Tror ikke jeg mestrer mammarollen

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg og frustrert! 

Har en 3-åring som er inne i en voldsom trassfase, som jeg egentlig føler har vart i snart 1,5 år. Jeg er egentlig en veldig rolig og tålmodig person, men nå begynner dette å tære veldig på meg. Jeg og barnefar er ikke sammen.

Jeg har lest flere bøker om håndtering av trass, sett på programmer hvor (såkalte) eksperter forteller foreldre hvordan de skal løse ulike trass situasjoner best mulig. Jeg har snakket med de ansatte i barnehagen (han trasser ikke der). Alikevel er det ingen av de rådene jeg har fått som faktisk fungerer på 3-åringen min. Jeg hører hva andre foreldre i barnehagen gjør og har fått tips om å gjøre sånn og sånn, men det har heller ingen effekt. 

Nå føler jeg meg helt rådvill og aner ikke hva jeg skal gjøre lenger. Han hører ikke på meg i det hele tatt, absolutt ingenting av det jeg prater med han om går inn, til tross for at han har et kjempegodt språk og forståelse. Det er kommet til et punkt hvor jeg ikke kan ta han med for å leke hjemme hos andre barn om jeg er tilstede (han hører på andre foreldre, men ikke meg), jeg kan ikke kjøre buss eller bane med han fordi han da slår seg helt vrang hver eneste gang (vil ikke sitte, skal løpe rundt på bussen, ingen form for underholdning hjelper). 

Han kan våkne midt på natten og nekte å legge seg igjen. Vi kan holde på i timesvis til det er morgenen og vi alikevel må stå opp. 

Alt i hverdagen er en kamp som ender med enorme raserianfall hos han; pusse tenner f eks (leste en annen tråd her om at det er omsorgssvikt om barna får hull i tennene) er et mareritt. Har hatt fast rutine på dette helt siden første tann, vi synger, han får pusse selv osv, men han nekter å pusse tenner og kniper igjen munnen, slår og sparker om jeg prøver å pusse dem med makt. Dette skjer hver eneste kveld og hver eneste morgen...

Hva skal jeg gjøre? Helsestasjonen? Kan de hjelpe? Eventuelt hvordan? Jeg har jo allerede lest flere bøker om trass og snakket med andre foreldre og de ansatte i barnehagen.

Føler noenganger at jeg nesten må vurdere å gi fra meg omsorgen, fordi det virker som jeg rett og slett ikke får til noenting som mamma. 

Anonymkode: 01880...857

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å overse all negativ atferd? Og masse ros for positive ting?

Høres slitsomt ut!

Anonymkode: 54193...14d

[AnonymBruker]

Har du vurdert systematisk foreldreveiledning? Som ICDP eller PMTO. 

Du er helt sikkert ikke en dårlig mamma. Det sier jeg fordi barnet ditt både kan og vil. Det som må jobbes med er samarbeid mellom deg og barnet. Ingen håpløs oppgave bare du får de riktige verktøyene satt i system  

Ta kontakt med helsesøster. De bruker å ha oversikt over hvilke typer foreldreveiledning kommunen kan tilby. 

Anonymkode: 358ab...2c6

[AnonymBruker]

Ja icdp er en bra! 

 

Familiehuset har også råd og andre fine ting en kan benytte seg av, få veiledning eller bare luftet seg. 

 

Du er garantert ikke en dårlig mamma! Senest i går lot jeg barne mitt sovne i trappa!! Fordi han hadde stått opp hvert minutt i over en halvtime, og jeg maktet ikke den kampen!! Jo jeg bruker og ta den til vanlig, men i går maktet jeg bare ikke!  Så da sovnet han i trappa! 

 

 

 

Anonymkode: b26c3...4d5

[AnonymBruker]

For meg hjalp det å motivere med hånddukker/bamser for jenta vår. Vet ikke om det funker like bra for deg da men.. For eksempel kan hånddukken si: "Jeg så gjerne se deg pusse tenner." eller "Du får ikke lov å pusse tenner..;)". Du har kanskje allerede prøvd tilsvarende, men gir deg tipset likevel. 

Helsesøster anbefales, jeg tror ikke det er mye som skal til før dere er på riktig spor. 

Lykke til! 

Anonymkode: d1a83...23a

[AnonymBruker]

Har du prøvd å bli skikkelig sinna på han? 

