Gjest Aurélie Skrevet 8. november 2004 #2 Skrevet 8. november 2004 :cry: Leit å lese om situasjonen din. Føler nesten at det er identisk med min egen fortid, men at jeg er noen år eldre enn deg og har "kommet over kneika", studerer osv. Men mye henger igjen ennå. Det er iallefall mulig å komme seg opp av gjørma, føler meg som et levende eksempel på nettopp det.. Hvor i landet bor du forresten? Du hadde nok hatt utbytte av å snakke med noen, kanskje i form av psykolog på ukentlig basis? Vet at mange tyr til "oppsøk psykolog"-rådet stadig vekk, men når man ikke har andre å lene seg på, så kan terapi fungere som en erstatning for manglende sosialt nettverk også. Iallefall i en periode. Ingen fortjener å være alene!
Gjest Hel Skrevet 10. november 2004 #3 Skrevet 10. november 2004 Tusen takk for svar. Jeg bor i Larvik. Jeg har en legetime til fredag og vuderer å snakke med henne om dette og spørre om hun vet om noen bra psykologer. Prøvde psykolog i Januar i fjor men etter bare to timer med henne på en halv time hver ville hun ha meg innlagt for psykose. Det ville jeg ikke. Jeg vet jo jeg har problemer men psykose er det ikke. Leste mye om det etterpå og verken jeg eller foreldrene mine kunne se at jeg hadde noen av 'hovedsymptomene' (som å høre stemmer, er paranoid osv). Men, jeg føler nå også at jeg ikke klarer å bli bra uten hjelp så det er kanskje det beste?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå