Babysyk tenåring

[AnonymBruker]

Jeg har ett spørsmål.. Jeg har blitt ekstremt babysyk det siste året, og slutter ikke å tenke på det å få barn. Jeg ser på babyklær, finner navn osv.. Er dette normalt? Er flere ganger jeg har tenkt på å bare ha samleie med en person, bare for å bli gravid.. Planlegger alt sammen uten å tenke over det. Selv ble min mor gravid som 15 åring. Har også begynt å tulle mye om det til guttekompiser, og blir alltid glad av tanken. Jeg er 16 år og jomfru. 

Hva bør jeg gjøre? Hva mener dere om å få barn i min alder, både planlagt og uplanlagt?

Anonymkode: 827ee...a8e

[AnonymBruker]

Du bør skaffe deg en utdannelse, inntekt og egen bolig i tillegg til helst en barnfar før du tenker tanken på å få barn. Hva skal du leve av og hvor skal du bo, hjemme hos mamma og pappa med en baby? 

Å låne en baby (babydukke med innebygget elektronikk) 24/7 for en uke kan kanskje kurere deg? 

Anonymkode: 564b6...ace

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ett spørsmål.. Jeg har blitt ekstremt babysyk det siste året, og slutter ikke å tenke på det å få barn. Jeg ser på babyklær, finner navn osv.. Er dette normalt? Er flere ganger jeg har tenkt på å bare ha samleie med en person, bare for å bli gravid.. Planlegger alt sammen uten å tenke over det. Selv ble min mor gravid som 15 åring. Har også begynt å tulle mye om det til guttekompiser, og blir alltid glad av tanken. Jeg er 16 år og jomfru. 

Hva bør jeg gjøre? Hva mener dere om å få barn i min alder, både planlagt og uplanlagt?

Anonymkode: 827ee...a8e

Takk og lov. Da er jeg ikke den eneste

Anonymkode: 0da2d...c92

[DizzyRonson]

Tror ikke det er en spesielt god ide å få en baby som 16åring. Det er så utrolig mye du ikke vet og er i stand til å forstå rundt ansvaret det er å ha en liten baby, som trenger 110% av deg hele tiden. Gjør deg selv og drømme babyen din en tjeneste å bli voksen før du prøver. 

[cloudsinger]

Du bør ihvertfall ikke få barn med noen, ene og alene fordi du har lyst på barn.Det er et nytt menneske du snakker om, som fortjener to foreldre som elsker både hverandre og barnet,og ønsker å leve sammen. 

[Anonym-99]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk og lov. Da er jeg ikke den eneste

Anonymkode: 0da2d...c92

Hahaha, så bra!

[AnonymBruker]

9 minutter siden, DizzyRonson skrev:

Tror ikke det er en spesielt god ide å få en baby som 16åring. Det er så utrolig mye du ikke vet og er i stand til å forstå rundt ansvaret det er å ha en liten baby, som trenger 110% av deg hele tiden. Gjør deg selv og drømme babyen din en tjeneste å bli voksen før du prøver. 

Takk for svar!

Anonymkode: 827ee...a8e

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Anonym-99 skrev:

Hahaha, så bra!

Anonymkode: 0da2d...c92

[AnonymBruker]

https://www.youtube.com/watch?v=OCJq4re2d-0

Hør på den i 12 timer, så skjønner du hvor irriterende babyer er.

Klarer ikke 5 minutter.

 

Anonymkode: a7e7e...3ba

[Muscae]

Det er helt normalt, og det går over. Siden du antakeligvis anser deg som moden og ansvarlig, bør du være moden nok til å forstå at man ikke kan gjøre det man har lyst til hele tiden, og at dersom det er noe du virkelig ønsker deg så krever det som regel tålmodighet, planlegging og hardt arbeid. 

Du vil bli mor en dag, og du kan også være ung mor, om du planlegger og tilrettelegger for det fra nå av. Du jobber hardt med skolearbeid for å komme inn på det studiet du ønsker. Du skaffer deg en jobb ved siden av skole og studier, og sparer så mye du klarer (tenk så mye du ville brukt på et barn, hele den summen bør du klare å spare). Så må du finne deg en mann (ikke gutt) som du er glad i, som respekterer deg og som du ser på som en god far til dine barn. Kanskje er du klar til å få barn mens du studerer, det er mange som velger dette og klarer det fint. Den virkelige utfordringen, både praktisk og økonomisk kommer når barnet er klar for skole og fritidsaktiviteter  herfra blir det bare dyrere og mer hektisk med henting, levering, stevner og turneringer i helger osv. Innen den tid er du ferdig utdannet, har en jobb der du trives, og har en god mann som bidrar med alle disse aktivitetene og det økonomiske. 

Det virker som en uoverkommelig oppgave nå, fordi du er 16 år, men jeg skal love deg at årene går fort herfra. Om du tenker tilbake 6 år var du da en liten tiåring og har forandret deg ekstremt mye på den tiden. Det er også en evighet mellom ti og seksten år. De neste seks årene vil derimot gå fort, men jeg kan love deg at du kommer til å forandre deg mange ganger i løpet av disse årene, og du kommer til å være glad for at du ikke har et annet lite menneske å forme mens du former deg selv og din fremtid. Og du har jo et mål å jobbe mot!

 

En dårlig erstatning kanskje, men tror du du kan forklare for din mor, og kanskje du kan få en kattunge, kanin eller valp, slik at du kan få dekket dine behov for å gi omsorg og kjærlighet? For dine behov er reelle, de er bare ikke praktiske å gjennomføre akkurat nå. (Jeg var også babysyk som 16åring, men det gikk heldigvis over)

[AnonymBruker]

Tror det er helt normalt med slike tanker. Babyer er søte og det er så koselig å kjøpe klær til de når man ikek kjenner til det å ha barn... Man ser jo kun det søte og fine med babye. Leser kanskje noen rosenrøde blogger. Virkeligheten er ikke sånn!

 Du bør vente med barn til du har utdannelse i boks, jobbet litt, kjæreste\fast forhold etc. Lev livet, gå på skole, reis med venner, gjør noe, jobb! Med dette i bunnen bli faktisk det å få baby og barn (for disse små søte babyene blir til barn når de blir større, og ett barn krever like mye, eller mer enn baby) etter hvert enklere enn å få barn som 16åring. Klart, man klarr det man vil, men alt er så mye enklere om man har noen år på å ordne livet og bli mer moden.

Det å få barn er tungt i seg selv, babyer er ikke søte hele tiden, de sluker deg med hud og hår. Man får ikke bestemme over eget liv eller hverdag, og som 16åring vil jeg tro at dette er ganske hardt.

Anonymkode: e6cce...0e4

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ett spørsmål.. Jeg har blitt ekstremt babysyk det siste året, og slutter ikke å tenke på det å få barn. Jeg ser på babyklær, finner navn osv.. Er dette normalt? Er flere ganger jeg har tenkt på å bare ha samleie med en person, bare for å bli gravid.. Planlegger alt sammen uten å tenke over det. Selv ble min mor gravid som 15 åring. Har også begynt å tulle mye om det til guttekompiser, og blir alltid glad av tanken. Jeg er 16 år og jomfru. 

Hva bør jeg gjøre? Hva mener dere om å få barn i min alder, både planlagt og uplanlagt?

Anonymkode: 827ee...a8e

Jeg er en alenemor på 26 år. Det er tøft! Du må slutte å lese blogger ol om unge som er gravide eller ha barn, det blir veldig ofte fremstilt helt hent feil. Å ha ett barn er svært krevende. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet å hylgrått for de jeg er så sliten, helt tom for energi. Når ungen har bæsjet ut av bleie, klær og gnidd dritten utover sengetøy og vegger kl 05 på morgenen. Eller når du er våken for 20 gang på en natt som forøvrig har pågått over 3 mnd, fordi babyen gråter av mageknip. Eller når barnet blir større med egne meninger å kaster mat på gulvet. Jeg gjør ikke annet enn å vaske klær, vaske hjem og rydde. Det er krevende. Jeh elsker å være mamma og ville aldri verdt foruten. Men må er jeg 26. Jeg har fått hatt ungdomstiden min, jeg hadde en fast jobb og mitt eget hjem da jeg ble gravid. Hadde jeg vært 16 år og mamma hadde jeg gått inn i en dyp depresjon. Råder deg til å leve livet ditt nå. Barn kan du få senere.

