Spørre om selvskadingsarr

[AnonymBruker]

Er det at det er frekt å spørre rundt arr fra selvskading en allmenn oppfatning? 

Jeg kan nemlig ikke se hvorfor det skulle være frekt, i alle fall når man ser at arrene er gamle. 

Anonymkode: a06d6...4da

[Gjest noe tilfeldig]

Fordi det er et ekstremt personlig spørsmål som "krever" å få innsyn i en del av et annet menneskes mest mørke, triste og følsomme epoke i livet. Det kan fremstå som invaderende og taktløs. Hvorfor skal du vite dette? På hvilken måte er det relevant for deg? 

[Høsta]

Selv om arrene "ser" gamle ut er det ikke fritt fram for spørsmål. Som du sier, de fleste ser at det er pga. selvskading. 

Om det er frekt eller ikke kommer helt an på hva man spør om, hvordan eller hvorfor man spør. 

Endret 15. juli 2016 av Høsta

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Raven.WritingDesk skrev:

Fordi det er et ekstremt personlig spørsmål som "krever" å få innsyn i en del av et annet menneskes mest mørke, triste og følsomme epoke i livet. Det kan fremstå som invaderende og taktløs. Hvorfor skal du vite dette? På hvilken måte er det relevant for deg? 

Jeg trenger på ingen måte å vite det, men jeg hadde liksom ikke hatt noe problem om noen spurte meg om det, feks.

Anonymkode: a06d6...4da

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det at det er frekt å spørre rundt arr fra selvskading en allmenn oppfatning? 

Jeg kan nemlig ikke se hvorfor det skulle være frekt, i alle fall når man ser at arrene er gamle. 

Anonymkode: a06d6...4da

Ta og les forumsreglene for selvskadingstråder. 

Anonymkode: b6185...fd0

[Gjest noe tilfeldig]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger på ingen måte å vite det, men jeg hadde liksom ikke hatt noe problem om noen spurte meg om det, feks.

Anonymkode: a06d6...4da

Nei, OK. Jeg aner ikke hvordan det oppleves å ha utført selvskading (antar du gjør det siden du sier det er greit for deg om noen spør deg) men ville aldri spurt noen jeg ikke var veldig fortrolig med om noe slikt, da jeg anser det som en ganske privat ting. Det måtte isåfall falle naturlig inn i en samtale hvor det virket som at vedkommende var åpen og villig til å prate om det.

 

Endret 15. juli 2016 av noe tilfeldig

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Raven.WritingDesk skrev:

Nei, OK. Jeg aner ikke hvordan det oppleves å ha utført selvskading (antar du gjør det siden du sier det er greit for deg om noen spør deg) men ville aldri spurt noen jeg ikke var veldig fortrolig med om noe slikt, da jeg anser det som en ganske privat ting. Det måtte isåfall falle naturlig inn i en samtale hvor sider virket som at vedkommende var åpen og villig til å prate om det.

 

Ja, selvsagt. Man går jo ikke bare helt tilfeldig bort til noen på gata og spør. Det gjelder vel det meste. 

Jeg tenkte mer på sånn blant venner og bekjente og sånn. 

Anonymkode: a06d6...4da

[Gjest noe tilfeldig]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, selvsagt. Man går jo ikke bare helt tilfeldig bort til noen på gata og spør. Det gjelder vel det meste. 

Jeg tenkte mer på sånn blant venner og bekjente og sånn. 

Anonymkode: a06d6...4da

... .. .. Når går man noen gang bort til tilfeldige på gata å spør om personlige ting...??! Jeg ville heller ikke spurt bekjente (eller alle venner) med mindre samtalen dreide seg i den retningen og de deltok aktivt på å styre den inn på et slikt tema selv. Jeg ville ikke spurt en bekjent "nei men Hei Gunnar, long time no see.. Hva er det nå? To år siden sist! Hørte du har fått kids og greier og. ..hey..hva .. er derre på arma di.. Harru vært en sånn derre selvskadere eller!?! Huff, Hva skjedde? Kjærlighetssorg kanskje? Eller har morra di daua?? Depresjon?? Gikk det ikke så bra med den kontorjobben likevel"??!! ..  

[mushroom1]

Jeg har arr etter selvskading, og for min del kommer det helt an på hvem som spør, hvordan de ordlegger seg, og hele settingen, egentlig. Arrene mine er noe av det mest sårbare jeg har, og hvis noen spør så kan det oppleves som veldig invaderende. Så mitt råd er å være forsiktig med å spørre vedkommende for mye, og spør deg selv først om hvorfor du i det hele tatt trenger å spørre.

[Vesentlig]

Det kommer vel litt an på hvor nære man er personen eller om det passer seg. Du spør ikke noen på trikken eller en du nettopp har møtt. Men spør heller personen enn å snakk om det med andre.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det at det er frekt å spørre rundt arr fra selvskading en allmenn oppfatning? 

Jeg kan nemlig ikke se hvorfor det skulle være frekt, i alle fall når man ser at arrene er gamle. 

Anonymkode: a06d6...4da

Jeg kom i skade for å spørre en dame jeg kjenner om et arr på hånden... 

jeg tenkte jo på at hun kanskje hadde ramlet so liten eller noe... tenkte ikke på selvskading.
Da sa hun først spøkefullt at hun hadde stumpet en sigarett på... men så lo hun det bort og sa hun ramlet over et piggtrådgjerde som liten...

men et par år  senere møter jeg en felles bekjent på en pub og snakker litt om henne, og at hun studerer psykologi, og da ler han, ja det er så typisk at de blir interessert i slike felt når de selv er "rammet". Hun drev jo ikke med annet enn selvskading hver gang en fyr dumpet henne! Sa han....

og da kom jeg til å tenke - at kanskje "spøken" hennes likevel var reell? Jeg skulle ønske hun fortalte meg om det, 

for åpenhet tror jeg er en viktig ting for å forebygge at slikt skjer igjen...

når det skjer i det skjulte, tror jeg det er lett å gjenta dette hver gang ting går imot en.

