Veien til profesjonstudiet i psykologi

[AnonymBruker]

Hei. Det har seg slik at jeg har bestemt meg for å satse på en psykologutdannelse. Jeg er genuint veldig interessert i psykologi og har stor lidenskap for faget. Jeg har også en fortid med psykisk sykdom, jeg har forøvrig fortsatt en diagnose og går til behandling i ulike terapiformer med psykolog og terapeut. Lidelsen min er forhåpentligvis "kurerbar", men i følge psykologen min er det sikkert en lidelse jeg vil ha livet ut. Jeg kan derimot lære meg å takle den på best mulig måte og leve et helt normalt liv med lidelsen. 

Så... Jeg er 21 år gammel. Jeg har rotet mye med skole. Jeg gikk ett år på studiespesialisering, som jeg etterhvert delte opp. Tok halve året i ett år så resten av året i ett år. Med andre ord fullførte jeg første klasse på studiespesialisering over to år. Snittet mitt var elendig og jeg fikk ikke karaktergrunnlag i alle fag. Det andre året greide jeg ikke fullføre og skoleåret er dermed "slettet". Jeg kan se det på Vigo, men det "teller" ikke. Med andre ord kan jeg ikke begynne i tredje klasse, jeg må gå andre året om igjen. 

Nå har jeg fullført helse og sosial, med et brukbart snitt. Til høsten skal jeg gå barne og ungdomsarbeider, deretter har jeg planer om påbygg til generell studiekompetanse. Jeg skal jobbe beinhardt og sørge for at snittet går opp. Etter det har jeg planer om ett år på Sonans hvor jeg tar opp fag jeg har fått dårlige karakterer i + tar ekstra fag for å få flere poeng. Mulig jeg må holde på i to år for å få så gode karakterer som mulig. Jeg har vurdert medisin, men jeg er så langt litt usikker selv om interessen for det faget også er der. Samme gjelder farmasøyt. 

Noen som har gode råd og tilbakemeldinger? Er jeg helt på bærtur eller er dette mulig? Jeg har en god porsjon viljestyrke, men mangler litt tro på meg selv. Derfor fikk jeg ikke så bra karakterer dette skoleåret. Engelsken min er forøvrig ikke så god heller, da jeg ikke får praktisert den, og jeg vet jeg må være god i engelsk da så og si alt pensumet på profesjonstudiet er på engelsk. Tips og råd rundt dette mottas også med stor takk. 

Drømmen min er å bli psykolog. Og jeg har ikke lyst til å gi det opp. Jeg vet om de alternative "løsningene", eksempelvis bare utdanne meg som terapeut eller bli psykiatrisk sykepleier. Disse fagfeltene interesserer meg derimot ikke så mye som psykologi. Jeg vil ha den store avanserte læren om menneskehjernen og mennesker. 

Tid har ingenting å si. Jeg har ikke planer om familieliv, jeg ser ikke for meg at jeg vil ha barn i fremtiden og kjæreste kommer når det kommer. Så det gjør ingenting at jeg blir en eldre student. Jeg har så sykt mange ideer om hva jeg vil få til her i verden, jeg vil hjelpe mennesker og jeg vil ha solid kompetanse. 

Anonymkode: 86283...266

[Kvalitet]

Jeg synes det er bra å ha mål i livet. Veien blir ofte litt til når man går. Har ikke noen konkrete råd, og brukte selv lang tid på å bli klar til utdannelse. Var ferdig med 5 årig løp først som 40 åring. Lykke til 😊

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kvalitet skrev:

Jeg synes det er bra å ha mål i livet. Veien blir ofte litt til når man går. Har ikke noen konkrete råd, og brukte selv lang tid på å bli klar til utdannelse. Var ferdig med 5 årig løp først som 40 åring. Lykke til 😊

Det er det så absolutt. Tusen takk.  

