Sitter dere hjemme når dere er nedfor?

[Blomsterenka]

Jfr. den tråden om man drikker når man er nedfor, og nesten alle svarer konsekvent at det gjør de ikke.

Hva med julebord, middager man er invitert til, venninner man har avtalt å gå ut sammen med... Avlyser dere alt hvis noe har skjært seg som går innpå dere, og sitter hjemme alene og sturer istedet for å gå ut og tenke på andre ting? (uten å sitte og prate om kun seg selv, det kan jo være drepen i godt selskap hvis det ikke er en god venn/venninne, og selv da...)

Jeg hadde faktisk godt av å gå ut og treffe folk over en øl eller et glass vin, da jeg gjorde det slutt med eksen, i stedet for å sitte hjemme og gruble, og begrave meg i egen tristhet...

Selv om neste dag kunne bli ekstra grå, så gjorde følelsen av frihet og at jeg benyttet den, at jeg kunne se ting fra andre perspektiver og glede meg over det... samtidig som jeg også tok tristheten inn over meg, og tillot meg å se på den, og godta den. Men ikke å la den styre meg...

Men jeg gikk ikke ut den dagen han flyttet, eller neste dag. Jeg ga det litt tid...

Men jeg må innrømme at jeg åpnet en flaske vin da flyttelasset gikk, for å unngå den verste forvirringen og tomheten, samtidig som jeg ønsket det nye singellivet mitt velkommen, skravlet i telefonen med en god venninne og fikk sove etterpå...

Tomheten var der dagen etterpå også, så jeg tror ikke jeg mistet noe viktig...

[Superlammet]

Vel, drikker jeg om jeg er nedfor blir det som regel enda verre. Kommer veldig ann på.. Akkurat nå om dagen sliter jeg med depresjoner, og når jeg får en "nedtur" orker jeg ingenting. Alt blir likegyldig. Føler ikke at det er vits å gjøre noe. Pluss at hvis jeg har selskap føler jeg meg som en byrde fordi jeg føler jeg er dårlig selskap.

Kommer som sagt veldig ann på hva som har skjedd og om det er snakk om depresjoner som varer en god stund eller at man bare har en dårlig dag.

[Gjest gjest1]

Føler jeg meg skikkelig nedfor så finner jeg nok på en unnskyldning for å holde meg hjemme ja.

Unntak gjøres ved venninners runde dager og eventuelle store feiringer selvfølgelig. SÅ nedfor blir jeg ikke at jeg ikke kan klare å la være og tenke på det for noen timer.

[Donnie Darko]

Som jeg sa i den andre tråden så har jeg ikke følt meg ordentlig nedfor siden jeg var 16 eller no..

[Karova]

Jeg trenger mye tid på å tenke over viktige ting som skjer (ting jeg opplever som viktige). Jeg hadde holdt meg for meg selv (ikke nødvendigvis hjemme), dersom jeg hadde behov for å tenke igjennom saker og ting - det er en prosess jeg ofte er igjennom, og som fungerer best slik for meg.

Det er klart det ikke er positivt for noe å mure seg inne med problemene sine, men det er ikke alle som liker best å være alene med problemene, som dermed ikke takler dem på en god måte.

Jeg ønsker ikke å gå ut og feste rett etter et brudd, for eksempel, men å se situasjonen i øynene, og finne ut hvor jeg skal gå nå.

[Sheba]

Jeg gjør som deg, Olga!

Noen ganger er det faktisk det beste, men det som er viktig å huske er at man skal faktisk drukne sine sorger, ikke gi de svømmetrening...

[Gjest Gjesta]

 

Hva med julebord, middager man er invitert til, venninner man har avtalt å gå ut sammen med... Avlyser dere alt hvis noe har skjært seg som går innpå dere, og sitter hjemme alene og sturer istedet for å gå ut og tenke på andre ting?  

Det kommer helt ann på hva årsaken er til at jeg er nedfor.

Hvis det er en bagatell så gjør jeg som avtalt, og har det artig. (Og nevner ikke at jeg er nedfor med ett ord)

Hvis jeg er nedfor pga noen nære har dødd eller er syke så holder jeg meg hjemme for meg selv.

[Gjest gjesta]

Jeg drikker aldri for døyve at jeg er nedfor.

Er jeg nedfor, og har planlagt f.eks julebord, er sannsynligheten for at jeg går og drikker alkohol i samme mengder som jeg pleier, stor. Men da drikker jeg altså ikke fordi jeg er nedfor, men fordi jeg skal på julebord. Sannsynligvis ville jeg hatt en fin kveld, der jeg fikk tankene over på noe annet. Latter og sosialt samvær er viktig for meg.

Og da mener jeg litt nedfor - ikke i dyp sorg eller livskrise.

[Selma]

Alle har vi dårlige dager uten nødvendigvis noen spesiell grunn.

Jeg avlyser ikke avtaler av den grunn.

Men jeg innrømmer gjerne at jeg velger å holde meg hjemme om det har oppstått situasjoner som gjør at jeg har nok med meg selv fremfor å være sosial akkurat da.

[Arkana]

Så fremt det ikke er noe helt forferdelig, som sykdom, dødsfall e.l., så avlyser jeg ingenting. Det hjelper ikke å sitte hjemme og synes synd på seg selv.

[Karova]

Så fremt det ikke er noe helt forferdelig' date= som sykdom, dødsfall e.l., så avlyser jeg ingenting. Det hjelper ikke å sitte hjemme og synes synd på seg selv.

Som jeg skrev i innlegget mitt over, så trenger man ikke synes synd på seg selv om man blir hjemme for å prøve å rydde i tankene.

Det er mulig du er slik, men jeg synes ikke noe særlig om dersom folk går ut i fra at jeg sitter og "synes synd på meg selv" når jeg egentlig tar aktivt fatt i problemene jeg måtte ha, i stedet for å "late som ingenting".

[Blomsterenka]

Denne var ikke til meg, men siden jeg er trådstarter, kommenterer jeg den.

Jeg later ikke som ingenting, selv om jeg går ut. Jeg går ikke på en livlig fest hvis jeg er vedlig nedfor, men foretrekker venner som kjenner min situasjon, slik at jeg slipper forklare noe, bare være der sammen med dem... Jeg føler heller ikke at jeg trenger si så mye, er bare deilig å være tilstede...

Men det er vel så viktig å rydde i tankene, og ikke bare fly fra problemene og dekke de til. Litt av begge deler, kanskje...

[Gjest Melissa Gioberti utl.]

Jo, klart...da eks-samboeren vraket meg åpnet jeg flasker med vin og muret meg inne en stund.

Hadde ikke mye lyst til å oppsøke folk da..kjærlighetssorg er hvertfall det verste jeg noen gang har opplevet.

[Gjest GreenSky]

Tvert i mot, når jeg er deprimert, sørger jeg for å være minst mulig hjemme. Litt rart i grunn, men sånn er det.

[Krølltoppen]

Når jeg er sur så holder jeg meg hjemme ja. Best for verdensfreden det. Men så er jeg sjelden sur da!

:-)

[Philosophia]

Har lett for å bli hjemme når jeg er lei meg, men det kan være godt å komme seg litt ut også.

[Gjest Madden]

Hvis jeg har det skikkelig ille da vil jeg helst være helt alene..Men er det bare bagateller da gjør jeg som jeg har planlagt.

[Laban]

Det skal mye til før jeg avlyser avtaler fordi jeg er nedfor, og ærlig talt irriterer jeg meg grønn over folk som avlyser fordi de har en dårlig dag, menssmerter eller lignende.

Det er ikke terapi for meg å grave meg ned, kommer jeg meg ut, ser alltid verden lysere ut.

[Gjest 1111]

Som regel holder jeg meg hjemme når jeg er deprimert. som vil si mye for tiden.. bedre å være alene enn å gå ut og ikke klare å få opp humøret.

[Gjest gjest1]

jeg er kjempenedfor for tiden, men skal ut til helga med to veldig beste venner, de skal drikke sprit men jeg orker ikke fjolle rundt med alkohol slik som dette. Mensen + alkohol =