Viggo Kristiansen uskyldig dømt?

[2ro]

Djækklåsst skrev (24 minutter siden):

Sett i ettertid litt rart, og ikke sikkert alle var enige i at VK også måtte være skyldig da de fikk beviset mot JHA. Men det var bare en som var der og foretok det første avhøret, og straks de andre fikk høre at JHA hadde «bekreftet» at VK var med, så var det nok vanskelig å tenke seg at dette kunne være uriktig, og de som ikke var der visste ikke hvor ledende spørsmål som ble stilt.

Senere kom det frem at VK hadde begått overgrep før, og så den famøse DNA-analysen fra Spania. Noen ganger kan sånt skje, og det samme kunne skjedd med andre personer i de avgjørende rollene.

Hovedproblemet i denne saken er måten man har forsøkt å feie feilene under teppet på i gjenopptakelsesprosessen, senest ved kommisjonens leder som stemte mot gjenopptakelse, med argumenter som ikke henger sammen.

Ja, saken er absolutt komplisert. Det er ikke vanskelig å se at han ble dømt på tidspunktet. Vi hadde jo klokkertro på DNA. Hans tidligere ugjerninger gav jo absolutt innrykk av at det er mer sannsynlig at han er gjerningsmannen enn JHA, og siden han beviselig er skyldig er det jo den logiske slutningen. 

Jeg er åpenbart blant de som tviler på om han er uskyldig i denne saken. Jeg mener uansett det er riktig at den blir gjennomgått og vi kan ikke tillate justismord. Det er fantastisk at de ser på gamle prøver og tester med moderne metoder. Det skal endel til for å overbevise meg over enhver tvil (motsatt enn rettsvesenet) om han er uskyldig. For meg er mobilbeviset ikke klokkeklare, men heller en begrensning for hvor lang tid ugjerningen tok om de var to. Dette blir nok helt sikkert avklart slik jeg kan slå meg til ro med fakta. 

Jeg vet ikke om jeg vil si meg enig i at det har vært mye skjult i ettertid. Med det mener jeg at informasjonen til og med ligger på internett og åpent kan leses av alle. Faktisk har jeg blandet følelser om åpenheten rundt dette. Det er mye grove ting som blir beskrevet og det må være belastende for alle parter at hvem som helst kan vite så mye. Selv om det er bra for de som kjemper for Viggo. Jeg tenker at det kanskje hadde vært bedre om man måtte logge seg inn som ved skattesnoking. Dette blir uansett en digresjon.

(Jeg har lest gk rapporten grundig en gang, og delvis en rekke ganger... Ikke alt er lett å forstå. Alle som er interessert bør egentlig lese den, men må være forberedt på at det er informasjon man ønsker å slippe å vite om)

Endret 25. juni 2021 av 2ro

[Jazzbazz]

I tilfelle noen gjerne ville vite mer om hvordan rettsgenetiske analyser foregår, har jeg skrevet en forsøksvis populærvitenskapelig "artikkel" der jeg prøver å forklare prosessen på en folkelig måte.  Det er naturligvis forenklinger her, men i det store og det hele burde dette gi et riktig bilde av prosessen.  Om noen ser noen direkte feil her, vil jeg gjerne vite om det.

 

DNA er et veldig stort molekyl som finnes i cellene våre, og som består av en lang rekke "koder" i en streng.  Deler av DNA-kodene er aktive og "gjør" noe, f.eks bestemmer øyenfarge.  Disse delene kaller vi gener.  Genene er ofte like fra foreldre til barn, og har ofte få variasjoner innad i folkegrupper, siden mutasjoner her ofte fører til alvorlig sykdom eller lignende hos barnet.  Mellom genene er det DNA-koder som ikke brukes til noe.  (skrot-DNA)  Her er det mye mer variasjon siden det ikke vil ha noe å si om noe endres, barnet vil være like friskt selvom det får noe helt annet enn foreldrene.  Innen rettsgenetikk ser man på skrot-DNAet siden det er størst variasjon her.  Forskere har funnet noen deler av DNA-strengen (markører) som er lette å kjenne igjen i analyser, der sekvenser av skrot-DNA ligger mellom stabile og lett gjenkjennelige gener.  Disse markørene kalles alleler.

Når man analyserer DNA fra en samling med celler foregår det omtrent slik:

Man samler cellene man skal analysere.  Noen ganger kan man "konsentrere" celletyper man er ute etter, men ingen sånne måter å konsentrere på er perfekte.  Metoden som var tilgjengelig for å konsentrere sædceller i år 2000 hadde gjennomsnittlig resultat på 70% av sædcellene og 1-2% av resten i den ene delen, og dermed 30% av sædcellene og 98-99% av resten i den andre delen.

Man tilsetter kjemikalier som bryter ned cellene slik at arvematerialet (DNAet) inni blir frigjort som løse DNA-strenger.  Når dette er gjort, er det ikke lenger mulig å vite hva slags celler DNAstrengene kom fra.  En DNA-streng fra en sædcelle ser helt lik ut som en DNA-streng fra en hudcelle.  (alt annet fra cellene er nå ødelagt)  Dette steget "klipper" også DNA-strengene opp i kortere fragmenter.  Denne "klippingen" skjer blindt, noen ganger klippes det midt i en markør.  Dette er en av grunnene til at man trenger flere celler for å få gode resultater.

Man tilsetter andre kjemikalier som får DNAstrengene til å kopiere seg selv.  (Dette er den grunnleggende egenskapen til DNA, og skjer i de fleste levende celler)  Denne prosessen er ganske enkel og nesten feilfri.  En av de vanligste kopieringsfeilene heter "stutter", som betyr stamming.  Hvis en DNA-streng hadde f.eks 11 repetisjoner av koden CTG, så kan det noen ganger skje en kopieringsfeil der det blir kopiert galt antall, vanligvis en repetisjon færre.

Man gjentar ofte denne kopieringsjobben flere ganger.  Dette gjør at man får mer materiale å måle på, men har også en liten risiko ved at feil og fremmedelementer også blir kopiert.  Hvis man har veldig mye av kildematerialet er det liten risiko, fordi feilene vil "drukne" i det "riktige" DNA-et, men om det er veldig lite materiale å analysere (f.eks en enslig sædcelle), så kan det lett bli flere feil/fremmedelementer enn det materialet man skulle analysere.

I denne prosessen tilsetter man også noen kjemikalier som heter "primere".  Disse er spesialdesignede kjemikalier som er laget for å binde seg til genene rett før og rett etter de allelene man ser etter.  Dette gjør det lettere å kopiere de "riktige" allelene.  De har også en egenskap til, og det er å være lett synlige i det siste steget i prosessen.

Det siste steget er å se hvilke alleler man har i prøven.  Siden DNA-molekylet er svakt elektrisk ladet, kan man samle DNA ved å tilsette strøm.  De små molekylene beveger seg raskere enn de store.  Ved å gjøre dette, får man samlet allelene etter størrelse.  Man kjenner igjen allelene ved hjelp av primerene og størrelsen på DNA-strengen mellom primerene.  Allelene vil komme på rekke og rad, minst først, og spesialutstyr måler det som kommer.  Et enkelt allel vil ikke gjøre noe utslag, men om det har blitt mange nok kopier vil det synes som en topp i målingen.  Her er det også mulige feilkilder (artefakter).  Primerene kan noen ganger binde seg til noe feil, eller samle seg i en klump.  Disse artefaktene omtales som "spike", "blob" eller "drop in", avhengig av hvordan de synes i resultatene.

Etter at den tekniske delen av analysen er ferdig, må resultatet analyseres av en tekniker/rettsgenetiker.  Analysemaskinen gir en graf med topper der det har vært utslag for de forskjellige allelene.  Teknikeren må bruke sin kompetanse og sin erfaring til å vurdere hva som er reelle topper og hva som er støy eller artefakter.  For veldig svake resultater kan dette være vanskelig, og uansett medføre vesentlig usikkerhet.  De fleste rettsgenetikklaboratorier har minimumsgrenser for hva slags resultater de vil rapportere, for å unngå å rapportere funn der usikkerheten er høy.

