Forebygging av seksuelle overgrep av barn

[AnonymBruker]

For ikke så lenge siden var jeg på et foredrag via jobb(var utplassert i DPS) der en dame fortalte om når hun var mindre, og utsatt for seksuelle overgrep. I etterkant så har hun hjulpet småbarnsforeldre, ved å gi dem råd og tips til hvordan de kan "lære" ungen til å kjenne sine egne stellerutiner, slik at de kan "rapportere" tilbake til foreldrene hvis en barnehageansatt(eller andre) har gjort noe som ikke blir normalt for barnet. I etterkant så var det et tilfelle der et av barna kom hjem til foreldrene og sa at en barnehageansatt hadde stelt han/henne på en helt annen måte enn det han hadde blitt lært opp til. I det tilfelle så viste det seg at den ansatte hadde forgrepet seg på flere barn, og ble dømt. 

Ei annen jeg kjenner fortalte at da hun bodde i canada, så lærte barna på førskolen allerede da hva som er greit og ikke, mtp det å ta på barnet. De hadde faktisk et eget "fag" der de ble fortalt hva som er normalt og ikke, og hva man skal gjøre hvis noen prøver å gjøre noe de føler er fremmed eller skremmende. 

Dette ønsker jeg å bringe videre til mine fremtidige barn  Er det noen som allerede har gjort noe lignende med sine? 

Anonymkode: aaf06...fb0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette ønsker jeg å bringe videre til mine fremtidige barn  Er det noen som allerede har gjort noe lignende med sine? 

 

Jeg gjør det veldig enkelt, ingen andre får stelle mine barn.

Anonymkode: 6521e...355

[Forundret..]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjør det veldig enkelt, ingen andre får stelle mine barn.

Anonymkode: 6521e...355

Så da har du ikke eller har du ikke hatt barna i barnehage?

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Forundret.. skrev:

Så da har du ikke eller har du ikke hatt barna i barnehage?

Ikke før de er ferdig med bleier, nei.

Anonymkode: 6521e...355

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjør det veldig enkelt, ingen andre får stelle mine barn.

Anonymkode: 6521e...355

Det er selvfølgelig også et alternativ :-) Men hvordan blir det hvis barnet er i barnehagen fra 1 år og oppover? Det må vel skiftes bleier og vaskes? 

 

Anonymkode: aaf06...fb0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er selvfølgelig også et alternativ :-) Men hvordan blir det hvis barnet er i barnehagen fra 1 år og oppover? Det må vel skiftes bleier og vaskes? 

 

Overlater ikke barna mine til andre før de kan gå på do selv. SELVSAGT.

Anonymkode: 6521e...355

[Forundret..]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ikke før de er ferdig med bleier, nei.

Anonymkode: 6521e...355

Hva med å få hjelp til dobesøkene da? Det er jo vanlig at barna også får hjelp til det en stund etter bleieslutt.  Og så er det jo også forventet at uhell kan skje, en kan jo ikke la et barn gå med uhellet til dagens slutt.. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Overlater ikke barna mine til andre før de kan gå på do selv. SELVSAGT.

Anonymkode: 6521e...355

Nå har jeg ikke barn selv, men jeg har ikke forstått det slik at de fleste venter til å plassere barnet i barnehagen før de er ferdig utlært med å gå på do selv? Og selv i slike tilfeller, så kan det skje uhell i ny og ne? TS 

Anonymkode: aaf06...fb0

[AnonymBruker]

Jeg snakker med femåringen min. Om hvem som har lov å ta på henne. Når det er lov å ta på (hjelpe til å vaske, legeundersøkelse osv), når det ikke er lov å ta på. At voksne ikke har lov å be om å se på underlivet hennes, eller vise frem sitt. At hun skal si nei til dette. At hun skal si fra til mamma, pappa eller voksen i barnehagen. 

Stort mer kan jeg ikke gjøre. 

Jeg tenker som så at jeg kan aldri være 100% sikker på at vesla ikke opplever overgrep (tenker også på når hun som ung voksen skal på fest osv), men hun skal i alle fall vite at hun kan fortelle alt til meg. Hun skal ikke måtte bære det alene.

Anonymkode: 06642...b6a

[duplexx]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjør det veldig enkelt, ingen andre får stelle mine barn.

Anonymkode: 6521e...355

Okei, så ekstrem oppførsel tror jeg ikke gagner noen, for å si det sånn, annet enn å lære å leve i konstant frykt...

Det handler om å være våken og tilstede. Jeg har ingen nykker med å levere mine barn i barnehagen fordi det er ingen der som fremstår som sjuke. Jeg har to barn som jeg har gitt en grunnlag og fortsetter å hjelpe å utvikle egne grenser og skape trygghet, og vil på de grunnlagene håpe og tro at barna gir uttrykk for det dersom noe skjer.

