AnonymBruker Skrevet 26. juni 2016 #21 Skrevet 26. juni 2016 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Alle fag er vanskelige! Så klart vil de med studietid på 5 år ha det mer krevende enn de med 3 år. veldig individuelt. Noen går ut med toppkarakterer og andre går ut med nokså gode karakterer selv om de har jobbet hardt. Jeg synes å rangere studiene som lett-vanskelig ikke er bra. Sykepleien er ikke lett, fysio er ikke lett, INGENTING er lett. Anonymkode: e7d18...528 For noe VÅS! Anonymkode: b9db7...4a0 5
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2016 #22 Skrevet 26. juni 2016 Uenig i at juss er så krevende. Det er først og fremst pugging. Sånn er det med medisin også, at det er mest pugging. Mye verre med emner der man må analysere, forstå fenomener osv, eller rett og slett forstå vanskelige konsepter. Synes arkitekt og landskapsarkitekt, samt byggingeniør virker vanskelig. Og selvsagt mastergrader innen fysikk, matematikk og kjemi. Anonymkode: f08bc...256 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2016 #23 Skrevet 26. juni 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Uenig i at juss er så krevende. Det er først og fremst pugging. Sånn er det med medisin også, at det er mest pugging. Mye verre med emner der man må analysere, forstå fenomener osv, eller rett og slett forstå vanskelige konsepter. Synes arkitekt og landskapsarkitekt, samt byggingeniør virker vanskelig. Og selvsagt mastergrader innen fysikk, matematikk og kjemi. Anonymkode: f08bc...256 Har du studert både medisin og juss siden du mener de først og fremst er pugging eller er det bare inntrykket ditt? Anonymkode: 3bf97...b8f 2
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2016 #24 Skrevet 26. juni 2016 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Men hvorfor er sykepleier på bunnen av lista? Det er jo ganske krevende å skulle all den anatomien/fysiologien + slikt med medisiner osv., der man må ha 100 % riktig for å bestå eksamen. Er fysioterapi også langt nede da? Har hørt at det skal være krevende, men det er jo ganske likt sykepleie? Og hva med medisin? Anonymkode: eb07d...3ae Fordi det ikke krever noe som helst intelligens. Ja fysioterapi er også langt nede på lista. Og sykepleier, fysioterapi, ol. burde være fagbrev, ikke høyere utdannelser. Mens lærer utdanningen burde få langt høyere krav og nivå enn den har i dag. Hadde en i klassen på ingeniørlinja som hadde gått første året på lærerhøyskolen før han startet der, og han sa det var noe av det slappeste han noen sinne hadde vært borti. Men folks om jobbet fulltid utenom studiene og likevel fikk bestått og antakelig ble lærere etter hvert. Medisin er først og fremst et pugge-fag, ikke et problemløsningsfag slik som en del ingeniørfag, fysikk, matte, ol. Og de kan derfor ikke direkte sammenliknes. Men mens det er fullt mulig for de aller fleste å lære seg teknikker for å forbedre sin hukommelse og pugge ferdigheter så er det ikke på langt nær like lett å forbedre sin IQ som problemløsningsfag i stor grad går på. Mange opplever det f.eks som en stor overgang å gå over fra grunnskolen og videregående skolens formelpugging tilnærming til matte faget og til en problemløsnings tilnærming til matten på ingeniørfag i høyere utdanning. Og egentlig burde man i mye større grad gå over til problemløsnings tilnærming i matten også i grunnskolen, fremfor formelpuggingen man har i dag. For man lærer egentlig ingen ting av faget av formelpugging. Anonymkode: f1e4f...238 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2016 #25 Skrevet 26. juni 2016 10 timer siden, AnonymBruker skrev: De "hardeste" utdanningene vil jeg tro er rene realfagsstudier i matematikk og/eller fysikk. Jeg vil tro det er naturlig at en mastergrad i teoretisk fysikk er vanskeligere enn indøk(selv om indøk(siving) er et mer populært studie) eller medisin, selv om disse utdanningene også blir sett på som krevende. Jeg gikk selv kyb(siving) på NTNU som mange anser som et krevende studium, noe jeg er ganske enig i, men jeg er nok rimelig sikker på at en ren mastergrad i matematikk eller fysikk er en god del kvassere. Anonymkode: d4525...fba Hvis jeg skulle gjette så ville jeg tru at man finner en del folk med høyere intelligens blant Google og Microsoft sine beste programmerere enn man finner blant fysikerne og matematikkerne på CERN. For mens mattematikk og fysikk trekker mer idealister så trekker de store selskapene sine utviklings og ingeniør staller til seg de som virkelig vil forandre verden og samtidig tjene godt med penger på det. Det er rett og slett et mye høyere incentiv. Anonymkode: f1e4f...238
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2016 #26 Skrevet 26. juni 2016 10 timer siden, minister-mio skrev: Det var nå snakk om i media for en stund siden at psykologi profesjon var veldig krevende hahahaha. Du er klar over at de aller fleste "60 kroners fagene" på NTNU var forskjellige første års psykologi eksamener (og matte for økonomer som i grunn er ungdomsskole matte)? Nettopp fordi de er så lette å få bestått på at man ikke en gang trenger å lese til dem (og de har ingen obligatoriske innleveringer), men bare må melde seg opp til eksamen også svare det man syns virker fornuftig. Anonymkode: f1e4f...238
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2016 #27 Skrevet 26. juni 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Uenig i at juss er så krevende. Det er først og fremst pugging. Sånn er det med medisin også, at det er mest pugging. Mye verre med emner der man må analysere, forstå fenomener osv, eller rett og slett forstå vanskelige konsepter. Synes arkitekt og landskapsarkitekt, samt byggingeniør virker vanskelig. Og selvsagt mastergrader innen fysikk, matematikk og kjemi. Anonymkode: f08bc...256 Hvorfor ser du på arkitekt og landskapsarkitekt som vanskelig? De jobber ræva av seg og må ha estetisk talent ja men utover det ser jeg det ikke? Jeg har hørt farmasøytstudiet skal være knallhardt, om det stemmer vites ikke. Anonymkode: c198c...4af
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2016 #28 Skrevet 26. juni 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Medisin er først og fremst et pugge-fag, ikke et problemløsningsfag slik som en del ingeniørfag, fysikk, matte, ol. Og de kan derfor ikke direkte sammenliknes. Men mens det er fullt mulig for de aller fleste å lære seg teknikker for å forbedre sin hukommelse og pugge ferdigheter så er det ikke på langt nær like lett å forbedre sin IQ som problemløsningsfag i stor grad går på. Mange opplever det f.eks som en stor overgang å gå over fra grunnskolen og videregående skolens formelpugging tilnærming til matte faget og til en problemløsnings tilnærming til matten på ingeniørfag i høyere utdanning. Og egentlig burde man i mye større grad gå over til problemløsnings tilnærming i matten også i grunnskolen, fremfor formelpuggingen man har i dag. For man lærer egentlig ingen ting av faget av formelpugging. Anonymkode: f1e4f...238 Selv har jeg bachelorgrad i matematikk og det var jo mye "pugging" der også. Omtrent ingen øvde til eksamener ved å studere teoremer. Man så på tidligere oppgaver med løsningsforslag og lærte seg å løse oppgavene på den måten. Det krever selvsagt en viss forståelse for å kunne gjøre det, men vil si det er en form for pugging. Jeg synes ikke det var en stor overgang fra VGS. Klart det ble mer avansert, ble mer man måtte pugge, osv Samtidig er jo medisin problemløsning det også. Man ser en pasient, så må man finne hva slags symptomer man bør lete etter, hva diagnosen er, hvordan man kan hjelpe pasienten, osv. Klart man pugger sikkert mye, jeg har aldri studert medisin så jeg vet ikke, men det er jo problemløsning de driver med, Anonymkode: d1175...567 5
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2016 #29 Skrevet 26. juni 2016 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Med en mastergrad i Kyb kan man jobbe stort sett i alle teknologibransjer. Det kommer litt ann på hvilken retning man velger innad i kyb, men felles for alle retningene er at det er en del programmering, som gjør deg attraktiv for bedrifter som Telenor, Kongsberg gruppen, sintef, Forsvaret++ Anonymkode: d4525...fba Har vært borti veldig mange faktisk med kyb utdanning som etter min mening på uforstålig vis har kastet bort sin utdanning ved å ta jobber hvor de ikke får praktisert kunnskapene de har fått gjennom utdanningen. Folk som etter utdanningen ikke skriver en eneste linje kode eller setter opp ett eneste mattestykke, eller stiller inn en eneste regulator bortsett fra å plotte inn produksjonstall i excel. Altså folk som er blitt prosess folk, avdelingsledere for prosessavsnitt, prosjektledere, osv. Og etter noen år så husker de ingen ting av hva de lærte på skolen, og da føler de ikke lenger at de har kunnskapen til å ta noe virkelig ingeniørjobb eller utvikler jobb, og de er blitt sittende fast i disse jobbene de først har valgt. Hvorfor kaster de bort utdanningen sin slik tenker jeg bare. Anonymkode: f1e4f...238
minister-mio Skrevet 26. juni 2016 #30 Skrevet 26. juni 2016 28 minutter siden, AnonymBruker skrev: hahahaha. Du er klar over at de aller fleste "60 kroners fagene" på NTNU var forskjellige første års psykologi eksamener (og matte for økonomer som i grunn er ungdomsskole matte)? Nettopp fordi de er så lette å få bestått på at man ikke en gang trenger å lese til dem (og de har ingen obligatoriske innleveringer), men bare må melde seg opp til eksamen også svare det man syns virker fornuftig. Anonymkode: f1e4f...238 Nei, det aner jeg ingenting om. Er det noe jeg burde vært klar over?
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2016 #31 Skrevet 26. juni 2016 31 minutter siden, AnonymBruker skrev: hahahaha. Du er klar over at de aller fleste "60 kroners fagene" på NTNU var forskjellige første års psykologi eksamener (og matte for økonomer som i grunn er ungdomsskole matte)? Nettopp fordi de er så lette å få bestått på at man ikke en gang trenger å lese til dem (og de har ingen obligatoriske innleveringer), men bare må melde seg opp til eksamen også svare det man syns virker fornuftig. Anonymkode: f1e4f...238 Det som var i media var personer som tok førsteårs psykologi for å prøve å kvalifisere seg til profesjonsstudiet i psykologi. De med best karakter fikk plass på profesjonsstudiet. Det er åpenbart svært mye vanskeligere å få de beste karakterene på årsstudiet i psykologi enn å få bestått i ett eller to psykologiemner. Man kan ikke bedømme hvor vanskelig et studie er etter hvor lett det er å få bestått i ett av emnene innenfor faget. Jeg hadde fått bestått i innføringsemnet i mekanikk bare ved hjelp av det jeg lærte fra VGS, betyr jo ikke at fysikkstudiet er enkelt av den grunn. Anonymkode: d1175...567 4
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2016 #32 Skrevet 27. juni 2016 Jeg har gått siving på NTNU, og går nå psykologi profesjon. Dette er i alle fall som to helt ulike verdener. Siving på NTNU er hardt; flere innleveringer hver uke, en del lesing og mye oppgaveløsning, labøvelser og praktiske prosjekter som tar mye tid, osv. Psykologi profesjon er enkelt i forhold. Det er en del å lese, men det er få innleveringer og man trenger ikke prestere så bra på eksamen for å få bra karakter. På NTNU hadde jeg ikke tid til noe annet enn studier. På psykologi profesjon har jeg nå to deltidsjobber og frivillig arbeid i en organisasjon. Likevel har jeg mer fritid enn jeg hadde på NTNU (+bedre karakterer). Anonymkode: bef3c...e1b 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2016 #33 Skrevet 27. juni 2016 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Har vært borti veldig mange faktisk med kyb utdanning som etter min mening på uforstålig vis har kastet bort sin utdanning ved å ta jobber hvor de ikke får praktisert kunnskapene de har fått gjennom utdanningen. Folk som etter utdanningen ikke skriver en eneste linje kode eller setter opp ett eneste mattestykke, eller stiller inn en eneste regulator bortsett fra å plotte inn produksjonstall i excel. Altså folk som er blitt prosess folk, avdelingsledere for prosessavsnitt, prosjektledere, osv. Og etter noen år så husker de ingen ting av hva de lærte på skolen, og da føler de ikke lenger at de har kunnskapen til å ta noe virkelig ingeniørjobb eller utvikler jobb, og de er blitt sittende fast i disse jobbene de først har valgt. Hvorfor kaster de bort utdanningen sin slik tenker jeg bare. Anonymkode: f1e4f...238 Det er fordi det ikke finnes så mange arbeidsplasser hvor kybere kan bruke det de har lært. Hvor mange bedrifter i Norge driver med noen form for fartøystyring eller utvikler styring for avanserte prosesser? Eller hvor mange bedrifter i Norge driver egentlig med robotteknikk? De eneste som kanskje får brukt utdanningen sin er de som går embedded sysstems med programmering av mikrokontrollere eller type FPGA. Det har skjedd en inflasjon i utdanning. Det utdannes altfor mange med høyere utdanning. Det er lenge siden det ble skrevet om dette - spesielt når det kommer til ingeniørfag. Personer med master har tatt over bachelor-jobbene, og bachelorene har tatt over teknikkerjobbene. Jeg jobbet selv i en bedrift hvor personer med bachelorgrad utførte de enkleste tester på elektronisk utstyr. De stod med multimeteret og målte utganger. Dette var jobber som kunne vært utført av personer uten utdanning. Jeg tror dette er veldig tydelig i Norge, siden lønnen er såpass flat. Det er ikke så stor forskjell i lønn på å ansette en med bachelor kontra en med fagbrev. Heller ingen stor forskjell mellom master og bachelor. Derfor betaler de heller bittelitt ekstra for å få personer med høyere utdanning. Anonymkode: bef3c...e1b
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2016 #34 Skrevet 27. juni 2016 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor er praksis så slitsomt? Har man ikke noe som helst tid til å slappe av? De kan jo ikke kreve at man jobber seg ihjel i praksisperioden? Er det ikke noen som helst fritid? Nekter å gå verken medisin eller fysioterapi hvis det er slik praksisperiodene er... Anonymkode: eb07d...3ae Mange har lang reisevei til praksis, og det er som regel lagt opp til fulle arbeidsdager. Hvis du legger til at du som uerfaren bruker langt mer tid på arbeidsoppgavene enn de som er i full jobb, og samtidig skal fortsette studiehverdagen i tillegg blir det ganske travelt. Når det er sagt skjønner jeg ikke helt hvorfor mine medstudenter har klaget sånn. Sist praksisperiode (lektor) hadde jeg pendlevei som gjorde at jeg sto opp 5 hver dag og var hjemme rundt 18. Kvelden måtte jeg bruke på å gjøre meg klar for neste dag, lesing og det jeg rakk av husarbeid. Men det er ikke lange tiden det er snakk om akkurat. Jeg har hatt 15 uker praksis i løpet av fem år på mitt studie. Det kommer man seg gjennom. Anonymkode: f54b4...a82
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2016 #35 Skrevet 27. juni 2016 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Det som var i media var personer som tok førsteårs psykologi for å prøve å kvalifisere seg til profesjonsstudiet i psykologi. De med best karakter fikk plass på profesjonsstudiet. Det er åpenbart svært mye vanskeligere å få de beste karakterene på årsstudiet i psykologi enn å få bestått i ett eller to psykologiemner. Man kan ikke bedømme hvor vanskelig et studie er etter hvor lett det er å få bestått i ett av emnene innenfor faget. Jeg hadde fått bestått i innføringsemnet i mekanikk bare ved hjelp av det jeg lærte fra VGS, betyr jo ikke at fysikkstudiet er enkelt av den grunn. Anonymkode: d1175...567 Nei. 60 kroners fagene handlet om folk som hadde strøket i noen fag i det man egentlig studerte slik at de stod i fare for å ikke få stipend fra lånekassen. Derfor meldte de seg opp til eksamen i disse lette fagene for å få