AnonymBruker Skrevet 29. juni 2016 #21 Skrevet 29. juni 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Skulle du ønske du var enebarn ? Anonymkode: 7a099...985 ja, uten tvil. Anonymkode: 50661...b7e 2
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2016 #22 Skrevet 29. juni 2016 Nei. Uansett hvor kjipt søsken kan være, er det en stor glede å vite at vi er fler. Spesielt når mine foreldre skulle bli gamle. Fint å ha noen. Anonymkode: 2e5ae...098
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2016 #24 Skrevet 30. juni 2016 Nei, men jeg hadde klart meg utmerket uten 1/2 av søsknene mine. Anonymkode: 61847...195
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2016 #25 Skrevet 30. juni 2016 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Nei. Uansett hvor kjipt søsken kan være, er det en stor glede å vite at vi er fler. Spesielt når mine foreldre skulle bli gamle. Fint å ha noen. Anonymkode: 2e5ae...098 Selv om de andre skulle ha flyttet til et annet kontinent innen den tid? Anonymkode: 61847...195
A4-livet Skrevet 30. juni 2016 #26 Skrevet 30. juni 2016 Som barn av to foreldre som begge er enebarn er jeg sjeleglad for å ha to søsken. Hadde vært stusselig å ikke ha noen andre barn i slekta da jeg var liten. Mamma ville faktisk ha tre barn i tilfelle et døde, da ville det hvertfall være to som hadde hverandre (de kjente dessverre flere som mistet et barn i den perioden vi kom til). Mamma har alltid savnet det å ha søsken, og nå som besteforeldrene mine er over 80 er det jo mye som faller på henne. Dessuten har vi søsknene stort sett alltid hatt et godt forhold, spesielt nå som vi er voksne. 2
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2016 #27 Skrevet 30. juni 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Selv om de andre skulle ha flyttet til et annet kontinent innen den tid? Anonymkode: 61847...195 Ja. Det er jo uansett fint å ha noen som har samme kjøtt og blod som enn selv. Anonymkode: 2e5ae...098
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2016 #28 Skrevet 30. juni 2016 Skulle ønske det når jeg var mindre... Mamma var alenemor for 3 barn (pappa døde da jeg, eldste, var 8 år). For 1 år siden fikk mamma slag som 55-åring og er pleietrengende. Hun er helt klar i hodet, men er lam og sliter med språk, er på sykehjem. Nå syns jeg jeg er frelst som har 2 brødre. Både som jeg kan snakke med og lene meg til, men også at jeg sliter med dårlig samvittighet for at jeg ikke besøker mamma nok. Da er det en good trøst at de besøker henne. Vi prøver å besøke henne hver dag (en av oss hver dag), men som gressenke med 2-åring og 100% jobb er det ikke alltid like enkelt. Da er det veldig godt å kunne ringe brødre å si "får ikke besøkt mamma i dag, kan du gjøre det?". Så jeg er utrolig glad for at jeg ikke er enebarn lenger. Lutt spesiell situasjon jeg har, men man vet aldri hva som kan skje.. Anonymkode: 279b1...426
Gjest Margit Spat Skrevet 30. juni 2016 #29 Skrevet 30. juni 2016 22 timer siden, AnonymBruker skrev: Nå var dette et spørsmål til folk med søsken ikke enebarn. Anonymkode: 7a099...985 Siden det ikke var gitt at det var forbudt for enebarn å svare, og jeg tenkte at «jo, jeg har det akkurat slik jeg ønsker», så har jeg igrunnen bare svart på spørsmålet i hovedinnlegget. Jeg beklager at jeg ikke forsto at det fantes uskrevne og utydelige forutsetninger for å svare
ViljaH Skrevet 30. juni 2016 #30 Skrevet 30. juni 2016 Nei, har aldri ønsket å være enebarn. Tvert imot, kunne tenkt meg flere søsken. Veldig gjerne en søster eller to, da jeg har bare brødre.
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2016 #31 Skrevet 30. juni 2016 Ja. Har 3 søsken.. ikke noe galt med de, eller vært uvenn, men har liksom ikke sånn nært forhold heller. 4 år skiller meg og yngste. Liker de jo, men hadde klart meg uten. Litt fælt og si. vi er mellom 22 og 26 år. Eneste jeg ikke ville vært foruten er tantebarna, men kanskje hvis jeg hadde blitt alene og ikke fått flere barn, har barne ett nå, så hadde jeg kanskje satt mer pris på å ikke være alene. Ser for meg at jeg ikke kommer til å treffe på de særlig hvis foreldrene våre går bort, men igjen så kan vi jo bli nærmere hverandre I voksen alder da. Vi er bare så forskjellige nå Anonymkode: 3f3ac...ec1 2
hironakamura Skrevet 30. juni 2016 #32 Skrevet 30. juni 2016 Nei, kunne ikke vært foruten mine søsken!
Anglofil Skrevet 30. juni 2016 #33 Skrevet 30. juni 2016 Jeg er allerede enebarn og trives heldigvis godt med det. Mvh Yvonne 2
Tamina82 Skrevet 30. juni 2016 #34 Skrevet 30. juni 2016 Da jeg var liten slo nok tanken meg ja, men var mest glad for å ha søsken. Og nå i voksen alder kunne jeg ikke tenkt meg å være for uten noen av dem. Familie er de som alltid er der. Joda det fins unntak, men for de fleste er familie grunnpilarene i livet, venner kommer og går oftere.
Surriball Skrevet 30. juni 2016 #35 Skrevet 30. juni 2016 Nei, jeg er fornøyd med de søsknene jeg har.
Gjest Sylphrena Skrevet 30. juni 2016 #36 Skrevet 30. juni 2016 Nei. Jeg er glad jeg har en bror Skulle gjerne hatt en søster og egentlig.
Gjest summesumbi Skrevet 30. juni 2016 #37 Skrevet 30. juni 2016 Om jeg skulle ønske jeg var enebarn? Nei!
TinyBean Skrevet 30. juni 2016 #38 Skrevet 30. juni 2016 Har tenkt på det da jeg var yngre og vi krangla så busta føyk, men heldigvis har vi vokst opp og fått bedre forhold. Det er også greit med søsken da jeg selv ikke vil ha barn, så da kan mas om barnebarn falle på de andre
Simmis Skrevet 1. juli 2016 #39 Skrevet 1. juli 2016 Da jeg var yngre ønsket jeg det ganske ofte, men det var fordi jeg og min 11 mnd yngre søster kranglet som hund og katt. Men nå i voksen alder er jeg fryktelig gla i søskene mine, og nevøene og niesene mine.
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2016 #40 Skrevet 1. juli 2016 Nei! Skulle heller ønske vi var flere! Har to søsken, og elsker at barna mine har masse søskenbarn/tante/onkel og jeg er glad jeg har søsken. Anonymkode: 948d8...8c0
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå