikke om han holder på slik, fordi han vet at jeg ikke har "myndighet" til å gi konsekvenser. 

 

 

Anonymkode: e3e8b...a66

Om du har vært stemor så lenge så har du myndighet til å gi konsekvenser, om din partner sier noe annet så bør du ta han i skolr

Anonymkode: 84554...e45

[Feyfeyhey]

Den 7/21/2016 at 20.33, AnonymBruker skrev:

.

Endret 7. august 2016 av Feyfeyhey

[AnonymBruker]

Eneste jeg har fått "lov" til er å be dem gå bort/på rommet om de ikke hører etter. Jeg har ikke mulighet til å inndra goder, feks internett eller lommepenger. Tror kanskje gutten har fått konsekvenser en eller to ganger så lenge jeg kan huske. Da måtte han kun komme tidligere hjem i helgen. Far truer han mer, med konsekvenser som ikke gjennomføres. 

Jeg kan da heller ikke gi advarsler om konsekvenser, slik jeg feks gjør til mitt barn om han drar strikken for langt.  

Anonymkode: e3e8b...a66

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eneste jeg har fått "lov" til er å be dem gå bort/på rommet om de ikke hører etter. Jeg har ikke mulighet til å inndra goder, feks internett eller lommepenger. Tror kanskje gutten har fått konsekvenser en eller to ganger så lenge jeg kan huske. Da måtte han kun komme tidligere hjem i helgen. Far truer han mer, med konsekvenser som ikke gjennomføres. 

Jeg kan da heller ikke gi advarsler om konsekvenser, slik jeg feks gjør til mitt barn om han drar strikken for langt.  

Anonymkode: e3e8b...a66

Høres ut som ett usunt forhold..

Anonymkode: b4412...8b2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som ett usunt forhold..

Anonymkode: b4412...8b2

Ja, det er ikke veldig lett, i alle fall ikke nå som det bare blir verre med meg og sønnen. 

Anonymkode: e3e8b...a66

[Biloba]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eneste jeg har fått "lov" til er å be dem gå bort/på rommet om de ikke hører etter. Jeg har ikke mulighet til å inndra goder, feks internett eller lommepenger. Tror kanskje gutten har fått konsekvenser en eller to ganger så lenge jeg kan huske. Da måtte han kun komme tidligere hjem i helgen. Far truer han mer, med konsekvenser som ikke gjennomføres. 

Jeg kan da heller ikke gi advarsler om konsekvenser, slik jeg feks gjør til mitt barn om han drar strikken for langt.  

Anonymkode: e3e8b...a66

Det er helt ok at du ikke får grensesette ham, PÅ BETINGELSE av at far da selv sørger for å oppdra ham og sørger for at han ikke plager deg. Far kan ikke kreve at du er dørmatte for sønnen! Her må du bare sette ned foten.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er ikke veldig lett, i alle fall ikke nå som det bare blir verre med meg og sønnen. 

Anonymkode: e3e8b...a66

Håper du skjønner at du må sette deg ned med mannen din og ta en ordentlig samtale. Evt en tur på familievernkontoret om han ikke skjønner problemstillingen.

Anonymkode: b4412...8b2

[AnonymBruker]

Har snakket med far, han føler nok at jeg kritiserer oppdragelsen hans når jeg sier i fra. Virker noen ganger som far er litt redd for å prate til han, redd for konflikter. Han svarer at han har snakket med sønnen, mer enn det kan han ikke gjøre. Han gir liksom litt opp. 

Anonymkode: e3e8b...a66

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke taklet å bo med en så tafatt mann. Kanskje dere kan være særboere selv om dere har barn sammen? Det der er ikke noe sunt miljø for de andre ungene dere har.

Anonymkode: bb9f7...ae2

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke taklet å bo med en så tafatt mann. Kanskje dere kan være særboere selv om dere har barn sammen? Det der er ikke noe sunt miljø for de andre ungene dere har.

Anonymkode: bb9f7...ae2

Nei, det er jo ikke det. Liker jo ikke at min sønn ser at jeg blir behandlet slik, redd han skal ta etter, men det virker ikke slik foreløpig.

Jeg har jo tenkt på å bo hver for oss, men det ønsker ikke mannen, og jeg tenker jo litt på stesønnen min også. At han skal føle at jeg flytter pga han. 

Vi trodde dette skulle gå bra, vi var jo sammen i nesten 5 år før vi flyttet sammen. 

Anonymkode: e3e8b...a66

[Biloba]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er jo ikke det. Liker jo ikke at min sønn ser at jeg blir behandlet slik, redd han skal ta etter, men det virker ikke slik foreløpig.

Jeg har jo tenkt på å bo hver for oss, men det ønsker ikke mannen, og jeg tenker jo litt på stesønnen min også. At han skal føle at jeg flytter pga han. 

Vi trodde dette skulle gå bra, vi var jo sammen i nesten 5 år før vi flyttet sammen. 

Anonymkode: e3e8b...a66

Hvordan kan far tro at det skulle gå bra når han ikke oppdrar en gutt med adhd og ikke tillater at du opptrer som en voksen i huset?

Selvfølgelig er det ikke greit at sønnen din ser at det er ok å oppføre seg dårlig mot deg. Problemet er ikke at din sønn blir vanskeligere, men at dere er helt feil rollemodeller når mor i huset ikke skal bli respektert. Det er jo dere som skal lære ham at man ikke skal la seg trakke på, hvordan man behandler sin kvinne osv.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg ADHD, men jeg husker at når jeg var på den alderen så hadde jeg et mye bedre forhold til pappa enn mamma. Rett og slett fordi pappa tok seg tid til meg. Lyttet, fant på ting med meg (kino, gå tur, bowling osv.) og derfor var det mye lettere å prate med han. Så kanskje du rett og slett skulle prøve det? Snakk med han, Finn på ting med han. Oppfør deg som den voksne, men samtidig bygg et bedre forhold til han. Drit i om du er stemor eller biologisk mor. Spiller ingen rolle. Er forholdet dere i mellom som gjelder! 😊

Anonymkode: 6d042...419