Gå til innhold

Jeg har opplevd noe traumatisk og har blitt så redd.


Fremhevede innlegg

Skrevet

Lang historie kort. I påsken opplevde jeg en hendelse hvor jeg der og da trodde jeg skulle dø.  Det var en falsk bombealarm på en flyplass i USA og vi fikk beskjed om å løpe for livet. Jeg mistet barna mine på veien, og der og da var jeg i sjokk og var helt rolig. Nå, 3 mnd etterpå merker jeg at jeg er helt besatt av nyheter om terror, og tror det skal smelle overalt. Jeg tør ikke reise med familien min til Thailand som vi egentlig skulle neste år, av frykt for terror. det for meg å gå på Karl Johan er skummelt, da jeg tror det skal smelle. Som dere skjønner har nok opplevelsen satt dype spor hos meg. Det jeg lurer på er hvordan jeg går videre nå. Noen som har opplevd liknende sitvasjon? Kan jeg bruke tiden til hjelp, eller burde jeg snakke med noen? Har lest sjef i eget liv boken, og trenger tips til flere selvhjelps bøker. Noen som kan gi meg noe råd, da dette ødelegger livskvaliteten min.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ville gått til fastlegen og diskutert dette, for det kan godt hende du hadde hatt svært godt utbytte av å snakke med en psykolog om angsten din. Å være nervøs er naturlig, men å la det begrense livet er ikke rasjonelt om man ser på statistikken. Å få tak i riktig hjelp raskt er viktig, jo lenger du går med angsten, jo mer får den eskalere, så jeg har ikke tro på å ta tiden til hjelp uten å snakke med noen. Du må nok regne med at du også må ta tiden til hjelp, men da helst etter du har fått litt hjelp. Det er ikke rart at denne hendelsen preger deg, men du kan få hjelp til å håndtere det bedre. 

  • Liker 3
Skrevet

Det påvirker forskjellig på hver av oss. Du har sikkert opplevd det veldig alvorlig skummelt siden du mistet barna dine. Måtte du bare løpe fra dem? Kan det være det er det du sliter med?

For meg tror jeg det beste hadde vært å ta tiden til hjelp, men kan godt være at det beste for deg er å få noen å snakke med. Du kan ta det opp med fastlegen din.

  • Liker 1
Gjest HappyWaffle
Skrevet (endret)

Jeg ville tatt meg en tur til psykolog. dette er noe du trenger hjelp til å takle 

 

Endret av HappyWaffle
Skrevet
1 minutt siden, HappyWaffle skrev:

Jeg ville tatt meg en tur til psykolog. Jeg skal ikke prøve å diagnostisere deg på noen måte, men det kan kanskje virke som at du har PTSD å da trenger du nok mer hjelp en selvhjelpsbøker. 

 

Er det ikke diagnostisering du prøver på når du varter opp med en diagnose?

  • Liker 1
Gjest HappyWaffle
Skrevet
Et øyeblikk siden, WubWub skrev:

Er det ikke diagnostisering du prøver på når du varter opp med en diagnose?

Det var bare noe som slo meg. Å ikke en bastant mening om at det er det som er problemet her. 

Skrevet (endret)

Psykolog

Endret av Evilposelos
AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, HappyWaffle skrev:

Jeg ville tatt meg en tur til psykolog. dette er noe du trenger hjelp til å takle 

 

Det kan være så mangt. Ganske enkelt å bare sette PTSD diagnosen på alle som sliter litt etter unormale hendelser. Har også opplevd noe svært traumatisk, og slet med mye av de samme tingene som TS (f.eks å lese i aviser om ting som er tilnærmet likt det jeg opplevde tok mange år før jeg klarte, og slo av nyhetene om de snakket om tilnærmet like ting. Satt meg ikke opp i situasjoner som kunne føre til samme situasjon (uansett hvor fjernt det var at det kunne skje igjen). Jeg ble ikke diagnoseres med PTSD, men gikk til psykolog for å få bearbeidet det jeg hadde opplevd, tankene rundt det og hva jeg slet med i etterkant.

Vil anbefale en tur til fastlegen, og ta det videre derfra.

Anonymkode: e3350...b6d

Skrevet

Ekspansjonsterapi!! Kom deg på et fly i retning Syria, så skal du få se at den flyplassen ikke var så skummel allikevel.

Men fra spøk til alvor så må du ta kontakt med en psykolog. Det finnes behandlingsalternativer for alle slags traumer, bare man sørger for å snakke med noen som tar deg på alvor.

AnonymBruker
Skrevet

Én ting er å ha PTSD, en annen ting er at den frykten du opplever er reell; det er stor terrorfare på flyplasser/i fly rundt omkring i verden. Til og med folk uten PTSD er redde for terror. 

Jeg har PTSD og er livredd for enkelte ting som minner meg om traumene, men det er irrasjonelt. Fordi det ikke skjer igjen. Du må bare lære deg å leve med frykten og huske på at i Norge er det lite sannsynlig at terror skjer akkurat der du er.

Anonymkode: ddd69...b9c

AnonymBruker
Skrevet
35 minutter siden, Jens skrev:

Lang historie kort. I påsken opplevde jeg en hendelse hvor jeg der og da trodde jeg skulle dø.  Det var en falsk bombealarm på en flyplass i USA og vi fikk beskjed om å løpe for livet. Jeg mistet barna mine på veien, og der og da var jeg i sjokk og var helt rolig. Nå, 3 mnd etterpå merker jeg at jeg er helt besatt av nyheter om terror, og tror det skal smelle overalt. Jeg tør ikke reise med familien min til Thailand som vi egentlig skulle neste år, av frykt for terror. det for meg å gå på Karl Johan er skummelt, da jeg tror det skal smelle. Som dere skjønner har nok opplevelsen satt dype spor hos meg. Det jeg lurer på er hvordan jeg går videre nå. Noen som har opplevd liknende sitvasjon? Kan jeg bruke tiden til hjelp, eller burde jeg snakke med noen? Har lest sjef i eget liv boken, og trenger tips til flere selvhjelps bøker. Noen som kan gi meg noe råd, da dette ødelegger livskvaliteten min.

Unnskyld at jeg spør, mener ikke noe vondt med det, men hvordan mista du barna dine i  en krisesituasjon?? :overrasket:

Anonymkode: 1731a...177

Gjest Tom/Loki
Skrevet

Prat med fastlegen din og be han eller hun å henvise deg til psykolog.

AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld at jeg spør, mener ikke noe vondt med det, men hvordan mista du barna dine i  en krisesituasjon?? :overrasket:

Anonymkode: 1731a...177

Barna kan ha løpt fra henne. Folk kan ha vert paniske og presset dem bort fra henne. Kanskje mannen tok dem med og løp fra henne.. Mye kan skje i en slik situasjon. 

 

Jeg håper du går til psykolog TS, og at du kan få livet ditt tilbake ❤

Anonymkode: 380e1...5c3

Skrevet
24 minutter siden, WubWub skrev:

Er det ikke diagnostisering du prøver på når du varter opp med en diagnose?

Hun er vel ikke akkurat på jordet? Hun diagnostiserer ikke, men nevner en diagnose som kan være relevant for TS å få sjekket ut av en profesjonell. Hvorfor i all verden er det så galt her inne på KG å gi gode råd når det kommer til medisinske tilstander? Er selv utdannet innen helse, og ser gang på gang at det er nettopp svarene som er relevante og faglig gode som blir moderert fordi man på ingen måte har rett til å uttale seg om ulike tilstander man faktisk har peiling på. De lærde skal holde kjeft, men de som overhodet ikke har peiling kan plapre i vei. Svært merkelig, synes jeg.. Det resulterer i at de av oss som faktisk kan svare for ting ikke kan delta i viktige diskusjoner rundt dette. Det er verdt å bite seg merke i neste gang man stiller medisinsk faglige spørsmål på KG. Når det er sagt skal man selvsagt aldri ta alt fra internettforum for god fisk uansett. Men det å få gode innspill/råd/info (også rundt ulike diagnoser) kan være nyttig. Man skal selvsagt ta opp disse tingene med legen sin uansett.. Sorry WubWub, ikke meningen å rette dette mot deg personlig, men synes det er blitt en lei tendens at man ikke skal kunne uttale seg om noe man har peiling på. Det man ikke har peiling på, derimot, there we go :klo:

Gjest Uhumskheter
Skrevet
18 minutter siden, Cyrus skrev:

Ekspansjonsterapi!! Kom deg på et fly i retning Syria, så skal du få se at den flyplassen ikke var så skummel allikevel.

Men fra spøk til alvor så må du ta kontakt med en psykolog. Det finnes behandlingsalternativer for alle slags traumer, bare man sørger for å snakke med noen som tar deg på alvor.

Tror ikke det er ordet du leter etter :ler:

Ts: psykolog, ta tak i det så fort som mulig så det ikke gnager seg så fast at det blir enda vanskeligere å komme seg ut av det tankemønsteret.

Skrevet

Du kan jo prøve å snakke med psykolog om dette. Problemet er jo at terror kan skje når som helst og hvor som helst. Du får dessverre ikke garantier for at det aldri vil skje deg.

Reis til Thailand som planlagt og kos dere. De som vil kan like gjerne bombe øya Hitra bare for å gjøre det.

En annen ting du kan tenke litt over er jo at amerikanere er helt ville hva gjelder terror. ALT er farlig der borte etter terroren i NY.

AnonymBruker
Skrevet
39 minutter siden, Cyrus skrev:

Ekspansjonsterapi!! Kom deg på et fly i retning Syria, så skal du få se at den flyplassen ikke var så skummel allikevel.

Men fra spøk til alvor så må du ta kontakt med en psykolog. Det finnes behandlingsalternativer for alle slags traumer, bare man sørger for å snakke med noen som tar deg på alvor.

Unnskyld, men.. :laugh: Jeg så for meg ekspansjonsterapi nå og lo høyt!! Eksponeringsterapi derimot er sikkert lurt ;) 

Anonymkode: 3a856...1a4

  • Liker 1
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld, men.. :laugh: Jeg så for meg ekspansjonsterapi nå og lo høyt!! Eksponeringsterapi derimot er sikkert lurt ;) 

Anonymkode: 3a856...1a4

Har et snev av tastaturdysleksi. Beklager 😳

AnonymBruker
Skrevet
Et øyeblikk siden, Cyrus skrev:

Har et snev av tastaturdysleksi. Beklager 😳

Det ble bare morsomt, du trenger ikke beklage :) Skjønte jo hva du mente, men så for meg ekspansjon, og en mann som blåser seg mer og mer opp :fnise:

Anonymkode: 3a856...1a4

AnonymBruker
Skrevet

Jeg vil anbefale denne bokserien på det varmeste: http://www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?urlRequestType=Base&catalogId=10051&categoryId=&productId=2174135&errorViewName=ProductDisplayErrorView&urlLangId=-101&langId=-101&top_category=&parent_category_rn=&storeId=10651

Boken jeg linker til handler om traume, men de har også for angst og panikk (og diverse andre psykiske plager). 

Bøkene er praktiske, og gir deg øvelser som du kan gjøre. Det er basert på kognitiv terapi, og det har hjulpet meg mye med angsten og sinnet mitt. 

Du kan jo også snakke med fastlegen din, og høre hva for hjelpe de kan tilby. 

Jeg for min del trengte heller å jobbe meg gjennom ting på egenhånd. Vi var i en stygg elgkollisjon, noe som medførte at verken jeg eller mannen klarte kjøre i mørke i lang, lang tid etterpå. Fint da vinteren kom, ja.. 

Anonymkode: c6683...596

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...