Hvorfor har psykisk syke/handikappede livets rett?

[AnonymBruker]

Og - for å moderere tittelen litt. Det jeg egentlig mener er vel, hvorfor har psykisk syke/handikappede krav på at storsamfunnet skal ta vare på dem? De har jo selvfølgelig i utgangspunktet livets rett, men er det ikke mer rettferdig at de bør klare seg på egenhånd, uten flere rettigheter enn hva funksjonsfriske har?

Er det ikke i bunn og grunn veldig egoistisk? Å velge å være til i samfunnet, i det man - sett fra storsamfunnet sin side - blir mer en byrde fremfor en ressurs?

Jeg er selv, om ikke for tiden psykisk syk, mer en belastning for samfunnet enn en ressurs. Tror jeg. Og jeg tror jeg kommer til å være det livet ut.

Greit nok, jeg klarer meg nå på sett og vis selv, jeg har kun fått "sosialstøtte" (herunder: sykepenger over lengre tid, flere legetimer grunnet psyken enn normalt, tre runder med psykolog/psykiatri, tatt igjen ett år på vgs, tatt flere universitets og høyskolefag enn hva jeg egentlig har bruk for, begynt på bachelor-grader jeg ikke har fullført. (Det siste der med skolegang koster jo faktisk samfunnet enormt med penger)) kortere deler av livet.

Jeg har fullført en utdanning, og jeg jobber innenfor faget. Så, jeg gir jo nå "tilbake" noe av den kostnaden jeg har påført samfunnet i mine 30 første leveår.

Men likevel, jeg er rimelig sikker på at når mitt regnskap skal gjøres opp, så har jeg kostet samfunnet en hel del mer - både i ressurser og rent økonomisk, enn hva jeg kommer til å ha gitt tilbake.

Jeg har, som den oppegående bruker sikkert sett, utelatt den emosjonelle verdien jeg har som menneske. Typ - jeg har sikkert bidratt positivt emosjonelt i form av at mine foreldre har hatt en sønn å vært glad i. Mine søstre har hatt en bror å vært glad i, som kanskje har gjort at de har lyktes bedre i livet (i en eller annen form..). Så kanskje min verdi er å finne der.

Jeg har også utelatt verdien i at i utgangspunktet friske mennesker har et sikkerhetsnett rundt seg. At, det at de vet at det blir tatt vare på dersom de skulle bli syke/komme utfor en ulykke/få syke barn osv, gjør at de kanskje også i utgangspunktet yter mer og gir mer til samfunnet.

Men jeg tror likevel ikke det går helt i balanse.

Jeg har altså, alt i alt, vært mer en byrde enn en ressurs. Burde jeg ikke da ha dårlig samvittighet for Norge forøvrig? Jeg har ikke det, altså. Jeg har det fint med egen situasjon. Men jeg føler at jeg burde kjenne mer på den byrden jeg er. Og kanskje slutte å forvente/kreve så mye?

Hva med dere andre? Som vet/burde vite at dere koster samfunnet mer enn hva dere gir tilbake? Hvordan klarer dere å leve med denne vissheten? Hvordan forsvarer dere egen tilværelse ovenfor de som faktisk bidrar til samfunnet mer enn de koster? Bruker dere forklaringer av typen "Det er tilfeldig hvem som blir syk/psykisk syk/blir utsatt for ulykker, jeg har ikke noe skyld i det, derfor skal jeg heller ikke ha samvittighetskvaler for at samfunnet må betale for meg"?

 

(Ps. Håper folk tar innlegget mitt med en viss klype salt, jeg mener ikke nødvendigvis 100% det jeg skriver her, men det er likevel noe jeg ofte grubler over .. )

Anonymkode: 6f66b...237

[AnonymBruker]

For det første så er jeg utrolig glad og taknemmelig for at jeg bor i et land - og en tidsalder - hvor jeg kan få hjelp med plagene mine.

For det andre er livet MITT også, selv om det ikke ble a4 perfekt med helsen. Jeg vant sædcelle kappløpet i min mors mage, og jeg skal søren meg få så mye ut av livet som jeg bare kan. 

Jeg føler ikke at regnestykket ditt TS er så enkelt som du vil ha det til. Kanskje jeg også er en av de som koster mer enn jeg betaler inn til felleskapet, men på den annen side så kan jeg f.eks ikke få barn - så på sikt kommer jeg nok til å spare miljøet for MYE forurensing (og penger). Kanskje jeg ikke er så dyr i drift likevel 

Hilsen ei med medfødt fysisk sykdom.

Anonymkode: 7b7cb...27f

[AnonymBruker]

En med psykisk lidelse her. Jeg valgte ikke å bli syk. Jeg fikk diagnoser kastet etter meg.

DU HAR DET OG DET PUNKTUM!! alle psykologer med forskjellige diagnoser fordi alle tar feil.

Jeg kunne bidratt til samfunnet om de hadde latt meg få lov og kjøre bil men det er jeg tydligvis for syk til ifølge eksperter. 

Anonymkode: 2969d...c90

[AnonymBruker]

Å drepe/ avlive noen har veldig høy terskel for de aller fleste. Personlig ville jeg ikke avlivet noen før de gjorde direkte, alvorlig skade på noen. Sånn i seg selv så tror jeg de fleste mennesker verdsetter menenskeliv til den grad der de ikke ville avlivet noen fordi de var syke, selv om de kostet samfunnet penger. Ikke alle setter penger høyere enn menneskeliv når det faktisk er nok ressurser til alle.

En annen grunn er at mange innser at man ikke kan velge hva man blir født med og at man har vunnet et lotteri om man går gjennom livet med lite sykdom. Å avlive noen bare fordi de er født inn i dårlige vilkår eller blir tilfeldig syke eller opplever traume, er for mange en urettferdig tanke.

Det er også noens mor, far eller ektefelle det er snakk om, mennesker som mange er glade i. Selv om man koster samfunnet penger, så er man fortsatt verdifull for en nærmeste og forhåpentligvis vil de fleste synes at det er ok at noens mor, far eller datter får overleve på resten av samfunnets bekostning.

Utenom det har det lite for seg å føle dårlig samvittighet for at man eksisterer med sykdom. Dårlig samvittighet endrer ingenting, så man kan like godt la være å ha det.

Anonymkode: d05a6...5f2

[Biloba]

Jeg er så langt en av de såkalt vellykkede. Ingen særlig ressurskrevende diagnoser, høy utdannelse og samfunnsnyttig jobb, lengste sykemelding 6 dager.

2 av mine nærmeste har uføretrygd, den ene pga medfødt tilstand, den andre ble syk av et langt liv med å yte over evne. 

Jeg kunne selvsagt blitt spart for litt skatt hvis vi lot mine nærmeste gå i grøfta. Eller hvis jeg ikke skulle betale for ordninger som gjør at livet ikke stopper helt opp om man blir skadet i en ulykke eller får et funksjonshemmet barn.

Jeg betaler med glede litt av overskuddet for å bo i et samfunn som tar vare på folk med sykdom og funksjonshemninger. 

[cherry blossomed. gone.]

Tror du er litt syk i hodet i de her tankene. Skal man avlive de som ikke er intelligente også fordi de er mindre produktive og ikke skaper innovasjon og arbeidsplasser eller bidrar med toppskatt? Føler du en som skatter mye og har god jobb og utdanning er mere verdt som menneske? Du kan jo ikke regne alt i penger da, du vet ikke jo ikke hva den psykisk syke eller handikappede personen betyr i andres liv. Kanskje de har noen som er så glad i de at de / den personen ikke kan leve videre uten de, har du tenkt på det? Og hva med de som får mange barn feks, det koster jo også samfunnet?

Det blir helt absurd tankegang.

[AnonymBruker]

Man får ikke et regnestykke til å gå opp dersom man utelater masse verdier. Et menneske har verdi utover hva det bidrar med i arbeidslivet. Det har verdi til tross for helsesvikt. Man kan likevel yte på andre områder i livet.

Selv ble jeg sviktet grovt som barn, både av barnehage, skole og av helsevesenet. Jeg ble også mobbet grovt gjennom hele oppveksten ute. At noen grep inn. Så nå koster jeg samfunnet masse penger, fordi jeg ble syk og ufør som følge av dette. På en måte går jo dette regnestykket opp. Men det er ikke slik jeg ønsket det skulle blitt. Hadde jeg fått hjelp i tide, hadde regnestykket sett annerledes ut, tror jeg. Både for meg og for samfunnet. 

Anonymkode: 29493...41a

[AnonymBruker]

7 minutter siden, cherry blossomed. gone. skrev:

Tror du er litt syk i hodet i de her tankene.

Ikke egentlig. Fra et pragmatisk perspektiv er det ganske logisk å tenke slik. Men akkurat slik man ikke kan la følelsene styre 100%, så kan man heller ikke la pragmatismen styre 100%.

Anonymkode: d05a6...5f2

[cherry blossomed. gone.]

Men egentlig forstår jeg ikke at de skal koste samfunnet så mye heller, fordi de skaper jo arbeidsplasser for et kobbel av psykologer, ergoterapauter, leger, psykiatere, sykepleiere og kommunale tjenester og andre. Hvis man legger ned alt slikt så hva skal folk egentlig leve av. Det er jo ikke god samfunnsøkonomi det heller, så egentlig vil jeg si at psykisk syke og handikappede bidrar til vekst og arbeidsplasser og sjelelig utvikling.

[cherry blossomed. gone.]

Så jeg mener totalt motsatt av ts.

[Gjest Aye]

Hvorfor har innvandrere/flyktninger krav på at storsamfunnet skal ta vare på dem? 