de studiepoengene de trengte for lånekassen. Anonymkode: f1e4f...238 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2016 #37 Skrevet 27. juni 2016 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvilke studier anses å være de mest krevende? Skjønner at det er forskjellig fra person til person hvor krevende et studie er, men tenker bare sånn generelt Hva er feks. mest krevende av medisin og fysioterapi? Har hørt at begge deler skal være ganske tøft. Anonymkode: eb07d...3ae Mange har vell tanker om hva som er mest krevende. Men med mindre man har prøvd alle studiene blir det jo ganske tynt vurderingsgrunnlag. Broren mi er fysioterapeut og søstera mi lege. Av det de har fortalt og av det jeg har fått med meg, syns jeg legestudiet virket beintøft. I alle fall når de er i turnus. De vaktordningene er helt vannvitige. Og for er ansvar 😳 Turnuslegene skal jo egentlig alltid ha en ferdig utdannet lege å kunne rådføre seg med, men sånn fungerer det dessverre ikke alltid i praksis. Av egene erfaringer og inntrykk fra andre, er studier med mye praksistid ofte krevende. Kanskje man må pendle langt, eller flytte for korte perioder (og på toppen av det hele betale for to bosteder), i tillegg til å studere/lese/skrive oppgaver ved siden av. Jeg syns i alle fall de periodene med ren skole var mest "behagelig". Sove lenge noen dager fordi forelesningen startet sen, gå ti minutter til universitet, sitte på forelesning noen timer, middag i kantina også lesetid på biblioteket med en herlig gjeng og mye morro ☺️ For en tid ☺️❤️ Anonymkode: 84526...c8b 2
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2016 #38 Skrevet 27. juni 2016 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er fordi det ikke finnes så mange arbeidsplasser hvor kybere kan bruke det de har lært. Hvor mange bedrifter i Norge driver med noen form for fartøystyring eller utvikler styring for avanserte prosesser? Eller hvor mange bedrifter i Norge driver egentlig med robotteknikk? De eneste som kanskje får brukt utdanningen sin er de som går embedded sysstems med programmering av mikrokontrollere eller type FPGA. Det har skjedd en inflasjon i utdanning. Det utdannes altfor mange med høyere utdanning. Det er lenge siden det ble skrevet om dette - spesielt når det kommer til ingeniørfag. Personer med master har tatt over bachelor-jobbene, og bachelorene har tatt over teknikkerjobbene. Jeg jobbet selv i en bedrift hvor personer med bachelorgrad utførte de enkleste tester på elektronisk utstyr. De stod med multimeteret og målte utganger. Dette var jobber som kunne vært utført av personer uten utdanning. Jeg tror dette er veldig tydelig i Norge, siden lønnen er såpass flat. Det er ikke så stor forskjell i lønn på å ansette en med bachelor kontra en med fagbrev. Heller ingen stor forskjell mellom master og bachelor. Derfor betaler de heller bittelitt ekstra for å få personer med høyere utdanning. Anonymkode: bef3c...e1b Dette stemmer ikke helt. Det er f.eks ganske mye automasjonsjobber i industrien i Norge hvor man altså programmerer PLS, HMI, SCADA, og andre overordnede systemer for styring og datainnhenting i industrien. Vi har også noe utviklerjobber innen elektronikk her i landet med blant annet atmel i trondheim og noen instrumenteringsutviklere. Også har vi jo en delbutvikler jobber innen IT her i landet men det faller vel litt utenfor kyb. Anonymkode: f1e4f...238
Stiani Skrevet 27. juni 2016 #39 Skrevet 27. juni 2016 Ren mattematikk eller fysikk er nok det hardeste å studere.
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2016 #40 Skrevet 27. juni 2016 Det spørs helt på hvordan man definerer det. Hvis man definerer det som hvor mye tid man bruker så kan nok puggefag og fag med mye praksisjobbing som lege ligge høyt. Mens hvis man definerer det som vanskelige oppgaver og eksamener så ligger nok matte fysikk og noen ingeniørfag høyt. Anonymkode: f1e4f...238
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå