Turn-off

[Chriistiinee]

Jeg søker igjen hjelp angående singellivet. Jeg virker kanskje desperat, men jeg har ingen hastverk med å miste jomfrudommen, gå på en aller første date eller få meg min første kjæreste. Jeg er bare redd. Jeg er redd jeg ikke holder mål, redd for at jeg er den alle baksnakker i etterkant. Dette er grunnet mange diskusjoner rundt turn-off, hvor jeg dessverre passer inn. Jeg kommer til å nevne fem punkter, selv om jeg kunne brukt hele kvelden og natten på å ramse opp. Punkt 4 og 5 er de verste.

1) Tenner. Jeg pusser tenner hver morgen og kveld, men har likevel gule tenner. Jeg har fulgt alle slags råd angående dette, men de blir ikke hvite nok. Mat er en av grunnene, mange matvarer gir misfarging. Jeg tør nesten ikke smile, jeg tør nesten ikke le. Jeg er redd for å frastøte meg folk på grunn av tennene mine.

2) Ånde. Som sagt pusser jeg tennene to ganger daglig, bruker munnskyllevann og andre midler som skal motvirke dårlig ånde. Likevel er jeg redd for å puste på folk, kysse eller hva jeg måtte gjøre for at de kjenner pusten min. Jeg føler at jeg har dårlig ånde samme hva jeg gjør, for jeg vet ikke hvor god ånde som trengs for at jeg ikke skal frastøte meg mennesker.

3) Kroppslukt. Jeg dusjer, vasker meg og bruker deodorant og (mild) parfyme. Jeg tror ikke jeg lukter spesielt dårlig, men likevel bekymrer det meg at jeg kanskje gjør og at folk ikke vil være med meg.

4) Utseende. Jeg hører stadig om folk som vektdumper andre, og vurderer kroppene til potensielle partnere. Mange definerer fin rumpe på jenter som stram, fin kropp som timeglassfigur, men ikke for stor, og så videre. Jeg vil ikke nevne vekt, høyde og BMI her, men la oss si at jeg er for stor og slakk til å oppfylle disse kravene. Jeg sliter i tillegg med en spiseforstyrrelse, så alt er tusen ganger verre og vanskeligere, både når det kommer til at det forsterker tanken om at jeg må bli tynn og når det gjelder livsstilsendring. Ansiktet er også noe som bekymrer meg, jeg er ikke pen. Jeg gjør alt for å bli kvitt mine skavanker, men får det ikke til. Vissheten om at jeg ikke kan endre ansiktet mitt og hvordan jeg ser ut har ødelagt meg fullstendig. Jeg vet at det ikke er et standard ansikt og en standard kropp når det gjelder å ha potensiale, men likevel.

5) Sykdom. Jeg er psykisk syk, men har ingen diagnose. Likevel, min depresjon og spiseforstyrrelse er turn-off. Noen (heldigvis få) har hevdet at man bør date en anorektiker, men ingen kommer nok til å si man bør date en tvangsspiser. Depresjon ødelegger et forhold. Depresjon gjør viktige gjøremål også vanskeligere å utføre, og gjør meg ofte altfor isolert og umotivert.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Chriistiinee skrev:

Jeg søker igjen hjelp angående singellivet. Jeg virker kanskje desperat, men jeg har ingen hastverk med å miste jomfrudommen, gå på en aller første date eller få meg min første kjæreste. Jeg er bare redd. Jeg er redd jeg ikke holder mål, redd for at jeg er den alle baksnakker i etterkant. Dette er grunnet mange diskusjoner rundt turn-off, hvor jeg dessverre passer inn. Jeg kommer til å nevne fem punkter, selv om jeg kunne brukt hele kvelden og natten på å ramse opp. Punkt 4 og 5 er de verste.

1) Tenner. Jeg pusser tenner hver morgen og kveld, men har likevel gule tenner. Jeg har fulgt alle slags råd angående dette, men de blir ikke hvite nok. Mat er en av grunnene, mange matvarer gir misfarging. Jeg tør nesten ikke smile, jeg tør nesten ikke le. Jeg er redd for å frastøte meg folk på grunn av tennene mine.