Anonymkode: 86283...266

[AnonymBruker]

Det er jo flust av mennesker som har samme bakgrunn som deg når det gjelder tidligere skoleprestasjoner. I ordinærkvoten på både medisin og psykologi profesjon er det mange som har tatt opp nesten alle fagene sine. Det er absolutt mulig, men forutsetningen er jo at du er motivert og har selvdisiplin. Ettersom du har satt deg et konkret mål og viser stor vilje kan jeg ikke tenke meg at du ikke vil få til dette. 

Det er mange studier som har pensumbøker på engelsk, så akkurat dette er ikke noe spesielt ved profesjonsstudiet i psykologi. Selve undervisningen foregår jo på norsk, så dette er ikke et problem. Det tar bare litt tid å lære seg å lese faglitteratur på engelsk, men dette kommer du inn i ganske fort.  Du trenger ikke å tenke på dette før etter du har kommet inn. 

Slik som nevnt tidligere er det mange som har samme "kronglete" vei med å ta opp fag for å komme inn. Det innebærer at det er mange som er på den alderen du vil være når du kommer inn. Om du endrer mening når det gjelder familieliv vil nok ikke dette være et stort problem. 

Masse lykke til! Jeg synes du bare skal sette i gang.  

Anonymkode: 26638...d34

[AnonymBruker]

Du må i alle fall ha kommet deg et godt stykke videre når det gjelder sykdommen din, for det ser ut til at det er den som har gjort at du har slitt med skolen hittil. Du skriver ingenting om hvilken diagnose du har, men tenk deg godt om for hvilke begrensinger den har. Det er krav om å være "mentalt tilstede" som psykolog. I tillegg til å være faglig flink må du også være skikket. Jeg skriver dette for å dra deg ned litt på jorda. Det er fint å ha drømmer og mål, men det er også greit å være realistisk. 

Jeg syns du skal følge planen din for videregående og sonans og se hvor det bærer. Som du sikkert allerede vet er snittet for å komme inn på profesjon svært høyt, men klarer du å få karakterene som trengs har du et godt utgangspunkt for å klare å lese pensum om du skulle komme inn på profesjon.

Jeg ønsker deg lykke til. Du har en stor og tøff jobb foran deg, og bare du kan bevise at dette klarer du!

Anonymkode: 603d2...e3a

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo flust av mennesker som har samme bakgrunn som deg når det gjelder tidligere skoleprestasjoner. I ordinærkvoten på både medisin og psykologi profesjon er det mange som har tatt opp nesten alle fagene sine. Det er absolutt mulig, men forutsetningen er jo at du er motivert og har selvdisiplin. Ettersom du har satt deg et konkret mål og viser stor vilje kan jeg ikke tenke meg at du ikke vil få til dette. 

Det er mange studier som har pensumbøker på engelsk, så akkurat dette er ikke noe spesielt ved profesjonsstudiet i psykologi. Selve undervisningen foregår jo på norsk, så dette er ikke et problem. Det tar bare litt tid å lære seg å lese faglitteratur på engelsk, men dette kommer du inn i ganske fort.  Du trenger ikke å tenke på dette før etter du har kommet inn. 

Slik som nevnt tidligere er det mange som har samme "kronglete" vei med å ta opp fag for å komme inn. Det innebærer at det er mange som er på den alderen du vil være når du kommer inn. Om du endrer mening når det gjelder familieliv vil nok ikke dette være et stort problem. 

Masse lykke til! Jeg synes du bare skal sette i gang.  

Anonymkode: 26638...d34

Hva betyr forresten ordinærkvote? Det var en bekjent av meg som fortalte at om jeg begynner å ta opp fag etter å ha gått ut av påbygg, så vil jeg søke på et annet grunnlag og havne i puljen som trenger høyere snitt for å komme inn? Har også hørt at absolutt alle karakterer på alle vitnemål gjelder, med andre ord må jeg har full pott på alt. Er da litt usikker på for eksempel matematikk, som jeg hadde første året på helse og sosial. Jeg skal jo ha matte når jeg tar påbygg til generell studiekompetanse også. Hvilken karakter vil gjelde, vil begge bli telt med i snittet eller hvordan fungerer dette? Jeg prøvde å snakke med rådgiver om det på skolen i fjor, men hun kunne ikke gi meg et svar. 

