Er det skadelig for barna?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har to barn sammen, jente på fem og en gutt på snart 2 år. 

Vi har hver vår leilighet og det har vi alltid hatt. Da kjæresten var gravid med vår eldste var egentlig planen å flytte sammen, men pga mye uenigheter i hverdagen beholdt vi hvert vårt.. Og så forble det liksom sånn. Vi finner at dette er løsningen som "berger" vårt forhold, når vi går for mye oppi hverandre blir det fort mye krangel og dårlig stemning. Vi ønsker ikke gjøre det slutt, men vi ser også at å bo sammen er for utfordrende. Begge våre familier og venner reagerer forståelig nok på dette, spesielt da vi ventet nr 2. Mine foreldre ble regelrett forbanna over at jeg ikke solgte min leilighet og flyttet inn for godt med henne og barna. De mener det ikke er bra for barna og at det er forvirrende at pappa ikke bor der. 

Skal sies at jeg hovedsakelig tilbringer mest tid der, men av og til sover hjemme i min leilighet. Jeg prioriterer tid med barna og vi spiser middag sammen de fleste dager i uken. Jeg bor ikke der 100 % av tiden. Jeg tenker på de foreldre hvor den ene kanskje jobber langt fra hjemmet og derfor ikke er der hver dag, er det egentlig noen forskjell her? 

Min far mener jeg svikter som pappa og ikke er interessert i mine barns beste og den svir jo godt. Jeg er interessert i å bevare forholdet med barnas mor, om enn på en ganske uvanlig måte, så fungerer det for oss. Hun vil jo helst jeg skal flytte inn, men så ser hun selv også hvordan det går om jeg ikke trekker meg tilbake av og til.. 

Jeg elsker kjæresten min og vi har prøvd parterapi bla for å jobbe med hvorfor det blir gnisninger når vi er for mye oppi hverandre, men det har ikke fungert dessverre. Er det ikke best for barna at mor og far beholder forholdet enn at det ryker , eventuelt at barna merker dårlig stemning mellom mor og far? 

For å gjenta det så vil jeg anslå jeg er der sikkert 80% av tiden. 

Anonymkode: 41be2...7ac

[Silfen]

Høres sunt og flott ut. 

[AnonymBruker]

Det er mye mer skdadelig for alle parter at dere bor sammen og krangler så busta fyker. Det viktigste er at dere har funnet en løsning som fungerer for dere. Hva andre mener skal du ikke bry deg nevneverdig om. 

Anonymkode: 28178...69b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Silfen skrev:

Høres sunt og flott ut. 

Takk for konstruktivt bidrag  Jeg er klar over at det ikke er en optimal løsning. 

Anonymkode: 41be2...7ac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye mer skdadelig for alle parter at dere bor sammen og krangler så busta fyker. Det viktigste er at dere har funnet en løsning som fungerer for dere. Hva andre mener skal du ikke bry deg nevneverdig om. 

Anonymkode: 28178...69b

Takk for svar. Det er dette jeg også mener. Vi har absolutt mye tid sammen og lever stort sett som en familie under samme tak, barna har heller aldri reagert på at jeg av og til sover et annet sted. Jeg tar selvfølgelig høyde for at de kan begynne å undre seg når de blir eldre, men så langt merker de ingenting til dette som vi har oppfattet. 

Anonymkode: 41be2...7ac

[AnonymBruker]

Hvem er det som lager middagen til ungene, rydder opp etter de, bestemmer grenser og legger de, bader de?

 veksler dere på?

Anonymkode: 1f38b...b9a

[Zienna]

Jeg er generelt veldig for at kjærester er særbo, for jeg tror forhold hvor man har mine og dine ivaretas best da, for alle. 

Unntaket er når man har små barn sammen.  De er en såpass strevsom og krevende periode at man ideelt bør være to voksne sammen, døgnet rundt.  Har du sansene åpne for når du behøves, er det en flott samlivsform.  Men går du hjem for å sove, og overlater nattevåk for urolig barn til mor, så er jeg enig med faren din.

 

[AnonymBruker]

Så dere bor sammen, men når det innimellom røyner på så stikker du 'på hytta' i leiligheten din?

Hvorfor skulle det være et problem så lenge dere ellers er deltagende foreldre som samarbeider godt? 

Anonymkode: 2eaeb...943

[urenluren]

Jeg tror det er bedre for barna å vokse opp med foreldre som ikke bor sammen, men kommer godt over ens og viser kjærlighet overfor hverandre, enn foreldre som konstant krangler. 

[Silfen]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for konstruktivt bidrag  Jeg er klar over at det ikke er en optimal løsning. 

Anonymkode: 41be2...7ac

Det er jo her du tar feil.  Etter hva du skriver er det en optimal løsning. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem er det som lager middagen til ungene, rydder opp etter de, bestemmer grenser og legger de, bader de?

 veksler dere på?

Anonymkode: 1f38b...b9a

Ja, vi veksler på. Den som henter i barnehagen ordner middag osv. Det er mer sånn at jeg er der det meste av tiden, men om det blir dårlig stemning mellom meg og mor eller vi har vært mye oppi hverandre så sover jeg i leiligheten min, kanskje jeg er der et par dager. Vi informerer alltid barna, det er ikke sånn at jeg plutselig er vekk. 

Anonymkode: 41be2...7ac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Zienna skrev:

Jeg er generelt veldig for at kjærester er særbo, for jeg tror forhold hvor man har mine og dine ivaretas best da, for alle. 

Unntaket er når man har små barn sammen.  De er en såpass strevsom og krevende periode at man ideelt bør være to voksne sammen, døgnet rundt.  Har du sansene åpne for når du behøves, er det en flott samlivsform.  Men går du hjem for å sove, og overlater nattevåk for urolig barn til mor, så er jeg enig med faren din.

 

Jammen TS er det sånn? Er det sånn at mor tar seg av alt av nattevåk? Hvordan sover ungene om natta da?

Personlig hadde jeg gått rett i veggen om jeg skulle gått inn for å ordne alt av nattevåk fordi mannen blir humørsyk av å gå og være sliten..merker jeg blir sykt skeptisk av opplegget deres sånn i første omgang..du sier liksom ikke noe dama di er sliten eller om det går fint med henne elns....så jeg lurer bare, hvordan går det med henne??

Anonymkode: 1f38b...b9a

[jabx]

Hvis dere fungerer best hver for dere så er det også best for barna. Ferdig med det.

[skruf]

Så når ting røyner på så stikker du av til din egen leilighet og er der ei stund?

Og mor er da alltid hjemme i sin leilighet med barna? 

Hva med sånn som nattevåk da? Blir det da automatisk mor som tar den biten? Avlaster du mor? Får mor alenetid sånn som du får når du stikker av til leiligheten din? 

Tar du noen ganger med deg barna  hjem til din egen leilighet sånn at mor får være helt alene? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Zienna skrev:

Jeg er generelt veldig for at kjærester er særbo, for jeg tror forhold hvor man har mine og dine ivaretas best da, for alle. 

Unntaket er når man har små barn sammen.  De er en såpass strevsom og krevende periode at man ideelt bør være to voksne sammen, døgnet rundt.  Har du sansene åpne for når du behøves, er det en flott samlivsform.  Men går du hjem for å sove, og overlater nattevåk for urolig barn til mor, så er jeg enig med faren din.

 

Nei sånn er det ikke, jeg er like delaktig som mor. Det er ikke sånn at jeg stikker ut døra og hun må ta alt det strevsomme, det hadde jo vært fullstendig urimelig og ikke noe kjæresten min hadde funnet seg i heller. Hun er ikke redd for å si fra og har ben i nesa

Anonymkode: 41be2...7ac

[Silfen]

Hvorfor antar folk at ts er så idiot at han stikker fra ansvar?  Hele posten hans lyser jo av ansvar.  Kaklekjerringer ass. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jammen TS er det sånn? Er det sånn at mor tar seg av alt av nattevåk? Hvordan sover ungene om natta da?

Personlig hadde jeg gått rett i veggen om jeg skulle gått inn for å ordne alt av nattevåk fordi mannen blir humørsyk av å gå og være sliten..merker jeg blir sykt skeptisk av opplegget deres sånn i første omgang..du sier liksom ikke noe dama di er sliten eller om det går fint med henne elns....så jeg lurer bare, hvordan går det med henne??

Anonymkode: 1f38b...b9a

Barna våre har heldigvis alltid sovet godt. I babytiden vekslet vi faktisk på hvem som fikk seg en natts søvn i den andre leiligheten. Jeg tar absolutt min del med ungene og det er ikke sånn at jeg drar til min leilighet for at jeg er sliten av familielivet eller ungene, men fordi stemningen mellom meg og mor av og til blir veldig spent og vi ønsker ikke at dette går utover barna, samt at vi ønsker å fortsatt holde sammen som par. Slike små pauser fra hverandre har gjort at vi har det bra sammen, også som familie

Anonymkode: 41be2...7ac

[Gjest Becky48]

Så lenge det funker for dere og barna har det greit så ser jeg ikke helt problemet.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Silfen skrev:

Det er jo her du tar feil.  Etter hva du skriver er det en optimal løsning. 

Jeg ordla meg kanskje litt feil, eller misforstod deg . Jeg føler jo det er en løsning som fungerer og hverken jeg eller mor har merker at barna har reagert

Anonymkode: 41be2...7ac

[skruf]

Så lenge du tar ansvar på lik linje som mor, og hun også får alenetid sånn som du gjør når du stikker til leiligheten din så ser jeg ikke problemet. 

Det skader ikke ungene i allefall. De vokser jo opp sånn, så for dem så er denne måten å bo på normalt. 

(kunne ønske jeg hadde hatt en hybel eller noe og hatt retrettmulighet når jeg er lei av mann, unger, bikkje og katter også!)