Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Er en ufaglært assistent på et sykehjem. Har opplevd flere ganger å bli utsatt for kjefting og hetsing fra pårørende. Økt stemmeleie, pekefingeren oppi fjeset og slike ting. Syns dette er skummelt og jeg blir redd og usikker hver gang. Kjeftingen er ubegrunnet så til de grader. Jeg prøver å møte vedkommende på hallveien og gjøre det jeg kan for at h*n ikke skal bli så sint, men ingenting hjelper. Uansett hva man gjør så er det ikke bra nok. 

Hvordan takler man dette? Gruer meg til hver arbeidsdag pga jeg er redd å havne i klammeri med denne personen. Ikke ukjent problem på sykehjemmet, noen sier man bare ikke skal bry seg men jeg tar meg veldig lett nær av ting.. Noen sier man bare skal henvise til sykepleier, men i noen tilfeller så passer det seg ikke. Om den pårørende spør "har *** fått dusjet i dag?" og uansett hva jeg sier så er det feil, ja, jeg vet det høres sykt ut, men blir feil å bare svare "snakk med sykepleier"..? Blir gal av dette jeg. :( 

Anonymkode: b1f75...ce8

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du blir mer hardhudet med tiden, men jeg skjønner deg godt hva du mener da jeg selv jobbet som ufaglært assistent på sykehjem et år. Om en pårørende spør om beborenen har fått dusjet den dagen hadde jeg svart på spørsmålet. F.eks. "nei, Kari har dusjedag på torsdager, så hun har ikke fått en dusj i dag." Om den pårørende hisser seg opp over alt for sjeldent dusj, så hadde jeg bare sagt at jeg var kun en assistent og dermed følger de rutinene som er bestemt, og at om hun eller han mente at våre rutiner måtte endres så er det noe hun eller han nesten må ta opp med avdelingslederen. Men prøv å vis forståelse for klagen og ikke bare avfei dem ellerprøv å skjule det du tror de ikke vil høre, da det stort sett bare gjør dem mer sur.

Jeg husker jeg ble skjeftet huden full av en pårørende da hennes mor (vår beboer) kom tilbake fra et opphold på sykehuset og hun fant mat som hadde stått på rommet siden moren ble innlagt. Det var jo beklagelig (som jeg sa til henne), men jeg var svært sjeldent på den avdelingen og det var min første vakt der siden før hun ble innlagt. Så jeg prøvde bare å beholde roen og forklare henne at det var uheldig at dem på vakt når hun ble innlagt ikke sørget for at rommet ble ryddet, men at vi som regel alltid har dårlig tid og slike ting kan bli glemt når sånne unntakstilstander dukker opp. Deretter har det trolig vært litt misskommunikasjon mellom de og dem på neste på vakt som trolig har antatt at alt var i orden og har hatt nok å gjøre og ikke tenker på å gå inn på rommet til en beboer som ikke er tilstedet. Men jeg sa også at jeg skjønte godt at hun reagerte på det og at jeg skulle ta det med videre til avdelingssjefen slik at vi kunne passe bedre på at rommene til beboere som er vekke bli sjekket. 

Så du må rett og slett prøve å vise forståelse for deres klager, men på en ryddig måte foklare at det er ikke den enkelte ansatte som er å klandre, men at det er rutinene som er som de er. At han eller hun må snakke med noen på høyere hold om de ønsker å uttrykke missnøye med hvordan ting blir gjort. Men at vi er presset tidsmessig og selv om vi selvsagt gjerne skulle ha masse tid til å gjøre alt best mulig for alle beboere så er vi desverre presset på tid. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Syns du skal ta det opp med lederen din. Dersom denne pårørende er et velkjent "problem" for flere på sykehjemmet, så er det mulig å kalle vedkommende inn til møte, spørre hva misnøyen består i, forklare hvordan oppførselen påvirker personalet, og forsøke å finne en løsning til alles beste. Jeg jobber riktignok på sykehus, men vanskelige og truende pårørde er dessverre ingen sjeldenhet. Det er greit at alle vil det beste for sine, er bekymret, kan være i en sjokkreaksjon eller sorgprosess, men det er ikke de jeg tenker på for dere utenfor helsevesnet som leser tråden. Vi har pårørende til gjengangere som oppførere seg så jævlig at personale gjør nesten hva som helst for å slippe å ha den pasienten. Det er synd, for pasientene er ofte hyggelig, og jeg tror ikke pårørende i sin iver etter å gjøre det beste for sin kjære innser at de støter folk vekk. Alle har rett på behandling og alt det der, men faktum er at ingen viil være et sekund mer enn nødvendig på et rom der du blir truet og kjeftet på. Du har min fulle sympati ts, jeg foreslår som sagtt at du tar det med leder så det er mulig å gjøre noe med saken, og få en felles måte å møtte dette på i avdelingen.

Anonymkode: 8b727...400

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er en ufaglært assistent på et sykehjem. Har opplevd flere ganger å bli utsatt for kjefting og hetsing fra pårørende. Økt stemmeleie, pekefingeren oppi fjeset og slike ting. Syns dette er skummelt og jeg blir redd og usikker hver gang. Kjeftingen er ubegrunnet så til de grader. Jeg prøver å møte vedkommende på hallveien og gjøre det jeg kan for at h*n ikke skal bli så sint, men ingenting hjelper. Uansett hva man gjør så er det ikke bra nok. 

Hvordan takler man dette? Gruer meg til hver arbeidsdag pga jeg er redd å havne i klammeri med denne personen. Ikke ukjent problem på sykehjemmet, noen sier man bare ikke skal bry seg men jeg tar meg veldig lett nær av ting.. Noen sier man bare skal henvise til sykepleier, men i noen tilfeller så passer det seg ikke. Om den pårørende spør "har *** fått dusjet i dag?" og uansett hva jeg sier så er det feil, ja, jeg vet det høres sykt ut, men blir feil å bare svare "snakk med sykepleier"..? Blir gal av dette jeg. :( 

Anonymkode: b1f75...ce8

Man takler i alle fall ikke takle denne typen pårørende ved å legge situasjonen ut på et åpent nettsamfunn til allmenn beskuelse. Det tolkes som dårlig dømmekraft. Sånt skal taes internt. Takler du ikke den pårørende så takler du heller ikke denne typen arbeid. 

Anonymkode: 2e832...0cf

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har jobbet på sykehjem, i hjemmesykepleien og på sykehus. Så her er mine råd:

-Pårørende bør ikke få "lov" til å snakke nedlatende om andre. Det er vanskelig for den som står der om pårørende sier "Ida gjorde slik og slik og det var ikke bra". Jeg/kollegaer har da sagt at vi ikke godtar at de snakker nedlatende om andre, og at om det er noe de mener bør rettes opp i så får de snakke med avd.leder som kan ta saken videre til riktig person. 

-Prøv å diskuter et rolig sted. F.eks på enerom. Å diskutere høylytt i gangen med andre pasienter/pårørende er ikke bra. 

-Forklar hvorfor du/dere gjorde som dere gjorde. Selvfølgelig er det dumt at det kun er dusjedag hver mandag, men dere kan ikke gjøre noe med det. Fortell at du forstår henne og at det selvfølgelig ikke er helt optimalt (for det er det jo ikke). 

-Hva med kommunikasjonsbok? I hjemmesykepleien/ på sykehjem kan dette være lurt. Da kan pårørende skrive ting de er frustrert over/spørre om ting også kan personalet svare. Det kan være lettere fordi en kan vente med å svare til kjente folk er på jobb. 

-Ikke lyg. Har ikke Olga stelt seg, så har hun ikke det. Men forklar hvorfor. Noen ganger er det ikke de ansattes feil. Det kan jo hende Olga nektet fordi hun er dement og ikke forstod. 

-Dersom de er veldig hissig og bare "lesser" av seg uten at du får forklare, så kan du si til de at de får skrive ned/ringe/roe seg før dere prater sammen da det er umulig for deg å få med deg alt. Men husk å si at du forstår de er frustrert/vis forståelse for det de sier (hvis det er mulig å forstå). Pårørende har det gjerne vanskelig og kan bli sint på ansatte fordi de er frustrert over hele situasjonen. 

-Har du ikke tid til å prate med de, så husk å ikke lov at du skal ringe de opp igjen dersom du vet du ikke får tid. Det gjør situasjonen bare verre. 

Anonymkode: 1b833...342

AnonymBruker
Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man takler i alle fall ikke takle denne typen pårørende ved å legge situasjonen ut på et åpent nettsamfunn til allmenn beskuelse. Det tolkes som dårlig dømmekraft. Sånt skal taes internt. Takler du ikke den pårørende så takler du heller ikke denne typen arbeid. 

Anonymkode: 2e832...0cf

For et usympatisk svar. TS er åpenbart i en fortvilet situasjon, noe som er forståelig ettersom hun er ufaglært. Hun har dessuten ikke postet noe gjenkjennelig, så denne krasse responsen er ganske ufortjent. 

Anonymkode: 9d8aa...5f7

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man takler i alle fall ikke takle denne typen pårørende ved å legge situasjonen ut på et åpent nettsamfunn til allmenn beskuelse. Det tolkes som dårlig dømmekraft. Sånt skal taes internt. Takler du ikke den pårørende så takler du heller ikke denne typen arbeid. 

Anonymkode: 2e832...0cf

Skulle ønske det gikk an å stemme minus på innlegget ditt. Det er ingenting utleverende med dette innlegget - og det er merkelig nok utelukkende i tråder om sykepleiere/hjelpepleiere/osv at folk svarer krasse ting som at "takler du ikke dette så kan du bare GLEMME å jobbe med sånt". For noe _tull_. Alle, absolutt alle, kan nok finne noe på jobben som de synes er ubehagelig og da er det mye bedre at de søker råd enn at de går dagen gjennom med klump i magen. 

Anonymkode: 43b5d...a71

  • Liker 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...