 

Jeg håper dette kan bidra til å øke kunnskapsnivået.  Dersom noen ser noe feil av betydning (altså mer enn forenklinger som ikke endrer noe vesentlig), gi beskjed så jeg kan rette opp.  

Edit:

Det ble etterlyst kilder, så her er noen kilder som sier noenlunde det samme som jeg har skrevet, samt kilder til mer informasjon:

Her er en gjennomgang av DNA-analyse, inkludert stegene i prosessen.

Her er en annen artikkel som beskriver prosessen.

Her er en video som forklarer prosessen godt og grundig.  Videoen er fra 2013.  Legg merke til at foreleseren sier at anbefalt minimumsmateriale (i 2013) er ca 500pg, som oppgis å være rett i underkant av 100 celler.
Sjekk også ut de andre videoene hans, f.eks denne: 
 

 

Endret 25. juni 2021 av Jazzbazz
Lagt til kildemateriale/videre lesing

[anonym 4545]

Brutex skrev (2 timer siden):

Du kan ikke begrense tråden til kun om han er uskyldig. 

Hvis man kommer frem til at han mest sannsynlig (>50%) er skyldig men at det ikke er nok til å dømme han så bør det da for de fleste være tungt å svelge men samtidig noe man skal være innstilt på å svelge. Man bør da ikke føle lett på det hvis man må frikjenne fordi det bare er 80% sannsynlig at vedkommende er skyldig.

Er det så vanskelig. Det vi diskuterer er hvorvidt VG er uskyldig dømt kontra korrekt dømt i forhold til de forliggende beviser og indisier. Det er ikke å begrense tråden.

[anonym 4545]

Djækklåsst skrev (1 time siden):

Sett i ettertid litt rart, og ikke sikkert alle var enige i at VK også måtte være skyldig da de fikk beviset mot JHA. Men det var bare en som var der og foretok det første avhøret, og straks de andre fikk høre at JHA hadde «bekreftet» at VK var med, så var det nok vanskelig å tenke seg at dette kunne være uriktig, og de som ikke var der visste ikke hvor ledende spørsmål som ble stilt.

Senere kom det frem at VK hadde begått overgrep før, og så den famøse DNA-analysen fra Spania. Noen ganger kan sånt skje, og det samme kunne skjedd med andre personer i de avgjørende rollene.

Hovedproblemet i denne saken er måten man har forsøkt å feie feilene under teppet på i gjenopptakelsesprosessen, senest ved kommisjonens leder som stemte mot gjenopptakelse, med argumenter som ikke henger sammen.

Og et annet problem ved kommisjonens leder er hennes forbindelser til flere av aktørene i saken. Dette bør flere lese seg opp på. Da noe av dette ikke "kan nevnes" her i tråden dessverre.

[2ro]

anonym 4545 skrev (2 minutter siden):

Og et annet problem ved kommisjonens leder er hennes forbindelser til flere av aktørene i saken. Dette bør flere lese seg opp på. Da noe av dette ikke "kan nevnes" her i tråden dessverre.

Jeg har lest det. Regner med det var her Og om det har blitt slettet synes jeg det kanskje er litt overdrevet (med mindre andre regler ble brutt). 

Norge er ikke så veldig stort og advokater er jo en begrenset gruppe. Selv om det er nære forbindelser betyr det ikke at de ikke klarer å forholde seg profesjonelt. Jeg er sikker på vi kan finne lignende forbindelser i hele sektoren. Selv om de har nære forbindelser vet vi ikke engang om de liker hverandre. Vi skal i allefall sette pris på at det er så mye åpenhet at det er mulig å finne ut slikt. Teoretisk sett så kunne jo de kun gått ut med initialer istedenfor fult navn. Det er jo egentlig et sunnhetstegn for prosessen. Jeg forstår at ikke alle nødvendigvis ser det slik som jeg.