2) Ånde. Som sagt pusser jeg tennene to ganger daglig, bruker munnskyllevann og andre midler som skal motvirke dårlig ånde. Likevel er jeg redd for å puste på folk, kysse eller hva jeg måtte gjøre for at de kjenner pusten min. Jeg føler at jeg har dårlig ånde samme hva jeg gjør, for jeg vet ikke hvor god ånde som trengs for at jeg ikke skal frastøte meg mennesker.

3) Kroppslukt. Jeg dusjer, vasker meg og bruker deodorant og (mild) parfyme. Jeg tror ikke jeg lukter spesielt dårlig, men likevel bekymrer det meg at jeg kanskje gjør og at folk ikke vil være med meg.

4) Utseende. Jeg hører stadig om folk som vektdumper andre, og vurderer kroppene til potensielle partnere. Mange definerer fin rumpe på jenter som stram, fin kropp som timeglassfigur, men ikke for stor, og så videre. Jeg vil ikke nevne vekt, høyde og BMI her, men la oss si at jeg er for stor og slakk til å oppfylle disse kravene. Jeg sliter i tillegg med en spiseforstyrrelse, så alt er tusen ganger verre og vanskeligere, både når det kommer til at det forsterker tanken om at jeg må bli tynn og når det gjelder livsstilsendring. Ansiktet er også noe som bekymrer meg, jeg er ikke pen. Jeg gjør alt for å bli kvitt mine skavanker, men får det ikke til. Vissheten om at jeg ikke kan endre ansiktet mitt og hvordan jeg ser ut har ødelagt meg fullstendig. Jeg vet at det ikke er et standard ansikt og en standard kropp når det gjelder å ha potensiale, men likevel.

5) Sykdom. Jeg er psykisk syk, men har ingen diagnose. Likevel, min depresjon og spiseforstyrrelse er turn-off. Noen (heldigvis få) har hevdet at man bør date en anorektiker, men ingen kommer nok til å si man bør date en tvangsspiser. Depresjon ødelegger et forhold. Depresjon gjør viktige gjøremål også vanskeligere å utføre, og gjør meg ofte altfor isolert og umotivert.

 

alder?

Anonymkode: c11fa...1bd

[Okapi]

Du er sikkert helt normal, bare i overkant streng med deg selv.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Okapi skrev:

Du er sikkert helt normal, bare i overkant streng med deg selv.

Helt enig med Okapi. 

Forresten så lukter ekte menneske bedre enn mye parfyme. Lukt er et viktig sanseorgan i elskov og da er det den ekte lukten man tenner på. Men normal hygiene er så klart en forutsetning. Og det har du uten tvil. 

Du har masser av verdi i deg selv. Trekk heller frem de. Hva er det folk liker ved deg? Hva er du flink til? Er du en god støttespiller for andre? Tenk heller på dette. 

Anonymkode: 259ca...43c

[Chriistiinee]

Takk for svar!

Jeg er sagt å være snill, men kanskje litt i overkant opptatt av å blidgjøre andre. Jeg er også blitt kalt søt, noe jeg aldri kommer til å forstå hvorfor. Jeg fikk gode karakterer før på skolen, men får mye dårligere nå, godt under gjennomsnittet. Men jeg er nok fortsatt middels/over middels smart, teoretisk i hvert fall. Kanskje. Ellers kan jeg ikke se noe positivt ved meg selv. Er ikke praktisk anlagt i det hele tatt, og har ingen talenter. Jeg kan også være litt vel stille og kanskje litt trist å være med, men sprudlende, nesten irriterende, når jeg føler meg komfortabel.

Når det gjelder parfyme, var ikke parfymebruken viktig. Jeg vet at mange frastøtes av for mye parfyme. Poenget var lukten.

Jeg er 19 (snart 20) forresten.