AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #1 Skrevet 18. juli 2016 Jeg er nesten redd han.... F.eks. om det er litt rotetete, eller noe ikke er der det skal være, så klikker han. I går klikket han skikkelig, brølte, og kastet det ene etter det andre i gulvet, kaffefilter med kaffe i så det lå strødd på gulvet. Bare pga han sølte vann når han skulle fylle i kolben på kaffetraktern. Det påstod han skjedde pga det var så rotete osv... og han ble bare sinter og sintere, og jeg sa han måtte roe seg, sånn kunne han ikke oppføre seg, dette fikk han jaggu rydde opp selv. Det ble ikke akkurat mer ryddig av at han gjorde sånn! Til slutt gikk jeg og la meg og jeg hørte han tok frem støvsugeren og ryddet etter seg. I sinneutbruddet hadde han blant annet knust noe også... Og det er ikke første gang han agerer slik. Vi har sparkemerker i dører pga han har blitt så sint at han har sparket i dører. Han har kastet stoler og puter. En gang ødela han tvn fordi han kastet en tallerken på den pga han var så oppgitt over rotet. Joda, vi har små barn som roter litt, men SÅ fælt er det ikke. og uansett om det virkelig var skikkelig rotete, så er det vel ikke normalt å oppføre seg slik? han er litt sånn at han prøver å legge skylda på meg, at det er pga JEG ikke klarer å holde det ryddig at han er sånn, og at jeg terger han når han får slike utbrudd og det gjør det bare verre.... Jeg er redd han kan skade seg selv og andre når han er sånn, for han kopler liksom ut, han kan kaste noe uten å se hvor han treffer - en dag kan han jo treffe en av oss! Finnes det noe hjelp for han? Han er ikke så flink til å oppsøke hjelp... men i går begynte han å gråte og visste ikke hva han skal gjøre. Han går på et par tabletter mot depresjon og angst. Vet ikke om det kan være bivirkning av de at han er sånn? Eller at han rett og slett burde øke dosen? Moren hans sa nemlig at faren var likedan, og da tok hun kontakt med lege og fikk han til å snakke med han, og fikk økt dosen med noe nervemedisin av noe slag, og nå er han så mye bedre å ha med å gjøre... Anonymkode: cd297...2de
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #2 Skrevet 18. juli 2016 Ta med barna og flytt? Kan ikke ha det sånn vet du. Mannen din må vokse opp og ta tak i problemet sitt. Anonymkode: 31d95...a19 3
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #3 Skrevet 18. juli 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ta med barna og flytt? Kan ikke ha det sånn vet du. Mannen din må vokse opp og ta tak i problemet sitt. Anonymkode: 31d95...a19 Han er sån at det er alle andre sin feil... Anonymkode: cd297...2de
Polly Ester Skrevet 18. juli 2016 #4 Skrevet 18. juli 2016 (endret) Uff. Kjente jeg var rett tilbake til barndommen der jeg vokste opp med en sånn stefar. Det har ikke gjort noen noe godt at moren min holdt ut og holdt ut og holdt ut med han. Til og med nå når han er en gammel mann som omtrent ikke klarer å gå pga muskelsvinn så kjenner jeg at jeg er redd han. Jeg har vært redd sinna mennesker hele mitt liv pga han. Bare skisserer for deg hvordan det kanskje kan bli for barna dine å vokse opp med en sånn far. Man kan bli ødelagt for livet. Jeg husker også et par andre tråder om det samme her tidligere. Det er mange her på forumet som forteller om det samme, enten det er egen far, stefar, mor eller stemor. Det er ødeleggende å vokse opp med en sinna og uforutsigbar voksenperson som skal være det trygge og stabile i livet. Og nå snakker jeg ikke om de som blir sinna en gang i blant, men de som blir sinna for den minste ting, som blir sinna altfor ofte og ikke kan kontrollere seg. Endret 18. juli 2016 av Polly Ester 6
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #5 Skrevet 18. juli 2016 14 minutter siden, Polly Ester skrev: Uff. Kjente jeg var rett tilbake til barndommen der jeg vokste opp med en sånn stefar. Det har ikke gjort noen noe godt at moren min holdt ut og holdt ut og holdt ut med han. Til og med nå når han er en gammel mann som omtrent ikke klarer å gå pga muskelsvinn så kjenner jeg at jeg er redd han. Jeg har vært redd sinna mennesker hele mitt liv pga han. Bare skisserer for deg hvordan det kanskje kan bli for barna dine å vokse opp med en sånn far. Man kan bli ødelagt for livet. Jeg husker også et par andre tråder om det samme her tidligere. Det er mange her på forumet som forteller om det samme, enten det er egen far, stefar, mor