Anonymkode: d2911...0a8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg hjalp det å motivere med hånddukker/bamser for jenta vår. Vet ikke om det funker like bra for deg da men.. For eksempel kan hånddukken si: "Jeg så gjerne se deg pusse tenner." eller "Du får ikke lov å pusse tenner..;)". Du har kanskje allerede prøvd tilsvarende, men gir deg tipset likevel. 

Helsesøster anbefales, jeg tror ikke det er mye som skal til før dere er på riktig spor. 

Lykke til! 

Anonymkode: d1a83...23a

Du får ikke lov til å pusse tenner.... Er det bare for å bidra til å lære barnet at man skal gjøre det motsatte av hva det får beskjed om? Veldig smart ! Har man ikke hatt problemer før, så får man det ihvertfall da. 

Anonymkode: 5586e...bc5

[Gjest Dorey]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får ikke lov til å pusse tenner.... Er det bare for å bidra til å lære barnet at man skal gjøre det motsatte av hva det får beskjed om? Veldig smart ! Har man ikke hatt problemer før, så får man det ihvertfall da. 

Anonymkode: 5586e...bc5

Tull.  Hvis man sier det på en åpenbart fleipet måte skjønner barnet at man tuller.  Vi gjør det med vår hvis han ikke vil ha middag for eksempel.  'håper ingen spiser denne maten her!' Brått har en negativ trass-situasjon blitt snudd til tøys og humor. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du prøvd å bli skikkelig sinna på han? 

Anonymkode: d2911...0a8

De færreste lærer noe om samarbeid ved at den ene part blir skikkelig sint

Anonymkode: 358ab...2c6

[AnonymBruker]

Hvilken typiske råd har du prøvd da? Hvis det er slik som time-out (skammekrok) etc, så er det bortkastet tid på den alderen. Det eneste du oppnår er et barn som kjemper imot og ikke forstår hva du vil.

Da mine var på den alderen hadde vi mange kamper rundt f.eks. påkledning, vask,oppførsel... you name it. Redningen? Gummibjørnbelønninger! Bade og kle på seg pysjamas = en gummibjørn. Skifting og påkledning generelt = en gummibjørn. sitte i ro på bussen = en gummibjørn. Det gikk endel gummibjørner i begynnelsen, men andre typer belønninger funket ikke. Det måtte være en instant gratification, litt som når man trener hunder... Heldigvis varte det ikke lenge at vi måtte belønne for alt.   

Anonymkode: 3587c...117

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får ikke lov til å pusse tenner.... Er det bare for å bidra til å lære barnet at man skal gjøre det motsatte av hva det får beskjed om? Veldig smart ! Har man ikke hatt problemer før, så får man det ihvertfall da. 

Anonymkode: 5586e...bc5

Barn på 3 år forstår jo at dette er skuespill.. 

Anonymkode: d1a83...23a

[AnonymBruker]

Hvor mye avlastning har du?

Jeg husker jeg følte det samme ofte da mitt barn var på samme alder. Jeg var også alene, og det var ganske lenge jeg gruet meg til helgene våre. Det blir bedre, jeg lover.

Anonymkode: 43683...c7c

[ViljaH]

Har du prøvd å være "leder" i familien? Være fast og bestemt, snakk med bestemt stemme hvordan dere skal gjøre noe, underveis styr ham med fadt stemme og blikk, etterpå ros ham med blid stemme for at han hørte på deg. Alltid se etter noe positivt han gjør som du kan trekke frem (ikke bruk flink feil). 

Jeg mistenker at noen foreldre sliter i oppdragerrollen fordi de overfor barnet er tydelig "bakpå" og usikker, gir seg, og er slik inkonsistent og viser at det er rom for å bølle. Har du sagt noe så ikke gi deg, om ikke annet så for å lære barnet at mamma bestemmer. Når du har fått inn den, så kan du revurdere beslutninger iblandt. 

F.eks på buss eller bane, sett han ned ved siden av deg og forklar bestemt at han får ikke løpe fordi han kan skade seg om bussen bremser. Hvis han ikke hører, så si at om han ikke klarer å sitte i ro, så må dere gå av. Om han fortsatt blånekter, så ta ham med deg, gå av og gå. Slikt må du gjøre noen ganger på ulike områder for å demonstrere at mamma mener business. Med tannpuss sier jeg til mine barn at tennene må pusses, enten må de gape selv eller jeg må holde dem. Jeg har måttet holdt hver 1-3 ganger, så har de lært. Begge velger å gape hver gang, de vet at jeg ellers holder dem.

 

[AnonymBruker]

Vi kontaktet fastlegen, og fikk snakket med en psykolog. Bare for å snakke med noen, og få en utenforståendes blikk. Vi hadde ikke tro på helsesøster eller familievernkontor, disse kursene osv (jeg har lest sikkert femten-tyve bøker). Det var det samme som hos deg, pedleder og andre beskriver barnet som spesielt 'moden'!! Jeg gråt daglig fordi jeg ble sparket, slått og ropt til av min egen fireåring. BUP var ikke aktuelt i vårt tilfelle, men gode råd om hvordan selv stå i det og takle det og til dels forebyggende var gull. Alt er ikke bra her hjemme alltid, men det er mye bedre. Finn noen du har trua på: helsesøster eller lege, psykolog, terapeut, privat eller offentlig, men vær kritisk til om det virker hjelpsomt for deg. Jeg vet at mange har hatt hjelp av bøker og metoder som for oss var totalt unyttige. Forebygging i form av søvn, mat og hvile er essensielt for oss.

Anonymkode: 20a93...89a

[AnonymBruker]

Jeg tenker og det at det er viktig at viser at det er du som bestemmer og at det ikke er alt som kan diskuteres. Og barnet har ikke vondt av å se at du blir sint heller. Er ikke alltid man kan løse alt med å være pedagogisk. Hadde jeg vært deg så hadde jeg dunnet meg en metode og holdt meg til den.

Det at barnet oppfører seg skikkelig med andre men tester ut deg viser jo bare at han er trygg på deg, det er akkurat slik det skal være. Hadde vært mye verre hvis han gikk på tå rundt deg og testet ut andre steder for det hadde vist at han ikke hadde vært trygg på deg. Så du får ta det til deg at det er deg han tester ut for det viser at du er en god og omsorgsfull mamma.  

Anonymkode: 60aa4...19f

[AnonymBruker]

Sjekk ut om kommunen din tilbyr HomeStart. Det er en slags gratis barnevakt-tjeneste av kyndige voksenpersoner som gjør at man kan få et lite pusterom i hverdagen! Det er hovedsaklig et tilbud for de av oss som syntes småbarnstilværelsen er i tøffeste laget.

Anonymkode: 0a796...d25

[AnonymBruker]

Trassalder er maktkamp, der er derfor barnet ikke tester andre enn akkurat deg. Han vil vite om du er sterkest eller om han er sterkest. Dersom det viser seg at han er den sterkeste, så tar han også over voksenrollen overfor deg, det er ikke sunt.

Det er derfor viktig at du tar over lederrollen, slik de to her beskriver:

2 timer siden, ViljaH skrev:

Har du prøvd å være "leder" i familien? Være fast og bestemt, snakk med bestemt stemme hvordan dere skal gjøre noe, underveis styr ham med fadt stemme og blikk, etterpå ros ham med blid stemme for at han hørte på deg. Alltid se etter noe positivt han gjør som du kan trekke frem (ikke bruk flink feil). 

Jeg mistenker at noen foreldre sliter i oppdragerrollen fordi de overfor barnet er tydelig "bakpå" og usikker, gir seg, og er slik inkonsistent og viser at det er rom for å bølle. Har du sagt noe så ikke gi deg, om ikke annet så for å lære barnet at mamma bestemmer. Når du har fått inn den, så kan du revurdere beslutninger iblandt. 

F.eks på buss eller bane, sett han ned ved siden av deg og forklar bestemt at han får ikke løpe fordi han kan skade seg om bussen bremser. Hvis han ikke hører, så si at om han ikke klarer å sitte i ro, så må dere gå av. Om han fortsatt blånekter, så ta ham med deg, gå av og gå. Slikt må du gjøre noen ganger på ulike områder for å demonstrere at mamma mener business. Med tannpuss sier jeg til mine barn at tennene må pusses, enten må de gape selv eller jeg må holde dem. Jeg har måttet holdt hver 1-3 ganger, så har de lært. Begge velger å gape hver gang, de vet at jeg ellers holder dem.

 

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker og det at det er viktig at viser at det er du som bestemmer og at det ikke er alt som kan diskuteres. Og barnet har ikke vondt av å se at du blir sint heller. Er ikke alltid man kan løse alt med å være pedagogisk. Hadde jeg vært deg så hadde jeg dunnet meg en metode og holdt meg til den.

Det at barnet oppfører seg skikkelig med andre men tester ut deg viser jo bare at han er trygg på deg, det er akkurat slik det skal være. Hadde vært mye verre hvis han gikk på tå rundt deg og testet ut andre steder for det hadde vist at han ikke hadde vært trygg på deg. Så du får ta det til deg at det er deg han tester ut for det viser at du er en god og omsorgsfull mamma.  

Anonymkode: 60aa4...19f

Ja. I trassalderen er det sinne som er pedagogisk. Si fra hvor skapet skal stå, forklar hvorfor, og ikke gi etter. Men beregn litt ekstra tid  Når gråtetoktene er over, fortell han hvor flink han er og at du er mest glad i han i hele verden. Du kan også si at du blir sliten og lei deg når han er sint, det er lov å være menneske oppi dette her. Men ikke gi etter for hans luner.

Ikke sammenlign deg med oss som jobber i bhg, vi ser solsiden av ungene. Og vi vet det. De tester ikke oss! Og ikke vær redd for å snakke hardt til og bli sint på barnet ditt foran oss, for vi vet at du er sjefen hans. Ikke oss. Jeg blir alltid litt lei meg når mødre og fedre sammenligner ungene hjemme med i bhg. De er glad i oss, men vi har ikke den unike rollen som det dere har som foreldre. Slitsom, ja! Men det er dere de slapper av med og er seg selv med. Derfor tester de dere langt mer.

Du sier han har holdt på i 1.5 år. Han håper nok enda på at du skal sette han skikkelig på plass og ta ledelsen. Jeg tror det stopper når du gjør som Vilja beskriver mamma mener business  

Lykke til! Du er en god mor, du er bare sliten nå.

Anonymkode: 33d3a...b23

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar og råd. Jeg får ikke tid til å svare på alt nå, kommer tilbake senere.

Vil bare si at jeg har forsøkt og tar lederrollen, jeg er t.o.m utdannet innenfor ledelse ironisk nok. Men det fungerer ikke på min. Jeg har som sagt prøvd ut det meste, over lengre perioder, uten hell. 

Ang tannpuss så har jeg forklart at man må pusse tenner, han har vært gjennom Karius og Baktus fasen (mye fokus i bhg på det), jeg må holde han fast fysisk hver eneste morgen og kveld for at tennene skal bli pusset og selv om jeg har gjort dette hver eneste dag nå siden første tann, så har han fortsatt ikke skjønt at vi faktisk må pusse tenner. Han tar kampen hver_eneste_gang.  

TS

Anonymkode: 01880...857

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svar og råd. Jeg får ikke tid til å svare på alt nå, kommer tilbake senere.

Vil bare si at jeg har forsøkt og tar lederrollen, jeg er t.o.m utdannet innenfor ledelse ironisk nok. Men det fungerer ikke på min. Jeg har som sagt prøvd ut det meste, over lengre perioder, uten hell. 

Ang tannpuss så har jeg forklart at man må pusse tenner, han har vært gjennom Karius og Baktus fasen (mye fokus i bhg på det), jeg må holde han fast fysisk hver eneste morgen og kveld for at tennene skal bli pusset og selv om jeg har gjort dette hver eneste dag nå siden første tann, så har han fortsatt ikke skjønt at vi faktisk må pusse tenner. Han tar kampen hver_eneste_gang.  

TS

Anonymkode: 01880...857

Det jeg ikke helt forstår er at du er utdannet innen ledelse. Slik jeg ser det, er man enten ledertypen eller ikke. Og du sier ingenting om du har vist sinne, er sinne noe du har lært om på utdannelsen?

Jeg synes det høres uheldig ut at du holder han fast. Han skal pusse tenner selv etterhvert. Hva med å si at nå sitter vi her sammen til du vil pusse tennene dine. Når du er klar for det, så skal jeg hjelpe deg med tuben. Men vi går ikke i barnehagen før tennene er pusset. Det har jeg bestemt, og sånn blir det.

En annen ting er om han tar kampen hver gang fordi han da får mer tid med deg? Oppmerksomhet og fysisk kontakt. Får han sitte på fanget ellers? Får han din fulle og udelte oppmerksomhet når han oppfører seg bra? Hva med å overdosere fysisk kontakt og oppmerksomhet i de situasjonene han er føyelig, men ikke være nær eller se på han når han slår seg vrang?

Anonymkode: 33d3a...b23

[jabx]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du prøvd å bli skikkelig sinna på han? 

Anonymkode: d2911...0a8

Jada, skikkelig lurt å lære barnet at det er slik man oppfører seg. Oppfordre til enda mer sinne.