Litt for god hukommelse...

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke egentlig hvem som er unormal her, men det spiller vel egentlig liten rolle. Søsteren min og jeg er ulike på mange vis, og ett av punktene er hukommelse. Hun har tidligere bemerket at jeg har veldig god hukommelse, men også at hun har en veldig dårlig en.

Jeg vil ikke si at jeg er en person som husker alt, men skal innrømme at det meste som har gjort nogenlunde inntrykk, sitter. Om det så er replikker og samtaler fra TV og film, hendelser med noen jeg har datet eller venner, eller samtaler med familie. Viktige ting sitter selvsagt fast, men også mindre ting. Jeg trodde jo lenge at det var normen å være som meg, men har fått tilbakemeldinger fra flere ang. hvor konkret jeg kan gjengi ting. Jeg er også en typisk introvert som tilbringer mye tid "i eget hode".

Litt av "problemet" for meg er også at jeg husker alle negative tilbakemeldinger jeg noensinne har fått. Noen ganger kan disse dukke opp helt tilfeldig, og jeg får vondt inni meg. Jeg er nå 26 år, og synes ikke jeg skal plages av tilbakemeldinger jeg fikk på ting jeg gjorde galt som 18-åring. Men de er der, brent inn i minnet. Jeg husker alt, fra tonelag til bordplassering. Og en del av meg er fortsatt den klønete tenåringen som tråkket i salaten.

Det finnes en god sjanse for at andre har glemt ting jeg fortsatt klandrer meg selv for. Eller ikke engang legger merke til slike ting i samme grad jeg gjør. Men selv om jeg kan argumentere for det, klarer jeg ikke helt å akseptere og internalisere det. 

Andre i samme situasjon?

Anonymkode: 43f10...4e8