eller stemor. Det er ødeleggende å vokse opp med en sinna og uforutsigbar voksenperson som skal være det trygge og stabile i livet. Og nå snakker jeg ikke om de som blir sinna en gang i blant, men de som blir sinna for den minste ting, som blir sinna altfor ofte og ikke kan kontrollere seg. Det er gjerne slik at kvinner som er vokst opp med drittsekker av fedre ender opp med drittsekker til kjærester... eksen min var også drittsekk Han drakk og ble utilregnelig. Faren min drakk.... når han var passe full var han grei å ha med å gjøre, men når han var dritings, gikk han rundt i truse og var grisete i kjeften. Han forgrep seg jo aldri da, men jeg fikk litt sånn angst for hva han kunne finne på og fikk komplekser for kroppen og når han var edru - eller fyllesyk, ja da var han dritsur og alt var galt. En gang slo han meg over øret pga jeg ikke visste hvor fjernkontrollen var, han trodde jeg hadde gjemt den... Og der fikk jeg litt backflash, for mannen min blir rimelig sint om han ikke finner fjernkontrollen! han har heldigvis aldri slått.... men jeg tenker at når man kan bli så hissig.... så er vel veien kort til at han kan ty til slikt og? moren min ble i alle år for vår skyld, men var vel mest pga hun ikke hadde råd til sitt eget hus/leilighet og var avhengig av han økonomisk... og det er vel slik for meg og. Barna mine elsker pappaen sin da, han har veldig godt lag med de, og de er vant til at han kan bli sånn... han er heldigvis ikke sånn hele tiden, og han angrer seg hver gang og unnskylder seg og at de ikke skal bry seg om han... - pakke kofferten?- Anonymkode: cd297...2de
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #6 Skrevet 18. juli 2016 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er gjerne slik at kvinner som er vokst opp med drittsekker av fedre ender opp med drittsekker til kjærester... eksen min var også drittsekk Han drakk og ble utilregnelig. Faren min drakk.... når han var passe full var han grei å ha med å gjøre, men når han var dritings, gikk han rundt i truse og var grisete i kjeften. Han forgrep seg jo aldri da, men jeg fikk litt sånn angst for hva han kunne finne på og fikk komplekser for kroppen og når han var edru - eller fyllesyk, ja da var han dritsur og alt var galt. En gang slo han meg over øret pga jeg ikke visste hvor fjernkontrollen var, han trodde jeg hadde gjemt den... Og der fikk jeg litt backflash, for mannen min blir rimelig sint om han ikke finner fjernkontrollen! han har heldigvis aldri slått.... men jeg tenker at når man kan bli så hissig.... så er vel veien kort til at han kan ty til slikt og? moren min ble i alle år for vår skyld, men var vel mest pga hun ikke hadde råd til sitt eget hus/leilighet og var avhengig av han økonomisk... og det er vel slik for meg og. Barna mine elsker pappaen sin da, han har veldig godt lag med de, og de er vant til at han kan bli sånn... han er heldigvis ikke sånn hele tiden, og han angrer seg hver gang og unnskylder seg og at de ikke skal bry seg om han... - pakke kofferten?- Anonymkode: cd297...2de Barn er lojale som ingen andre. Vår pappa banket oss. Vi elsket han og var vant til det også. Dette høres ikke bra ut, det at du i det heletatt utsetter barna for dette gjør deg medskyldig. Blir utrolig lei meg av å høre at noen barn fortsatt har det slik. Da min far også hadde sinneutbrudd og var veldig ustabil i humøret. Man skal ikke undervurdere hvor skadelig dette kan være for et barn. Anonymkode: f978c...4b0
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #7 Skrevet 18. juli 2016 Han høres jo ut som en tikkende bombe hva familievold angår. Tror jeg ville stilt et ultimatum; få hjelp umiddelbart, eller så er det slutt. Anonymkode: 64e24...995 3
Polly Ester Skrevet 18. juli 2016 #8 Skrevet 18. juli 2016 29 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er gjerne slik at kvinner som er vokst opp med drittsekker av fedre ender opp med drittsekker til kjærester... - pakke kofferten?- Anonymkode: cd297...2de Ja, det er ofte sånn. Fordi det er det man er vant med og tror at man ikke er verdt annet. Selv om det ikke er bra for en så er det kjent og trygt. Jeg har aldri vært i et slikt forhold selv, selv om det var sånn jeg vokste opp. Ja. Hadde du vært venninna mi og vi hadde sittet sammen her og pratet nå så hadde jeg gjort det jeg kunne for å hjelpe deg bort og vekk. Enten bare ved å være her for deg eller hjelpe deg å pakke.
draug 75 Skrevet 18. juli 2016 #9 Skrevet 18. juli 2016 Høres ut som han ikke klarer å kontrollere seg. Han går ikke på stereoider eller noe? Det er typisk den typen eksplosiv aggresjon av menn som ikke greier å tukte testosteronet sitt, altså ikke er skikkelig voksne, stabile menn. Slikt kan læres, men han må sjøl forstå problemet - så kanskje kurs i sinnemestring? 2
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #10 Skrevet 18. juli 2016 52 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han er sån at det er alle andre sin feil... Anonymkode: cd297...2de Samme fan hvem som er skyldig herregud ta med barna og flytt! Dere kan ikke ha det sånn! Da er du isåfall ikke noe bra mor el forbilde som utsetter barna for dette. Anonymkode: 31d95...a19 7
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #11 Skrevet 18. juli 2016 Jeg vokste opp med sinne og vold fra de voksne, og det har påvirket meg en del senere i livet. Jeg har problemer med å konfrontere folk fordi jeg er redd for reaksjonen deres. Dersom jeg f.eks knuser et glass blir jeg umiddelbart kjemperedd og føler den største skamopplevelsen noensinne. Jeg tør ikke å innrømme feil, jeg gjemmer unna "bevis" fremfor å trå frem og si unnskyld. Når noen blir sinte eller irriterte på jobb må jeg ofte gå vekk for å roe meg selv ned så jeg ikke får et sammenbrudd. Jeg må gjøre alt riktig første gang, ellers føler jeg skam og redsel for kjeft/juling. Jeg vil råde deg å be samboeren om et ultimatum; profesjonell hjelp eller at du flytter, for slik han er nå kan prege barna kraftig senere i livet. Anonymkode: 0a2e1...a21 3
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #12 Skrevet 18. juli 2016 Flytt! Med en gang! Anonymkode: 05aa5...1e2 1
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #13 Skrevet 18. juli 2016 Barna så ikke sinneutbruddet da, de hadde jo sovnet... men jeg la meg gråtende til sengs. Jeg sier han må gå til sinnemestringskurs. FOr det finnes hjelp, og han er stort sett blid og omgjengelig... men han må finne andre måter å agere på enn fysisk. Anonymkode: cd297...2de
Polly Ester Skrevet 18. juli 2016 #14 Skrevet 18. juli 2016 De så ikke sinneutbruddet. Denne gangen. Og uansett vil barna plukke opp dersom du går og er nervøs for utbrudd. De vil merke det på deg om du gjør alt du kan for å gå stille i dørene så pappa'n ikke skal bli sint. De merker hvordan du er rundt han og dem. Jeg tror det er viktig at han får hjelp. Og ja, det finnes håp siden han ser problemet selv. 4
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #15 Skrevet 18. juli 2016 28 minutter siden, AnonymBruker skrev: Barna så ikke sinneutbruddet da, de hadde jo sovnet... men jeg la meg gråtende til sengs. Jeg sier han må gå til sinnemestringskurs. FOr det finnes hjelp, og han er stort sett blid og omgjengelig... men han må finne andre måter å agere på enn fysisk. Anonymkode: cd297...2de Ha ha ta deg en liten tenkestund du nå. Tror du virkelig at barna sov da dere kranglet?? Jeg har selv vokst opp med bråk og krangling. Og det etter leggetid. Om jeg sov? Nei, jeg lå pissredd i senga mi og ba til Gud(om han finnes?) om det kunne slutte snart.....! Jeg merket i dagene i forkant at noe skulle skje. Merket at det bygget seg opp til storm. Jeg var mye nervøs og engstelig og anspent. Og sliter med angst, depresjon, anspenthet og dårlig nattesøvn den dag idag. Barna merker ALT!! Kom deg til helvete ut av forholdet og huset. Ta med barna! Ta ANSVAR! Anonymkode: 31d95...a19 11
Jerry Lee Skrevet 18. juli 2016 #16 Skrevet 18. juli 2016 Tror du bør komme deg unna. Dette vil mest sannsynlig bare bli verre. Lykke til.
