Stedatter gjør ingenting her

[AnonymBruker]

27 minutter siden, caskerette skrev:

Jeg ville vært mer bekymret for det fysiske enn psykososiale her. Jeg har femtenåringer selv, og hund. Det hjelper på fysikken :-) Jeg er kjempelat selv, og tilbringer gjerne hele helgen på sofaen, men det skal føles fortjent,  på en måte. Få dere hund, er det et alternativ?  Ut på tur?  Ta en forsiktig samtale om at det er usunt å være så lite i bevegelse.  Folk får skader av slikt,  det finnes det nok også bevis for på YouTube dere kan vise henne. 

Når vi skal ut på tur, har hun litt vondt i magen/hodet/kvalm eller lignende , er sliten, har masse lekser osv. Når vi kommer hjem igjen hører vi henne skrattle og kose seg med videosnutter. Hun har det fint på tur hvis far beordrer henne med, men jeg tror han måtte beordret henne om vi hadde hatt hund også. Vi har også baby og dermed en mulig grunn til å komme seg ut, hun har vært med og trillet en gang da hun ikke ble gitt noe valg.

 

Anonymkode: b2dfc...9c9

[AnonymBruker]

2 timer siden, Sulosi skrev:

Her har jeg to stk tenåringer som er slik. Jeg luftet greia for sosiallærer på skolen og det var en ganske normal væremåte for barn I den alderen nå. 

Men synes du ikke det er litt stort sprang mellom hva som er vanlig blant disse ungdommene og hva som er ønskelig? Jeg synes det blir feil å la tenåringen være sengeliggende i så stor grad, akkurat som vi ville begrenset det hvis det var utagerende festing de tok seg til med. Ingen får så mye ut av dagen hvis de ikke står opp, steller seg og finner seg en skive i hvertfall før latskapen evt tar overhånd.

Anonymkode: b2dfc...9c9

[Sulosi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men synes du ikke det er litt stort sprang mellom hva som er vanlig blant disse ungdommene og hva som er ønskelig? Jeg synes det blir feil å la tenåringen være sengeliggende i så stor grad, akkurat som vi ville begrenset det hvis det var utagerende festing de tok seg til med. Ingen får så mye ut av dagen hvis de ikke står opp, steller seg og finner seg en skive i hvertfall før latskapen evt tar overhånd.

Anonymkode: b2dfc...9c9

Jeg ser at forskjellen fra jeg var tenåring til i dag er som ett stort gap. Det nermest jeg kommer dagens teknologi er nrk og fasttelefonen som sto midt i stua så å innse at dagens unge er normale i fht å sitte inne (eller ligge på senga) er en overgang. Snakk med andre foreldre så ser du at dette ikke er så unormalt, mange bruker MYE tid på data og Internet. Jeg sender mine ut med jevne mellomrom, noen ganger med hell og noen ganger ikke. Mat spiser de sammen med oss.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Sulosi skrev:

Jeg ser at forskjellen fra jeg var tenåring til i dag er som ett stort gap. Det nermest jeg kommer dagens teknologi er nrk og fasttelefonen som sto midt i stua så å innse at dagens unge er normale i fht å sitte inne (eller ligge på senga) er en overgang. Snakk med andre foreldre så ser du at dette ikke er så unormalt, mange bruker MYE tid på data og Internet. Jeg sender mine ut med jevne mellomrom, noen ganger med hell og noen ganger ikke. Mat spiser de sammen med oss.

Ok. Jeg ser nok for meg å sette en del grenser når min blir så stor,  utviklingen i folkehelsen blant barn og unge er jo dramatisk med inaktivitet, overvekt og psykiske helseproblemer, så jeg tror ikke det er et gode å la dem velge alt selv når det blir så ensartet.

 

Anonymkode: b2dfc...9c9

[AnonymBruker]

Kan hun sykle til venner, eller er det for langt? Hva med å avtale at hun får moped neste år om hun gjør husarbeid/lufter ungen osv.?

Anonymkode: 3ccf8...3a5

[Sulosi]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Jeg ser nok for meg å sette en del grenser når min blir så stor,  utviklingen i folkehelsen blant barn og unge er jo dramatisk med inaktivitet, overvekt og psykiske helseproblemer, så jeg tror ikke det er et gode å la dem velge alt selv når det blir så ensartet.

 

Anonymkode: b2dfc...9c9

Det er nok ikke slik at de får velge alt selv men når det pøsregner og ingen av de faste vennene har tid til å finne på noe så tvinger vi de ikke ut. Vi sender de ut når vi aner at det er noe de kan finne på som å lufte hundene, handle på butikken for meg, besøke besteforeldre. Ellers er de med venner men når disse og mine reiser mellom to hjem kan jeg ikke forlange at de syke to mil for å besøke venner som er hos sin far. Få de ut litt her og litt der, alt hjelper men tidene er fortsatt forandret.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Sulosi skrev:

Det er nok ikke slik at de får velge alt selv men når det pøsregner og ingen av de faste vennene har tid til å finne på noe så tvinger vi de ikke ut. Vi sender de ut når vi aner at det er noe de kan finne på som å lufte hundene, handle på butikken for meg, besøke besteforeldre. Ellers er de med venner men når disse og mine reiser mellom to hjem kan jeg ikke forlange at de syke to mil for å besøke venner som er hos sin far. Få de ut litt her og litt der, alt hjelper men tidene er fortsatt forandret.

Her ligges det inne i strålende sol og hun har løpende tilbud om å bli kjørt hvor som helst. Jeg kan ikke sende henne noen som helst plass, men far kan 

Anonymkode: b2dfc...9c9

[ops2]

Jeg brukte å ligge i senga og lese i timesvis.

Jeg var ikke mye aktiv.

Rart dette med alle som var ute hele tiden etter skolen før, og gikk på ski og kom inn med røde eplekinn og frostroser i den hjemmestrikkete Mariusgenseren. Så plukket de epler om sommeren og fisket fra brygga, før de syklet to mil for å kjøpe is.

Jeg har da klart å føde to barn og jobbe i 100% stilling, så kroppen min ble ikke helt ødelagt.

Jeg ville rett og slett råde dere til å ikke ta det videre, men snakke med moren om hun er like inaktiv hs moren. Der har hun vennene rundt seg. Har hun besøk, er hun på besøk, går hun ut med venner?

Da er det sikkert ok. Mulig at hun føler seg utilpass å være med dere, pappa, stemor og ny baby ut på aktiviteter, og at hun er litt for lat til å dra til venner.

Husk at det er et ordtak: "If it works, don't fix it".

Det finnes også et ordtak, "Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør". Er du så veldig aktiv selv?

[Gjest Zumo de Melocotón]

Jeg tenker at oppførselen er helt normal for en tenåring, og at om hun får velge, så vil hun nok velge å daffe på rommet med musikk og PC/mobil så lenge hun kan. Om det er akseptabelt er en annen ting. 1-2 dager innimellom på den måten er forsåvidt greit, men er man en del av en familie, så må man også delta og bidra i dagliglivet. Det høres rett og slett ut til at dere (mannen) ikke har gjort det tydelig for henne hva dere forventer når hun er hos dere og lar henne få litt for frie tøyler. Barn og ungdommer har ikke vondt av at det forventes noe av dem også, så lenge det er innen rimelighetens grenser. Og de har godt av litt samvær med familien også, selv om de innimellom innbiller seg det motsatte.

Jeg kan jo fortelle litt om hvordan vi har det her, selv om det som fungerer for oss ikke trenger å fungere for alle. Datteren min har vokst opp med klare og tydelige forventninger om at når man er en del av en familie må man samarbeide og tilbringe tid sammen innimellom. Hun kan gjerne få ligge med PCen på rommet sitt et par timer, men hun må komme ut og delta ved husarbeid, felles middag og også ta pauser og bevege seg utendørs daglig. Enten sammen med venner, eller så får hun bli med meg på fjelltur eller en runde i nærområdet. I starten synes hun det var "kjedelig" med turer, men etterhvert gledet hun seg til å bli med. Da langer jeg ikke bare avgårde med henne på slep, men lar henne få stanse underveis og lage kule videosnutter med musikk som hun deler med vennene sine, eller ta panoramabilder o.l. Hun åpner seg også mer på disse turene og vi diskuterer både fremtidsdrømmer og kjærestegreier og alt annet en ung jente filosoferer over.

Vi har ikke "lønnet arbeid" hjemme, men jenta mi får en fast sum hver uke som hun styrer selv og en liten bonus dersom leksene blir levert en dag før fristen (hun leverte alltid for sent tidligere). Da forventer jeg at hun holder rommet sitt ryddig og rent, og at hun bidrar som en del av et fellesskap når det trengs. Det er ikke veldig mye hun må gjøre, men vi har hovedrengjøring en gang i uken og ellers venter jeg at hun f. eks dekker på og tar av bordet, siden jeg lager maten, legger ting hun bruker på plass og samler skittentøyet på vaskerommet osv. Skal vi ha selskap, så står vi på til det er klart og fordeler oppgavene mellom oss. Hvis jeg f. eks spør om hun kan gå ut med søppelet, så gjør hun det.

Jeg prøver å gjøre husarbeidsrutinene litt mer spennende for henne også, med full musikk og tulledansing underveis. Hun øver seg på syngingen også, og vi har begge følelsen av å jobbe mer som i et team enn at jeg "kjefter henne rundt". Det hjelper på. Men hun kan være "giddeløs" og småfrekk også innimellom, og hvis hun bare drøyer tiden eller kaster alt rotet under senga, så får hun klar beskjed om at jeg kommer ned om 30 min og da skal rommet hennes være strøkent. Hun vet at konsekvensene blir at mobilen og PCen inndras resten av dagen om hun ikke gjør det, så hun har som regel gjort det når jeg kommer ned. Slurver hun hele uken blir det ingen lommepenger den uken.

I perioder kan hun ha det kjipt, enten pga venninnetrøbbel eller andre ting, og da sier hun at hun bare vil være i fred på rommet. Det får hun være til en viss grad, men jeg går likevel inn om kvelden og sitter på sengekanten og stryker henne over håret om hun godtar det. Noen ganger sovner hun, andre ganger kommer tårene og noen ganger blir vi liggende å prate en stund. Så er det også ganger hun sier: "Det går fint, mamma, jeg vil bare ligge og tenke litt", og da går jeg ut igjen. Jeg tenker at det er viktig at man ikke blir liggende alene med vonde tanker og følelser over lang tid, så jeg prøver å være tilgjengelig for henne i de periodene, men ikke presse henne til å prate om hun ikke føler for det.

Ellers tenker jeg at det er viktig å vise henne at innsatsen settes pris på og ikke tas for gitt. Jeg forteller henne f. eks at jeg er glad for å tilbringe tid med henne, at jeg setter stor pris på at hun bidrar og deltar, at det er supert at hun har gjort "det og det", for da har vi ekstra tid til å gjøre noe vi har lyst til etterpå og at jeg koser meg når vi gjør ting sammen. Prøver å ikke bruke ordet "flink" så mye, for da blir det prestasjonsbasert og det er jo ikke det som er viktig i den sammenhengen. Det er sikkert mange gode måter å løse denne problemstillingen på, men jeg føler vi får det til å fungere på en god måte for oss, og jeg håper det vil fortsette sånn etterhvert som hun blir eldre. 

Håper dere finner ut av det, TS! Masse lykke til, ihvertfall.  

[lillesky]

Dere kan jo sette grenser for nett-tid?

[AnonymBruker]

2 timer siden, ops2 skrev:

Jeg brukte å ligge i senga og lese i timesvis.

Jeg var ikke mye aktiv.

Rart dette med alle som var ute hele tiden etter skolen før, og gikk på ski og kom inn med røde eplekinn og frostroser i den hjemmestrikkete Mariusgenseren. Så plukket de epler om sommeren og fisket fra brygga, før de syklet to mil for å kjøpe is.

Jeg har da klart å føde to barn og jobbe i 100% stilling, så kroppen min ble ikke helt ødelagt.

Jeg ville rett og slett råde dere til å ikke ta det videre, men snakke med moren om hun er like inaktiv hs moren. Der har hun vennene rundt seg. Har hun besøk, er hun på besøk, går hun ut med venner?

Da er det sikkert ok. Mulig at hun føler seg utilpass å være med dere, pappa, stemor og ny baby ut på aktiviteter, og at hun er litt for lat til å dra til venner.

Husk at det er et ordtak: "If it works, don't fix it".

Det finnes også et ordtak, "Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør". Er du så veldig aktiv selv?

Denne-

La henne være, hun er 15 år. Dette er nok personligheten om du/dere liker det eller ei.

 

Anonymkode: a01ee...38b