[anonym 4545]

2ro skrev (17 minutter siden):

Jeg har lest det. Regner med det var her Og om det har blitt slettet synes jeg det kanskje er litt overdrevet (med mindre andre regler ble brutt). 

Norge er ikke så veldig stort og advokater er jo en begrenset gruppe. Selv om det er nære forbindelser betyr det ikke at de ikke klarer å forholde seg profesjonelt. Jeg er sikker på vi kan finne lignende forbindelser i hele sektoren. Selv om de har nære forbindelser vet vi ikke engang om de liker hverandre. Vi skal i allefall sette pris på at det er så mye åpenhet at det er mulig å finne ut slikt. Teoretisk sett så kunne jo de kun gått ut med initialer istedenfor fult navn. Det er jo egentlig et sunnhetstegn for prosessen. Jeg forstår at ikke alle nødvendigvis ser det slik som jeg.

Er for så vidt enig i det du skriver, men i denne konkrete saken dreier det seg også om "vennskap"/tilknytninger utover det profesjonelle.

[2ro]

anonym 4545 skrev (Akkurat nå):

Er for så vidt enig i det du skriver, men i denne konkrete saken dreier det seg også om "vennskap"/tilknytninger utover det profesjonelle.

Du kan kanskje legge ved en link. Det passer inn uten at vi bikker over i spekulasjoner (da blir det slettet). Jeg husker ikke hva jeg leste, men tenkte det var typisk slik klikkene på toppen holder på. 😊 Ikke nødvendigvis vennskap, men pleie relasjoner. Slik som frimurere og andre ting slike folk driver med.

[Gjest Atheena]

2ro skrev (2 timer siden):

Denne teksten passet litt med mine tanker i dag. Så jeg tar opp tråden. 

Jeg forstår ikke politiet sin motivasjon for å ta to gjerningsmenn (for diskusjon sin del på falskt grunnlag). I utgangspunktet var det snakk om en gjerningsmann (som jeg synes er rart), de fikk JHA og biologisk bevis mot han. Skulle tro de var fornøyd med å ta den skyldige?

Jeg tenker de må ha vært veldig sikre på at det var Viggo. Forstår du hva jeg mener? Jeg føler nesten at det er mer til historien, som vi ikke får vite. Synd at de ikke har video fra forhør. 

Jeg tenker at etterforskerne gjorde seg opp en mening etter avhør osv. De er jo fremdeles fullstendig overbevist om at VK er skyldig. Det samme ble juryen. Veldig dumt det ikke finnes opptak av avhørene og rettssaken. 
 

 

[Gjest Atheena]

Jazzbazz skrev (1 time siden):

I tilfelle noen gjerne ville vite mer om hvordan rettsgenetiske analyser foregår, har jeg skrevet en forsøksvis populærvitenskapelig "artikkel" der jeg prøver å forklare prosessen på en folkelig måte.  Det er naturligvis forenklinger her, men i det store og det hele burde dette gi et riktig bilde av prosessen.  Om noen ser noen direkte feil her, vil jeg gjerne vite om det.

 

DNA er et veldig stort molekyl som finnes i cellene våre, og som består av en lang rekke "koder" i en streng.  Deler av DNA-kodene er aktive og "gjør" noe, f.eks bestemmer øyenfarge.  Disse delene kaller vi gener.  Genene er ofte like fra foreldre til barn, og har ofte få variasjoner innad i folkegrupper, siden mutasjoner her ofte fører til alvorlig sykdom eller lignende hos barnet.  Mellom genene er det DNA-koder som ikke brukes til noe.  (skrot-DNA)  Her er det mye mer variasjon siden det ikke vil ha noe å si om noe endres, barnet vil være like friskt selvom det får noe helt annet enn foreldrene.  Innen rettsgenetikk ser man på skrot-DNAet siden det er størst variasjon her.  Forskere har funnet noen deler av DNA-strengen (markører) som er lette å kjenne igjen i analyser, der sekvenser av skrot-DNA ligger mellom stabile og lett gjenkjennelige gener.  Disse markørene kalles alleler.

Når man analyserer DNA fra en samling med celler foregår det omtrent slik:

Man samler cellene man skal analysere.  Noen ganger kan man "konsentrere" celletyper man er ute etter, men ingen sånne måter å konsentrere på er perfekte.  Metoden som var tilgjengelig for å konsentrere sædceller i år 2000 hadde gjennomsnittlig resultat på 70% av sædcellene og 1-2% av resten i den ene delen, og dermed 30% av sædcellene og 98-99% av resten i den andre delen.

Man tilsetter kjemikalier som bryter ned cellene slik at arvematerialet (DNAet) inni blir frigjort som løse DNA-strenger.  Når dette er gjort, er det ikke lenger mulig å vite hva slags celler DNAstrengene kom fra.  En DNA-streng fra en sædcelle ser helt lik ut som en DNA-streng fra en hudcelle.  (alt annet fra cellene er nå ødelagt)  Dette steget "klipper" også DNA-strengene opp i kortere fragmenter.  Denne "klippingen" skjer blindt, noen ganger klippes det midt i en markør.  Dette er en av grunnene til at man trenger flere celler for å få gode resultater.

Man tilsetter andre kjemikalier som får DNAstrengene til å kopiere seg selv.  (Dette er den grunnleggende egenskapen til DNA, og skjer i de fleste levende celler)  Denne prosessen er ganske enkel og nesten feilfri.  En av de vanligste kopieringsfeilene heter "stutter", som betyr stamming.  Hvis en DNA-streng hadde f.eks 11 repetisjoner av koden CTG, så kan det noen ganger skje en kopieringsfeil der det blir kopiert galt antall, vanligvis en repetisjon færre.

Man gjentar ofte denne kopieringsjobben flere ganger.  Dette gjør at man får mer materiale å måle på, men har også en liten risiko ved at feil og fremmedelementer også blir kopiert.  Hvis man har veldig mye av kildematerialet er det liten risiko, fordi feilene vil "drukne" i det "riktige" DNA-et, men om det er veldig lite materiale å analysere (f.eks en enslig sædcelle), så kan det lett bli flere feil/fremmedelementer enn det materialet man skulle analysere.

I denne prosessen tilsetter man også noen kjemikalier som heter "primere".  Disse er spesialdesignede kjemikalier som er laget for å binde seg til genene rett før og rett etter de allelene man ser etter.  Dette gjør det lettere å kopiere de "riktige" allelene.  De har også en egenskap til, og det er å være lett synlige i det siste steget i prosessen.

Det siste steget er å se hvilke alleler man har i prøven.  Siden DNA-molekylet er svakt elektrisk ladet, kan man samle DNA ved å tilsette strøm.  De små molekylene beveger seg raskere enn de store.  Ved å gjøre dette, får man samlet allelene etter størrelse.  Man kjenner igjen allelene ved hjelp av primerene og størrelsen på DNA-strengen mellom primerene.  Allelene vil komme på rekke og rad, minst først, og spesialutstyr måler det som kommer.  Et enkelt allel vil ikke gjøre noe utslag, men om det har blitt mange nok kopier vil det synes som en topp i målingen.  Her er det også mulige feilkilder (artefakter).  Primerene kan noen ganger binde seg til noe feil, eller samle seg i en klump.  Disse artefaktene omtales som "spike", "blob" eller "drop in", avhengig av hvordan de synes i resultatene.

Etter at den tekniske delen av analysen er ferdig, må resultatet analyseres av en tekniker/rettsgenetiker.  Analysemaskinen gir en graf med topper der det har vært utslag for de forskjellige allelene.  Teknikeren må bruke sin kompetanse og sin erfaring til å vurdere hva som er reelle topper og hva som er støy eller artefakter.  For veldig svake resultater kan dette være vanskelig, og uansett medføre vesentlig usikkerhet.  De fleste rettsgenetikklaboratorier har minimumsgrenser for hva slags resultater de vil rapportere, for å unngå å rapportere funn der usikkerheten er høy.

 

Jeg håper dette kan bidra til å øke kunnskapsnivået.  Dersom noen ser noe feil av betydning (altså mer enn forenklinger som ikke endrer noe vesentlig), gi beskjed så jeg kan rette opp.  

Jeg tenker for å i det hele tatt lese innlegget ditt er jeg nødt til å få vite noe om bakgrunnen din. Har du noen relevant faglig kompetanse?  Du har ingen kildehenvisninger med heller. 

[anonym 4545]

2ro skrev (17 minutter siden):

Du kan kanskje legge ved en link. Det passer inn uten at vi bikker over i spekulasjoner (da blir det slettet). Jeg husker ikke hva jeg leste, men tenkte det var typisk slik klikkene på toppen holder på. 😊 Ikke nødvendigvis vennskap, men pleie relasjoner. Slik som frimurere og andre ting slike folk driver med.

Vanskelig å finne objektiv link som beskriver nært vennskap  i ca 20 år til en av bistands advokatene. Etter mitt skjønn burde hun erklært seg inhabil.

[2ro]

anonym 4545 skrev (9 minutter siden):

Vanskelig å finne objektiv link som beskriver nært vennskap  i ca 20 år til en av bistands advokatene. Etter mitt skjønn burde hun erklært seg inhabil.

Den er grei. Jeg ser absolutt problemet. 

 

[Lana01]

anonym 4545 skrev (18 minutter siden):

Vanskelig å finne objektiv link som beskriver nært vennskap  i ca 20 år til en av bistands advokatene. Etter mitt skjønn burde hun erklært seg inhabil.

Dette høre ikke bra ut, så nå måtte jeg google.... https://baneheiasaken.com/2021/06/13/hvor-gar-grensen-for-inhabilitet/

 

[Bendie]

Lana01 skrev (1 minutt siden):

Dette høre ikke bra ut, så nå måtte jeg google.... https://baneheiasaken.com/2021/06/13/hvor-gar-grensen-for-inhabilitet/

 

Ser man det ja. Har hatt dårlig magefølelse på Siv Hallgren sin rolle i saken. Måten hun gikk ut på, for å si i fra sin uenighet i konklusjonene opplevdes ikke helt profesjonelt eller nøytralt ut. Kan ses ut som hun muligens har hatt forutinntatte meninger og latt seg styre av følelser. Kan hende det er feil, men om ikke er dette alvorlig. 

[Gjest Fnuggolina]

Lana01 skrev (13 minutter siden):

Dette høre ikke bra ut, så nå måtte jeg google.... https://baneheiasaken.com/2021/06/13/hvor-gar-grensen-for-inhabilitet/

 

Skal ikke avvise at det kan være for nære relasjoner, det kjenner ikke jeg godt nok til.

Men den kilden i seg selv er jo minimalt nøytral, og så denne ekstremt lite konstruktive formuleringen her om en fagperson:

 

Dette blir bare useriøst. Jeg finner heller ikke noen kilder til påstandene i denne bloggen, hvor har forfatteren av bloggen hentet dette fra? 

Føles litt som å sitere Kari Jaquesson på korona eller Syria for å sette det på spissen. 

Endret 25. juni 2021 av Fnuggolina

[livmor]

I et såpass lite land som Norge er det så godt som umulig å ikke komme i situasjoner der noen kjenner noen, har bindinger osv. Tror at det som gjør det ekstra problematisk i denne saken er at den fra før er full av dårlig og ikke-etterprøvbart politiarbeid, et overtolket vitnemål fra Bente Mevåg og argumentasjon rundt mobilbevis og JHAs forklaring som ikke henger på greip. Når Hallgrens begrunnelse for at saken ikke skal gjenåpnes blant annet går på at jurymedlemmene burde inneha kompetanse om DNA fra underholdningsprogrammer på tv, så blir farsen komplett. Hadde hun hatt solid argumentasjon tror ikke jeg at det ville vært like problematisk at hun har bindinger til en av bistandsadvokatene. 

Endret 25. juni 2021 av livmor

[anonym 4545]

livmor skrev (31 minutter siden):

I et såpass lite land som Norge er det så godt som umulig å ikke komme i situasjoner der noen kjenner noen, har bindinger osv. Tror at det som gjør det ekstra problematisk i denne saken er at den fra før er full av dårlig og ikke-etterprøvbart politiarbeid, et overtolket vitnemål fra Bente Mevåg og argumentasjon rundt mobilbevis og JHAs forklaring som ikke henger på greip. Når Hallgrens begrunnelse for at saken ikke skal gjenåpnes blant annet går på at jurymedlemmene burde inneha kompetanse om DNA fra underholdningsprogrammer på tv, så blir farsen komplett. Hadde hun hatt solid argumentasjon tror ikke jeg at det ville vært like problematisk at hun har bindinger til en av bistandsadvokatene. 

Helt enig i det du skriver, men denne  konkrete formentlige binding er "mye sterkere " en normale situasjoner hvor folk kjenner hverandre grunnet f eks samme fagfelt.

[anonym 4545]

Atheena skrev (2 timer siden):

Jeg tenker for å i det hele tatt lese innlegget ditt er jeg nødt til å få vite noe om bakgrunnen din. Har du noen relevant faglig kompetanse?  Du har ingen kildehenvisninger med heller. 

Ikke for å skape brukerdebatt, men tror neppe noen uten solid faglig kompetanse har skrevet dette.

[Jazzbazz]

Atheena skrev (3 timer siden):

Jeg tenker for å i det hele tatt lese innlegget ditt er jeg nødt til å få vite noe om bakgrunnen din. Har du noen relevant faglig kompetanse?  Du har ingen kildehenvisninger med heller. 

Rimelige spørsmål.  Jeg har lagt til noen linker som sier det samme/utdyper.  Jeg er ikke ekspert innen rettsgenetikk, men har flere års arbeidserfaring innen et annet fagfelt som analyserer DNA.  Fagspråket er likt nok til at jeg forstår artikler om rettsgenetikk, som jeg har lest av egeninteresse.

Om det er nødvendig kan jeg sende moderator et bilde av legitimasjon samt link til en publisert vitenskapelig artikkel om DNA-analyse der jeg er medforfatter.

[2ro]

Jazzbazz skrev (2 minutter siden):

Rimelige spørsmål.  Jeg har lagt til noen linker som sier det samme/utdyper.  Jeg er ikke ekspert innen rettsgenetikk, men har flere års arbeidserfaring innen et annet fagfelt som analyserer DNA.  Fagspråket er likt nok til at jeg forstår artikler om rettsgenetikk, som jeg har lest av egeninteresse.

Om det er nødvendig kan jeg sende moderator et bilde av legitimasjon samt link til en publisert vitenskapelig artikkel om DNA-analyse der jeg er medforfatter.

Kult på godt norsk. Kjekt at det er mer enn synsing i tråden. Teksten din var lettlest og jeg så ingen feil (siden du ønsket tilbakemeldinger). Da vet jeg i allefall at noen kan svare når jeg roter meg helt inn i materialet. Jeg har fortsatt ubesvarte spørsmål, men tror ikke de kan besvares ennå.

[Gjest Fnuggolina]

Jazzbazz skrev (17 minutter siden):

Rimelige spørsmål.  Jeg har lagt til noen linker som sier det samme/utdyper.  Jeg er ikke ekspert innen rettsgenetikk, men har flere års arbeidserfaring innen et annet fagfelt som analyserer DNA.  Fagspråket er likt nok til at jeg forstår artikler om rettsgenetikk, som jeg har lest av egeninteresse.

Om det er nødvendig kan jeg sende moderator et bilde av legitimasjon samt link til en publisert vitenskapelig artikkel om DNA-analyse der jeg er medforfatter.

Bare for å få det inn med fem teskjeer (mastergraden min er ikke fra matnat fårråsidetsånn 😅): 

Er det nærliggende å anta at vi kan glemme å finne no vettugt og sikkert (ny informasjon) med å se på nytt på prøvene, da igjen med testene som er nylig tatt av begge? 

Endret 25. juni 2021 av Fnuggolina