Skaper mine egne bekymringer

[AnonymBruker]

Hei, jeg har en lei tendens til å alltid skape mine egne bekymringer. Klarer jeg å få én bekymring bort lager jeg en ny relativt fort. Noen som kan hjelpe meg med hvordan jeg kan overstyre dette? Som oftest er den en loop av de samme bekymringene og tankene som tar plass. Og veldig ofte er det om ting som kan skje i framtiden - som jeg egentlig ikke har noe rom for å styre selv, hvertfall ikke nå. Jeg har begynt å prøve tankegangen "ta problemene når de eventuelt kommer". Har dere noen andre tips? Tusen takk for hjelp!

Anonymkode: c65dc...3d1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg har en lei tendens til å alltid skape mine egne bekymringer. Klarer jeg å få én bekymring bort lager jeg en ny relativt fort. Noen som kan hjelpe meg med hvordan jeg kan overstyre dette? Som oftest er den en loop av de samme bekymringene og tankene som tar plass. Og veldig ofte er det om ting som kan skje i framtiden - som jeg egentlig ikke har noe rom for å styre selv, hvertfall ikke nå. Jeg har begynt å prøve tankegangen "ta problemene når de eventuelt kommer". Har dere noen andre tips? Tusen takk for hjelp!

Anonymkode: c65dc...3d1

Hei! Jeg sliter med akkurat det samme! 

Jeg fikk et tips om å lage en boks/konvolutt hvor jeg skriver på: "Viktige og riktige spørsmål det er umulig å svare på". Når jeg får slike bekymringstanker, skriver jeg dem ned på en lapp og legger dem i boksen/konvolutten. Da vet jeg at de ligger der, jeg har skrevet dem ned, de går ikke fra meg. Jeg har gjort det jeg kan. Og så går jeg igjennom disse lappene med ujevne mellomrom, og ikke en eneste gang har de tingene jeg har bekymret meg over faktisk skjedd.

(Noen ganger når jeg skriver disse lappene, så merker jeg at "Hei Dette er faktisk noe jeg kan gjøre noe med!"- og så gjør jeg heller noe med saken enn å gå rundt og rundt i denne bekymringsloopen. Ser du skriver at det veldig ofte er ting som kan skje i fremtiden som du egentlig ikke har noe rom for å styre selv som du bekymrer deg over, så jeg skriver det bare i parantes her.  )

Når slike bekymringstanker kommer og jeg ikke har anledning til å skrive dem ned, så tenker jeg enten

-at jeg puster inn krefter til å snu tankene over på noe annet, og jeg puster ut og gir slipp på dette som gnager som jeg bekymrer meg over

-Jeg ser for meg at tankene svirrer foran meg, og så knipser jeg med fingrene og så "knipser" jeg dem vekk

-Jeg ser for meg at jeg står ved en elv og ser på blader som flyter med strømmen. De tankene jeg ikke vil ha, de plasserer jeg på et blad og ser det flyte bort

-Jeg tenker at "Jasså, der kom den tanken igjen. Takk for den, liksom. Nå tenker jeg heller på noe annet." Ved å ikke ilegge tankene så mye kraft eller prøve å benekte dem/rømme fra dem, så har de noen ganger lettere for å slippe taket.

Håper noe av dette kan være til hjelp for deg! Jeg har brukt disse teknikkene med hell tidligere,men har ikke vært så flink til det i det siste, så innlegget ditt hjalp i hvert fall meg veldig mye i det det fungerte som en påminnelse for meg! Takk

 

Anonymkode: 5e46b...28d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg sliter med akkurat det samme! 

Jeg fikk et tips om å lage en boks/konvolutt hvor jeg skriver på: "Viktige og riktige spørsmål det er umulig å svare på". Når jeg får slike bekymringstanker, skriver jeg dem ned på en lapp og legger dem i boksen/konvolutten. Da vet jeg at de ligger der, jeg har skrevet dem ned, de går ikke fra meg. Jeg har gjort det jeg kan. Og så går jeg igjennom disse lappene med ujevne mellomrom, og ikke en eneste gang har de tingene jeg har bekymret meg over faktisk skjedd.

(Noen ganger når jeg skriver disse lappene, så merker jeg at "Hei Dette er faktisk noe jeg kan gjøre noe med!"- og så gjør jeg heller noe med saken enn å gå rundt og rundt i denne bekymringsloopen. Ser du skriver at det veldig ofte er ting som kan skje i fremtiden som du egentlig ikke har noe rom for å styre selv som du bekymrer deg over, så jeg skriver det bare i parantes her.  )

Når slike bekymringstanker kommer og jeg ikke har anledning til å skrive dem ned, så tenker jeg enten

-at jeg puster inn krefter til å snu tankene over på noe annet, og jeg puster ut og gir slipp på dette som gnager som jeg bekymrer meg over

-Jeg ser for meg at tankene svirrer foran meg, og så knipser jeg med fingrene og så "knipser" jeg dem vekk

-Jeg ser for meg at jeg står ved en elv og ser på blader som flyter med strømmen. De tankene jeg ikke vil ha, de plasserer jeg på et blad og ser det flyte bort

-Jeg tenker at "Jasså, der kom den tanken igjen. Takk for den, liksom. Nå tenker jeg heller på noe annet." Ved å ikke ilegge tankene så mye kraft eller prøve å benekte dem/rømme fra dem, så har de noen ganger lettere for å slippe taket.

Håper noe av dette kan være til hjelp for deg! Jeg har brukt disse teknikkene med hell tidligere,men har ikke vært så flink til det i det siste, så innlegget ditt hjalp i hvert fall meg veldig mye i det det fungerte som en påminnelse for meg! Takk

 

Anonymkode: 5e46b...28d

Tusen takk for gode tips! Disse skal jeg ta til meg! :D Glad vi er flere slik at vi kan hjelpe hverandre. Akkurat nå merker jeg at jeg bekymrer meg over et valg jeg må ta til jul. Jeg har skilte foreldre som bor i en annen by, og jeg kan kun være der en kort periode i jula fordi svigermor som bor i en tredje by fyller 60 2. juledag. Hvordan skal jeg løse bosituasjonen i jula slik den passer best for meg (uten å måtte stresse med å flytte frem og tilbake på få dager) og for dem? DETTE er slike ting jeg tenker på, nå rett før jeg skal to uker hjem på sommerferie  Det er helt på trynet og jeg skjønner det selv  

Anonymkode: c65dc...3d1