Hvorfor gifte seg?

[Tove10]

Kanskje ikke så populært å spørre om her, men jeg prøver allikevel...

Det er jo sånn at 50% av de som gifter seg skilles igjen. Jeg synes jo det er koselig og romantisk med bryllup, men har ikke tenkt å gifte meg. Har samboer, men trenger ikke den ringen på fingeren.

[snowkid]

Vi gifter oss rett og slett fordi vi elsker hverandre (jada, man må ikke gifte seg fordi om man vil leve sammen resten av livet)

Selvfølgelig er det en mulighet for at folk som gifter seg også skilles, men den sjangsen er i alle fall jeg villig til å ta. Jeg elsker gutten min og vil at alle skal få se det!

[viwi]

Hehe ser at dette nok en gang kommer opp herinne...

Jo vi giftet oss av den enkle grunnen at vi elsker hverandre!!! HVa er da bedre enn å feire det sammen med alle de man er glade i???

Ringen på fingern er iallfall ikke grunnen.

Åja statistikken er ikke god men vi skal prøve så langt vi bare kan

[meta]

Jeg syns det er flott å formalisere forholdet. Jeg har lyst til å vise hele verden at jeg elsker gutten min over alt i verden. Syns liksom det er et naturlig steg i forholdet vårt. Jeg har lyst til å gifte meg før vi får barn og det har samboeren min også.

Tror kanskje vi begge har vokst opp med at man liksom "skal" gifte seg. Begge har foreldrene som har vært lykkelig gift i 25-30 år. Kanskje hadde vi hatt et annet utgangspunkt hvis vi hadde hatt skilte foreldre, ikke vet jeg

[Gjest augustbrud 2003]

Vi gifter oss fordi vi elsker hverandre og fordi dette er en fin måte å si til hverandre på at man virkelig satser på forholdet. Vi har vært samboere i mange år, og det er fint det også, men jeg mener ekteskap forplikter. Dessuten blir dette en "livsbegivenhet" for oss som vi ønsker at våre venner og familie skal kunne delta i, på linje med fødsel, dåp, konfirmasjon og begravelse/bisettelse.

Det er klart at 50% nesten skiller seg, og at når man gifter seg så tror man vel ikke at man blir del av de "gale" 50%. Men statistikken er jo enda verre for samboere, så slik sett er jo ikke det et godt argument for ikke å gifte seg.

Når alt dette er sagt, er vi jo kulturelt påvirket til å ha bryllup, så man skal ikke legge under en stol at det er sosial påvirkning gjennom hele livet som gjør at man gifter seg.

Lykke til med samboerskapet - og med ekteskapet alle sammen!

[Tussilago]

Det er ikke bare av romantiske grunner man gifter seg. I dag er det mange som har barn fra tidligere forhold. Om mannen eller damen har barn fra før og hus og div. andre ting står skrevet på bare den ene kan det ende med litt av hvert. Hvis den ene går bort og alt var skrevet på den personen, KAN barna til den som døde bare kaste deg rett på gata hvis de vil. Det skjer ikke sier mange, men når det kommer til penger er det høyst usikkert hva man gjør. Hva om man kunne fått 1,3 mill. etter en avdød far eller mor, hadde man da bare sagt som så "vi blåser i de pengene, det er bedre at samboer til avdøde har et sted å bo" osv. Nei det er en forsikring for mange. Jeg vet ikke om det gjelder deg men det gjelder i alle fall flere og flere etter hvert.

Når man først skal gifte seg kan man jo gjøre det flott også og være prinsesse og prins for en dag

[Gjest Anonymous]

Vi gifter oss fordi vi elsker hverandre og vil vise dette til alle rundt oss , men også fordi et ekteskap også på en måte fullfører samboerskapet selv om ingen ting forandrer seg. Ekteskapet er en formalisering av det vi har sammen :D Når det gjelder skilsmissestatistikken er den for meg skremmende, men jge velger å tro på at min kommende mann og jeg kan utgjøre de 50% som ikke skiller seg:)

[Furstina]

Åh, vi gifter oss för att vi ÄLSKAR varandra! Vi vill ge oss till varandra, lova trohet och kärlek i en cermoni och framför våra familjer. Vi känner att vår kärlek är nogot mer än vi någonsinn upplevt tidigare och vill bevisa, bekräfta och skrika ut det inför hela världen! Jag önskar att alla fick känna hur det är att älska/älskas så!

Sambo har både jag och han varit förr, det här är mer. Vi är "soul mates". Det här är något unikt OCH nu ska jag, den självständiga beslutsamma tekniska karriärskvinnan bli hans fru. Ser glädje i att ge mig så rejält till han jag älskar!

På den praktiska sidan har vi arv och ekonomi, vårdnad om framtida barn etc.

[waco]

Tove, du stiller et godt spørsmål. Hvorfor gifter man seg? Har det noe med fasaden å gjøre? Hva alle andre synes?

Jeg tror det.

Kanskje det bunner i usikkerhet?

Argumenter som ; "vi gifter oss fordi vi elsker hverandre".

Javel.

Trenger man et bevis på kjærligheten?

Dersom jeg hadde funnet min elskede og min elskede hadde funnet meg, og vi skal være sammen til døden skiller oss ad... - hvorfor skal vi gifte oss da?

Ekteskap er ingenting annet enn en bekreftelse.

Idag skiller femti prosent seg, imorgen seksti prosent. Det eneste som er sikkert i fremtiden er at flere vil skille lag.

Hvordan kan vi møte fremtidem med en slik dyster statistikk?

La oss gifte oss på syvårs kontrakter! Hvert syvende år må man bekrefte ekteskapsløftet på nytt. Er man kjær i hverandre er ikke dette noen problem, og ønsker man ikke å fornye blir ekteskapet anullert.

En genial ide, bare synd jeg er alene om den. =(

Waco

[Tove10]

Til Waco! Synes ideen din var smart jeg. Det må da være vanskelig å love foran Gud og alle de man kjenner at man skal holde sammen for resten av livet. Beundrer de som holder sammen til de blir gamle og grå, og fortsatt har det flott sammen. Så er det de som lover det samme gang på gang...

[Barbie]

FORDI DET FØLES RIKTIG! :blunke:

Jeg har flere samboerforhold bak meg,og har ALDRI tidligere tenkt tanken på og gifte meg.....

Før nå.......

Jeg var av den oppfatning at ekteskap var første steg til skilsmisse.

Jeg skulle ALDRI gifte meg.

Nå er det 33 dager til jeg blir frue,så ting kan forandre seg.

Og gifte seg i tyveårene synes jeg er hårreisende,for VET man egentlig hva man gjør??

Nå er jeg snart 35 år,og endelig føler jeg at tiden er inne.

Jeg har festet fra meg,og hatt mine "one-night-stand".

Jeg har blitt VOKSEN!

Nå har jeg funnet mannen jeg vil dele resten av mitt liv med,og han akter jeg og ta godt vare på....

Bare tiden vil vise om det vil vare,og skulle ikke ekteskapet fungere,så skal jeg ALDRI prøve det igjen!

Ismen

[Gjest Anonymous]

ismen: :evil: sånne kommentarer som det der , at å gifte seg i 20 års alderen er hårreisende, kan du spare deg! EN VET LIKE GODT I 20 ÅRENE, SOM I 30 ÅRENE OM EN VIRKELIG ELSKER EN PERSON OG VIL DELE LIVET MED DEN!! En vet like godt hva en går inn i , som alle dere " gamle" der ute. Det der blir bare latterlig å høre på!

hilsen 20 åring som gifter seg neste år :D

[Frøya*0803]

Hva med å snu det litt på hodet... Tenk at ca 50% av alle ekteskap faktisk varer livet ut :D Er ikke det fint?

Jeg tror at ekteskapet gjør at man anstrenger seg litt mer når de onde dagene kommer. Det er nok ikke like "lettvint" å gå fra hverandre som om man "bare" er samboere.

[waco]

Frøy, jeg tror også vi må se på årsaker som f eks barnefordelingpolitikk også. Det er jo en kjensgjerning at en del kvinner faktisk tjener mye på å skille seg.

Waco

[Barbie]

Til gjest på 20 år som skal gifte seg.

Kom tilbake om 15 år,så skal vi se om du fortsatt er gift!

Det jeg mente med innlegget mitt var at LIVSERFARING er viktig for å få et ekteskap til å fungere.

Det holder ikke å være forelsket,for tro du meg: Forelskelsen går over!

Jeg trodde også på langvarige forhold når jeg var 20,men man ER jo naiv i den alderen..

Og NÅ tenker jeg pepper'n kommer...

Ismen

[viwi]

Ismen: Jeg vil bare påpeke at livserfaring ikke nødvendigvis har noe med alder å gjøre. En 40 åring trenger ikke ha særlig mye livserfaring, mens en på 20 kan ha masse. Det har noe med hva har livet vært for den personen tror jeg...

Selv er jeg i 20 årene og jo jeg vet meget vel hva jeg vil med livet mitt. Det bunner ut i hva slags livserfaring jeg har, men også på hva jeg ønsker meg ut av livet....

[Olse]

Ismen.

Nå får du sikkert masse "klager" fra oss i 20-årene, men jeg skjønner på en måte hva du mener også.

Min "story" vil være at jeg er 25 år da jeg gifter meg. Har da vært sammen med min samboer i 5 1/2 år. Vi har bodd sammen i 2 1/2 år.

Jeg føler selv at jeg har funnet den jeg har lyst til å dele livet med, og få barn med. Nå er jeg kanskje gammeldags men jeg har veldig lyst til å være gift før jeg får unger. Og da sier det vel litt at å vente til jeg 35 blir vel lenge.

Jeg tror det er slik mange andre nevner her, at det er ikke alderen som spiller noen rolle, men følelsen man har for den andre.

Jeg vil jo også nevne at jeg synes det er veldig forskjell på en 20 åring og f.eks. en 25 åring, eller en 29 åring.

Jeg synes selv jeg ikke jeg hadde vært moden for et bryllup når jeg var 20. Kanskje er 25 tidlig også. Men å ta alle i 20 årene i en "bås" er å overdrive. Det er kanskje de 10 årene man forandrer seg mest.(og husker det!)

[tuji]

Idag skiller femti prosent seg, imorgen seksti prosent. Det eneste som er sikkert i fremtiden er at flere vil skille lag.

Er du synsk også, nå da?

[Zena]

Er og blir en praktiker, jeg!!! For alltid! Velger alltid det som er praktisk, fornuftig, økonomisk osv. osv. osv. osv. osv. Skulle av og til ønske at jeg tapte hodet og gjorde noe megablemmer. Men... neida... ikke denne jenta!

Hadde jeg tapt hodet og fulgt hjertet mitt så hadde jeg vært en del av skilsmisse-statistikken; møtte selvsagt "mannen i mitt liv" som tenåring og hadde gifta meg tvert og uten tvil hvis hodet ikke hadde skjøvet amors gift litt til siden. Men forholdet gikk over i løpet av kort tid, og jeg var heldigvis ugift!!!!

Men sitter med en gullende ny ring på høyrehånda i dag, og det tok nesten 9 års samboerskap før jeg faktisk var klar for å sette den på hånda; jeg ville være sikker i HELE meg. Jeg har fortsatt ingen garanti for hvilken del av statistikken jeg havner i: skilsmisse eller fortsatt gift, men etter å ha opplevd "himmel og helvete" en del ganger sammen før vi sa JA til hverandre så er vel sjangsene større????

Og jeg må dessverre med hånden på hjertet si at det var ikke "Den største dagen i mitt liv" da vi ble hr og fru, og det var ikke av romantiske grunner vi gifta oss; joda kjærligheten er blant grunnpilarene i et forhold, men jeg må ikke vise hele verden at vi er "ett". Det ER og blir praktiske årsaker som gjør av vi gifter oss: arv, barn, økonomi, nytt og kortere etternavn, vi er faktisk hverandres nærmeste pårørende!

Utfordringen for oss i fremtiden vil bli å holde kjærligheten like glødende varm, men også å bevare vennskapet og den gjensidige respekten vi har for hverandre som individer, og ikke minst gi hverandre "påfyll" og utfordringer. Og disse utfordringene er like levende og viktige uavhengige av om vi bærer ringer eller hadde fortsatt som samboere.

[Vekt74]

Hei!

Jeg gifter meg fordi jeg nå er 120% sikker på at dette er mannen jeg vil dele resten av livet med. Må være litt enig med noen her at dette er en lang modningsprosess. Vi har vært sammen i 12 år(med et lite opphold), og samboere i 7 år, og det har jo vært noe frem og tilbake. Vi ble sammen veldig unge, og jeg hadde behov for å rote fra meg i en periode, men jeg visste hele tiden at dette var den jeg ville leve sammen med til slutt. Ikke før etter 25 års alder var jeg klar til å si ja til et frieri, og nå er jeg overlykkelig for at jeg bare gleder meg til bryllupsdagen, uten betenkeligheter. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har funnet mannen i mitt liv, og dette ønsker jeg å formalisere både pga. barn, kjærlighet, økonomi og tradisjon. Kall meg gjerne litt gammeldags, men jeg har også full forståelse for at enkelte velger det bort, og det synes jeg også man skal gjøre når man ser skillsmissestatistikken idag. Vær ivertfall helt sikker, og ikke gjør det for at det er forventa! :D :D

Klem fra Vekten