Forferdelige tvangstanker

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en lang stund nå slitt med de samme tankene om igjen og om igjen. Kom av en eller annen grunn på en hendelse fra barndommen. Jeg brukte og være barnevakt for noen unger når jeg var ca 11-14 år gammel. Husker en gang jeg kysset han ene ungen (2-3 år gammel) jeg passet på munnen. Tror det var fordi jeg lurte på hvordan det føltes eller noe sånt. Har aldri gjort noe værre enn dette men sliter med tanken om at dette var forferdelig galt av meg og at jeg var et ekkelt barn som gjorde dette mot en annen. Har også tenkt på om han har slitt med det senere. Vet dette er helt syke tanker men jeg får de ikke ut av hodet!!! Kunne aldri gjort noe galt mot barn verken da eller nå..  De tankene her sliter meg fullstendig ut og jeg føler så mye skam over at jeg i det hele tatt tenker over det. 

 

Noen råd? Andre som sliter med tvangstanker? 

Anonymkode: 236dc...7ea

[mushroom1]

Vil først bare få si at du er ikke alene. Jeg har også slitt mye, og sliter fortsatt litt, med tvangstanker.

Det du forteller her virker veldig harmløst. Tenk også over hvor bevisst du er over hele denne situasjonen. Du er ikke en person som ville gjort noe galt mot et barn, verken da eller nå, for da hadde du ikke nå tenkt på dette og skrevet dette innlegget.

Du var 11-14 år. I den alderen er man veldig nysgjerrig og utforsker mye. Og guttungen var bare 2-3 år. Tviler på at han i det hele tatt husker det. Jeg husker ikke så mye fra den alderen iallefall. 

Men disse tvangstankene altså.. de er alt annet enn lett å hanskes med! Når mine kommer pleier jeg så godt jeg kan å overbevise meg selv om at det bare er tull, og at jeg ikke skal la de få kontroll over meg. Men det er så klart lettere sagt enn gjort. Men prøv å huske på at disse tankene ikke definerer deg som person. 

Har du forresten snakket med legen om dette? Kan jo være fint for deg om du kan få snakket med legen om at du sliter med tvangstanker, eventuelt bli henvist videre til en psykolog. Jeg gikk en periode på antidepressiver, og det hjalp meg veldig mye. Kanskje det hadde vært noe å prøve for deg? 

Vil uansett oppfordre deg til å be om hjelp. For det finnes hjelp

Håper det ordner seg for deg 

[Brimi]

Jeg har også tvangstanker, men jeg har dessverre ikke noen tips. Husker jeg satt på fly en gang og jeg hadde sete rett ved siden av nødutgangen. Fikk mange tanker og "videoer" av at jeg kom til å åpne den. Det var skikkelig ekkelt. Roet seg heldigvis ned når vi lettet. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har en lang stund nå slitt med de samme tankene om igjen og om igjen. Kom av en eller annen grunn på en hendelse fra barndommen. Jeg brukte og være barnevakt for noen unger når jeg var ca 11-14 år gammel. Husker en gang jeg kysset han ene ungen (2-3 år gammel) jeg passet på munnen. Tror det var fordi jeg lurte på hvordan det føltes eller noe sånt. Har aldri gjort noe værre enn dette men sliter med tanken om at dette var forferdelig galt av meg og at jeg var et ekkelt barn som gjorde dette mot en annen. Har også tenkt på om han har slitt med det senere. Vet dette er helt syke tanker men jeg får de ikke ut av hodet!!! Kunne aldri gjort noe galt mot barn verken da eller nå..  De tankene her sliter meg fullstendig ut og jeg føler så mye skam over at jeg i det hele tatt tenker over det. 

 

Noen råd? Andre som sliter med tvangstanker? 

Anonymkode: 236dc...7ea

Dette er helt normalt. Ta det med ro, du har ikke skadet noen i det hele tatt. 

 

Kan ikke så mye om tvangstanker, men tror ikke dette  katoriseres som tvangstanker. Du sliter med veldig dårlig samvittighet fordi du tenker du har gjort noe feil. Hvilket du ikke har.

Mange kysser på småbarn, i andre land gjør fremmede det på andres barn også - som en naturlig del av "å så søt og fin unge". Eller hva de tenker, jeg er fra nord-norge, vi klemmer jo knapt.

 

Du er ikke ekkel, du er normal. 

Anonymkode: 71e7b...fe6

[Vesentlig]

Huff, det høres tungt ut å gå å bli plaget av slike tanker. Om det er til hjelp er det mange familier som kysser barna på munnen som en kosegreie. Som en klem liksom.

Er det ikke slik at for å komme over slike tanker kan man utfordre dem? Feks at man er med barn og beviser for seg selv at du aldri ville rørt dem? At du koser og klemmer på dem og ser at det ikke nødvendigvis betyr at du går over streken?

Jeg kan vel egentlig ikke så mye om tvangstanker, men jeg vet at akkurat dette finnes det mye hjelp for som har gode prognoser. Tankemønstere kan endres og jo fortere du tar tak i det jo enklere. Psykologer og slikt har hørt alt mulig rart så ikke vær redd.

 

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! Dette beroligger meg veldig. Er mulig jeg søker profesjonell hjelp dersom tanker som dette fortsetter å plage meg men jeg håper jeg klarer å deale med det på egenhånd. 

Anonymkode: 236dc...7ea