Psykolog på ferie :'(

[AnonymBruker]

Hei!

dere som gåe hos psykolog, hvordan takler dere hverdagen når han/hun har ferie?

Jeg føler meg forlatt, ingen å snakke med. Har vansker med å stole på folk også. Det verste er at jeg har for mye på hjertet men ikke klarer å dele det, har selv vansker med å dele alt med psykologen. Men det var en liten trøst i seg selv at h*n bare var der. Blir veldig følelsesladet, og aner ikke hva jeg skal gjøre, eller hvor jeg skal gjøre av meg! Jeg vil gråte som bare det, men klarer ikke tillate meg det. 

Anonymkode: 479d5...088

[AnonymBruker]

Jeg setter følelser og tanker "på vent". På et vis fryser jeg de ned og tiner de opp igjen når terapeuten må ha ferie.

Anonymkode: b7890...222

[Februarbarn]

Forstår veldig godt at det er vondt. Minn deg selv at det "kun" er de 3 eller 4 ukene h*n er borte. Selv om hver dag kn være lang. Tiden vil virke lenger dersom du kun tenker på det, for psykologen din har uansett ferie - hvis du skjønner. Har du en lege du stoler på? Det kan være et alternativ. Hvis ikke så håper jeg du har noen andre i din omgangskrets som vet hvordan du har det. I så fall, bruk dem. Dersom det ikke er tilfellet, så vit at det finnes hjelpetelefon-tjenester. Det er en høy terskel, men jeg skal garantere deg at de er der for de som trenger det.

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Hva ville du ha sagt til psykologen? Skriv det ned på et ark eller i et dokument, og kast/slett etterpå. Husk at det er tiden mellom psykologtimene som er den viktigste tiden, det er da du skal jobbe med det du har lært. Du har et valg nå, du kan sette deg ned og gråte over at du ikke har noen å snakke med, eller så kan du se om du finner noe meningsfylt å gjøre som gir deg glede og litt fri fra tankene dine. 

Anonymkode: 68cdb...6db