Persephone Skrevet 8. juli 2016 #1 Skrevet 8. juli 2016 (endret) Er litt usikker på om dette er riktig forum for denne posten. Jeg er 20 år og skal snart begynne på mitt andre studieår. Jeg bor nå med foreldrene mine i Oslo, og studerer her, men det tar meg godt over en time hver vei og er veldig krunglete å komme seg hjem etter en kveld på byen ol. Det er slitsomt med lang reisevei hver morgen og kveld gjennom rushtrafikken. Jeg er nødt til å tilpasse meg mine foreldre. Faren min sender meg meldinger og spør om jeg snart kommer hjem hver eneste gang jeg ikke har kommet hjem før 18, og ofte flere hvis det begynner å bli "sent". Det å dra hjem føles mer og mer som en plikt, og det er noe jeg prøver å unngå pga masse tvangstanker som er bundet til stedet jeg bor med foreldrene mine nå. Jeg føler at jeg har vokst ut av barndomshjemmet, og har lenge tenkt på å flytte ut så jeg har søkt studentbolig fra høsten av. Nå som det snart er realitet begynner jeg egentlig å være usikker på om det er en så god idé likevel. Jeg får hele tia høre at jeg er heldig som kan bo hjemme og hvor mye jeg sparer, og faren min er også veldig negativ når det kommer til å flytte ut for meg. Jeg kan jo spare så utrolig mye penger på det, kanskje spare opp til egenkapital til leilighet med studielån og jobb, jeg får god mat hver dag og slipper det meste av husarbeid. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil hen med denne tråden. Kanskje prøve å se det positive i situasjonen som jeg ikke helt klarer å se lenger, for jeg har jo villet dette kjempelenge nå. Eller kanskje det er noen som har det som meg. Hvis du enten er i eller har vært i en lignende situasjon hadde det vært greit å høre hvordan det var for deg. Endret 8. juli 2016 av Persephone
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2016 #2 Skrevet 8. juli 2016 7 minutter siden, Persephone skrev: Jeg kan jo spare så utrolig mye penger på det, kanskje spare opp til egenkapital til leilighet med studielån og jobb, jeg får god mat hver dag og slipper det meste av husarbeid. Ja, også slipper du å bli voksen. Flytt ut, det har du godt av. Anonymkode: 2b417...fde 6
Persephone Skrevet 8. juli 2016 Forfatter #3 Skrevet 8. juli 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, også slipper du å bli voksen. Flytt ut, det har du godt av. Anonymkode: 2b417...fde Vel, det er ikke så lett når foreldrene dine oppmuntrer deg til å snylte på dem et par år til og utsette det å bli voksen ved å snakke om hvor idiotisk det er å flytte for seg selv. Ser for meg at faren min kommer til å sette tacoen i vrangstrupen ved middagen i morgen når jeg forteller ham at jeg har søkt om bolig. 1
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2016 #4 Skrevet 8. juli 2016 2 minutter siden, Persephone skrev: Ser for meg at faren min kommer til å sette tacoen i vrangstrupen ved middagen i morgen når jeg forteller ham at jeg har søkt om bolig. Hva så? Du er langt over atten år og dette bestemmer du helt selv. Det er fornuftig av deg å flytte ut. De som blir boende hjemme til langt uti tjueårene taper på det på alle måter unntatt det økonomiske. De henger etter i utviklingen og det merkes godt. Jeg har aldri møtt en hjemmeboende student som ikke var umoden på grunn av det. Anonymkode: 2b417...fde 9
AnonymBruker Skrevet 9. juli 2016 #5 Skrevet 9. juli 2016 Men har du FÅTT bolig, eller bare søkt? Hvis du ikke har søkt før nå så får du ikke, så du kan ta det helt med ro. Anonymkode: 50116...2e8 4
Gjest Wanda Maximoff Skrevet 10. juli 2016 #6 Skrevet 10. juli 2016 Den 8.7.2016 at 3.39, Persephone skrev: Vel, det er ikke så lett når foreldrene dine oppmuntrer deg til å snylte på dem et par år til og utsette det å bli voksen ved å snakke om hvor idiotisk det er å flytte for seg selv. Ser for meg at faren min kommer til å sette tacoen i vrangstrupen ved middagen i morgen når jeg forteller ham at jeg har søkt om bolig. Hvis du skal ta opp at du har søkt så kan du jo diskutere litt rundt dine forventninger og hvis du mener de er urimelig på noe steder, blant annet du mener du er en 20 år gammel person som ikke burde ha meldeplikt til din far hver dag.