Tusen takk for svar!  

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må i alle fall ha kommet deg et godt stykke videre når det gjelder sykdommen din, for det ser ut til at det er den som har gjort at du har slitt med skolen hittil. Du skriver ingenting om hvilken diagnose du har, men tenk deg godt om for hvilke begrensinger den har. Det er krav om å være "mentalt tilstede" som psykolog. I tillegg til å være faglig flink må du også være skikket. Jeg skriver dette for å dra deg ned litt på jorda. Det er fint å ha drømmer og mål, men det er også greit å være realistisk. 

Jeg syns du skal følge planen din for videregående og sonans og se hvor det bærer. Som du sikkert allerede vet er snittet for å komme inn på profesjon svært høyt, men klarer du å få karakterene som trengs har du et godt utgangspunkt for å klare å lese pensum om du skulle komme inn på profesjon.

Jeg ønsker deg lykke til. Du har en stor og tøff jobb foran deg, og bare du kan bevise at dette klarer du!

Anonymkode: 603d2...e3a

Selvfølgelig. Jeg er definitivt skikket til å jobbe, for eksempel, jeg jobber jo og sliter litt med studiene men jeg jobber hardt for å bli frisk og nå målene mine. Mentalt tilstedeværende er jeg så absolutt. Jeg har ingen psykotisk lidelse for eksempel eller en personlighetsforstyrrelse, slik at det er sagt. Jeg er realistisk og tenker at det er perfekt for meg å studere psykologi. Jeg føler derimot at jeg kanskje ikke tenker så realistisk når det kommer til veien til studiene.. 

Planen blir nok fulgt uansett, gode karakterer kommer alltid med og om jeg plutselig ombestemmer meg og vil søke meg inn på medisin for eksempel så kan jeg det.  

Takk! 

Anonymkode: 86283...266

[AnonymBruker]

Mangler selv ett poeng unna å komme inn på psyk.profesjon. Har gått 2 år på rettsvitenskap og vet at dette absolutt ikke er noe for meg i det hele tatt. Jeg er 22 år nå, og klarer nok å komme inn neste år, altså da jeg er 23 år. Men jeg synes oppriktig at det er kjiipt å være såpass gammel når jeg begynner der. Føler at jeg kommer til å gå rundt venneløs der, selv om jeg er utadvendt og sosial. 

Anonymkode: fe1c8...e5e

[AnonymBruker]

Ikke meningen å "knuse" drømmen din, men hvis du kommer inn på studiet må du sende inn helseattest, altså må du være "frisk" for å kunne studere/jobb som psykolog, noe som jo ikke er rart. 

Anonymkode: df3a8...1a0

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med psykiske problemer siden jeg var i tidlig tenårene. Droppet ut på ungdomsskolen, og brukte fem år på videregående. Etter fem år på vgs brukte jeg to år på å ta årsstudiet, før jeg endelig kom inn på profesjonsstudiet i psykologi. 

Så nei, du er ikke på bærtur, og det er ikke umulig! Det du trenger er troen på deg selv  Selv om du sliter nå, trenger ikke det stoppe drømmen om å bli psykolog, så ikke la deg begrense av det. Så lenge du jobber hardt og målbevisst med både studier og helsen din så har jeg troen på at du kan nå målene dine! 

Masse lykke til 

Anonymkode: e3d55...96c

[Herandjetzt]

Lykke til!

Endret 17. juli 2016 av Herandjetzt

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva betyr forresten ordinærkvote? Det var en bekjent av meg som fortalte at om jeg begynner å ta opp fag etter å ha gått ut av påbygg, så vil jeg søke på et annet grunnlag og havne i puljen som trenger høyere snitt for å komme inn? Har også hørt at absolutt alle karakterer på alle vitnemål gjelder, med andre ord må jeg har full pott på alt. Er da litt usikker på for eksempel matematikk, som jeg hadde første året på helse og sosial. Jeg skal jo ha matte når jeg tar påbygg til generell studiekompetanse også. Hvilken karakter vil gjelde, vil begge bli telt med i snittet eller hvordan fungerer dette? Jeg prøvde å snakke med rådgiver om det på skolen i fjor, men hun kunne ikke gi meg et svar. 

