Ingen rett på ferie?

[AnonymBruker]

Jeg mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV. Vært under nav i 3 år. 
Har gått til psykolog i 2 år (fastlege før det). Dette skal nå avsluttes. Ikke fordi jeg er frisk, men for å prøve noe nytt. Skal søke om hjelp via kommunen i stedet. Siste psykologtime var forrige Fredag. 
Jeg skal i en "jobb" via nav. Fikk beskjed om at det kom ikke til å starte før August/september. Søknad ble sendt for 4 uker siden. 
Har også hatt en fysisk plage, inn og utav sykehuset, operasjon, opptrening, fysio etc. Oppå alt annet! 

Det har gått i ett sett siden November 2015. Hadde 1 uke "fri" i August 2015. 
Jeg har gått å ventet på at psykolog og saksbehandler hos NAV skal gå uti ferie. Slik at jeg får en pause! 
Men. Nå har jeg blitt innkalt til et møte neste Mandag. For å starte opp det som skulle starte i August/September! 

Jeg orker ikke mer. 
Jeg trenger tid til å senke skuldrene og få trekt inn pusten! Jeg kveles snart. Jeg klarer ikke å spise eller sove. For jeg har tusen bekymringer i hodet. Jeg er sliten, så sliten at jeg makter ikke mer snart. Har jeg virkelig ingen rettigheter her?! 
Jeg ber ikke om 2 uker i Syden. Men 2 uker med fri fra alt, fri til å ligge i sengen hele dagen med god samvittighet. Få fri fra problemene mine og verden der ute (sosialt angst). 
Jeg klarer ikke mer, jeg er utslitt. Har gått å ventet på Juli slik at jeg skulle få 2 uker fri. Så kom den forbannede eposten om møtet på mandag. 

 

Anonymkode: 9bbcb...9e4

[AnonymBruker]

uff, skjønner deg godt, har noe av det samme problemet. nei man har visst ikke rettigheter på en pause når man går på nav. jeg har jobba i strekk i 11 mnd nå og er kjempe sliten selv og kjente at angsten hadde kommet litt mer tilbake, så jeg dro til legen nå og fikk 2 ukers sykemelding for å kunne få en liten pause til å puste. 

Anonymkode: 498d7...9cd

[AnonymBruker]

Siste time hos psykolog var forrige fredag, altså en uke siden. Nå skal du i møte neste mandag, noe som er over en uke til.  Dette gir jo deg over to uker fri, så skjønner ikke problemet?

Anonymkode: d257f...377

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Siste time hos psykolog var forrige fredag, altså en uke siden. Nå skal du i møte neste mandag, noe som er over en uke til.  Dette gir jo deg over to uker fri, så skjønner ikke problemet?

Anonymkode: d257f...377

Jeg hadde siste psykologtime på Fredag. Da ble det avsluttet. 
Tirsdag hadde jeg legetime. Onsdag hadde jeg time hos fysio grunn av det fysiske. Torsdag egentlig psykolog, men hun var syk og avlyste. Nå er det fredag. 

I morgen må jeg ut å handle mat for neste uke. Søndag er det middagsselskap. Noe jeg alltid nekter å være med på, på grunn av angsten. Men, jeg har lovet psykologen å prøve for første gang på 10 år. 

Så fri, det har jeg ikke hatt. 
Det er alltid noe som henger over meg. Når du har angst så er det ikke bare å notere ned tid og sted, også dra. Jeg gruer meg, avlyser planene mentalt 10 ganger, før jeg bare må dra. Det å gå på butikken er nok til å ødelegge hele dagen min mentalt. Jeg blir utslitt, har null energi på å kjempe mot angsten. 

Neste uke så har jeg siste fysio time også fastlege samme dag. Skal tilbake i begynnelsen av August for kontroll på sykehuset. Så fremt det ikke blir verre. 