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2016 #7 Skrevet 10. juli 2016 Den 7/9/2016 at 9.50, AnonymBruker skrev: Men har du FÅTT bolig, eller bare søkt? Hvis du ikke har søkt før nå så får du ikke, så du kan ta det helt med ro. Dette er bare pisspreik. Jeg har søkt studentbolig om sommeren og fått i løpet av kort tid mange ganger her i Oslo. Det kommer helt an på hvor TS søker osv. Anonymkode: 2b417...fde
Mr_White Skrevet 10. juli 2016 #8 Skrevet 10. juli 2016 Har vært i ca. samme situasjon selv. Og det er klart det koster penger, men det du kjøper er bedre livskvalitet. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg flyttet ut. Lykke til! 2
Persephone Skrevet 10. juli 2016 Forfatter #9 Skrevet 10. juli 2016 Den 9.7.2016 at 9.50, AnonymBruker skrev: Men har du FÅTT bolig, eller bare søkt? Hvis du ikke har søkt før nå så får du ikke, så du kan ta det helt med ro. Anonymkode: 50116...2e8 Det er da ikke sagt. Det er mange som dropper ut de første ukene/månedene i studiet, og jeg er jo ikke akkurat avhengig av å ha bolig fra studiestart. 10 timer siden, Steve Rogers skrev: Hvis du skal ta opp at du har søkt så kan du jo diskutere litt rundt dine forventninger og hvis du mener de er urimelig på noe steder, blant annet du mener du er en 20 år gammel person som ikke burde ha meldeplikt til din far hver dag. Ja, jeg burde kanskje ta det opp med ham først. Han har flere ganger sagt at han ikke får sove før han vet at jeg er hjemme eller at jeg har sagt ifra hvor jeg sover over. Greit nok det, men jeg er litt lei av å få meldinger om hvor jeg er lenge før jeg engang har tenkt over det og jeg er ikke akkurat et barn som ikke klarer å ta vare på meg selv. 10 timer siden, Mr_White skrev: Har vært i ca. samme situasjon selv. Og det er klart det koster penger, men det du kjøper er bedre livskvalitet. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg flyttet ut. Lykke til! Så godt å høre at det var verdt det! Jeg har jo egentlig hatt lyst til å flytte ut siden jeg kom hjem fra utveksling fra vg2, men det virker mer skummelt nå som det snart er realiteten. Forhåpentligvis blir det for det bedre
Rosalie Skrevet 10. juli 2016 #10 Skrevet 10. juli 2016 9 minutter siden, Persephone skrev: Det er da ikke sagt. Det er mange som dropper ut de første ukene/månedene i studiet, og jeg er jo ikke akkurat avhengig av å ha bolig fra studiestart. Ja, jeg burde kanskje ta det opp med ham først. Han har flere ganger sagt at han ikke får sove før han vet at jeg er hjemme eller at jeg har sagt ifra hvor jeg sover over. Greit nok det, men jeg er litt lei av å få meldinger om hvor jeg er lenge før jeg engang har tenkt over det og jeg er ikke akkurat et barn som ikke klarer å ta vare på meg selv. Så godt å høre at det var verdt det! Jeg har jo egentlig hatt lyst til å flytte ut siden jeg kom hjem fra utveksling fra vg2, men det virker mer skummelt nå som det snart er realiteten. Forhåpentligvis blir det for det bedre Å, herrefred, du trenger virkelig å flytte ut! Det der er jo psykisk utpressing! Siden faren din er som han er, ville jeg ikke sagt noe før jeg hadde fått tildelt studentbolig utpå høsten. Husk å allerede nå søke om maks studielån, så melder du inn adresseendring når du får tildelt bolig, slik at du får omgjøring fra lån til stipend etter beståtte studiepoeng. Når du har fått tildelt bolig, sier du fra at du skal flytte, og hvor. Du bør nok alliere deg med noen andre for å få hjelp med å kjøre flyttelass. Det kan godt hende faren din tar det hele bra, men fjør han ikke det, vil han nok heller ikke hjelpe deg med flyttingen. To år med maks studielån er ikke mye. Det er i hvert fall en billig betaling for å kunne styre sitt eget liv og slippe å bli behandlet som et lite barn. 1