Jeg må passe på å oppdra barn som kjenner seg selv og sin kropp og stoler på egne følelser og opplevelser så vel som mine åpne armer på at jeg alltid vil lytte til dem, tro på dem og ta dem imot når de kommer til meg. De skal alltid føle at jeg ivaretar dem og ser dem.

Når det er gjort er det viktig å formidle noe om egne grenser, hva som er greit og ikke greit, hva som er lov, reflektere rundt hva som kjennes godt og vondt/ekkelt, lære dem empati osv. Jeg har troen på å være ærlig med barn, og syns det fungerer godt. Alt om døden, slemme voksne, hvem som har lov å ta på deg (dobesøk, bleieskift, dusjing o.l) og hvem som ikke har lov, og HVA som er lov og ikke.

De ungene som ikke sier noe er som regel alltid de barna som ikke er trygge nok på en voksenperson i livet sitt eller faktisk ikke har lært hva som er greit og ikke. 

[AnonymBruker]

Det er et godt innlegg over meg her, men to ting:

1) overgripere trenger overhodet ikke "fremstå som sjuke".

2) Det er ikke sant at barn som ikke forteller, lar være fordi de mangler en voksenperson de er trygg på. De kan ha dette, men likevel oppleve en skam, eller en lojalitet til overgriper eller en skyldfølelse som gjør at de ikke forteller. De kan også ha blitt manipulert til å tro på at overgrepet er "omsorg" og viktig å holde hemmelig. 

 

Anonymkode: 83a9d...9f5

[AnonymBruker]

2 timer siden, duplexx skrev:

Okei, så ekstrem oppførsel tror jeg ikke gagner noen, for å si det sånn, annet enn å lære å leve i konstant frykt...

Det handler om å være våken og tilstede. Jeg har ingen nykker med å levere mine barn i barnehagen fordi det er ingen der som fremstår som sjuke. Jeg har to barn som jeg har gitt en grunnlag og fortsetter å hjelpe å utvikle egne grenser og skape trygghet, og vil på de grunnlagene håpe og tro at barna gir uttrykk for det dersom noe skjer.

Jeg må passe på å oppdra barn som kjenner seg selv og sin kropp og stoler på egne følelser og opplevelser så vel som mine åpne armer på at jeg alltid vil lytte til dem, tro på dem og ta dem imot når de kommer til meg. De skal alltid føle at jeg ivaretar dem og ser dem.

Når det er gjort er det viktig å formidle noe om egne grenser, hva som er greit og ikke greit, hva som er lov, reflektere rundt hva som kjennes godt og vondt/ekkelt, lære dem empati osv. Jeg har troen på å være ærlig med barn, og syns det fungerer godt. Alt om døden, slemme voksne, hvem som har lov å ta på deg (dobesøk, bleieskift, dusjing o.l) og hvem som ikke har lov, og HVA som er lov og ikke.

De ungene som ikke sier noe er som regel alltid de barna som ikke er trygge nok på en voksenperson i livet sitt eller faktisk ikke har lært hva som er greit og ikke. 

Overgripere fremstår ikke som sjuke, de fremstår som veldig trivelige folk som er godt likt av barn og foreldre. Du bør heller være obs på folk som virker for godt til å være sant.

Far til mitt barn var en overgriper. Jeg måtte ta mitt barn alvorlig, selv om jeg nektet å tro at han av alle kunne være en slik mann. Han jobbet med barn 8-16 hver dag, og var en super pappa når han kom hjem om ettermiddagen.

 

Anonymkode: 8a0c6...06f

[duplexx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Overgripere fremstår ikke som sjuke, de fremstår som veldig trivelige folk som er godt likt av barn og foreldre. Du bør heller være obs på folk som virker for godt til å være sant.

Far til mitt barn var en overgriper. Jeg måtte ta mitt barn alvorlig, selv om jeg nektet å tro at han av alle kunne være en slik mann. Han jobbet med barn 8-16 hver dag, og var en super pappa når han kom hjem om ettermiddagen.

 

Anonymkode: 8a0c6...06f

Sjuke i forhold til at jeg ikke får noen rare vibber fra noen. Det er andre som sikkert er HELT normale, men som jeg syns virker merkelige av den grunn. Har dog aldri opplevd å tenke at noen kanskje er pedofil e.l., men jeg hører mye på magefølelsen og den er ofte rett.
Tenker at man heller ikke kan gå rundt og være konstant skeptisk mot alt og alle, man må bare gi slipp og håpe barna kommer og si ifra. Har du trygge barn og en dialog med barna som gjør at de stoler på deg så vil de mest sannsynlig komme og fortelle det dersom noe har skjedd.
Man kan ikke skjerme barna fra alt det fæle i verden, dessverre, bare støtte dem gjennom det.

[AnonymBruker]

2 timer siden, duplexx skrev:

Sjuke i forhold til at jeg ikke får noen rare vibber fra noen. Det er andre som sikkert er HELT normale, men som jeg syns virker merkelige av den grunn. Har dog aldri opplevd å tenke at noen kanskje er pedofil e.l., men jeg hører mye på magefølelsen og den er ofte rett.
Tenker at man heller ikke kan gå rundt og være konstant skeptisk mot alt og alle, man må bare gi slipp og håpe barna kommer og si ifra. Har du trygge barn og en dialog med barna som gjør at de stoler på deg så vil de mest sannsynlig komme og fortelle det dersom noe har skjedd.
Man kan ikke skjerme barna fra alt det fæle i verden, dessverre, bare støtte dem gjennom det.

Ja, er helt enig i det du sier. Å være hysterisk og overbeskyttende hjelper ikke :).

Anonymkode: 8a0c6...06f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er et godt innlegg over meg her, men to ting:

1) overgripere trenger overhodet ikke "fremstå som sjuke".

2) Det er ikke sant at barn som ikke forteller, lar være fordi de mangler en voksenperson de er trygg på. De kan ha dette, men likevel oppleve en skam, eller en lojalitet til overgriper eller en skyldfølelse som gjør at de ikke forteller. De kan også ha blitt manipulert til å tro på at overgrepet er "omsorg" og viktig å holde hemmelig. 

 

Anonymkode: 83a9d...9f5

Dette! I tilegg til truseler. Jeg ble utsatt for incest av egen far, og jeg ble fortalt at sa jeg noe til mamma ville hun og pappa komme i fengsel og noen ville komme å ta meg om natte når det var mørkt.

Anonymkode: 3a82d...469

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

For ikke så lenge siden var jeg på et foredrag via jobb(var utplassert i DPS) der en dame fortalte om når hun var mindre, og utsatt for seksuelle overgrep. I etterkant så har hun hjulpet småbarnsforeldre, ved å gi dem råd og tips til hvordan de kan "lære" ungen til å kjenne sine egne stellerutiner, slik at de kan "rapportere" tilbake til foreldrene hvis en barnehageansatt(eller andre) har gjort noe som ikke blir normalt for barnet. I etterkant så var det et tilfelle der et av barna kom hjem til foreldrene og sa at en barnehageansatt hadde stelt han/henne på en helt annen måte enn det han hadde blitt lært opp til. I det tilfelle så viste det seg at den ansatte hadde forgrepet seg på flere barn, og ble dømt. 

Ei annen jeg kjenner fortalte at da hun bodde i canada, så lærte barna på førskolen allerede da hva som er greit og ikke, mtp det å ta på barnet. De hadde faktisk et eget "fag" der de ble fortalt hva som er normalt og ikke, og hva man skal gjøre hvis noen prøver å gjøre noe de føler er fremmed eller skremmende. 

Dette ønsker jeg å bringe videre til mine fremtidige barn  Er det noen som allerede har gjort noe lignende med sine? 

Anonymkode: aaf06...fb0

Dette høres jo fint og flott ut,men det er viktig å huske at en god del overgripere begynner legne før barnet er gammel nok til å utrykke seg og innen den tid kommer er ungen allerede så "groomed"(unnskyld finner ikke det norske ordet) Selv ble jeg utsatt for incest av egen far,og ut i fra tekniske undersøkelser antar de at overgrepene begynte allerede rundt 10 måneders alder

Anonymkode: 3a82d...469

[AnonymBruker]

Den 15.6.2016 at 18.30, AnonymBruker skrev:

Dette! I tilegg til truseler. Jeg ble utsatt for incest av egen far, og jeg ble fortalt at sa jeg noe til mamma ville hun og pappa komme i fengsel og noen ville komme å ta meg om natte når det var mørkt.

Anonymkode: 3a82d...469

Herregud så grusomt. Hva søren har barn å stille opp med? Det eneste som kan hjelpe er voksne som er årvåkne. Barna truses og skremmes til taushet.

Anonymkode: 8a0c6...06f

[AnonymBruker]

Den 14.6.2016 at 23.50, AnonymBruker skrev:

Dette ønsker jeg å bringe videre til mine fremtidige barn  Er det noen som allerede har gjort noe lignende med sine? 

Anonymkode: aaf06...fb0

Vi har hatt de vanlige standardreglene for barna (på deres nivå ut i fra alder)

* Ikke snakk med fremmede hvis ikke mamma og pappa er sammen  med deg
* Ikke ta i mot godteri av fremmede hvis ikke mamma og pappa sier at det er greit
* Du kan ha snille hemmeligheter sammen med mamma og pappa (bursdagsgaver, julegaver, overraskelser), men det er ikke lov å ha hemmeligheter sammen med andre voksne.
* Du bestemmer om du vil gi noen klemmer eller sitte på fanget
* Det er greit at voksne vasker deg med klut, men det er ikke greit at de tar på deg på en måte som er vondt, eller føles galt.
* En voksen skal aldri be deg om å ta på dem på plasser som vanligvis ikke er dekket med klær.
* Spør mamma eller pappa hvis du er usikker.

Og når de blir større - nettvett, press fra venner, alkoholvett osv.

Det er viktig at barna lærer å beskytte seg, men det er også viktig å ikke bli hysteriske og overbeskyttende.

 

Anonymkode: efba5...060

[AnonymBruker]

Jeg jobber ikke med barn, men sammarbeider ofte med noen som gjør det, så vi fikk et under utdanning med ei dame som foreleste om overgrep mot barn. Utrolig dyktig! Hun fortalte om tegn vi skulle se etter og hvordan vi kunne snakke med barn om overgrep osv.

Dessverre er nok overgrep langt mer vanlig enn man tror. Jeg ble forsøkt lokket inn i bil da jeg var barn, jeg skjønte ikke den gang hva som var i ferd med å skje, men jeg var så sjenert jeg trakk meg unna, heldigvis! Kjenner 3 i vennekretsen som ble utsatt for/forsøkt utsatt for overgrep som barn, vet om 2 på jobb, flere av pasientene mine(enda jeg ikke jobber spesifikt med overgrepsutsatte).

Jeg kjente også noen som var pedofil(det er jo ikke ulovlig å ha legningen, det er ulovlig å begå overgrep mot barn), og det satte ting litt i perspektiv. Pedofile er ikke nødvendigvis onde, noen vet det er galt og sliter helt forferdelig, og har gjerne vært utsatt for overgrep selv. Denne personen jeg kjente hadde det, og hatet seg selv intenst, som om h*n var det verste vesnet som gikk på jorda. Besøkte psykolog for behandling men den var ikke effektiv, så vedkommende ruset seg bevisstløs straks lysten var der for å unngå overgrep. Tok til slutt selvmord for vedkommende orket ikke mer.

Anonymkode: 9cb26...bdb

[Ciara]

Jeg har selvsagt et ønske om å forhindre at barna mine blir utsatt for overgrep, men jeg har ikke ønsket å fortelle dem så veldig konkret om hva som kan skje. Av to grunner:

1) Jeg vil ikke at de skal henge seg opp i bestemte scenarier, som kan gjøre at de ikke tenker på det overgrep hvis det faller utenfor eksemplene jeg har kommet med

2) Jeg vil ikke at barna skal tenke for mye på dette generelt

Jeg har derfor nøyd meg med å si at det finnes mennesker, også voksne, som ikke snille og som kanskje vil gjøre ting som ikke barna vil. At det er barna som bestemmer over sin egen kropp, ingen andre. Og at de må fortelle meg det hvis det er noe som føles ekkelt eller feil som noen har gjort.

Jeg leste også et intervju med en barnepsykolog som jeg synes sa mye som virket veldig fornuftig, som at man skulle si til barna sine at det er helt greit å ha hemmeligheter som er fine og morsomme å tenke på. Men dårlige hemmeligheter, altså hemmeligheter som er ekle eller vonde, de teller ikke, og man gjøre ikke noe feil hvis man forteller foreldrene sine om dem. Så det har jeg også sagt.

I tillegg har jeg fortalt, særlig min eldste på seks år, historier fra min egen barndom der jeg hadde hemmeligheter som ikke var bra. Jeg har ikke opplevd overgrep, men jeg husker for eksempel veldig godt en episode der jeg i femårsalderen ble lurt til å spise en plante, for så å bli fortalt at den var giftig og at jeg kom til å dø. Jeg hadde rett og slett dødsangst, og turte ikke fortelle det til foreldrene mine fordi jeg trodde de ville bli redde og sinte på meg som hadde gjort noe så dumt. Dette var jo ikke en giftig plante likevel, og poenget mitt med historien er at det ville hjulpet veldig fortelle dette til en voksen. Jeg synes ofte at historier fra min egen barndom er veldig velegnet til å få fram poeng, barna hører etter på en helt annen måte.