Alene

[AnonymBruker]

Jeg har slitt i mange år. Vet ikke hvordan jeg skal skrive dette. Er redd for å være for åpen (folk tror jeg vil ha sympati), eller for lukket (folk ser ikke problemet). Jeg har vært syk i over halve livet mitt, det som gjør vondt er at familie min har måttet gå gjennom dette med meg. Jeg føler mye skam. Jeg er fremdeles ikke frisk. Jeg har hatt det vanskelig siden jeg var ett barn, men har vært i psykriatrien siden jeg var 13 år. Hvis antideprisiva har en dronning så kan det kanskje være det meg. Føler jeg blir fjern av de pillene, men igjen det er jo bedre en alternativet. I det siste har jeg følt meg veldig alene. Tror egentlig jeg bare trenger en klem. Bare slett innlegget hvis det ikke er passende. Hilsen meg.

Anonymkode: 865b6...c10

[Gjest Lofilteret]

Du er kanskje fysisk alene, men du er langtfra alene om å ha det som du har. Merkelig nok finner jeg litt trøst i det når jeg har det tungt. Jeg prøver å utvide perspektivet og se for meg hele byen, hele landet eller hele verden. Hvor mange er det ikke som sliter? Gjennom sosiale medier fremstilles livet som ett glansbilde, men det er jo IKKE sannheten. Du har overhodet ikke noe å skamme deg over. Jeg er sikker på at du er et flott menneske og at familien din aldri i livet ville ha byttet deg mot noen som helst andre.

[AnonymBruker]

Sender deg en stor klem!  Du er ikke alene, selv om jeg skjønner at det kan føles sånn. Vi er mange som går igjennom liknende vonde ting, og gjerne har den ensomhetsfølelsen/ følelsen av å være alene.. Håper du kan legge fra deg skammen. Den gjør deg ikke noe godt. Gjør så godt du kan, og vær god mot deg selv. 

Anonymkode: 96377...47a