Jeg har ikke et liv. Jeg er ikke sosial, fordi jeg har ikke energi til det. Jeg bruker opp alt av energi på lege, psykolog og behandling. Psykologen har sagt ifra til NAV at 3 ting på en gang blir for mye. Men de hører ikke etter. Derfor skal jeg nå slutte hos psykolog. Men kanskje begynne på nytt i Januar dersom ting roer seg. 

ts

Anonymkode: 9bbcb...9e4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg kjeme godt! Jeg husker godt kjøret det var når jeg gikk på aap. Jeg snakket med saksbehandleren min og fikk uten problem fri på sommeren uten at penger ble stoppet. I fjor hadde jeg faktisk 6 uker på sommeren uten noen andre planer en å ta vare på meg selv og kose meg("ordre" fra saksbehandler og psykolog). Psykolog, lege ol. var jo alle på ferie også så det var ikke mye behandling å gå til uansettt. Jeg hadde en uke utenlands og fikk beholde penger da også. Søkte selvsagt om det.

Snakk med saksbehandleren din når du skal dit på mandag. Du må fortelle hvordan du har det. De skjønner det ikke av seg selv.

Anonymkode: 2b589...bf4

[Hollie321]

Beklager og måtte si det, men velkommen til livet! Sånn er det og være voksen! Sånn er en normal hverdag for ett voksent menneske, men da med jobb i tillegg! 

Jeg må også handle mat, gå til legen, dra på middagsbesøk osv selv om jeg jobber. Jeg er også sliten, men må dra på jobb likevell. Jeg går på jobb, henter barn, lager middag, gjør husarbeid, legger barn, sitter en time i sofaen og går og legger meg. 

Skjønner at du har ting du sliter med altså, men det har vi alle. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hollie321 skrev:

Beklager og måtte si det, men velkommen til livet! Sånn er det og være voksen! Sånn er en normal hverdag for ett voksent menneske, men da med jobb i tillegg! 

Jeg må også handle mat, gå til legen, dra på middagsbesøk osv selv om jeg jobber. Jeg er også sliten, men må dra på jobb likevell. Jeg går på jobb, henter barn, lager middag, gjør husarbeid, legger barn, sitter en time i sofaen og går og legger meg. 

Skjønner at du har ting du sliter med altså, men det har vi alle. 

Men du er ikke syk.... Vesentlig forskjell der. Friske mennesker klarer selvsagt alt dette(og blir slitne ja). Er man syk så er det fryktelig tungt med all oppfølgingen man har med lege, sykehus, nav, psykolog og annen behandling hver uke. De som jobber har ett på ferie, burde ikke de syke også ha det?

Du går kanskje til legen et par ganger i året? Jeg er innom annenhver uke. Trenger du fysioterapi? Jeg er innom hver uke, noen ganger to ganger i uken. Psykolog? Hver uke hvor man er så utkjørt etterpå pga heftig behandling for traumer at man ikke klarer å fungere på noen dager. Er du ofte innom sykehuset? Ikke? Jeg er der minst en gang i mnd med lang bussreise til og fra. Oppi alt dette er man syk. Det er en grunn til at man ikke jobber. Og hvis man da kan ta seg noen uker med ferie uten at det ødelegger for helsen ellers så burde man få mulighet til det en gang i året.

Anonymkode: 2b589...bf4

[SøtMelon]

Selvfølgelig har du rett på ferie!

Ta en tlf eller møt opp på nav og fortell dem hvordan situasjonen er. For det er klart at du er sliten etter alt du har måttet gå igjennom helsemessig.

Snakk med fastlegen din og få med en skriftlig erklæring, på at du trenger en ferie for å lade opp kreftene. Å kjøre hardt på er ikke løsningen for deg, og vil bare gjøre det vondt verre..

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men du er ikke syk.... Vesentlig forskjell der. Friske mennesker klarer selvsagt alt dette(og blir slitne ja). Er man syk så er det fryktelig tungt med all oppfølgingen man har med lege, sykehus, nav, psykolog og annen behandling hver uke. De som jobber har ett på ferie, burde ikke de syke også ha det?

Du går kanskje til legen et par ganger i året? Jeg er innom annenhver uke. Trenger du fysioterapi? Jeg er innom hver uke, noen ganger to ganger i uken. Psykolog? Hver uke hvor man er så utkjørt etterpå pga heftig behandling for traumer at man ikke klarer å fungere på noen dager. Er du ofte innom sykehuset? Ikke? Jeg er der minst en gang i mnd med lang bussreise til og fra. Oppi alt dette er man syk. Det er en grunn til at man ikke jobber. Og hvis man da kan ta seg noen uker med ferie uten at det ødelegger for helsen ellers så burde man få mulighet til det en gang i året.

Anonymkode: 2b589...bf4

Signerer den. 

Jeg kobler ut når ting blir for mye. Når jeg møter veggen så skrur hjernen seg av. Tårene renner fra morgen til kveld. Jeg får ikke med meg beskjeder, vet ikke hva jeg gjør. Kan sitte på bussen og oppriktig talt glemme hvor jeg skal. Den følelsen unner jeg ingen! Det er skremmende å sitte på bussen, og du aner ikke hvordan du kom deg dit, og hvorfor du er der. 
Har flere ganger stått i sentrum og blacket helt ut. Skulle egentlig til NAV, som er 5 min gåtur unna. Så jeg går til NAV. Men hadde gått i "blinde" til bussen, gått på bussen og hoppet av da jeg koblet på igjen. 

Jeg glemmer ting ganske fort, når ting er som verst. Psykologen spurte meg hvor gammel jeg ble. Hadde bursdag den dagen. Jeg sa 4 år for lite! f.eks sa 20, men er 24. Jeg vinglet mellom 20 og 21, knakk sammen og sa at jeg husket ikke. Jeg kan ligge i sengen å prøve å huske på hvor gammel jeg er. Må frem med kalkulator for å være sikker.
Så fjern og glemsk blir jeg på det verste. 
Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har tatt bussen hjem til barndomshjemmet mitt. Foreldrene mine flyttet for 2 år siden, jeg flyttet ut for 3 år siden. 
Ja og det typiske, legge mobil i fryser. Gå på kjøkkenet for å gå på do. Slike surrete ting. Har gått til butikken for å kjøpe melk. Kommer ut med smør, kommer hjem og oppdager at jeg kjøpte feil ting. En gang dro jeg på butikken 4 ganger i løpet av 2 timer, fordi jeg glemte ting. Endte opp med å knekke sammen i gangen. Ringte pappa og han kom med pizza til meg. 
Har gått ifra mat på stekeovnen alt for mange ganger. 

Det er som om at hjernen min kobler ut. + panikkangst. Så enten kobler hjernen seg ut, ellers så får jeg panikk. 
Så det sier seg selv at små ting som å handle inn mat blir vanskelig. 
-ts

Anonymkode: 9bbcb...9e4

[AnonymBruker]

Må snakke med saksbehandleren på mandag, og eventuelt ta en tur innom fastlegen. 
Jeg må ha pause fra alt, før jeg knekker fullstendig sammen. Er på kanten av en innleggelse allerede. 

-ts

Anonymkode: 9bbcb...9e4

[AnonymBruker]

Husker at jeg aldri hadde fri på NAV, hadde de hengende på skuldrene hele tiden, hele døgnet, selv om jeg ikke hadde noen time der. Er noe med det å ikke ha kontroll over eget liv og at man er under andres autoritet. Det å måtte sitte å forklare seg for fremmede, selv med intime problemer. Man har 0 privatsfære. Er ikke det samme som å være i arbeid/studier. Når man ikke har arbeid/studier, så har man heller aldri fri. Selv i dag grøsser jeg bare av tanken på NAV. Håper du får ordnet deg en tydelig og avklart ferie, men problemet er jo ofte at når man har angst, så begynner man å tenke på slutten av ferien allerede fra dag 1. 

Anonymkode: 53a5b...cb4

[AnonymBruker]

Gud bedre, jeg er regelrett sjokkert over hvor sykelig du gjør deg. Vær glad du ikke har barn!

Anonymkode: 34a4d...97b

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du er ikke syk.... Vesentlig forskjell der. Friske mennesker klarer selvsagt alt dette(og blir slitne ja). Er man syk så er det fryktelig tungt med all oppfølgingen man har med lege, sykehus, nav, psykolog og annen behandling hver uke. De som jobber har ett på ferie, burde ikke de syke også ha det?

Du går kanskje til legen et par ganger i året? Jeg er innom annenhver uke. Trenger du fysioterapi? Jeg er innom hver uke, noen ganger to ganger i uken. Psykolog? Hver uke hvor man er så utkjørt etterpå pga heftig behandling for traumer at man ikke klarer å fungere på noen dager. Er du ofte innom sykehuset? Ikke? Jeg er der minst en gang i mnd med lang bussreise til og fra. Oppi alt dette er man syk. Det er en grunn til at man ikke jobber. Og hvis man da kan ta seg noen uker med ferie uten at det ødelegger for helsen ellers så burde man få mulighet til det en gang i året.

Anonymkode: 2b589...bf4

Hva vet du om det? Har vert innom sykehuset 3 ganger på en mnd. Jeg har vert til legen MYE denne våren. Skal faktisk til legen i ferien min jeg og. Sitter på do store deler av dagen når jeg ikke er på jobb. Hatt en arbeidsgiver som drar aaaall overskudd ut av kroppen. Men man biter tennene sammen og drar på jobb. Fordi verden må fram, man må ha mat på bordet. Barna må ha det de trenger. 

Det er normalt og bli sliten! Du kan jo koble ut og sove når du har fri. 

 

Anonymkode: e654f...c0c

[AnonymBruker]

Meg over skulle ikke være anonym.. 

Anonymkode: e654f...c0c

[Gjest Lunasama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde siste psykologtime på Fredag. Da ble det avsluttet. 
Tirsdag hadde jeg legetime. Onsdag hadde jeg time hos fysio grunn av det fysiske. Torsdag egentlig psykolog, men hun var syk og avlyste. Nå er det fredag. 

I morgen må jeg ut å handle mat for neste uke. Søndag er det middagsselskap. Noe jeg alltid nekter å være med på, på grunn av angsten. Men, jeg har lovet psykologen å prøve for første gang på 10 år. 

Så fri, det har jeg ikke hatt. 
Det er alltid noe som henger over meg. Når du har angst så er det ikke bare å notere ned tid og sted, også dra. Jeg gruer meg, avlyser planene mentalt 10 ganger, før jeg bare må dra. Det å gå på butikken er nok til å ødelegge hele dagen min mentalt. Jeg blir utslitt, har null energi på å kjempe mot angsten. 

Neste uke så har jeg siste fysio time også fastlege samme dag. Skal tilbake i begynnelsen av August for kontroll på sykehuset. Så fremt det ikke blir verre. 

Jeg har ikke et liv. Jeg er ikke sosial, fordi jeg har ikke energi til det. Jeg bruker opp alt av energi på lege, psykolog og behandling. Psykologen har sagt ifra til NAV at 3 ting på en gang blir for mye. Men de hører ikke etter. Derfor skal jeg nå slutte hos psykolog. Men kanskje begynne på nytt i Januar dersom ting roer seg. 

ts

Anonymkode: 9bbcb...9e4

Da er jo ikke AAP rett ytelse, det krever mye aktivitet for at brukerne skal ut i arbeid. Hva med uføretrygd? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Lunasama skrev:

Da er jo ikke AAP rett ytelse, det krever mye aktivitet for at brukerne skal ut i arbeid. Hva med uføretrygd? 

Psykolog er en del av aktivitetsplanen. Jobb-trening som jeg nå skal starte opp med, er en del av aktivitetsplanen. 
Jeg skal begynne i gruppe-timer også, i Juli. Derfor ønsker psykologen å ta en pause/stopp i behandlingen hos henne. Jeg må da gå jevnlig til fastlege, 1 gang i måneden for å passe på at ting går riktig vei. 

Så egentlig skull jeg ha fastlege 1 gang i måneden. Gruppetime 1 gang i uken. Når gruppetimene er over så skal jeg da i jobb-trening fra August/september. Men, nå så blir alt samtidig. Noe jeg, nav og psykolog har diskutert flere ganger. Altså at det ikke går, ikke i starten. 
For jeg skal ta arbeidstrening hvor jeg da starter med 1 dag i uken, så 2, 3, 4 etc. Ved et senere tidspunkt så kan det være jobb 3 dager i uken, og psykolog en gang i uken. Men det kommer an på hvordan det går uti jobb. 

Uføretrygd er ikke aktuelt, ingen har nevnt det i det hele tatt. For det er en selvfølge at jeg skal bli frisk og komme meg uti arbeid. 

-ts

Anonymkode: 9bbcb...9e4

[Gjest Lunasama]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykolog er en del av aktivitetsplanen. Jobb-trening som jeg nå skal starte opp med, er en del av aktivitetsplanen. 
Jeg skal begynne i gruppe-timer også, i Juli. Derfor ønsker psykologen å ta en pause/stopp i behandlingen hos henne. Jeg må da gå jevnlig til fastlege, 1 gang i måneden for å passe på at ting går riktig vei. 

Så egentlig skull jeg ha fastlege 1 gang i måneden. Gruppetime 1 gang i uken. Når gruppetimene er over så skal jeg da i jobb-trening fra August/september. Men, nå så blir alt samtidig. Noe jeg, nav og psykolog har diskutert flere ganger. Altså at det ikke går, ikke i starten. 
For jeg skal ta arbeidstrening hvor jeg da starter med 1 dag i uken, så 2, 3, 4 etc. Ved et senere tidspunkt så kan det være jobb 3 dager i uken, og psykolog en gang i uken. Men det kommer an på hvordan det går uti jobb. 

Uføretrygd er ikke aktuelt, ingen har nevnt det i det hele tatt. For det er en selvfølge at jeg skal bli frisk og komme meg uti arbeid. 

-ts

Anonymkode: 9bbcb...9e4

Er det en selvfølge for deg eller for Nav? 

Ja, klart det er et styr å gå igjennom så mye ulike behandlinger, det tar nok på å føle at livet står på vent. Sånn sett kan en fast og trygg jobb gjøre hverdagen mer stabil og forutsigar, men kun hvis du ønsker det selvsagt. Jeg kan forstå at det ikke er lett.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Lunasama skrev:

Er det en selvfølge for deg eller for Nav? 

Ja, klart det er et styr å gå igjennom så mye ulike behandlinger, det tar nok på å føle at livet står på vent. Sånn sett kan en fast og trygg jobb gjøre hverdagen mer stabil og forutsigar, men kun hvis du ønsker det selvsagt. Jeg kan forstå at det ikke er lett.

Jeg ønsker ikke å bli ufør, og jeg vil uti arbeid. For meg så er uføretrygt uaktuelt. For jeg skal bli frisk! 
Jeg vil tjene nok penger til å leve. Nok til å leve et normalt liv uten bekymringer. Nå så går det greit, jeg må leie til blodpris, flytte ofte fordi husleien går opp vært år. Men, det er forhåpentligvis bare midlertidig. 

Men det er ikke enkelt, når NAV ikke lar deg bli frisk. 
-ts

Anonymkode: 9bbcb...9e4

[AnonymBruker]

Kjøp mat over nettet og få det levert hjem. Da får du fri hele morgendagen. 

Snakk med ergoterapeuten om å søke om komfyrvakt hvis du fremdeles glemmer mat i stekeovnen. 

Snakk med fysioterapeuten og spør om dere f.eks. kan gå tur en dag istedetfor å trene. 

Be om psykiatrisk sykepleier slik at du har noen å dele bekymringene dine med. Skriv dagbok i mellomtiden. 

Har du Individuell plan? Bruk ansvarsgruppemøtene til å fortelle hvordan du har det. 

Anonymkode: e81d3...e9f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva vet du om det? Har vert innom sykehuset 3 ganger på en mnd. Jeg har vert til legen MYE denne våren. Skal faktisk til legen i ferien min jeg og. Sitter på do store deler av dagen når jeg ikke er på jobb. Hatt en arbeidsgiver som drar aaaall overskudd ut av kroppen. Men man biter tennene sammen og drar på jobb. Fordi verden må fram, man må ha mat på bordet. Barna må ha det de trenger. 

Det er normalt og bli sliten! Du kan jo koble ut og sove når du har fri. 

 

Anonymkode: e654f...c0c

Jeg hadde ikke tenkt å skrive i denne tråden, men dette må jeg bare kommentere. Skriver som anonym på min venninnes profil, for jeg har ikke egen profil.