Gjest Wanda Maximoff Skrevet 10. juli 2016 #11 Skrevet 10. juli 2016 1 time siden, Persephone skrev: Ja, jeg burde kanskje ta det opp med ham først. Han har flere ganger sagt at han ikke får sove før han vet at jeg er hjemme eller at jeg har sagt ifra hvor jeg sover over. Greit nok det, men jeg er litt lei av å få meldinger om hvor jeg er lenge før jeg engang har tenkt over det og jeg er ikke akkurat et barn som ikke klarer å ta vare på meg selv. Ja, kanskje det er på å tide opp hva man mener er greit og ikke greit. Jeg ville følt meg kvelt, og hvis du i det minste prøver å ta det opp så kan du jo flytte med god samvittighet for da vet de hvorfor du flytter og at du mener at de er urimelige.
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2016 #12 Skrevet 10. juli 2016 Økonomisk sett er det lurt å bo hos foreldrene sine, men du kommer aldri til å oppleve studentlivet helt og holdent når du gjør det. Mye av det å være student dreier seg om å bli selvstendig, økonomisk ansvarlig samt utvikle seg. Dette gjør du faktisk ikke når du bor hjemme hos foreldrene dine som fortsatt syr puter under armene dine. At faren din sender deg meldinger fordi du ikke har kommet hjem før kl 18 er ganske snodig etter min mening, og jeg tror ikke det gjør noen av dere noe godt. Det er nok på tide at han forstår at du er en voksen og ansvarlig person som kan ta vare på deg selv. Det er det nok faktisk lettest å få til når du tar et aktivt grep selv. Jeg forstår at det er vanskelig å ta det opp med foreldrene dine som gjerne skulle ha hatt deg boende lenger, men det er nok lurt å frigjøre seg litt fra de. Du forsvinner jo ikke selv om du flytter ut. Anonymkode: 167d8...fe2 1
Hecubaa Skrevet 10. juli 2016 #13 Skrevet 10. juli 2016 Jeg hadde gladelig flyttet for meg selv og brukt noen kroner på husleie fremfor å bo med mamma og pappa og føle på en innskrenket frihet sånn du beskriver. 1
Persephone Skrevet 10. juli 2016 Forfatter #14 Skrevet 10. juli 2016 2 timer siden, Rosalie skrev: Å, herrefred, du trenger virkelig å flytte ut! Det der er jo psykisk utpressing! Siden faren din er som han er, ville jeg ikke sagt noe før jeg hadde fått tildelt studentbolig utpå høsten. Husk å allerede nå søke om maks studielån, så melder du inn adresseendring når du får tildelt bolig, slik at du får omgjøring fra lån til stipend etter beståtte studiepoeng. Når du har fått tildelt bolig, sier du fra at du skal flytte, og hvor. Du bør nok alliere deg med noen andre for å få hjelp med å kjøre flyttelass. Det kan godt hende faren din tar det hele bra, men fjør han ikke det, vil han nok heller ikke hjelpe deg med flyttingen. To år med maks studielån er ikke mye. Det er i hvert fall en billig betaling for å kunne styre sitt eget liv og slippe å bli behandlet som et lite barn. Nå virka det plutselig mye verre enn det det faktisk er. Er mer at jeg syns det er kjipt når han påpeker ting som "Nå er det lenge siden du har vært hjemme" og lignende fordi jeg for eksempel har vært hos kjæresten. Det er mer irriterende enn noe anna. Men angående studielån: Får jeg omgjøring for hele semesteret selv om jeg ikke har bodd hele semesteret borte fra foreldre? Forhåpentligvis har jeg sertifikatet selv før jeg flytter, men hvis ikke har jeg i hvertfall en kompis med bil som kan hjelpe meg. Det blir nok heller 5 år til med maks studielån, sukk! Men så lenge hadde jeg ikke blitt boende hos foreldrene mine uansett. Er vel kanskje like greit å gjøre det før som senere.
