Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei! Jeg er ei jente på 19 år. Jeg er ferdig med videregående skole, og planen min er å ha et friår etter skolen. Jeg har lenge tenkt å utdanne meg som sykepleier til neste år. I og med at jeg vurderer denne retningen, tenkte jeg at det hadde vært lurt å søkt på vikar på gamlehjem. 

Jeg har nå jobbet tre dager på et gamlehjem, og for å være ærlig fikk jeg et ganske stort sjokk. Jeg tror rett og slett det ikke er noe for meg, og jeg synes det er et altfor stort ansvar i og med at jeg skal ha "ansvar" for 3-4 personer alene. Jeg er overhode ikke vant med å stelle de eldre, og jeg synes dette er veldig vanskelig i og med at det er noen pasienter som ikke er alltid like hyggelige, det er for eksempel en mann som kjefter meg ut for minste ting, og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg synes også det er litt ubehagelig å stelle de veldig intimt, dette er noe jeg selvfølgelig tenkte over før jeg begynte, men det er vanskelig å sette seg selv i en slik situasjon.  

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå.... Jeg har jo fått mange vakter framover, men jeg gruer meg til å dra på jobb, og jeg føler jeg ikke klarer å gjøre en god nok jobb for de gamle. Og ikke minst, så føler jeg at jeg kommer til å skuffe min mor, i og med at hun virkelig har lyst til at jeg skal bli sjukepleier, og hun har hatt troa på dette veldig lenge. 

Hva burde jeg gjøre...? 

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Tror ikke det er uvanlig å få litt sjokk i starten av en jobb der man har mye ansvar for andre. Du har bare så vidt begynt, selvsagt virker det overveldende. Gi det litt tid, prøv å ta opp med noen kollegaer dersom det er ting du synes er vanskelig. De har helt sikkert gode råd til deg.

Anonymkode: 9052d...783

  • Liker 5
Skrevet (endret)

Jeg jobbet på sykehjem i ett år mellom vgs og studier og jeg grudde meg til å dra på jobb den første tiden. Følte jeg ikke mestret noe og en del av de eldre ble sure for alt man ikke visste. Ene drev å sukket og bar seg og sa om og om igjen " du duger ikke til noe" fordi man var usikker og plasserte feil pute på feil sted når hun skulle legge seg (fordi putene hadde noe ulik tykkelse..) eller glemte å sjekke at hun hadde nok av den type undertrøye hun like før man tok henne opp om morgenen. Det føles veldig personlig når man ikke er vant med det. I tillegg hadde vi mange heispasienter og jeg var ikke komfortabel med alle de ulike heise osv. I tillegg var det mange av disse innrøyka, sladdrende middelaldrene damene som omtrent himlet med øynene og sukkert hver gang man spurte om hjelp til noe, noe som gjorde at man følte seg som en skikkelig belastning å jobbe med. MEN det blir bedre! Etter en del vakter begynte jeg å komme inn i det. Man lærer seg å ikke ta til seg negative kommentarer fra de eldre, og man ser langt mer humor i jobben. Man finner også fort ut at disse damene som himlet med øynene da du var ny, er ganske så misslikt av alle de mer oppegående kollegaene dine, og at folk ikke liker å jobbe med dem. 

Det tok noen uker, men jeg ble etterhvert skikkelig god på jobben min. Det å jobbe på et sykehjem har ekstremt mye med å kjenne rutinene og å kjenne beboerene. Når disse tingene sitter, så går jobben så ekstremt mye lettere. Det er så god følelse når det er super travelt, men du har full kontroll på alt som må gjøres og du får ros fra kollegaer og blir fortalt at folk liker å jobbe med deg fordi du er rask og effektiv, og ikke minst hyggelig mot kollegaer og møter spørsmål om hjelp med et smil og en god ståpåvilje istedet for et sukk og en kommerentar om at "dette er ikke min jobb". Jeg ble til og med satt til å lære opp nye når jeg selv bare hadde vært det i 6-7 månder. 

Så mitt råd er rett og slett å holde ut en stund til. Prøv å finn noen hyggelige kollegaer som ikke har noe imot å hjelpe deg og spør dem om alt mulig. Er du f.eks. på en kveldsvakt da det kun er deg og en kollega igjen uten alt for mye å gjøre siste halvtimen så hadde jeg rett og slett spurt om hun eller han kunne hjulpet deg litt med å bli bedre kjent med behovene til beboerene eller hva det måtte være av utstyr eller noe slikt. Spesielt så jeg mye nytte av å ta for seg hver beboer og få tips til ting du må passe på, spesielle ting han eller hun setter ekstra pris på, noe de er spesielt glad i å snakke om, noe sånne spesielle ting de må ha på en bestemt måte (noen er veldig nøye på hvor enkelte ting skal stå, f.eks. at rullatoren skal ha en fast plass og bremsene skal være på), noe de liker ekstra godt på skiven (sånne matpermer er ofte veldig utdatert), sånne ting :) 

Endret av Faith-
  • Liker 11
Skrevet

Det går seg til, jeg fikk også sjokk når jeg sto midt i stell de første gangene. En annen ting du må huske på er at det finnes mange andre ting å jobbe med som sykepleier enn bare gamle folk. Du har også mange muligheter til å velge videreutdannelser etterpå, jordmor, akuttsykepleier, psykiatrisk sykepleier, operasjonssykepleier, helsesøster for barn og for ungdom osv. Du har nyfødtpost, barneavdeling, legekontor, du kan studere deg videre mot familieterapi. Masse å velge I og ikke alle innebærer vask og stell av intime deler. Gretne mennesker vil du alltid møte men med utdanningen I ryggen og litt erfaring så lærer du å takle de på en fin måte de også.

  • Liker 4
Skrevet

Jeg tror du bør finne deg et annet yrke. Sykepleiere tjener ikke nok til å være omgitt av livsfarlige bakterier og virus hele dagen.

Hvorfor vil du jobbe med død og elendighet? 

AnonymBruker
Skrevet

Tror ikke det er helt uvanlig å få litt bakoversveis:) Å stelle mennesker i intime situasjoner blir du vant med, så akkurat det synes jeg ikke du skal bekymre deg over:) At pasienter kan være utfordrende(spesielt om det er snakk om demens e.l) vil du lære hvordan du skal håndtere på skolen(lærte i alle fall jeg på vernepleien).

Men det er jo mange, mange andre ting du kan jobbe med som sykepleier da, det er jo nesten bare hva en har lyst til, er jo skrikende behov for sykepleiere uansett hvor man snur seg.

Anonymkode: 2932c...3bb

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet

Har du fått god nok opplæring? :)

Jeg var også usikker i begynnelsen vertfall med intimestell, men det går seg til veldig raskt :-) 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
3 timer siden, Blomst8935 skrev:

Hei! Jeg er ei jente på 19 år. Jeg er ferdig med videregående skole, og planen min er å ha et friår etter skolen. Jeg har lenge tenkt å utdanne meg som sykepleier til neste år. I og med at jeg vurderer denne retningen, tenkte jeg at det hadde vært lurt å søkt på vikar på gamlehjem. 

Jeg har nå jobbet tre dager på et gamlehjem, og for å være ærlig fikk jeg et ganske stort sjokk. Jeg tror rett og slett det ikke er noe for meg, og jeg synes det er et altfor stort ansvar i og med at jeg skal ha "ansvar" for 3-4 personer alene. Jeg er overhode ikke vant med å stelle de eldre, og jeg synes dette er veldig vanskelig i og med at det er noen pasienter som ikke er alltid like hyggelige, det er for eksempel en mann som kjefter meg ut for minste ting, og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg synes også det er litt ubehagelig å stelle de veldig intimt, dette er noe jeg selvfølgelig tenkte over før jeg begynte, men det er vanskelig å sette seg selv i en slik situasjon.  

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå.... Jeg har jo fått mange vakter framover, men jeg gruer meg til å dra på jobb, og jeg føler jeg ikke klarer å gjøre en god nok jobb for de gamle. Og ikke minst, så føler jeg at jeg kommer til å skuffe min mor, i og med at hun virkelig har lyst til at jeg skal bli sjukepleier, og hun har hatt troa på dette veldig lenge. 

Hva burde jeg gjøre...? 

Hva du skal gjøre? Begynn med å endre innstillingene dine. Det heter for eksempel ikke gamlehjem, men sykehjem. Man behøver heller ikke å være gammel for å bo på sykehjem, men eldre, syk og eller hjelpeløs til å ta hånd om seg selv i egen bolig. 

Klart det er en overgang fra et liv på skolebenken og til arbeidslivet og å skulle komme så tett innpå andre mennesker  som man gjør på et sykehjem. 

Du har to valg, stå i det til du ser om du vil bli vant til det, eller feige ut og gjerne angre på det senere. Å være sykepleier kan innebære så mangt, alt fra å være blant syke og hjelpetrengende til å hjelpe rusavhengige til premature babyer. Eller videreutdanning som jordmor eller helsesøster eventuelt andre ting. 

Men generelt å bli voksen og å skulle begynne å jobbe og tjene penger er ansvarsfullt. Du har kommet til en brytning i livet der du må ta ansvar fordi det er man må når man blir voksen. Så brutalt er desverre og heldigvis livet. 

Anonymkode: 293e2...6ec

Gjest noe tilfeldig
Skrevet (endret)
1 time siden, amativeReflection skrev:

Jeg tror du bør finne deg et annet yrke. Sykepleiere tjener ikke nok til å være omgitt av livsfarlige bakterier og virus hele dagen.

Hvorfor vil du jobbe med død og elendighet? 

Hei dude! Slutt å diss da! T.S: jeg var i sjokk første dagen på sykehjem (ikke gamlehjem) - da hun som hadde meg på opplæring tok av beboeren dyna for å vaske gikk jeg fysisk rundt hjørnet og skjulte meg. Jepp. "Du kan ikke stå i kroken der å se i veggen om du skal lære noe" svarte hun med 🙈 jeg elsket jobben noen uker senere og jobbet lenge med geriatri. Etterhvert så er nok ikke nakenhet og intimitet det tyngste du møter, men dødsfall, triste sjebner (eldre uten pårørende, mennesker som ønsker å dø, Alzheimer i ung alder ) osv. Som sykepleier kan du jobbe med alt fra selger av medikamenter til akuttmottak. Du er ikke NØDT til å jobbe på sykehjem, men det er en fin erfaring. Gi det litt mer tid å se hvordan du føler det da. At du er engasjert og reflektert er en god start, det er langt værre om du går inn i en slik jobb og tenker "det er bare en jobb" og behandler de eldre som esker på et rullebånd (for slike pleiere finnes dessverre også..) - men til syvende og sist er det såklart ikke ditt mors ønske, men hva du føler passer for deg, som er riktig valg. 

Endret av noe tilfeldig
Skrevet

Som de andre sier - dette går seg sannsynligvis til. Jeg jobbet i en periode på sykehjem i studietiden, og grudde meg skikkelig før jeg begynte - var sikker på at dette ikke var noe for meg. Ville egentlig heller ikke ha jobben, men måtte finne sommerjobb på kort varsel da det var så mye rot der jeg egentlig skulle jobbet. 

Mislikte det i begynnelsen, særlig intimstell, kjeft fra beboere og følelse av å ikke mestre var dominerende. Det endret seg imidlertid ganske raskt. Intimstell tenker du ikke over etterhvert, du blir kjent med beboerne og tryggere på deg selv. Jeg trivdes godt etterhvert. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobber ikke på sykehjem, men har en jobb hvir jeg jobber med mennesker, og hvor jeg noen ganger har fått nærmest sjokk over hvordan noen kan oppføre seg, og til og med mot oss som jobber der da! Jeg har vært borti hendelser som har ødelagt resten av dagen, og jeg har grua meg noen ganger før jobb. Men for meg har det hjulpet å snakke om det med kolleger. Jeg har rett og slett noen ganger bare gått bort til en kollega jeg føler jeg kan stole på og spurt om vi kan ta en prat. Hun ene sa til meg at hun følte seg helt uegnet til jobben sitt første år, og en annen har sagt at hun har grått alene på do i arbeidstiden flere ganger. Og de har selvfølgelig gitt meg mange gode tips! 

Det hjalp veldig mye for meg:) Jeg anbefaler virkelig å gjøre det samme. Jeg hadde ikke klart jobben, hadde det ikke vært for de samtalene jeg har hatt med kollegaene.

Anonymkode: 7f4b5...58b

Skrevet

Tråden er ryddet for avsporinger.

Kragebein, mod

Skrevet

Hei! Har jobbet på sykehjem, hadde det akkurat som deg!! Alle sier det går over, men for meg gjorde det ikke det. Jeg var på den tyngste avdelingen som i tilegg var underbemannet slet meg ut psykisk og fysisk. Etter hvert ble det bedre, men setter aldri min fot innenfor et sykehjem igjen(utenom om min familie blir innlagt der eller meg selv ;) ) Arbeidsmiljøet der jeg jobbet var ikke bra og beboerene/pasientene hadde dårlige rom og fikk elendig mat. Jeg har senere jobbet innen psykisk helse og en av grunnene til jeg fikk jobben var pga. jobben på sykehjemmet! Jeg går ikke sykepleier utdanning, men etter å jobbet på psykiatrisk sykehus så fristet det faktisk. Jeg holdt ut sommeren og angrer ikke (selv om jeg gikk grøtende hjem noen ganger) Stellet er en tid der du faktisk får snakket med beboerene/pasietene, men jeg synes dette med stell var litt vanskelig for min personlighet. Så en annen tråd om akkurat det samme som dette! tror den heter "Liker ikke jobben på sykehjemet?" ønsker deg lykke til :)  

AnonymBruker
Skrevet

Du må vente til du kommer inn i det, alt er skremmende i starten. Og hvorfor ikke jobbe med noe gøy mens du har sjansen? Isteden for å tvinge deg selv til sykehjem. Jeg går sykepleien og bli også skremt på nye plasser, jeg hadde heller ikke noe relevant erfaring før skolen. De som hadde det gikk ikke noe foran oss uten erfaring. Tvert imot var det mer spennende og lærerikt for oss. 

Håper du finner deg til rette på sykehjemmet :)

Anonymkode: 574dc...8b0

AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobbet en sommer på eldrehjem. Som deg mislikte jeg det helt i starten og fikk også "sjokk" av den type ansvar og oppgaver. 

Det var folk som døde på vakta, og historiene til de andre var ikke noe særlig. 

Men etter noen uker likte jeg det, mye fordi jeg jo ble litt kjent med oppgavene og begynte å få litt mer selvtillit. 

En annen venninne av meg droppet planer om sykepleie etter noen uker samme sted, så om ikke annet opplever du det samme og sparer deg for unødig studielån. 

Er du fortsatt i sterk tvil etter denne sommeren din har du iallefall svaret på om du ønsker jobbe innen geriatri eller ikke :)

Anonymkode: e16c2...69c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...