Menn: kunne du datet noen med bulimi?

[AnonymBruker]

Jeg har bulimi og er dessverre ikke motivert til å bli frisk.  Jeg er ensom og lurer på om det hadde vært en dealbreaker hvis en jente har bulimi? 

Jeg er flink til å vaske meg så det lukter ikke oppkast. Hva tenker du?

Anonymkode: ec489...f7c

[Okapi]

Diagnosen er vel ikke noe problem i seg selv, men det beror jo på symptomene. Hvordan påvirker det oppførsel, utseende, væremåte, hva du kan og hva du vil? På noen er sykdom knapt merkbart, mens andre sitter helst inne og klager over den.

[AnonymBruker]

At du har bulimi hadde ikke skremt meg i seg selv, men det ville skremt meg at du ikke ønsker å bli frisk fra en sykdom som er livstruende. Jeg ville ikke datet deg, fordi du ikke tar tak i problemet ditt. Ikke fordi du har bulimi. 

Anonymkode: 73698...80f

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Hadde blitt et problem om du ikke ønsker å bli frisk. Det er vondt å se på de man bryr seg om ødelegge seg selv.

Anonymkode: 170f5...ff5

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Okapi skrev:

Diagnosen er vel ikke noe problem i seg selv, men det beror jo på symptomene. Hvordan påvirker det oppførsel, utseende, væremåte, hva du kan og hva du vil? På noen er sykdom knapt merkbart, mens andre sitter helst inne og klager over den.

Ingen som legger merke til det. Vil heller ikke at folk skal legge merke til det. Blir ferdig på ca 5-10 minutter.

Anonymkode: ec489...f7c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke. Hadde blitt et problem om du ikke ønsker å bli frisk. Det er vondt å se på de man bryr seg om ødelegge seg selv.

Anonymkode: 170f5...ff5

Jeg har jo lyst til å bli frisk en dag, men akkurat nå er jeg bare ikke motivert nok. Har selvfølgelig lyst til å leve et normalt liv.

Anonymkode: ec489...f7c

[Okapi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som legger merke til det. Vil heller ikke at folk skal legge merke til det. Blir ferdig på ca 5-10 minutter.

Anonymkode: ec489...f7c

Da hadde det ikke vært noe problem for meg, iallefall, selv om det kanskje kunne utviklet seg til å bli det på sikt. Spørs helt på alvorlighetsgraden. Alle sliter jo med noe.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du har bulimi hadde ikke skremt meg i seg selv, men det ville skremt meg at du ikke ønsker å bli frisk fra en sykdom som er livstruende. Jeg ville ikke datet deg, fordi du ikke tar tak i problemet ditt. Ikke fordi du har bulimi. 

Anonymkode: 73698...80f

Så hvis jeg hadde fått hjelp, da hadde det gått greit? Hvis jeg prøver å bli frisk men sliter?

Anonymkode: ec489...f7c

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jo lyst til å bli frisk en dag, men akkurat nå er jeg bare ikke motivert nok. Har selvfølgelig lyst til å leve et normalt liv.

Anonymkode: ec489...f7c

Det hjelper på at du ønsker å bli frisk en dag. Tror jeg ville prøvd å motivert deg til å få behandling. Men selve diagnosen hadde ikke vært et stort problem. Mer at man ikke tar tak i det.

Anonymkode: 170f5...ff5

[AnonymBruker]

Er ikke mann, men kvinne som tiltrekkes av kvinner så kan hende jeg og har noe å si her, ellers er det bare å bla videre.

Hadde jeg vært i et forhold med deg før du utviklet lidelsen, kunne jeg muligens fortsatt i forholdet og støttet deg mest mulig. Men hadde aldri formet et romantisk forhold med noen jeg visste hadde en psykisk lidelse. Er alvorlig psykisk syk selv, så vet hvordan det tærer på både venner, familie og kjærester - og ville ikke satt meg i den posisjonen med en annen person om jeg kunne unngått det. Alle har en psykisk helse, så klart, men jeg unner ingen å verken få en lidelse eller å være i nær omgangskrets med en som får en lidelse. 

Anonymkode: 7dcdf...758

[John_Felipe]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hvis jeg hadde fått hjelp, da hadde det gått greit? Hvis jeg prøver å bli frisk men sliter?

Anonymkode: ec489...f7c

Hvis du hadde fått hjelp så ser jeg ingen grunn til at noen ikke skulle date deg. Kansje du t.o.m finner en som går gjennom dette sammen med deg, ved din side med full støtte  

Lykke til TS 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hvis jeg hadde fått hjelp, da hadde det gått greit? Hvis jeg prøver å bli frisk men sliter?

Anonymkode: ec489...f7c

Ja. Det er skremmende med noen som resignerer i selvdestruksjon. Men ikke at folk har problemer de jobber for å legge bak seg.

Anonymkode: 73698...80f

[Avokado]

Jeg har hatt/har bulimi. For noen år tilbake, var jeg sammen med en fyr i 3 år nesten. Det var på mitt verste - vi kranglet mye pga min bulimi. Jeg sa og gjorde utrolig mye irrasjonelt - lang historie, men det var helt jævlig. Han holdt ut, gjorde alt for meg, sluttet i jobben for å passe på meg (ikke fair i det hele tatt), forholdet ble slutt til slutt, men da var det også andre årsaker inni bildet. I tillegg bodde vi sammen, og det er ikke bra når den ene sliter med bulimi. Han satt i stua, mens jeg gikk på badet og kastet opp. Jeg våknet opp om natten for å kaste opp - han ble så urolig til slutt og klarte ikke sove mer om nettene pga meg. Jeg har gjort veldig mye sykt opp gjennom årene som jeg ikke ønsker å gå inn på.

Uansett, du kan være i et forhold med bulimi, men du må klare å kontrollere deg. Du må være klar over at det vil komme utfordringer, dere må kunne snakke åpent om problemet, lære å kjenne hverandre, han må være orientert om sykdommen. Begge må være tålmodig. Jeg klarte ikke å kontrollere meg med eksen. Du må ta et oppgjør med deg selv, være bevisst på valgene du tar og konsenkvensene deretter. Klarer du ikke det, vil det tære enormt på forholdet.

Nå har jeg blitt mye, mye bedre, og har begynt å date igjen; vi kan spise sammen uten at jeg går på dass, jeg kan kontrollere meg, vi klarer å kose oss sammen - men å bli samboer med det første, hell NO. Ikke enda. Ikke før jeg vet jeg har 100% kontroll over bulimien.

Det er en helt forferdelig og oppslukende sykdom. Jeg håper du finner motivasjonen til å - om ikke bli å frisk, men bedre! Jeg heier på deg.

Beklager rotete innlegg.

[ajarRun]

Kanskje, men det virker som det hadde vært vanskelig. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

.

Hadde jeg vært i et forhold med deg før du utviklet lidelsen, kunne jeg muligens fortsatt i forholdet og støttet deg mest mulig. Men hadde aldri formet et romantisk forhold med noen jeg visste hadde en psykisk lidelse. Er alvorlig psykisk syk selv, så vet hvordan det tærer på både venner, familie og kjærester - og ville ikke satt meg i den posisjonen med en annen person om jeg kunne unngått det. Alle har en psykisk helse, så klart, men jeg unner ingen å verken få en lidelse eller å være i nær omgangskrets med en som får en lidelse. 

Anonymkode: 7dcdf...758

samme her.

Anonymkode: 5ab96...708

[AnonymBruker]

4 timer siden, John_Felipe skrev:

Lykke til TS 

awwww  takk

2 timer siden, Avokado skrev:

Jeg har hatt/har bulimi. For noen år tilbake, var jeg sammen med en fyr i 3 år nesten. Det var på mitt verste - vi kranglet mye pga min bulimi. Jeg sa og gjorde utrolig mye irrasjonelt - lang historie, men det var helt jævlig. Han holdt ut, gjorde alt for meg, sluttet i jobben for å passe på meg (ikke fair i det hele tatt), forholdet ble slutt til slutt, men da var det også andre årsaker inni bildet. I tillegg bodde vi sammen, og det er ikke bra når den ene sliter med bulimi. Han satt i stua, mens jeg gikk på badet og kastet opp. Jeg våknet opp om natten for å kaste opp - han ble så urolig til slutt og klarte ikke sove mer om nettene pga meg. Jeg har gjort veldig mye sykt opp gjennom årene som jeg ikke ønsker å gå inn på.

Uansett, du kan være i et forhold med bulimi, men du må klare å kontrollere deg. Du må være klar over at det vil komme utfordringer, dere må kunne snakke åpent om problemet, lære å kjenne hverandre, han må være orientert om sykdommen. Begge må være tålmodig. Jeg klarte ikke å kontrollere meg med eksen. Du må ta et oppgjør med deg selv, være bevisst på valgene du tar og konsenkvensene deretter. Klarer du ikke det, vil det tære enormt på forholdet.

Nå har jeg blitt mye, mye bedre, og har begynt å date igjen; vi kan spise sammen uten at jeg går på dass, jeg kan kontrollere meg, vi klarer å kose oss sammen - men å bli samboer med det første, hell NO. Ikke enda. Ikke før jeg vet jeg har 100% kontroll over bulimien.

Det er en helt forferdelig og oppslukende sykdom. Jeg håper du finner motivasjonen til å - om ikke bli å frisk, men bedre! Jeg heier på deg.

Beklager rotete innlegg.

Tusen takk for fint innlegg

Jeg vurderer å holde det hemmelig, men tror det kan bli litt "obvious" hvis han ser at jeg går på do rett etter å ha spist. Jeg gjør dette ofte når jeg er hos venner og familie men ingen har kommentert noe enda. Jeg vil jo bli bedre, men vil på en måte heller ikke.... Jeg vil kanskje aller mest finne en mann jeg kan bli glad i, og som kan bli glad i meg også. Problemet er at jeg er så ensom at jeg tror ikke jeg klarer å vente med å begynne å date. Men tror ikke jeg kommer til å klare å slutte helt heller hvis jeg finner en mann. B/P er det eneste som gir meg lykke akkurat nå.  

Anonymkode: ec489...f7c