Her viser du at du rett og slett ikke forstår problemstillingen. Er man frisk kan man koble ut og sove når man har fri. Har man fysiske plager kan man som regel også gjøre det, med mindre man har såpass smerter eller ubehag at man ikke får sove eller ordentlig hvile. Sliter man psykisk spinner ofte hjernen ut av kontroll. Man bruker enormt mye krefter på å "forberede seg" på hver minste lille ting og man har ofte store problemer med søvnen. Man kan ligge i ro, men kroppen er i helspenn. Hjertet kan pumpe raskt og ubehagelig kraftig eller man kan få forferdelige katastrofetanker og ende opp i krampegråt eller med panikkanfall. Eller man blir tappet for energi pga depresjoner og sover enten altfor lenge (uten å bli opplagt) eller kun noen få timer om gangen. Det blir for omfattende å fortelle om alt, men dette var et par eksempler.

Jeg har 10 års erfaring som frisk, 20 års erfaring som alvorlig fysisk syk med svært redusert livskvalitet og 3-4 års erfaring som psykisk syk. Selv om jeg har vært døden nær flere ganger, har hatt store sykdomstraumer og vært sykere enn de fleste, så vil jeg si at årene med psykisk sykdom og angst har vært de hardeste å takle. Der jeg tidligere hadde pågangsmot, godt humør, kraft og styrke til å takle det meste, uansett hvor dårlig og sliten jeg var, var jeg nå redusert til en svak, skrøpelig liten skapning som ikke orket, maktet eller fungerte til noe som helst. Hverken fysisk eller psykisk, til tross for at jeg ble frisk fra fysisk sykdom.

Jeg kunne ikke lage mat, alt ble svidd uansett hvor godt jeg passet på. Jeg glemte stort sett alt jeg burde husket på og følte meg dement. Jeg kunne ikke kjøre bil, for dersom det f. eks måtte fylles bensin på veien fikk jeg panikkanfall. En avtale tre dager frem i tid førte til at jeg gikk rundt hele dagen, hver dag, og var anspent, gruet meg og kastet opp. Dette gjentok seg for hver nye avtale, og jeg følte at jeg aldri fikk fri fra denne tilstanden og ble helt utmattet til slutt. Søvnen var oppstykket og enten overspiste jeg eller så spiste jeg ingenting. Jeg begynte å få smerter i hele kroppen, fordi jeg var så anspent. Jeg ble fullstendig isolert fra alle jeg var glad i. Ikke tok jeg telefonen, ikke svarte jeg når dørklokken ringte og bare tanken på å måtte gjøre noe som krevde det minste av meg fikk meg til å kjefte på folk eller få voldsomme angst-/panikkanfall.

Dette lignet jo ikke meg. Jeg har alltid vært en humørspreder, utadvendt, sosial, hatt store ambisjoner, vært ressurssterk og hatt mange jern i ilden. Jeg klarte ikke å identifisere meg med denne stakkarslige skyggen av et menneske, og depresjonen forverret seg hver gang jeg innså hvor redusert jeg hadde blitt. Fremdeles faller jeg tilbake i dette mønsteret og jeg må nok belage meg på at den psykiske lidelsen blir langvarig, men nå har jeg perioder hvor jeg føler meg bedre og fungerer noenlunde. Angsten som fulgte med den psykiske lidelsen tapper meg fremdeles for krefter og fører til periodevis isolasjon.

Jeg er nå av den oppfatning at man kan takle det meste, så lenge man har "vettet i behold". Det er fryktelig å føle seg så redusert og ha så lite kontroll over seg selv. Og.... Jeg får jo bare være ærlig og nevne at jeg tidligere også lurte veldig på hvorfor mennesker med angst, depresjon og andre psykiske plager fikk uføretrygd og måtte være hjemme på heltid. Det var jo bare å ta seg sammen, komme seg ut og trene litt og få litt bedre struktur på hverdagen, så ordnet det seg nok... De feilte jo ingenting fysisk. De ordene måtte jeg tygge i meg til slutt, og de smakte ikke noe godt!

 

Anonymkode: 44eae...6f7