Anonymkode: 7edb2...8f0

[AnonymBruker]

3 timer siden, mushroom1 skrev:

Jeg har arr etter selvskading, og for min del kommer det helt an på hvem som spør, hvordan de ordlegger seg, og hele settingen, egentlig. Arrene mine er noe av det mest sårbare jeg har, og hvis noen spør så kan det oppleves som veldig invaderende. Så mitt råd er å være forsiktig med å spørre vedkommende for mye, og spør deg selv først om hvorfor du i det hele tatt trenger å spørre.

En annen dame jeg "kjenner" har masse arr på armene. Jeg tenkte litt på selvskading og vet at det er et sårt punkt for mange og tørte derfor ikke spørre...

men så finner jeg senere ut at hun er tidligere sprøytenarkoman! Og at arrene stammer fra alle sprøytestikkene!

Så kanskje greit å være åpen - så ikke folk tror en er sprøytenarkoman? Noe å tenke på....

Anonymkode: 7edb2...8f0

[Compaq]

Det er invanderende mot privatlivet å ta initativ til en slik samtale. Om personen selv tar opp selvskadingen så er det selvfølgelig rom for å prate om det, men det er ikke noe man spør en perifer bekjent om over en kopp kaffe. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En annen dame jeg "kjenner" har masse arr på armene. Jeg tenkte litt på selvskading og vet at det er et sårt punkt for mange og tørte derfor ikke spørre...

men så finner jeg senere ut at hun er tidligere sprøytenarkoman! Og at arrene stammer fra alle sprøytestikkene!

Så kanskje greit å være åpen - så ikke folk tror en er sprøytenarkoman? Noe å tenke på....

Anonymkode: 7edb2...8f0

Mine arr ser ikke ut som sprøytestikk. Det er ingen tvil om hva slags arr jeg har på armene mine. 

Det er kun ei, bortsett fra barna mine, som har spurt meg om arrene. Jeg svarte som sant var at det er "mine krigsskader og jeg vant". 

Anonymkode: 8562c...5ba

[Gjest Krigerunge]

Jeg syns det er frekt å spørre. Ser jeg en person med arr som tilsynelatende er etter selvskading, så spør jeg ikke. Jeg kommenterer dem ikke og sier ikke noe på dem med mindre personen selv snakker om det. Jeg kommenterer generelt ikke arr på andre, det har jeg absolutt ingen grunn til å gjøre. Noen ganger kan jeg bli nysgjerrig, men da lar jeg bare fantasien vandre avgårde med lukket munn. Det er vell ulikt fra person til person om det oppfattes som frekt å spørre om noe så enkelt som noen arr, men jeg tenker det er en privatsak selv om det er synlig for allmennheten. 

[AnonymBruker]

Ikke spør !!

Har mange arr på armen. Og for meg er det svært intimt om du spør. Bedre du spør meg om sexlivet mitt. Jeg vil tenke noen tanker om din sosiale-kompetanse gitt om du spør meg. Den eneste gangen det er greit er om vi fra før snakker om slike ting som psykisk helse og det å slite, og du er en venn, eller jeg skjønner du ikke spør bare for å  snoke.

Anonymkode: 85bc9...f53

[AnonymBruker]

Sosiale kompetanse. Ble en strek der gitt...

Anonymkode: 85bc9...f53

[mushroom1]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En annen dame jeg "kjenner" har masse arr på armene. Jeg tenkte litt på selvskading og vet at det er et sårt punkt for mange og tørte derfor ikke spørre...

men så finner jeg senere ut at hun er tidligere sprøytenarkoman! Og at arrene stammer fra alle sprøytestikkene!

Så kanskje greit å være åpen - så ikke folk tror en er sprøytenarkoman? Noe å tenke på....

Anonymkode: 7edb2...8f0

Man ser godt at mine arr er etter selvpåførte kutt. At noen kan tro jeg er sprøytenarkoman på grunn av arrene mine, den var ny. 

Enig i at det kan være greit å være åpen, men så er disse arrene særdeles personlig for meg. Folk må så klart bare spørre hvis de lurer, men da bør de tenke på hvordan de går frem. 

[AnonymBruker]

Jeg har både selvskadingsarr og arr etter selvmordsforsøk. Jeg syns det er helt greit å snakke om, men det er tydelig at det er mange forskjellige meninger om dette, så da er det best å være litt forsiktig. For min del er dette en tilbakelagt periode i livet mitt, men min erfaring er at når jeg snakker åpent om mine vanskelige perioder, så gjør det det lettere for andre å dele sine vanskelige perioder. Men det er opp til hver enkelt å velge hvor åpen en ønsker å være. 

Anonymkode: 57f98...050

[Gjest Vevila]

Jeg synes generelt det er en uting å spør om arr. Dersom man kjenner hverandre veldig godt og samtalen allerede er på "det planet" er det greit. Ser jeg noen med tydelige arr passer jeg på å ikke stirre, og kommenterer det i alle fall ikke. Skikkelige arr kan jo ha mange årsaker, men som oftest har de vel ikke særlig hyggelige historier med seg enten det er ulykker, selvpåført, eller påført av andre.