Tusen takk for svar!  

Selvfølgelig. Jeg er definitivt skikket til å jobbe, for eksempel, jeg jobber jo og sliter litt med studiene men jeg jobber hardt for å bli frisk og nå målene mine. Mentalt tilstedeværende er jeg så absolutt. Jeg har ingen psykotisk lidelse for eksempel eller en personlighetsforstyrrelse, slik at det er sagt. Jeg er realistisk og tenker at det er perfekt for meg å studere psykologi. Jeg føler derimot at jeg kanskje ikke tenker så realistisk når det kommer til veien til studiene.. 

Planen blir nok fulgt uansett, gode karakterer kommer alltid med og om jeg plutselig ombestemmer meg og vil søke meg inn på medisin for eksempel så kan jeg det.  

Takk! 

Anonymkode: 86283...266

Neida, du trenger faktisk et lavere karakersnitt i denne kvoten da du kan få totalt 10 tilleggspoeng for alder og høyskole/universitet/førstegangstjeneste. Ikke bli skremt av den høye poenggrensen i denne kvoten.  Alle karakterer på vitnemålet teller, men de overflødige (som du ikke trenger) kan du fjerne hvis de går utover snittet ditt. Det er også lurt å ta noen realfag. Her kan du få maksimalt 4 poeng. 

I den ordinære kvoten konkurrerer man med alle andre søkere og alle tilleggspoeng det er mulig å oppnå teller. I førstegangskvoten teller kun realfags- og språkpoeng. I den ordinære kvoten teller i tillegg til dette også alderspoeng og poeng for høyere utdanning/førstegangstjeneste. 

Du bør sette opp en oversikt over alle karakterer i et excelark og se hva som skjer med snittet ditt dersom du legger til karakterer og endrer karakterer du allerede har. Da ser du raskt hva du må gjøre for å oppnå målet ditt. 

Anonymkode: 26638...d34

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke meningen å "knuse" drømmen din, men hvis du kommer inn på studiet må du sende inn helseattest, altså må du være "frisk" for å kunne studere/jobb som psykolog, noe som jo ikke er rart. 

Anonymkode: df3a8...1a0

Dette er ikke riktig. Du trenger ikke å sende inn noen form for helseattest, men du må ha politiattest for å gå profesjonsstudiet.

Anonymkode: 56616...e6f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke meningen å "knuse" drømmen din, men hvis du kommer inn på studiet må du sende inn helseattest, altså må du være "frisk" for å kunne studere/jobb som psykolog, noe som jo ikke er rart. 

Anonymkode: df3a8...1a0

Nei, det må man ikke. Universitetet har ingenting å gjøre med helsebakgrunnen til studentene (annet enn ved søknad om tilrettelegging, men dette foregår på studentens eget initiativ og fakultetet får uansett ikke i de fleste tilfeller informasjon om diagnose - kun behov). Det er kun politiattest som kreves innsendt ved studiestart. 

Merkelig at du skriver dette. 

Anonymkode: 26638...d34

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mangler selv ett poeng unna å komme inn på psyk.profesjon. Har gått 2 år på rettsvitenskap og vet at dette absolutt ikke er noe for meg i det hele tatt. Jeg er 22 år nå, og klarer nok å komme inn neste år, altså da jeg er 23 år. Men jeg synes oppriktig at det er kjiipt å være såpass gammel når jeg begynner der. Føler at jeg kommer til å gå rundt venneløs der, selv om jeg er utadvendt og sosial. 

Anonymkode: fe1c8...e5e

Så utrolig trasig å kun mangle ett poeng da!  Jeg tror kanskje det er mange flere som er "så gammel" når de begynner! Jeg er jo 25 år om jeg kommer inn på profesjonsstudiet første gangen jeg søker.. Jeg tror nok ikke du kommer til å gå rundt venneløs. Lykke til neste gang du søker.  Husk det er folk som skal gå profesjonstudiet i psykologi liksom, de er nok ganske så inkluderende!!

