Er det skadelig for barna?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, skruf skrev:

Så lenge du tar ansvar på lik linje som mor, og hun også får alenetid sånn som du gjør når du stikker til leiligheten din så ser jeg ikke problemet. 

Det skader ikke ungene i allefall. De vokser jo opp sånn, så for dem så er denne måten å bo på normalt. 

(kunne ønske jeg hadde hatt en hybel eller noe og hatt retrettmulighet når jeg er lei av mann, unger, bikkje og katter også!)

Absolutt, vi har det sånn at hennes leilighet er hjemmet barna vokser opp i. Skal mor bort på noe er jeg der med dem. Hun har nøkkel til min leilighet og full retrettmulighet hun også  men hun trives best hjemme hos seg selv

Anonymkode: 41be2...7ac

[AnonymBruker]

Blir det ikke dyrt eller mottar mor aleneforeldre stønader? Hun er jo egentlig ikke alenemor her.

Anonymkode: 64960...213

[skruf]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt, vi har det sånn at hennes leilighet er hjemmet barna vokser opp i. Skal mor bort på noe er jeg der med dem. Hun har nøkkel til min leilighet og full retrettmulighet hun også  men hun trives best hjemme hos seg selv

Anonymkode: 41be2...7ac

Det høres ut som at dere har funnet ei løsning som passer godt for dere. Og når dere har det godt sammen så har barna det godt også  

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Silfen skrev:

Hvorfor antar folk at ts er så idiot at han stikker fra ansvar?  Hele posten hans lyser jo av ansvar.  Kaklekjerringer ass. 

Men hvordan gjør dere det økonomiske med tanke på innkjøp? Er du hos de daglig? betaler du bidrag? Hvem legger ut for matvarer og klær og utstyr til ungene, leker osv? Blir nesten fascinert jeg, tror ikke jeg kjenner noen som har det som dere. Hva om dere trenger noe større enn bare en leilighet til ungene da? Hva om de trenger mer plass?

Anonymkode: 1f38b...b9a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir det ikke dyrt eller mottar mor aleneforeldre stønader? Hun er jo egentlig ikke alenemor her.

Anonymkode: 64960...213

Nei, hun mottar selvfølgelig ikke noen stønader, det ville vært svindel. Vi deler på alle utgifter, men jeg har kun lav husleie på min leilighet (arv) 

Anonymkode: 41be2...7ac

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan gjør dere det økonomiske med tanke på innkjøp? Er du hos de daglig? betaler du bidrag? Hvem legger ut for matvarer og klær og utstyr til ungene, leker osv? Blir nesten fascinert jeg, tror ikke jeg kjenner noen som har det som dere. Hva om dere trenger noe større enn bare en leilighet til ungene da? Hva om de trenger mer plass?

Anonymkode: 1f38b...b9a

Hennes leilighet har tre soverom, min har to. Så hjemmet blir i hennes leilighet. Hun eide den før vi ble sammen, men jeg deler på utgifter der. Betaler ikke bidrag, vi deler på alt til barna. 

Jeg er der stort sett daglig ja, men om stemningen blir dårlig mellom meg og mor (som det kan bli om vi er mye oppi hverandre over lengre tid) så sover jeg en natt borte, eventuelt er i min leilighet et par dager. Noen ganger sover jeg mest borte, etter barna har lagt seg, så de har tid med oss begge men jeg og mor får en time out fra hverandre når barna er lagt. Ja det er jo sært, men det fungerer jo for oss. Barna vet da at "pappa sover i leiligheten, men henter dere i barnehagen f.eks"

Anonymkode: 41be2...7ac

[Jobbermedbarn]

Ut i fra alt du skriver kan jeg ikke skjønne at dette skader barna på noen som helst måte...

Sært, ja😉, men funker det for dere så ikke bry dere om hva andre sier! 

[Cambria]

Ut fra alle dine svar her virker jo dette som en super løsning for dere og barna. Som en annen sier, for dine barn er jo dette normalt. Når de blir eldre kan jo dere bare forklare at man iblant trenger tid fra hverandre

Jeg blir selv litt fascinert av denne løsningen, for det er en løsning jeg aldri har hørt om som fungerende. Jeg kjenner noen som hadde en slik løsning, mem da var det når forholdet likevel hadde begynt å rakne etter flere års samboerskap med felles barn. 

Men føler du ikke at du bor hos henne og? Siden du er der stort sett hele tiden, så vil jo det være hjemmet ditt? Da er dere jo samboere, selv om dere har en leilighet dere kan dra til når dere trenger tid fra hverandre Men må jo si at det er spesielt at dere ikke klarer å være en hel uke sammen, hvordan løses dette på ferieturer?

[Zienna]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei sånn er det ikke, jeg er like delaktig som mor. Det er ikke sånn at jeg stikker ut døra og hun må ta alt det strevsomme, det hadde jo vært fullstendig urimelig og ikke noe kjæresten min hadde funnet seg i heller. Hun er ikke redd for å si fra og har ben i nesa

Anonymkode: 41be2...7ac

Flott, da er du tilstede.  Da kan det å være særbo vær en god samlivsform for både barn og voksne.  

[Tibbie]

Ser ikke noe galt i det. Det høres litt rart ut for oss voksne som ikke er vant til at det er sånn, men for barna er det jo helt normalt.

Synes at dere bare skal holde på sånn til dere eventuelt ser at det ikke funker lengre. Det er ikke vits i å finne løsninger på noe som ikke er et problem.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Cambria skrev:

Ut fra alle dine svar her virker jo dette som en super løsning for dere og barna. Som en annen sier, for dine barn er jo dette normalt. Når de blir eldre kan jo dere bare forklare at man iblant trenger tid fra hverandre

Jeg blir selv litt fascinert av denne løsningen, for det er en løsning jeg aldri har hørt om som fungerende. Jeg kjenner noen som hadde en slik løsning, mem da var det når forholdet likevel hadde begynt å rakne etter flere års samboerskap med felles barn. 

Men føler du ikke at du bor hos henne og? Siden du er der stort sett hele tiden, så vil jo det være hjemmet ditt? Da er dere jo samboere, selv om dere har en leilighet dere kan dra til når dere trenger tid fra hverandre Men må jo si at det er spesielt at dere ikke klarer å være en hel uke sammen, hvordan løses dette på ferieturer?

Jo, jeg ser nok på det som hjemme sånn sett. Vi kan være en uke sammen, vi drar på ferier sammen også. Det er ikke noe problem. Mange har sagt til oss at det ikke kommer til å fungere, men vi ser jo nå etter disse årene at det gjør det. Det er jo slik at vi helst skulle ønske vi kunne bare droppe den ene leiligheten og alle spørsmål rundt vår måte å leve på, men de gangene vi har prøvd så har det etterhvert blitt dårlig stemning.. Det er spesielt, men det handler på en måte ikke om dyptliggende konflikter, bare at våre personligheter noen ganger gnisser. Når vi tar en liten pause fra hverandre så går det over av seg selv.. Så det er vel derfor vi har fortsatt sånn. 

Jeg har selv vokst opp med foreldre som har kranglet mye under samme tak og hun har vokst opp med skilte foreldre og delt samvær med to hjem. Ingen av oss har ønsket dette for barna så vi ønsker å holde sammen. Skjønner at det virker sært for mange, men jeg føler ikke barna tar skade av det, men jeg tar jo innover meg når f.eks foreldrene mine kommenterer som de gjør. 

Anonymkode: 41be2...7ac