Nei ikke alle psykisk syke og handikappede klarer seg selv, og de har aldri bedt om å få sykdom så det minste de bør få er hjelp. Friske folk må godta det og være glad for at de er frisk.

[cherry blossomed. gone.]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke egentlig. Fra et pragmatisk perspektiv er det ganske logisk å tenke slik. Men akkurat slik man ikke kan la følelsene styre 100%, så kan man heller ikke la pragmatismen styre 100%.

Anonymkode: d05a6...5f2

Jo jeg synes det du sier er helt sykt, selvom om du ikke egentlig syns det. Jeg tenker på en helt annen måte og synes din tankegang er syk.

[Gjest Hapi]

Liv, og dermed mennesker, har en verdi I SEG SELV. Det er uvesentlig hva man bidrar med, eller tilsynelatende bidrar med, da vi ikke kan se hele bildet heller.

Ingen velger å bli syk, eller å bli en "byrde".

Faktisk virker det som mennesker er en byrde for planeten, skal man avlive dem alle da? Det om man er til nytte eller ei, om man gir noe eller ei, kommer akkurat an på hvilken vinkel man ser ting fra. For et menneske kan for eksempel ikke mygg ses som noe nyttig, men for en fulg derimot, er det jo maten deres.

[cherry blossomed. gone.]

Men joda værsegod, bare legg ned alt av sykehus skoler og veier fordi det koster så mye penger og vi er er skatteutgifter om vi bruker de. Så kan jo de kremen av kremen 100.000 menneskene som er steinrike ha et eget sykehus for seg selv, men oops hvem skal jobbe der?

[AnonymBruker]

blir gøy den dagen du selv får en eller annen form for psykisk lidelse eller blir handikapet etter en arbeids ulykke. skal vi da hjelpe deg eller skal vi binde opp et tau for deg?  

Anonymkode: 0deb6...7c4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hapi skrev:

Liv, og dermed mennesker, har en verdi I SEG SELV. Det er uvesentlig hva man bidrar med, eller tilsynelatende bidrar med, da vi ikke kan se hele bildet heller.

Ingen velger å bli syk, eller å bli en "byrde".

Faktisk virker det som mennesker er en byrde for planeten, skal man avlive dem alle da? Det om man er til nytte eller ei, om man gir noe eller ei, kommer akkurat an på hvilken vinkel man ser ting fra. For et menneske kan for eksempel ikke mygg ses som noe nyttig, men for en fulg derimot, er det jo maten deres.

Politisk korrekt og fint. Men det er ikke sånn samfunnet er. Det er rimelig klart at når alt kommer til alt måles verdi i deltagelse i samfunnet og ikke som at alle liv har egen verdi. 

Anonymkode: 872cd...220

[AnonymBruker]

13 minutter siden, cherry blossomed. gone. skrev:

Jo jeg synes det du sier er helt sykt, selvom om du ikke egentlig syns det. Jeg tenker på en helt annen måte og synes din tankegang er syk.

Hva er det jeg sa som er sykt?

Anonymkode: d05a6...5f2

[cherry blossomed. gone.]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Politisk korrekt og fint. Men det er ikke sånn samfunnet er. Det er rimelig klart at når alt kommer til alt måles verdi i deltagelse i samfunnet og ikke som at alle liv har egen verdi. 

Anonymkode: 872cd...220

Bestemmer du det da? Ok men da får du bosette deg på en øy hvor alle tenker likt som deg da, det ER mangfoldet som gjør at det blir interessant å leve og du vet ikke noe om hvordan folk bidrar i sine liv. Det er uhyre mange nyanser av arbeidsulykker, handicappede og psykisk syke, du snakker om flere hundre tusen mennesker bare i Norge og jeg synes du er totalt off. Jeg merker at jeg ikke burde bli provosert engang når noen er så langt ute på jordet. Jeg syns du har helt forkastelige holdninger, jeg har opplevd å miste et menneske i mitt liv som var utenfor storsamfunnet og du kan tydeligvis aldri forstå med din kapasitet hva det vil si og hva det gjør med noen og hvilket tomrom et menneske man elsker etterlater eller hva forskjell et lite menneske kan gjøre i noens liv. Tror du jeg bare kunne tillatt meg å sørge om jeg visste at personen hadde betalt skatt, gått turstier i skogen for ikke å belaste veinettet og holdt hjemmeskole for ikke å koste samfunnet noenting. Du forstår ikke noenting du.

[QueenOfTheSidewalk]

Synes du drar alle ned i gjørma med deg. Det var inntrykket jeg fikk da jeg leste innlegget ditt. Snakket med psykolog om det?

[cherry blossomed. gone.]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det jeg sa som er sykt?

Anonymkode: d05a6...5f2

Hallo har du lest din egen overskrift. Du spør om psykisk syke og handikappede har livets rett. Du må være 11 år jeg forlater denne parodien av en tråd.