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke meningen å "knuse" drømmen din, men hvis du kommer inn på studiet må du sende inn helseattest, altså må du være "frisk" for å kunne studere/jobb som psykolog, noe som jo ikke er rart. 

Anonymkode: df3a8...1a0

Knuser ikke drømmen min med noe som ikke stemmer.  Jeg har derimot en diagnose som er ok å ha på papiret, har jeg fått beskjed om.  Jeg trenger kun å levere politiattest, og så langt er den ren & pen. Forblir det også. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slitt med psykiske problemer siden jeg var i tidlig tenårene. Droppet ut på ungdomsskolen, og brukte fem år på videregående. Etter fem år på vgs brukte jeg to år på å ta årsstudiet, før jeg endelig kom inn på profesjonsstudiet i psykologi. 

Så nei, du er ikke på bærtur, og det er ikke umulig! Det du trenger er troen på deg selv  Selv om du sliter nå, trenger ikke det stoppe drømmen om å bli psykolog, så ikke la deg begrense av det. Så lenge du jobber hardt og målbevisst med både studier og helsen din så har jeg troen på at du kan nå målene dine! 

Masse lykke til 

Anonymkode: e3d55...96c

Så inspirerende og motiverende å høre! Takk for at du delte dette.  

1 time siden, Herandjetzt skrev:

Lykke til!

Takk!

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida, du trenger faktisk et lavere karakersnitt i denne kvoten da du kan få totalt 10 tilleggspoeng for alder og høyskole/universitet/førstegangstjeneste. Ikke bli skremt av den høye poenggrensen i denne kvoten.  Alle karakterer på vitnemålet teller, men de overflødige (som du ikke trenger) kan du fjerne hvis de går utover snittet ditt. Det er også lurt å ta noen realfag. Her kan du få maksimalt 4 poeng. 

I den ordinære kvoten konkurrerer man med alle andre søkere og alle tilleggspoeng det er mulig å oppnå teller. I førstegangskvoten teller kun realfags- og språkpoeng. I den ordinære kvoten teller i tillegg til dette også alderspoeng og poeng for høyere utdanning/førstegangstjeneste. 

Du bør sette opp en oversikt over alle karakterer i et excelark og se hva som skjer med snittet ditt dersom du legger til karakterer og endrer karakterer du allerede har. Da ser du raskt hva du må gjøre for å oppnå målet ditt. 

Anonymkode: 26638...d34

Ok. Jeg tenker på de karakterene jeg har fra for eksempel praksis på helse og sosial, samt de "yrkesfagene". Jeg får noen flere slike fag neste år også, på barne og ungdomsarbeiderfag. Jeg tror ikke karakterer fra helse og sosial vil stå på vitnemålet når jeg søker til universitetet, kanskje? Skal finne ut av dette. Kroppsøvingkarakteren for eksempel kan jeg jo forbedre både neste år og året etter der igjen.

Tusen takk for oppklaring! 

Anonymkode: 86283...266

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mangler selv ett poeng unna å komme inn på psyk.profesjon. Har gått 2 år på rettsvitenskap og vet at dette absolutt ikke er noe for meg i det hele tatt. Jeg er 22 år nå, og klarer nok å komme inn neste år, altså da jeg er 23 år. Men jeg synes oppriktig at det er kjiipt å være såpass gammel når jeg begynner der. Føler at jeg kommer til å gå rundt venneløs der, selv om jeg er utadvendt og sosial. 

Anonymkode: fe1c8...e5e

I Bergen vil du ikke være "gammel" når du er 23 i hvert fall Slapp helt av!

Anonymkode: 4e11e...f43

[AnonymBruker]

Husk at som en del av profesjonsstudiet, må studentene delta på gruppeterapi. Dersom du er like psykisk labil når du begynner på,studiene som nå, vil du ikke få bestått disse praktiske øvelsene.

Anonymkode: 37c25...687