Har jeg et problem?

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen mann som simpelthen elsker trening. Jeg har størst fokus på bodybuilding, men tenker også på å ha god kondis, og å bli sterkere. Jeg trener hver eneste dag på den ene eller andre måten. Jeg bare MÅ ha inn en økt fordi det gir meg en fantastisk følelse.

Jeg teller absolutt alt jeg spiser, og treffer kalorimålet mitt nesten hver dag. Dette fordi jeg liker å gjøre det, ikke fordi jeg føler jeg må.

Jeg spiser ikke utelukkende sunn mat, men prøver å styre unna godterier mtp helsa. Jeg drikker ikke alkohol, men kan unne meg andre milde rusmidler en sjelden gang.

Utfordringen min er at familie og venner stadig kommer med kommentarer der de antyder at jeg har mentalt problem. Spesielt om jeg takker nei til kaker og annet slikkeri i festlige lag. Samtidig hagler det med anklager om doping dersom jeg legger på meg, og narkotikabruk dersom jeg går ned. 

Er det min skyld at jeg med mitt smått strenge regime har vekket denne trangen til bekymring hos mine nærmeste? Dette begynner å tære på forholdet til familien, og jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre noenting ut av det, men så fort jeg spiser en omelett istedet for vafler er jeg "besatt".

Jeg prøver stadig å forklare med bilder og logikk for at de skal forstå at dette er en lidenskap, og ikke et problem. 

Jeg har aldri brukt doping, eller hard narkotika.

Anonymkode: ed750...b7f

[Lauge]

Folk er nok bare litt sjalu. Og om du ER avhengig og har et problem så er det minste et sunt problem, du kunne jo vært avhengig av noe langt verre.

Skulle ønske jeg var treningsnarkoman, men er som oftest fornøyd med den daglige gåturen til busstoppet. 

[Gjest margrit]

Høres ut som du beskriver ortoreksi? At du kan ta lette rusmidler men ikke røre alkohol og kaker tyder på at det er mer utseendet på kroppen du er opptatt av enn selve helsa?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, margrit skrev:

Høres ut som du beskriver ortoreksi? At du kan ta lette rusmidler men ikke røre alkohol og kaker tyder på at det er mer utseendet på kroppen du er opptatt av enn selve helsa?

Grunnen til at jeg ikke spiser søtsaker har med sukkerinnholdet å gjøre.Helsa mi tillater meg ikke å fråtse i godteri. Idag har jeg spist en pizza, og her om dagen røk jeg på en kebab. Vanlige karbohydrater går helt fint ☺

Anonymkode: ed750...b7f

[AnonymBruker]

Når du sier at familie klager, er det kona du snakker om eller foreldrene dine?

Foreldra mine skjønner heller ikke noe av mitt kosthold der jeg har eliminert sukker og en del ting, men de begynner å bli gamle, så jeg kan vel kanskje ikke forvente det. De får bare ta meg som jeg er uansett  men kan ikke si jeg liker familiemiddager og sånne ting så godt. 

Anonymkode: 599e2...140

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når du sier at familie klager, er det kona du snakker om eller foreldrene dine?

Foreldra mine skjønner heller ikke noe av mitt kosthold der jeg har eliminert sukker og en del ting, men de begynner å bli gamle, så jeg kan vel kanskje ikke forvente det. De får bare ta meg som jeg er uansett  men kan ikke si jeg liker familiemiddager og sånne ting så godt. 

Anonymkode: 599e2...140

Det er snakk om besteforeldre, tanter, og onkler. Absolutt alle i min familie bortsett fra meg er overvektige. Kanskje det er en "forsvarsmekanisme" fra deres side for å unnskylde kostholdsvanene sine? 

TS

Anonymkode: ed750...b7f

[Gjest noe tilfeldig]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er snakk om besteforeldre, tanter, og onkler. Absolutt alle i min familie bortsett fra meg er overvektige. Kanskje det er en "forsvarsmekanisme" fra deres side for å unnskylde kostholdsvanene sine? 

TS

Anonymkode: ed750...b7f

I første omgang er det veldig enkelt å tenke "ja", det høres logisk ut, som svar på det du spør om her. Men så tenker jeg igjen; "absolutt ALLE"..? og jeg begynner å lure på om du kanskje er litt sykelig opptatt av vekt og kropp, og dermed klassifiserer normalvektige og de som kanskje er litt utrent/chubby - som overvektig..? 

[AnonymBruker]

Hva kaller man det når Bestemor, Bestefar, Onkel og Tante, og Tante, alle har type 2 diabetes og hvertfall 15kg for mye? Er det sånn det skal være? Er det den nye normalen? 

Jeg er nok bare frustrert over å bli møtt med så mye negativitet til at jeg er i mitt livs form både psykisk og fysisk.

Anonymkode: ed750...b7f

[Gjest Northernlight]

Tror ikke du har problem, men er det egentlig bra og trene hver dag? jeg synes uansett ikke at du skal la deg påvirke av familie. Dem bør respektere hvordan du lever. Og sukker er jo direkte helsefarlig, at man kutter ut slike ting burde utelukkende være positivt..

Endret 28. juni 2016 av Northernlight

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Northernlight skrev:

Tror ikke du har problem, men er det egentlig bra og trene hver dag? jeg synes uansett ikke at du skal la deg påvirke av familie. Dem bør respektere hvordan du lever. Og sukker er jo direkte helsefarlig, at man kutter ut slike ting burde utelukkende være positivt..

Jeg synes det er helt vilt.

Spis en pizza, drikk 2 øl, røyk 10 sigaretter. Ingen bryr seg.

Spis kylling og rosenkål, drikk proteinshake, løft vekter. Freak alert!!!

Anonymkode: ed750...b7f

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

I første omgang er det veldig enkelt å tenke "ja", det høres logisk ut, som svar på det du spør om her. Men så tenker jeg igjen; "absolutt ALLE"..? og jeg begynner å lure på om du kanskje er litt sykelig opptatt av vekt og kropp, og dermed klassifiserer normalvektige og de som kanskje er litt utrent/chubby - som overvektig..? 

Søskenbarnet mitt ble tilbudt 200kroner for å spise en tomat. Han sa nei. Nough said. 

TS

Anonymkode: ed750...b7f

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Søskenbarnet mitt ble tilbudt 200kroner for å spise en tomat. Han sa nei. Nough said. 

TS

Anonymkode: ed750...b7f

Kanskje han ikke liker tomat? Jeg hadde også takket nei siden jeg rett og slett ikke kan fordra smaken av tomat. Det gjør meg ikke overvektig av den grunn. 

Anonymkode: 8a49a...0ce

[AnonymBruker]

Tja, jeg synes alltid at det er lurt å gå seg selv nærmere etter sømmene når mange påpeker noe. Statistisk sett er "alle" en stor gruppe som sjelden tar feil. Du omtaler dem i svært negative ordelag, og ser ut til å mene at deres overvekt er et resultat av dårlige karaktertrekk i motsetning til deg som er fantastisk både fysisk og psykisk. Du virker nedlatende rett og slett, og har opphøyet deg selv som bedre enn dem. Ja, jeg tror du er i ferd med å gi kosthold og trening en for stor verdi i livet ditt. 

Det er litt som det som ofte skjer med alkoholikere, de benekter og benekter og de som prøver å ta fra dem alkohol blir en trussel. I valget mellom dem og alkohol, så vinner alkoholen. De vibbene får jeg av dine innlegg. 

Anonymkode: 558ea...238

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje han ikke liker tomat? Jeg hadde også takket nei siden jeg rett og slett ikke kan fordra smaken av tomat. Det gjør meg ikke overvektig av den grunn. 

Anonymkode: 8a49a...0ce

Nei greit så 110 utrente kilo på 192 cm er helt innafor. Mannen har i likhet med sin far aldri rørt hverken fisk eller grønnsaker eller frukt. Allikevel er det jeg som har et usunt forhold til mat?

TS

Anonymkode: ed750...b7f

[AnonymBruker]

Jeg vil si at du har ett problem ja. Det høres ut som treningen og maten styrer deg, ikke du som styrer dem.

Spiseforstyrrelser er det at en person har tanker og atferd om mat og vekt som begrenser livsutfoldelsen og forringer livskvaliteten, ifølge en definisjon av Skårderud (2000). En spiseforstyrrelse gjør dermed at man har problemer med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser.

 

Du skriver også at det tærer på familienforholdene dine. Synes du det er greit? Hadde det vært så farlig om du tok ett kakestykke av og til, omså bare for at dem skal holde stilt om maset sitt?

Anonymkode: a4bfb...ddb

[AnonymBruker]

Jeg har selv en familie som klager dersom jeg velger å ikke ta mer en 1-2 små kakestykker i konfirmasjon, bursdag eller andre festligheter. Sukker er i utgangspunktet ikke bra for kroppen og jeg synes frukt smaker mye mer. Det er trist at dersom man ikke spiser mye søtsaker så kan man nesten regnes som sykelig..

 

Anonymkode: 6e271...d7d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei greit så 110 utrente kilo på 192 cm er helt innafor. Mannen har i likhet med sin far aldri rørt hverken fisk eller grønnsaker eller frukt. Allikevel er det jeg som har et usunt forhold til mat?

TS

Anonymkode: ed750...b7f

Alt er relativt. Du kan ikke sette det ene opp mot det andre.

Anonymkode: a4bfb...ddb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, jeg synes alltid at det er lurt å gå seg selv nærmere etter sømmene når mange påpeker noe. Statistisk sett er "alle" en stor gruppe som sjelden tar feil. Du omtaler dem i svært negative ordelag, og ser ut til å mene at deres overvekt er et resultat av dårlige karaktertrekk i motsetning til deg som er fantastisk både fysisk og psykisk. Du virker nedlatende rett og slett, og har opphøyet deg selv som bedre enn dem. Ja, jeg tror du er i ferd med å gi kosthold og trening en for stor verdi i livet ditt. 

Det er litt som det som ofte skjer med alkoholikere, de benekter og benekter og de som prøver å ta fra dem alkohol blir en trussel. I valget mellom dem og alkohol, så vinner alkoholen. De vibbene får jeg av dine innlegg. 

Anonymkode: 558ea...238

Endelig et svar verdt ettertanke! Men jeg prøver jo å ikke gjøre noen greie ut av det. Det er jo også de som "angriper" meg uten at jeg sier noe som helst til dem om hva jeg synes om deres matvaner.

Det kan nok være at jeg forsvarer meg med deres helseproblemer som argument, men jeg har ikke tenkt til å ende opp med diabetes 2 og hjerteinfarkt innen fylte 40. Jeg ser opp til dem for veldig mye, men når de ikke klarer å fokusere på noen andre aspekter ved livet mitt enn hva jeg putter i munnen så synes jeg heller det grenser mot misunnelse.

Anonymkode: ed750...b7f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei greit så 110 utrente kilo på 192 cm er helt innafor. Mannen har i likhet med sin far aldri rørt hverken fisk eller grønnsaker eller frukt. Allikevel er det jeg som har et usunt forhold til mat?

TS

Anonymkode: ed750...b7f

Jeg har en familie som din som påpeker litt for ofte hvor usunt syn jeg har på trening og kosthold. Min tanke er at de kanskje synes det virker usunt, litt fordi de kanskje ikke forstår nøyaktig hvor mye man må trene og fokusere på kosthold for å få en bodybuilder-kropp. Man får fort inntrykk i media at en times gåtur hver dag gir deg kroppen til en veltrent 20-åring, og spesielt når man virkelig ikke er LITT inn i trening og kosthold engang, som din familie.

De forstår rett og slett ikke hvorfor dette er viktig for deg, og de forstår heller ikke nøyaktig hvor mye man må trene for å få "en så fin kropp som din", uten at jeg vet hvordan den ser ut. De kommer aldri til å forstå, så ikke ta det inn på deg og ikke forvent at de vil en dag endre seg heller.

Anonymkode: 17dbf...33d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil si at du har ett problem ja. Det høres ut som treningen og maten styrer deg, ikke du som styrer dem.

Spiseforstyrrelser er det at en person har tanker og atferd om mat og vekt som begrenser livsutfoldelsen og forringer livskvaliteten, ifølge en definisjon av Skårderud (2000). En spiseforstyrrelse gjør dermed at man har problemer med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser.

 

Du skriver også at det tærer på familienforholdene dine. Synes du det er greit? Hadde det vært så farlig om du tok ett kakestykke av og til, omså bare for at dem skal holde stilt om maset sitt?

Anonymkode: a4bfb...ddb

Men jeg lever jo et helt normalt liv ellers. Med 2 barn, jobb, sosialt liv, andre hobbyer. Jeg setter aldri trening foran disse tingene, men fyller dødtiden min med trening. Jeg har diabetes type 1, så ja det hadde vært så farlig om jeg tok ett kakestykke av og til. Jeg vil beholde føttene og synet mitt så lenge jeg kan ☺

Anonymkode: ed750...b7f