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #17 Skrevet 18. juli 2016 Så typisk med sånne tråder her på forumet. Når TS får motstand og beskjed om å beskytte ungene og flytte fra far, nei da er ikke mannen så ille likevel og ungene er jo så glad i han, og ikke minst vant til at pappa eksploderer. For han sier jo unnskyld etterpå!?!?!?!? Så kommer det videre masse vissvass fra TS og hun gidder ikke svare på spørsmål. Jeg har vokst opp med en far som eksploderte og ble sinna for den minste ting. Han kunne brøle bare jeg slo på TVen på feil kanal. La meg si det slik, meg og pappa treffes kun i familieselskap sammen med andre. Han prøver å få meg tilbake som dattera hans og han har sagt unnskyld, men for meg er det for sent. Jeg klandrer mamma like mye som pappa for dette fordi hun ikke dro med meg da jeg var lita. Ta med ungene og flytt. Du er moren dems og det er din plikt å beskytte dem. Anonymkode: dc6de...1f7 7
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #18 Skrevet 18. juli 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Så typisk med sånne tråder her på forumet. Når TS får motstand og beskjed om å beskytte ungene og flytte fra far, nei da er ikke mannen så ille likevel og ungene er jo så glad i han, og ikke minst vant til at pappa eksploderer. For han sier jo unnskyld etterpå!?!?!?!? Så kommer det videre masse vissvass fra TS og hun gidder ikke svare på spørsmål. Jeg har vokst opp med en far som eksploderte og ble sinna for den minste ting. Han kunne brøle bare jeg slo på TVen på feil kanal. La meg si det slik, meg og pappa treffes kun i familieselskap sammen med andre. Han prøver å få meg tilbake som dattera hans og han har sagt unnskyld, men for meg er det for sent. Jeg klandrer mamma like mye som pappa for dette fordi hun ikke dro med meg da jeg var lita. Ta med ungene og flytt. Du er moren dems og det er din plikt å beskytte dem. Anonymkode: dc6de...1f7 Helt enig i denne. Det er for mange som tar seg bryet med å starte en tråd, som om folk skal råde dem om en enklere utvei enn å flytte vekk. "Hissig samboer? Ja det er kjempeenkelt å ordne, bare legg et kokt egg under senga, syng bæbæ lillelam tre ganger, og mal stueveggen gul" Anonymkode: 0a2e1...a21 3
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2016 #19 Skrevet 18. juli 2016 Se filmen Sinna mann, og så plasserer du dine egne barn i rollen til Boy. Er du fortsatt usikker på om du bør gjøre noe? Anonymkode: c1683...3c0 1
Lutetium 71 Skrevet 18. juli 2016 #20 Skrevet 18. juli 2016 (endret) 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er nesten redd han.... F.eks. om det er litt rotetete, eller noe ikke er der det skal være, så klikker han. I går klikket han skikkelig, brølte, og kastet det ene etter det andre i gulvet, kaffefilter med kaffe i så det lå strødd på gulvet. Bare pga han sølte vann når han skulle fylle i kolben på kaffetraktern. Det påstod han skjedde pga det var så rotete osv... og han ble bare sinter og sintere, og jeg sa han måtte roe seg, sånn kunne han ikke oppføre seg, dette fikk han jaggu rydde opp selv. Det ble ikke akkurat mer ryddig av at han gjorde sånn! Til slutt gikk jeg og la meg og jeg hørte han tok frem støvsugeren og ryddet etter seg. I sinneutbruddet hadde han blant annet knust noe også... Og det er ikke første gang han agerer slik. Vi har sparkemerker i dører pga han har blitt så sint at han har sparket i dører. Han har kastet stoler og puter. En gang ødela han tvn fordi han kastet en tallerken på den pga han var så oppgitt over rotet. Joda, vi har små barn som roter litt, men SÅ fælt er det ikke. og uansett om det virkelig var skikkelig rotete, så er det vel ikke normalt å oppføre seg slik? han er litt sånn at han prøver å legge skylda på meg, at det er pga JEG ikke klarer å holde det ryddig at han er sånn, og at jeg terger han når han får slike utbrudd og det gjør det bare verre.... Jeg er redd han kan skade seg selv og andre når han er sånn, for han kopler liksom ut, han kan kaste noe uten å se hvor han treffer - en dag kan han jo treffe en av oss! Finnes det noe hjelp for han? Han er ikke så flink til å oppsøke hjelp... men i går begynte han å gråte og visste ikke hva han skal gjøre. Han går på et par tabletter mot depresjon og angst. Vet ikke om det kan være bivirkning av de at han er sånn? Eller at han rett og slett burde øke dosen? Moren hans sa nemlig at faren var likedan, og da tok hun kontakt med lege og fikk han til å snakke med han, og fikk økt dosen med noe nervemedisin av noe slag, og nå er han så mye bedre å ha med å gjøre... Anonymkode: cd297...2de Det kan fint være en bivirkning av depresjon. For mange menn slår det ut i stor frustrasjon og irritasjon. Det er "mannemåten" å reagere på. Han bør ta en ny prat med fastlegen sin og ta opp det med sinneutbrudd. Kanskje bør han øke dosen, eller gå over til en annen type. Om han har en god kamerat å snakke med om disse tingene kan det også hjelpe. Uansett, du kan ikke ha det sånn, barna og du kommer til å bli nervevrak om han ikke tar grep. Han har en familie å ta vare på, så han har et ekstra ansvar for å "get his shit together". Endret 18. juli 2016 av Lutetium 71
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå