Hva sliter du med?

[goodbye_kitty]

Bipolar lidelse type 2. Tar medisiner, følges opp av psykiater og går i samtaleterapi hos psykolog. Akkurat nå har jeg en god periode heldigvis!

I tillegg har jeg PCOS og tar medisiner for dette også. Har en ganske full dosett for å si det sånn... 

Jobber 100% og selv om det er tungt i perioder så legger jeg min stolthet i å klare jobben, da dette er veldig viktig for meg.

Endret 21. juni 2016 av goodbye_kitty

[AnonymBruker]

Sliter med angst, som også gjør meg deprimert. Jeg har angst for å svelge, noen ganger så ille at jeg får angst av å svelge eget spytt. Og da stopper det opp litt.. 

Jeg er altså redd for å bli kvalt av spyttet eller maten jeg spiser, så angsten er der store deler av dagen, men spesielt i forbindelse med måltider. 

Dette gjør at jeg ikke vil dra steder hvor det kan ta litt tid før hjelpen kommer. Så jeg, som egentlig er utrolig glad i å reise, tørr ikke å reise pga dette. Prøver å unngå å være hos venner så lenge at jeg blir sulten og må spise der, for da stresser jeg ekstra. Sier bare at jeg ikke er sulten selv om det absolutt ikke er sannheten. En gang jeg var på overnatting hos en venn unngikk jeg å spise fra åtte på kvelden til fire på ettermiddagen dagen etter. Sa bare jeg ikke hadde noe matlyst for tida.

Jeg har også kjempelyst til å dra spontant til steder, reise rundt i Norge og hele verden. Men denne angsten har for tiden stor kontroll over meg, og jeg hater det 

Har ikke hørt om noen som sliter med det samme, så jeg vet ikke om denne angsten kan behandles. Det gjør meg enda mer deprimert og redd  

 

Anonymkode: 781a6...063

[AnonymBruker]

Fibromyalgi, noen dager er bedre enn andre, er nå på AAP, og ser ikke for meg at jeg skal klare å jobbe igjen. Jeg har god utdannelse og lang arbeidserfaring, og strir med dette å tre ut av arbeidslivet, nå da jeg skulle vært på topp karrieremessig. Men helsa er viktigst, og prøver bare å ha en mest mulig bra hverdag

Anonymkode: 85d9a...f95

[AnonymBruker]

Fibromyalgi, astma og allergi. Påvirker meg lite i hverdagen

Anonymkode: a9098...dfb

[Torelli]

Lavt stoffskifte. Tar levaxin

[Persephone]

Da jeg var liten slet jeg med ekstreme tvangstanger som var knytta til bevegelse. Dette gjorde at jeg isolerte meg veldig, og aldri fant på noe med venner eller noe. Var veldig mye jeg ikke klarte å gjøre. I friminuttene sto jeg for eksempel kun utenfor døra fordi jeg ikke klarte å gjøre noe anna uten at tvangen tok meg. Jeg ble uoffesielt diagnosert med asbergers, noe jeg ikke fikk vite før mange år senere. Det har gradvis blitt bedre og funker mye bedre nå. Er egentlig glad for at jeg aldri fikk noen diagnose, for jeg tror dette kunne ha isolert meg enda mer fra omverdenen. Jeg sliter fortsatt med tvang, men det er kun en ørliten prosentandel av hva jeg slet med før.

Også ble jeg diagnosert med glutenintoleranse for rundt 10 år siden, og jeg sliter med pollenallergi.

[AnonymBruker]

Har en atypisk bipolar 2 og post traumatisk.

Har påvirket meg i varierende grad igjennom livet, de 6 siste årene nokså negativt, til en full uføretrygd, samboerbrudd og MANGE+ LANGE sykdomsdager, men nå abonnerer jeg på stillingssøk igjen, har vært på min første ferie på 4 år og begynner å skimte lyset i den berømmelige tunnelen. Fingers crossed.

Tar seroquel og vallergan, ingenting av andre medisiner har hatt virkning på meg, jeg har forsøkt alt.

 

Anonymkode: bf2d4...771

[AnonymBruker]

Ptsd, unnvikende personlighetsforstyrrelse, schozoaffektiv lidelse, ibs, hyperhydrose og kronisk hodepine. Går til psykolog, medisiner i søkk og kav, innom legen ofte. Er uføretrygdet.

Anonymkode: 71838...e6c

[Cyndaquil]

Epilepsi og PCOS. Jeg fikk også sosial angst etter mobbing. Men masse hardt arbeid med meg selv gjorde at jeg kom meg på beina og har ikke det mer.  Er ikke redd telefon mer 😂 , og tørr å være jenta jeg alltid var inni meg. Men deprimert ble man til slutt. Når jeg flytta for å studere tenkte jeg at nå skulle man få venner. Men lærte fort at de fleste folk har nok med seg og sitt og trenger ikke flere venner, man får bare bekjente. Og uten "grunnvenner" å finne på ting med, var alt motoverbakke (mange blir kjent med nye folk via grunnvennene sine).Jeg meldte meg som studentfaddeer,frivillige organisasjoner, dansekurs, turgruppe. Men ble bare med mange bekjente, ikke venner. Da knakk det for meg. Nå er jeg ferdig utdanna og flyttet til en annet sted igjen , men ikke klart å samle sammen energien til å prøve på nytt å få ekte venner. Jeg har akseptert min skjebne som "hun hyggelige kollegaen med et smil på lur"  istedenfor vennen. Mobbing ødelegger virkelig liv.

 Oppå det hele har jeg nå fått PCOS. Så nå føler jeg meg litt trist igjen.  Jeg har ingen plager med det annet enn behåring på magen, derfor er det så fryktelig å likevel få en så stygg sykdom 😕 Jeg vil ha familie en dag og eggstokker som oppfører seg normalt 😔 Urettferdig at jeg skulle få noe sånn når min mor og hennes søstre har fått store ungeflokker. Skulle ønske jeg arvet de genene. Livet er tøft, jeg får være som ugress å finne en måte å vokse opp igjen uansett på 😄

[AnonymBruker]

16 minutter siden, aicelain skrev:

Epilepsi og PCOS. Jeg fikk også sosial angst etter mobbing. Men masse hardt arbeid med meg selv gjorde at jeg kom meg på beina og har ikke det mer.  Er ikke redd telefon mer 😂 , og tørr å være jenta jeg alltid var inni meg. Men deprimert ble man til slutt. Når jeg flytta for å studere tenkte jeg at nå skulle man få venner. Men lærte fort at de fleste folk har nok med seg og sitt og trenger ikke flere venner, man får bare bekjente. Og uten "grunnvenner" å finne på ting med, var alt motoverbakke (mange blir kjent med nye folk via grunnvennene sine).Jeg meldte meg som studentfaddeer,frivillige organisasjoner, dansekurs, turgruppe. Men ble bare med mange bekjente, ikke venner. Da knakk det for meg. Nå er jeg ferdig utdanna og flyttet til en annet sted igjen , men ikke klart å samle sammen energien til å prøve på nytt å få ekte venner. Jeg har akseptert min skjebne som "hun hyggelige kollegaen med et smil på lur"  istedenfor vennen. Mobbing ødelegger virkelig liv.

 Oppå det hele har jeg nå fått PCOS. Så nå føler jeg meg litt trist igjen.  Jeg har ingen plager med det annet enn behåring på magen, derfor er det så fryktelig å likevel få en så stygg sykdom 😕 Jeg vil ha familie en dag og eggstokker som oppfører seg normalt 😔 Urettferdig at jeg skulle få noe sånn når min mor og hennes søstre har fått store ungeflokker. Skulle ønske jeg arvet de genene. Livet er tøft, jeg får være som ugress å finne en måte å vokse opp igjen uansett på 😄

Livet har akkurat begynt for deg! Du må bare stå på og ta kontakt og være åpen om deg selv og din bakgrunn så finner du noen som liker akkurat deg for akkurat den du er og vil ha deg som venn! Tror det finnes sider og du kan jo søke via kg også etter venner? Synes det er så innmari trist jeg at folk skal være ensomme og alene når vi alle trenger hverandre så mye.

Anonymkode: bf2d4...771

[AnonymBruker]

1 time siden, aicelain skrev:

Epilepsi og PCOS. Jeg fikk også sosial angst etter mobbing. Men masse hardt arbeid med meg selv gjorde at jeg kom meg på beina og har ikke det mer.  Er ikke redd telefon mer 😂 , og tørr å være jenta jeg alltid var inni meg. Men deprimert ble man til slutt. Når jeg flytta for å studere tenkte jeg at nå skulle man få venner. Men lærte fort at de fleste folk har nok med seg og sitt og trenger ikke flere venner, man får bare bekjente. Og uten "grunnvenner" å finne på ting med, var alt motoverbakke (mange blir kjent med nye folk via grunnvennene sine).Jeg meldte meg som studentfaddeer,frivillige organisasjoner, dansekurs, turgruppe. Men ble bare med mange bekjente, ikke venner. Da knakk det for meg. Nå er jeg ferdig utdanna og flyttet til en annet sted igjen , men ikke klart å samle sammen energien til å prøve på nytt å få ekte venner. Jeg har akseptert min skjebne som "hun hyggelige kollegaen med et smil på lur"  istedenfor vennen. Mobbing ødelegger virkelig liv.

 Oppå det hele har jeg nå fått PCOS. Så nå føler jeg meg litt trist igjen.  Jeg har ingen plager med det annet enn behåring på magen, derfor er det så fryktelig å likevel få en så stygg sykdom 😕 Jeg vil ha familie en dag og eggstokker som oppfører seg normalt 😔 Urettferdig at jeg skulle få noe sånn når min mor og hennes søstre har fått store ungeflokker. Skulle ønske jeg arvet de genene. Livet er tøft, jeg får være som ugress å finne en måte å vokse opp igjen uansett på 😄

Mange med PCOS får barn Victoria Beckham for eksempel, hun har PCOS men har likevel fått 4 barn

Anonymkode: 5f5c8...788

[Splendidly]

Jeg har en bindevevssykdom (trolig lupus), autoimmun hepatitt og PCOS.  Jeg behandles med immunsuppressive medisiner, plaquenil og kortison. 

 

Bindevevssykdommen er den som plager meg, det andre er bagateller i forhold. I dag f.eks sto jeg opp sent og var kjempesliten, spiste ingenting og vandret rundt i en subfebril tåke før jeg gikk på jobb på ettermiddagen, og latet som om alt var fint. Jeg kvikner som regel til utover dagen. I virkelig dårlige perioder er jeg så stiv om morgenen at det er vanskelig å komme seg ut av sengen, blir stiv i fingrer og knær, og jeg får høy feber. Sliter også med muskelverk og hodepine.