HJELP! 14 dager igjen!

[NinaS.G]

Nå er det 14 dager igjen til den store dagen og jeg begynner å bli litt nervøs for saker og ting :-?

Vi har ikke fått noe omvisning eller instruksjoner om hvor vi skal sitte/Hva som skal skje i kirken. Vi har heller ikke hørt noe fra presten, men vet at samtalen normalt foregår uken før.

Når hadde dere omvisning og samtale?? Når fikk dere laget programmene til kirken? Hvordan gjøres dette?

Kjolen min er heller ikke ferdig sydd.. Etter de tilpasset kjolen første gang var den fortsatt 5 cm for lang. Bør jeg ringe å mase litt på brudesalongen?

Håper dere kan hjelpe meg med litt informasjon og råd :D

[Augustbrud02]

Jeg kan ikke hjelpe deg med noe som helst av dette jeg, men jeg ønsker bare fortsatt lykke til. For oss er det 3 uker igjen i dag og det kiler bra i magen nå ja. Men du og du så deilig det er at tiden frem til bryllupet stadig blir kortere!!

[Gjest Anonymous]

Kjære deg, stress ned!!

Jeg skal også gifte meg 3. august og har heller ikke hatt vigselssamtale. Den skal vi ha i slutten av neste uke. Prøvetime hos frisøren skal jeg ha fire dager før bryllupet, og vi har heller ikke fått organisert alt med selskapslokalet. Vi skal ha samtale med de som driver lokalet (herskapshuset) i neste uke. Sanghefter er heller ikke ferdig, men vi har begynt på det. Som du sikkert har skjønt, så er du ikke alene med å ha masse å gjøre. Mitt tips til deg er; Ro ned, og tenk litt på deg selv og din egen helse. Det hadde vært dumt om du stresser så mue nå at når bryllipsdagen endelig kommer, så er du helt utkjørt. Alt ordner seg tidsnok!

Lykke til med alle forberedelser og selve bryllupet, det blir så bra så!!

Stor klem fra en som føler med deg!

[viwi]

hei hei jenter!

Trekk pusten og slapp HELT av! Alt ordner seg.

I mitt tilfelle var jeg syk hele uka før bryllupet. :cry: En million ting skulle fikses, men det ordnet seg. HUSK å delegere oppgaver!!! Vielsessamtalen hadde vi tirsdag før bryllupet, og kirkeprogrammene var faktisk ikke skrevet ut før selve bryllupsdagen... Men alt kom på plass og ingen kunne ane at det ble stress...

Kjolen min måtte sydama komme og sy inn lørdag før jeg reiste nordover. Reiste på mandag og det samme ble det med rensinga. Alt var i et kaos- men da bryllupsdagen kom var alt i skjønneste orden og jeg var tilogmed frisk!!!

Så nervøse og bekymrede bruder; ta det med ro: alt ordner seg og dere får nok en strålende bryllupsdag!!

Lykke til!!

[coda]

Det går helt sikkert bra! Alt ordner seg til slutt.

Du kan eventuelt ringe menighetskontoret for å gjøre en avtale med presten. Under vigselssamtalen går en nøye igjennom hele programmet og hvordan en kan tenke seg at det blir.

Presten har den fulle kontrollen når det gjelder hva som skal skje i kirken, og har sett det meste før. Dere får hele tiden tegn om når dere skal stå eller sitte eller bytte plass...det er ingenting å grue seg for.

En uke før bryllupet hadde vi tusen ting som ikke var på plass, men det ordner seg alltid. Bruk en huskeliste og stryk ut etterhvert - det er en god følelse.

Lykke til - og ha en strålende, avslappet bryllupsdag! Det er utrolig moro, og ikke noe poeng i å ødelegge ved å være nervøs.

[Gjest Anonymous]

SLAPP AV! Vi hadde samtale med presten dagen før vi skulle gifte oss. Og masse annet ble ikke ok før dagen før.

Nyt dagen og tiden fam til den, dagen er over før dere aner og d a sitter dere igjen med et ønske om at dere hadde fått den i reprise

[NinaS.G]

Tusen takk for all støtte !!! Etter jeg har hørt dette, ble jeg mye roligere med en gang! Nå skal jeg virkelig nyyyte de siste forbredelsene...

(og kanskje slutte å plage dere med min nervøsitet........)

Takk for alle oppmuntrende ord! Dette hjalp virkelig :D

[Angelina]

Slapp helt av! Det som skal gå galt, kommer til å gå galt uansett hvor mye vi stresser... Vi gifter oss samme dag som dere, og vi hadde "generalpröve" i kirka forrige tirsdag, hvor vi gikk gjennom hele vielsen. Det vi da fikk greie på var at vår avtalte prest skulle ha ferie den dagen vi gifter oss, og vi hadde fått utdelt en annen prest! Det hörer da med til historien at vi ved pröven oppdaget at presten ikke engang kan lese svensk, langt mindre prate det! Har ingen anelse om noen kommer til å forstå hva han sier, men komisk, ja det kommer det antagelig til å bli! Har egentlig lent meg litt tilbake nå og innsett at uansett hvor mye jeg kaver, så er det en del forhold som er utenfor min kontroll, og det får vi bare leve med. Gift blir vi nok uansett! (Dersom jeg forstår hvor, når og hva jeg skal svare når presten begynner å prate såkalt "svensk"!)