Er han ikke interessert lenger?

[FayFerner]

28 minutter siden, Zumo de Melocotón skrev:

Det kan jo være så mangt, så det er vel liten vits i å spekulere for mye når man ikke kjenner personen?

Kanskje han er bipolar og fikk en svingning i stemningsleiet, kanskje han ruser seg i perioder, kanskje han er manneversjonen av luremus og flørter akkurat lenge nok til at du brenner etter å treffe han og kutter kontakten der, kanskje han er opptatt og må ligge lavt en stund fordi dama ble mistenksom, kanskje han fikk tenkt seg om og fikk kalde føtter av alt du delte, kanskje han har løyet om noe vesentlig (f. eks alder eller utseende) og er redd for å avsløre det, kanskje han leste på KG og ble overbevist om at det er smartere å spille "hard-to-get" og være litt mystisk.. 

Som du ser kan det være en drøss forskjellige forklaringer på hvorfor han handler som han gjør. Det beste vil nok være å prøve å få ut av ham hva som skjer, og nekter han å fortelle det så får du anta at det er noe som ikke stemmer og avslutte nettforholdet.

Avsporing, sorry, men denne linja var bare så utrolig søt.

Forøvrig syns jeg dette innlegget hadde mye for seg, mange kloke tanker.

[AnonymBruker]

58 minutter siden, FayFerner skrev:

Neida, du er ikke mer kompleks enn andre, du er bare et menneske, det er sårt å ha åpnet seg for deretter å føle seg dumpet. Alle ville syntes det var kjipt. Angst har mange ansikter og mange graderinger, det kan hende han har fått panikk med tanke på å treffe deg, kanskje han er redd for å bli avvist fordi angsten synes så godt på ham. Redd for hva du vil tro om ham. Ansikt til ansikt kan være like vanskelig for ham som for deg. Og da handler det egentlig ikke om deg når han nå gir mindre i kommunikasjonen, men om han.

Forstår at du føler sorg nå for at dette kanskje er over, skuffet for at det ikke gikk. Men hvis du innerst inne har tro på at dette kunne ha blitt noe, så ville jeg forsøkt en siste gang. Hvis du føler deg frisk nok da. Prøv å vær ærlig, fortell slik du forteller her inne, at du føler deg avvist når hans interesse har dalt slik og at du snart derfor går videre, med mindre han snur. Ærlighet varer alltid lengst. Ikke overtolk. Hvis han ikke vil noe mer, så ok, da har du prøvd i alle fall. Og da skal du ikke gå rundt og dømme deg selv slik du gjør nå. Slutt å rakke ned på deg selv. Vær heller stolt av deg selv for at du har evnen til å gi og å dele av deg selv! Ikke alle har den evnen. Og du er sterk nok til å tåle en eventuell skuffelse! Ha troen på deg selv!  

Godt å høre. Innerst inne så tror jeg at det kan bli noe, men tvilen er så stor nå at jeg ikke greier å tenke positivt eller se lyst på det om du skjønner! Jeg skal la det gå litt til tid før jeg evt konfronterer han og snakker med han om dette. 

34 minutter siden, Zumo de Melocotón skrev:

Det kan jo være så mangt, så det er vel liten vits i å spekulere for mye når man ikke kjenner personen? 

Kanskje han er bipolar og fikk en svingning i stemningsleiet, kanskje han ruser seg i perioder, kanskje han er manneversjonen av luremus og flørter akkurat lenge nok til at du brenner etter å treffe han og kutter kontakten der, kanskje han er opptatt og må ligge lavt en stund fordi dama ble mistenksom, kanskje han fikk tenkt seg om og fikk kalde føtter av alt du delte, kanskje han har løyet om noe vesentlig (f. eks alder eller utseende) og er redd for å avsløre det, kanskje han leste på KG og ble overbevist om at det er smartere å spille "hard-to-get" og være litt mystisk.. 

Som du ser kan det være en drøss forskjellige forklaringer på hvorfor han handler som han gjør. Det beste vil nok være å prøve å få ut av ham hva som skjer, og nekter han å fortelle det så får du anta at det er noe som ikke stemmer og avslutte nettforholdet.

Det kan være så mangt, ja.. Har tenkt litt på dette om han er en luremus, for han har mange jenter som kommenterer bildene hans osv, men har vært ganske stille med kommentarer (les: helt stille) de siste månedene. Vi har skypet så utseendet hans har jeg sett, løyet om noe vesentlig.. vel jeg mistenker litt at han lyver om at han bor alene. Jeg tror nemlig at han deler hus med sine foreldre.  MEN det er en vag mistanke fra min side og trenger såvisst ikke være fakta, hehe. Men så klart, kan være at han har fått kalde føtter fordi han har løyet om noe vesentlig. personlig har jeg heldigvis ikke det og har vært rett frem ærlig hele veien, så jeg får ikke kalde føtter av den grunn for å si det slik. 

Hehehe, hard to get er ikke det beste for meg iallefall!  

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville vært forsiktig. Har selv snakket masse med et par fyrer, delt personlige ting og virkelig følt at vi hadde noe spesielt, før vi i det hele tatt møtes. Hva skjedde? Kontakten ebbet ut fra deres side. Han ene møtte jeg faktisk da vi plutselig var i samme by, og han var en helt annen person, kald og likegyldig.

Nå mener jeg ikke å skremme deg, men når man ikke har møtt noen kan de være helt annerledes i virkeligheten. Og det høres ikke bra ut at han plutselig har trukket seg tilbake.

Anonymkode: aeb8f...223

Dette er helt sant og jeg har det i bakhodet:) Det er så lett å bli oppslukt på nettet gitt.. Kommunikasjon via nettet er simpelt, i virkeligheten derimot.. 

19 minutter siden, Zumo de Melocotón skrev:

Du skriver at du vil vente og se om han skriver til deg, men når du er så usikker og full av angst som det høres ut som du er nå, så høres ikke det lurt ut. Da vil du bare bli verre. Konfronter han heller snarlig og fortell han at du sliter når han er så vag. Bryr han seg ikke nok til å kommunisere da, så vet du jo at det ikke er noen fremtid der. Skulle han ikke klare å kommunisere med deg pga psykisk sykdom, så bør dere jo tenke nøye over om det er lurt å gå inn i et forhold med hverandre når begge er såpass sårbare og ustabile. Det kan jo få uønskede følger på sikt. Istedenfor at en er frisk og kan hjelpe den andre på beina igjen, så trekker dere hverandre ned. Det kan selvfølgelig gå bra også, dersom dere skulle få til å bygge hverandre opp, men da bør interessen og engasjementet være der fra begges side allerede nå.

 

Håper det ordner seg for deg, TS. Og at du får den hjelpen du trenger for angsten. Masse lykke til! 

Jeg er ikke så full av angst som det kanskje høres ut! Jeg er veldig rolig og "akseptabel". Uroer meg kanskje litt men det går ikke på bekostning av hverdagen, har bare felt noen tårer i ny og ne ellers går det fint! Har lært meg at jeg skal ikke la "slikt" ta opp for mye av tiden min, jeg har blitt såret så mye før og dvelet så sykt over fortiden tidligere og jeg orker ikke det igjen. Jeg tror jeg låser av følelsene mine litt med vilje kanskje, for å ikke bli skikkelig såret. Og at jeg nå trekker meg lengre unna han pga usikkerheten. 

Og ja, det er kanskje ikke så lurt når begge er både sårbare og ustabile. Dette er noe jeg forøvrig har tenkt før, at når jeg skal ha meg en partner så kan han rett og slett ikke være så sårbar, ustabil, følsom osv. Han må faktisk være litt kald og ha en stabil psyke for at jeg skal kunne føle meg trygg. Jeg visste ikke at han her var relativt ustabil og veldig følsom før jeg ble bedre kjent med han, jeg fikk inntrykk av at han var en kald type men nei. Høres kanskje stygt ut av meg å se på det som en negativ ting å være følsom og sånt, men det er ikke det at det er negativt, men i kombinasjon med min vage ustabilitet og EKSTREME sårbarhet så blir det veldig tøft og det klinsjer rett og slett litt. En kald type hjelper meg å holde bakkekontakt og gjør at jeg føler meg veldig trygg, min eks var en kald og lite følsom mann, og jeg følte meg så trygg med han. Det hjalp meg litt å holde egne følelser i sjakk og det hjalp på egen stabilitet. Selv om han var lite følsom osv så trøstet han meg og viste at han var glad i meg liksom, men når jeg fra time til time hadde absurde humørsvinginger var han fortsatt i samme humør som tidligere (selv om noen ganger rant begeret over for han da og han ble litt irritabel og sur, haha, men DET er jo forståelig!). 

Jeg får hjelp for problemene mine, veldig god hjelp og jobber MYE med meg selv:) Tusen takk for gode svar!!! 

Anonymkode: 4651b...749

[FayFerner]

Du virker som en kjempeflott jente

Ikke ta til takke med smuler.....

[AnonymBruker]

31 minutter siden, FayFerner skrev:

Du virker som en kjempeflott jente

Ikke ta til takke med smuler.....

Tusen takk. Jeg tror jeg bare må stå hardere på de kravene jeg har, nemlig at mannen MÅ være stabil.. Det går ikke med ustabilitet hos meg og en evt partner.. Det er kanskje et hardt krav men skal forholdet fungere så må det bli slik. Meg + ustabil mann = Meg mer ustabil og utrygg. Meg + stabil mann = Meg mer stabil og trygg. Bingo. Nå må jeg bare skjønne dette og overdøve naiviteten min litt... 

Anonymkode: 4651b...749

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk. Jeg tror jeg bare må stå hardere på de kravene jeg har, nemlig at mannen MÅ være stabil.. Det går ikke med ustabilitet hos meg og en evt partner.. Det er kanskje et hardt krav men skal forholdet fungere så må det bli slik. Meg + ustabil mann = Meg mer ustabil og utrygg. Meg + stabil mann = Meg mer stabil og trygg. Bingo. Nå må jeg bare skjønne dette og overdøve naiviteten min litt... 

Anonymkode: 4651b...749

Jeg tror du tenker rett her. Personer med tilknytningsproblemer gjør ofte slik du gjør nå og søker etter ustabile mennesker. Det blir en selvoppfyllende profeti at det går dårlig, og så får angsten for tilknytning enda mer makt over deg. Jeg ville kuttet ut han her og lett etter en som var trygg på hva han ville. Trenger ikke være en kald person, bare en som vet hva han vil. Det tror jeg du ville hatt godt av og det tror jeg kunne fjernet angsten du har for tilknytning.

Anonymkode: bfc93...944