Anonymkode: df6a5...85e

[Snigen]

Det er vel relativt normalt for unge jenter å ønske seg baby, men mener at det er uansvarlig og idiotisk å få barn (planlagt) når du verken har utdannelse, leilighet/hus eller en stabil inntekt. Forventer du at dine foreldre skal forsørge barnet? Eller skal du få en deltidsjobb ved siden av skolen, og i så fall, hvor skal barnet ditt være når du er borte på skole og jobb hele dagen?

[Pinkee]

Dette er helt normalt, sånn biologisk, men i den moderne verden kan vi ikke la oss styre av lyster. Sett deg ned å tenk over hvordan livet ditt blir, hvis du nå går ut og blir gravid. Du glipper all ungdomstiden din, normal utdanning, utforsking av livet ditt osv. Du blir bundet til et lite barn, som er helt avhengig av deg 24/7/365, helt alene. Gråter ungen, er det ditt ansvar, er den sulten er det ditt ansvar, er den syk er det ditt ansvar.

Å få barn som 16, var slik livet var for langt tilbake i tid. Da var man voksen som 16. I den moderne verden har du langt att til å være voksen. 

Så drit i slike lyster. Skaff deg utdannelse, slik at du har råd til å ha en unge, uten å måtte blogge om den. Finn deg en mann som er brukende til far, så slipper du å bli alenemor. Sist, men ikke minst, lev noen år med fritt ungdomsliv, så slipper du å angre resten av livet.

[rundtfingern]

Jeg er 19 og jeg var aldri sånn. Jeg har alltid vært målbevisst, tenkt at barn kanskje ikke er noe for meg, og i den duren, frem til jeg fikk meg kjæreste. Nå er det sånn.. Om 6 år ja, men jeg vil ikke ha nå. Så vent litt, bruk tid på skole, jobb hardt og Finn deg en mann som elsker deg. Du er fortsatt ung, nyt tiden, du får den ikke tilbake!👌🏻

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn (ikke planlagt) når jeg var 17. Det har gått veldig bra med meg og min nå 15 år gamle sønn. Men det er veldig, veldig tøft å fullføre videregående og ta videre studier mens man har små barn. Og det er ennå tøffere alene, og det er det stor sannsynlighet for at du blir det. Unsivetsiteter og høyskoler feks tilpasser seg ikke til at du er alene med barn. 

 

Anonymkode: 415ef...4e6

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid når jeg var 15 og ble mamma rett før jeg fylte 16.  Ikke planlagt, men var uforsiktig. "Ung og dum".

Det var tøft å gå gravid mens jeg gikk på skolen. Både faglig og sosialt. Jeg hadde mange plager i svangerskapet. Bekkenløsningen gjorde det vanskelig å sitte og på slutten fikk jeg svangerskapsforgiftning. Det var med nød og neppe jeg klarte å fullføre 10.klasse.

Etter at babyen ble født ble det heller ikke lett med skole, jeg var heldig å få et opplegg fra skolen hvor jeg kunne lese mye hjemme og møte opp til prøver der. Men det sosiale ble vanskelig og jeg mistet mange venner. 

Nå er jeg snart 30 år og mamma til en 14-åring og det er tøft og vanskelig.

At jeg har angret kan jeg ikke si, men det har vært og det er tøft. Jeg synes det er blitt vanskeligere med årene. Jeg fikk et barn til når jeg var 25 år og det er virkelig stor forskjell. 

Jeg anbefaler deg virkelig å vente, noe annet vil være umodent.

Gjør ferdig utdannelsen, få deg en samboer og en jobb og så planlegg å få barn. 

Anonymkode: 9d05d...d36