Vesentlig Skrevet 10. juli 2016 #15 Skrevet 10. juli 2016 Moren min var heller ikke en type som var lett å forholde seg til. Turte ikke å si at jeg gikk på visninger i høst før jeg nærmest hadde signert kontrakten. Hun ble nok en smule såret, men det var viktig for meg. Hun kommer nok ikke til å slutte å mase om at jeg skal flytte hjem før etter noen år. Innså ikke før etter noen mnd hvor usunt avhengig hun var av å ha en "bestevenninne" i meg. Når jeg blir med på hytta nå får jeg helt klaustrofobi. Kan ikke tror jeg bodde med henne i 20 år.
Persephone Skrevet 10. juli 2016 Forfatter #16 Skrevet 10. juli 2016 1 time siden, Steve Rogers skrev: Ja, kanskje det er på å tide opp hva man mener er greit og ikke greit. Jeg ville følt meg kvelt, og hvis du i det minste prøver å ta det opp så kan du jo flytte med god samvittighet for da vet de hvorfor du flytter og at du mener at de er urimelige. Mhm, det er akkurat sånn jeg føler meg, for jeg må jo alltid fortelle hvor det er jeg skal og når jeg kommer hjem, eller om jeg kommer hjem og hvem jeg eventuelt skal overnatte hos. Det burde de da egentlig ha lagt fra seg for noen år siden, men på den tia var jeg ikke akkurat utadvent. I beste fall vil de jo kanskje bli litt mindre overbeskyttende om jeg forklarer hvordan jeg føler det. 52 minutter siden, AnonymBruker skrev: Økonomisk sett er det lurt å bo hos foreldrene sine, men du kommer aldri til å oppleve studentlivet helt og holdent når du gjør det. Mye av det å være student dreier seg om å bli selvstendig, økonomisk ansvarlig samt utvikle seg. Dette gjør du faktisk ikke når du bor hjemme hos foreldrene dine som fortsatt syr puter under armene dine. At faren din sender deg meldinger fordi du ikke har kommet hjem før kl 18 er ganske snodig etter min mening, og jeg tror ikke det gjør noen av dere noe godt. Det er nok på tide at han forstår at du er en voksen og ansvarlig person som kan ta vare på deg selv. Det er det nok faktisk lettest å få til når du tar et aktivt grep selv. Jeg forstår at det er vanskelig å ta det opp med foreldrene dine som gjerne skulle ha hatt deg boende lenger, men det er nok lurt å frigjøre seg litt fra de. Du forsvinner jo ikke selv om du flytter ut. Anonymkode: 167d8...fe2 Det er vel både det økonomiske og at jeg slipper unna en del husarbeid som er deres argument for hvorfor jeg burde bli boende hjemme. Men om jeg ikke gjør husarbeid hjemme blir det jo bare krangel, så teknisk er det bare økonomisk jeg vil tape på det. Jeg bruker også to timer hver dag på å reise til og fra forelesning. Så hvis jeg flytter ut kan jeg få tilbringe de to timene i mitt eget rot uten å bli kjefta på for å ikke ha lagt klærne mine inn i klesskapet. ^^" Foreldrene mine vil jo fortsatt bo i samme by som meg, så det er jo ikke som om de ikke kan få sett meg på mange måneder. Det hadde egentlig vært veldig deilig å ha dem litt på avstand og bare kunne komme på besøk. Men sånn egentlig er vel det eneste som gjør at jeg syns det er greit å bo hjemme det at vi har en veldig god symaskin, men det har de jo også oppe på sonen på Informatikk-bygget. Så selv om jeg da må ta med meg tingene frem og tilbake fra hybelen for å bruke den, vil den jo i praksis være "min".
Persephone Skrevet 10. juli 2016 Forfatter #17 Skrevet 10. juli 2016 3 minutter siden, Vesentlig skrev: Moren min var heller ikke en type som var lett å forholde seg til. Turte ikke å si at jeg gikk på visninger i høst før jeg nærmest hadde signert kontrakten. Hun ble nok en smule såret, men det var viktig for meg. Hun kommer nok ikke til å slutte å mase om at jeg skal flytte hjem før etter noen år. Innså ikke før etter noen mnd hvor usunt avhengig hun var av å ha en "bestevenninne" i meg. Når jeg blir med på hytta nå får jeg helt klaustrofobi. Kan ikke tror jeg bodde med henne i 20 år. Uff, det er ikke lett. Det er sånn jeg er redd for at jeg skal ende opp også, at jeg har henta nøkkelen til studentboligen før jeg klarer å fortelle det til pappa. Jeg er så god til å utsette ting jeg syns er ubehagelig. Sånn som da jeg droppa ut av studiet jeg gikk på tidligere i år, brukte jeg flere uker på å grue meg til å fortelle det til foreldrene mine. Jeg var jo helt sikker på at jeg ikke skulle ta den siste eksamenen uansett, men gikk i forelesninger og på labben likevel. Men har det blitt bedre å være med moren din etter vært eller føler du deg fortsatt like klaustrofobisk? Det er jo forståelig at man blir tett knytta til barna sine og ikke vil se dem dra, men det får da være grenser. De trenger ikke vite hvor vi er til alle døgnets tider.
Vesentlig Skrevet 10. juli 2016 #18 Skrevet 10. juli 2016 1 minutt siden, Persephone skrev: Uff, det er ikke lett. Det er sånn jeg er redd for at jeg skal ende opp også, at jeg har henta nøkkelen til studentboligen før jeg klarer å fortelle det til pappa. Jeg er så god til å utsette ting jeg syns er ubehagelig. Sånn som da jeg droppa ut av studiet jeg gikk på tidligere i år, brukte jeg flere uker på å grue meg til å fortelle det til foreldrene mine. Jeg var jo helt sikker på at jeg ikke skulle ta den siste eksamenen uansett, men gikk i forelesninger og på labben likevel. Men har det blitt bedre å være med moren din etter vært eller føler du deg fortsatt like klaustrofobisk? Det er jo forståelig at man blir tett knytta til barna sine og ikke vil se dem dra, men det får da være grenser. De trenger ikke vite hvor vi er til alle døgnets tider. Nei, ikke vær redd! Jeg har definitivt et mye bedre forhold til henne nå. Blir vel bare sjokkert over hvor blind jeg var på forholdet vårt før. I starten var hun en smule passiv aggressiv though.. Sa at enkelte av tingene jeg hadde tatt tilhørte dem, lot meg ikke ha noen ting som sesongtøy o.l. ligge hos dem selv om de har stort hus og jeg har liten hybel, og sutret over ting som var min"feil". Men når det gikk over har hun blitt veldig grei. Ringer max 3 ganger i uken og trenger ikke se meg oftere enn 1 gang i uken. Og da jeg spurte om hun ville jeg skulle ta med tingene tilbake så mente ikke var mine så var det ikke så nøye likevel. Hun har til og med vannet plantene mine for meg en gang. Vi jar rett og slett fått et normalt forhold sammenlignet med vårt tidligere elsk/hat-forhold. Men om du er redd det vil bli vanskelig å bo hjemme ukene før du flytter kan det være å lurt å vente kanskje? Hvis ikke så kam det være lurt å gi han tid til å forberede seg. Men da må du være tydelig på at du har bestemt deg og ikke vil endre mening.
Persephone Skrevet 11. juli 2016 Forfatter #19 Skrevet 11. juli 2016 2 timer siden, Vesentlig skrev: Nei, ikke vær redd! Jeg har definitivt et mye bedre forhold til henne nå. Blir vel bare sjokkert over hvor blind jeg var på forholdet vårt før. I starten var hun en smule passiv aggressiv though.. Sa at enkelte av tingene jeg hadde tatt tilhørte dem, lot meg ikke ha noen ting som sesongtøy o.l. ligge hos dem selv om de har stort hus og jeg har liten hybel, og sutret over ting som var min"feil". Men når det gikk over har hun blitt veldig grei. Ringer max 3 ganger i uken og trenger ikke se meg oftere enn 1 gang i uken. Og da jeg spurte om hun ville jeg skulle ta med tingene tilbake så mente ikke var mine så var det ikke så nøye likevel. Hun har til og med vannet plantene mine for meg en gang. Vi jar rett og slett fått et normalt forhold sammenlignet med vårt tidligere elsk/hat-forhold. Men om du er redd det vil bli vanskelig å bo hjemme ukene før du flytter kan det være å lurt å vente kanskje? Hvis ikke så kam det være lurt å gi han tid til å forberede seg. Men da må du være tydelig på at du har bestemt deg og ikke vil endre mening. Ringe tre ganger i uken syns jeg høres litt vel voldsomt ut, men hvis det er en stor forbedring i forhold til tidligere får jeg vel stole på det. Jeg kjenner meg i hvertfall litt igjen i å være blind på forholdet til foreldrene mine. Det har ikke vært før jeg faktisk har begynt å leve et relativt normalt studentliv og delta i studentmiljøet. Det skjedde jo gradvis, og jeg kjente hvordan det har blitt tyngre og tyngre å dra hjem, og at det bare føles som et uendelig mas. Med en mor som alltid maser om husarbeid og ting jeg må gjøre, og en far som alltid sender meldinger og spør om jeg har gjort det jeg fikk beskjed om av mamma (han er veldig konfliktsky og vil ikke at det skal ende i krangel), og det at de hele tia skal vite hvor jeg er. Det er nok ikke fullt så ille som det høres ut, men det føles som om det er så ille. Ja, du sier noe der. Jeg tror kanskje jeg prøver å ta opp med dem at jeg syns det er urimelig at de hele tia skal fortelle hvor jeg er når jeg drar ut og mase på meg om at jeg må huske å ikke miste siste bane hjem. Så får jeg se hvordan han tar det før jeg eventuelt nevner noe om å flytte ut. Han kommer nok sikkert til å være imot det, men det er jo ingen av argumentene hans jeg ikke har hørt før.
Gjest Wanda Maximoff Skrevet 11. juli 2016 #20 Skrevet 11. juli 2016 9 timer siden, Persephone skrev: Mhm, det er akkurat sånn jeg føler meg, for jeg må jo alltid fortelle hvor det er jeg skal og når jeg kommer hjem, eller om jeg kommer hjem og hvem jeg eventuelt skal overnatte hos. Det burde de da egentlig ha lagt fra seg for noen år siden, men på den tia var jeg ikke akkurat utadvent. I beste fall vil de jo kanskje bli litt mindre overbeskyttende om jeg forklarer hvordan jeg føler det. Ja, også for noen så er jo alltid barna den lille babyen og det er skummelt å gi slipp på det så det kan være at faren din ikke innser bevisst hva han egentlig gjør. Du skriver jo selv at du ikke akkurat var utadvent før så jeg antar at du var mer hjemme tidligere og jeg får litt inntrykk av at den kampen mange har i slutten av tenårene, den har du nå Men ja, det kan hende at de gir litt slipp og hvis de sliter med å sette seg inn i hva du mener/tenker/føler om dette så kan du jo slenge på at du føler deg så kvelt at du har søkt om studentbolig i Oslo fordi at du ikke orker å leve sånn mer.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå