Ingen rett på ferie?

[Gjest Lunasama]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke å bli ufør, og jeg vil uti arbeid. For meg så er uføretrygt uaktuelt. For jeg skal bli frisk! 
Jeg vil tjene nok penger til å leve. Nok til å leve et normalt liv uten bekymringer. Nå så går det greit, jeg må leie til blodpris, flytte ofte fordi husleien går opp vært år. Men, det er forhåpentligvis bare midlertidig. 

Men det er ikke enkelt, når NAV ikke lar deg bli frisk. 
-ts

Anonymkode: 9bbcb...9e4

Okay, ja klart det er jo ikke mye å leve på som minstetrygdet. Håper du klarer å bli bedre og få til en bedre avtale med Nav, du må stå på dine krav og ikke la deg overprøve.

[AnonymBruker]

Å kjøpe mat på nettet og få det levert, som noen foreslo, høres ut som en god ide. Det er neppe en løsning du ønsker skal være vanlig, om jeg leser deg riktig, men i uker hvor gjøremålene hoper seg op kan det være grei å i hvert fall eliminere ett av dem.

Anonymkode: 7d148...3da

[AnonymBruker]

Men hvis du har et møte neste uke og deretter oppstart i august/september så har du jo fri i flere uker? Folki jobb får ferie ja, men de kan ikke nødvendigvis velge mår den ferien skal være. Jeg syns du svartmaler veldig, det drar deg ned. Jeg har dessverre lang erfaring som syk, både psykisk og fysisk. Jeg har psykolog og fysio hver uke, lege annenhver uke, sykehus hver mnd og i tillegg full jobb. Det er tøft, men det handler også litt om å finne en grei innstilling og snakke seg opp fermfor å dra det ned. I steden for å "huff of nei, dette er slitsom, jeg orker ikke, jeg vil ha fri, jeg er syk, stakkars meg" så må du forsøke å snu det til "bare et møte/time i dag, om tre timer kan jeg gjøre det jeg vil resten av dagen, jeg kan slappe av, jeg er flink, jeg klarer dette, jeg skal bli bra". 

Anonymkode: e4ea0...b10

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke tenkt å skrive i denne tråden, men dette må jeg bare kommentere. Skriver som anonym på min venninnes profil, for jeg har ikke egen profil.

(....)

Jeg er nå av den oppfatning at man kan takle det meste, så lenge man har "vettet i behold". Det er fryktelig å føle seg så redusert og ha så lite kontroll over seg selv. Og.... Jeg får jo bare være ærlig og nevne at jeg tidligere også lurte veldig på hvorfor mennesker med angst, depresjon og andre psykiske plager fikk uføretrygd og måtte være hjemme på heltid. Det var jo bare å ta seg sammen, komme seg ut og trene litt og få litt bedre struktur på hverdagen, så ordnet det seg nok... De feilte jo ingenting fysisk. De ordene måtte jeg tygge i meg til slutt, og de smakte ikke noe godt!

 

Anonymkode: 44eae...6f7

Bravo! Kunne ikke ha forklart angst og depresjon på en bedre måte. 
Du beskriver min hverdag så nøye at man skulle tro du lå i klesskapet mitt og spionerte på meg. 

Jeg har vært psykisk syk siden jeg var 8 år. Begynte med selvmordstanker og selvskade. Fikk beskjed om å "ta meg sammen", ingen hjelp. Jeg levde et normalt liv, selv med angst og depresjon. Jeg skjulte plagene mine for jeg tenkte det ikke betydde noe. Jeg fortjener å være syk, det var mine private tanker. Jeg viste ikke at det var angst jeg hadde, eller depresjon. Jeg var sikker på at jeg bare hadde en usunn negativ tankegang, så jeg skjulte det og benektet det. Men, jeg viste at noe galt var med meg. Og jeg fortjente det. Jeg hadde så høy angst at jeg husker ikke noe fra barneskolen og ungdomskolen. Fant ut hvorfor for noen år siden at angsten var grunnen. 
Da jeg var 18 år møtte jeg veggen. Videregående skole, jobb og kjøretimer. Jeg var aldri sosial, for jeg hadde ikke energi til det. Vær dag i et halvt år hoppet jeg av bussen på ei bro. Gjorde leksene mine og satt der i flere timer. Så dro jeg hjem. 
Jeg klarte ikke å gå på skolen. Det å gå inn de dørene førte til panikkangst. Jeg og psykologen var ute å gikk og dro innom denne skolen. Alt kom tilbake, jeg satt under ei trapp og hyperventilerte. 

Jeg stoppet som sagt ved denne broen. Den broen jeg hadde planer om å ta mitt eget liv, men samtidig ikke. 
En dag så satt jeg der. Fikk panikk og ble redd for mine egne tanker og følelser. Jeg ringte pappa og han kom å hentet meg, kjørte meg til fastlegen. Det ble så sendt en henvendelse til DPS. 
Så nå sitter jeg her. 

Jeg sliter med "migrene". Jeg tror ikke det er migrene. Det er vanlig hodepine fordi jeg er anspent i kroppen. Orker ikke å utredes og alt det. Har ikke energi til det.
Fastlegen er fastbestemt på at det er migrene. Ei venninne har migrene, og jeg er ganske sikker på at det ikke er det jeg har. Jeg har også søvnproblemer. En dag sover jeg i 1 time, en annen 4. Jeg klarer ikke å sove mer enn 4 timer sammenhengende. Før kunne jeg sove i 20 timer, og var fortsatt trøtt og sliten. Det var da depresjonen var verst. Nå har jeg det under kontroll på grunn av antidepressiva. 

Angst er ikke bare angst, det sitter ikke bare i hode. Du har en haug med andre små problemer som følger med angsten. 
Ang det å handle inn mat via nett. Det nekter jeg. Hvorfor? Fordi jeg vil ikke sperre meg inne. Jeg vil ikke unngå dagligdagse ting som det å handle inn mat og gå ut med søpla. 
Jeg vil bli frisk. Og for å bli frisk så må jeg utfordre angsten. Men, det finnes en grense på hva kroppen og hode takler. 
Noen ganger må jeg ta et skritt tilbake, samle krefter også fortsett fremover. Det å bestille mat via nett er et stort skritt i feil retning. Ja det er enkelt, ja det gir meg en angst-fri hverdagen. Men jeg blir ikke friskere av det, det hjelper ikke meg på noen som helst måte. Det mater angsten og gjør den sterke, og det vil jeg ihvertfall ikke. 
-ts
 

Anonymkode: 9bbcb...9e4

[Hollie321]

jeg gidder ikke diskutere disse stakkars meg komentaren lengre. Jeg tror helt ærlig ikke dere skjønner hva sliten er, og å tro at alle som jobber ikke har problemer og sykdommer er bare naivt! 

Men får håpe du får ferie da, så du slipper å dra til legen en gang denne mnd.  

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Hollie321 skrev:

jeg gidder ikke diskutere disse stakkars meg komentaren lengre. Jeg tror helt ærlig ikke dere skjønner hva sliten er, og å tro at alle som jobber ikke har problemer og sykdommer er bare naivt! 

Men får håpe du får ferie da, så du slipper å dra til legen en gang denne mnd.  

Det er ingen "stakkars meg" kommentarer. Det er å legge fakta på bordet. For folk vet ikke hvordan det er å være syk.
Jeg forstår de godt jeg. For det høres jo så enkelt ut. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg manglet halve hodet, slik at folk forsto at jeg var syk! 
Psykisk sykdom er vanskelig, fordi det påvirker så mye av livet ditt, og det er skjult. 

Den kommentarern "dra til legen en gang denne mnd" må du gå lengre utpå landet med. For hadde det vært så lite så hadde jeg ikke trengt ferie. Hadde jeg hatt legetime 1 gang vær måned.. det hadde vært en drøm! og kjedelig liv, men et angst-fritt liv i det minste. 
-ts

Anonymkode: 9bbcb...9e4

[Hollie321]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen "stakkars meg" kommentarer. Det er å legge fakta på bordet. For folk vet ikke hvordan det er å være syk.
Jeg forstår de godt jeg. For det høres jo så enkelt ut. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg manglet halve hodet, slik at folk forsto at jeg var syk! 
Psykisk sykdom er vanskelig, fordi det påvirker så mye av livet ditt, og det er skjult. 

Den kommentarern "dra til legen en gang denne mnd" må du gå lengre utpå landet med. For hadde det vært så lite så hadde jeg ikke trengt ferie. Hadde jeg hatt legetime 1 gang vær måned.. det hadde vært en drøm! og kjedelig liv, men et angst-fritt liv i det minste. 
-ts

Anonymkode: 9bbcb...9e4

Men du skjønner ikke at folk som drar på jobb fortsatt kan slite med psykiske og fysiske ting. Sånn som du fremstiller deg selv i denne tråden så er det stakkars meg jo. Men som jeg sa så gidder jeg ikke diskutere dette mer med deg for du er minst om ikke mer trangsynt enn hva jeg er. 

[Gjest Lunasama]

33 minutter siden, Hollie321 skrev:

jeg gidder ikke diskutere disse stakkars meg komentaren lengre. Jeg tror helt ærlig ikke dere skjønner hva sliten er, og å tro at alle som jobber ikke har problemer og sykdommer er bare naivt! 

Men får håpe du får ferie da, så du slipper å dra til legen en gang denne mnd.  

De må få lov til å lufte tankene sine, uten at folk anklager dem for syting, klaging og det som verre er. Ingenting burde ties ihjel, da blir jo bare problemene som regel verre.

Du sier du også sliter litt og da burde du også vurdere å få noen å prate med. Psykiske plager kan gå utover din helse og til slutt gi deg en enda større smell enn Ts, hvis slike vonde følelser får vokse fritt. 

Endret 1. juli 2016 av Lunasama

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykolog er en del av aktivitetsplanen. Jobb-trening som jeg nå skal starte opp med, er en del av aktivitetsplanen. 
Jeg skal begynne i gruppe-timer også, i Juli. Derfor ønsker psykologen å ta en pause/stopp i behandlingen hos henne. Jeg må da gå jevnlig til fastlege, 1 gang i måneden for å passe på at ting går riktig vei. 

Så egentlig skull jeg ha fastlege 1 gang i måneden. Gruppetime 1 gang i uken. Når gruppetimene er over så skal jeg da i jobb-trening fra August/september. Men, nå så blir alt samtidig. Noe jeg, nav og psykolog har diskutert flere ganger. Altså at det ikke går, ikke i starten. 
For jeg skal ta arbeidstrening hvor jeg da starter med 1 dag i uken, så 2, 3, 4 etc. Ved et senere tidspunkt så kan det være jobb 3 dager i uken, og psykolog en gang i uken. Men det kommer an på hvordan det går uti jobb. 

Uføretrygd er ikke aktuelt, ingen har nevnt det i det hele tatt. For det er en selvfølge at jeg skal bli frisk og komme meg uti arbeid. 

-ts

Anonymkode: 9bbcb...9e4

Hvis du kun skal jobbe en dag i uka begynnelsen, må du da fint kunne kombinere det med gruppesamtaler en gang i uka. Går ikke det, vil du jo måtte lage ny aktivitetsplan med NAV. 

Anonymkode: 5e7cd...d96

[AnonymBruker]

Enig i at det var voldsom sykliggjøring. 

Alle har sitt.

Du har psyken og 3-4 avtaler på opptil en time i uken. De andre dagene har du fri.      Naboen jobber 100 %, studerer 50 % og er alenemor til 3.     Osv.

Jeg har selv hatt angst: sosial angst, panikkangst, agorafobi. Gikk til psykomotorisk fysioterapeut, i gruppeterapi, i individualterapi, psykisk dagtilbud, frivillig innleggelse og tvangsinnleggelse; jeg tok nok medisiner til å starte mitt eget apotek. Jeg var helt borte fra jobb i 6 måneder -i løpet av denne tiden gikk jeg fra å være ekstremt selvmedlidende til å tak og innse at bare egeninnsats kunne gjøre meg bedre. Jeg jobbet 50 % i 6 måneder, begynte kl. 7 og gikk hjem 11, satt bak en stengt kontordør. Sakte, men sikkert, etter mye eksponering, ble jeg bra nok til å jobbe fullt. 11 år senere er jeg fortsatt frisk nok til å jobbe, men ikke frisk (er bipolar, har tvangstanker og -handlinger samt PTSD). Vi har alle vårt.

 

Anonymkode: ffa5c...8ab

[Sinsiew]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gud bedre, jeg er regelrett sjokkert over hvor sykelig du gjør deg. Vær glad du ikke har barn!

Anonymkode: 34a4d...97b

Den måtte jo komme