Må ha noen andres mening her!

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på snart 22 år, er student. 

Siden januar/februar 2015 har jeg slitt en del psykisk, med spiseforstyrrelser (ortoreksi) og en del depresjoner osv. Jeg klarte å fullføre skoleåret, og søkte også sommerjobb sommeren 2015. Likevel klarte jeg ikke å jobbe mer enn de første vaktene mine, fordi de psykiske problemene mine gjorde at jeg ikke var i stand til å ha en vanlig jobb den sommeren. 

Skoleåret som nå er ferdig har jeg også klart å fullføre, selv om jeg fortsatt sliter. Har gått en del til psykolog, og per i dag er jeg blitt litt friskere, ser jeg lyst på fremtiden min, og har tro på at jeg skal bli helt frisk om ikke lenge. 

Likevel har jeg ikke søkt sommerjobb denne sommeren. Grunnen er vel den at jeg er redd jeg skal begynne å slite mer igjen hvis jeg forplikter meg til en jobb og ikke tar hensyn til meg selv og min egen helse. Hvis jeg skal bli helt frisk må jeg ha tid og ro til å bygge meg selv opp i en periode, uansett hvor egoistisk det høres ut. 

Hadde tenkt å ta et språkkurs som avlegges her i byen, da jeg har veldig lyst til å lære meg fransk. Slik får jeg jo "noe å gjøre" i sommer selv om jeg ikke jobber, slik at jeg ikke blir gående hjemme og tenke. Likevel er jo ikke dette noe jeg tjener penger på, og kan derfor ses på som litt meningsløst og bortkastet tid, siden jeg potensielt kunne tjent en del kroner ved å jobbe når jeg har fri fra studiet, samt å få erfaringer og referanser til senere. 

Som dere sikkert skjønner, er jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Skal jeg ta hensyn til meg selv, være litt "lat", og bare ha fri og ta det språkkurset i sommer (og forhåpentligvis bli enda friskere og rustet for et nytt skoleår), eller skal jeg ta meg sammen og søke sommerjobb som mange andre studenter, siden å jobbe er noe alle burde greie å gjøre? 

Anonymkode: 3ea7e...7f7

[AnonymBruker]

Den 13.6.2016 at 18.29, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei jente på snart 22 år, er student. 

Siden januar/februar 2015 har jeg slitt en del psykisk, med spiseforstyrrelser (ortoreksi) og en del depresjoner osv. Jeg klarte å fullføre skoleåret, og søkte også sommerjobb sommeren 2015. Likevel klarte jeg ikke å jobbe mer enn de første vaktene mine, fordi de psykiske problemene mine gjorde at jeg ikke var i stand til å ha en vanlig jobb den sommeren. 

Skoleåret som nå er ferdig har jeg også klart å fullføre, selv om jeg fortsatt sliter. Har gått en del til psykolog, og per i dag er jeg blitt litt friskere, ser jeg lyst på fremtiden min, og har tro på at jeg skal bli helt frisk om ikke lenge. 

Likevel har jeg ikke søkt sommerjobb denne sommeren. Grunnen er vel den at jeg er redd jeg skal begynne å slite mer igjen hvis jeg forplikter meg til en jobb og ikke tar hensyn til meg selv og min egen helse. Hvis jeg skal bli helt frisk må jeg ha tid og ro til å bygge meg selv opp i en periode, uansett hvor egoistisk det høres ut. 

Hadde tenkt å ta et språkkurs som avlegges her i byen, da jeg har veldig lyst til å lære meg fransk. Slik får jeg jo "noe å gjøre" i sommer selv om jeg ikke jobber, slik at jeg ikke blir gående hjemme og tenke. Likevel er jo ikke dette noe jeg tjener penger på, og kan derfor ses på som litt meningsløst og bortkastet tid, siden jeg potensielt kunne tjent en del kroner ved å jobbe når jeg har fri fra studiet, samt å få erfaringer og referanser til senere. 

Som dere sikkert skjønner, er jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Skal jeg ta hensyn til meg selv, være litt "lat", og bare ha fri og ta det språkkurset i sommer (og forhåpentligvis bli enda friskere og rustet for et nytt skoleår), eller skal jeg ta meg sammen og søke sommerjobb som mange andre studenter, siden å jobbe er noe alle burde greie å gjøre? 

Anonymkode: 3ea7e...7f7

Hva tror du selv er best for deg? (Hobbypsykologspørsmål  ) 

Jeg hadde gått for språkkurset.

Anonymkode: bbcd4...caf

[Gjest Hapi]

Den 13.6.2016 at 18.29, AnonymBruker skrev:

Likevel er jo ikke dette noe jeg tjener penger på, og kan derfor ses på som litt meningsløst og bortkastet tid,

Man vet aldri hva man får bruk for, jeg ville ikke sett det som bortkastet. Gjør det du har lyst til.

[Gjest Becky48]

Språkkurs, og så sparer du penger og reiser til Frankrike neste år, da er det mål og mening i kurset.  Belønning for et fullført skoleår.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke hva som er egoistisk her. 

Litt av ditt problem er jo kanskje at du har vært "for flink" og for fornuftig før, presset deg selv om "måttet gjennomføre". 

Hva med å bryte det mønsteret? Ja, det er "flinkt" og fornuftig med sommerjobb, men hva om du heller bare tar vare på deg selv? Gå på språkkurs og nyt livet!

Anonymkode: a4d80...0ef

[AnonymBruker]

Det vil jeg si kommer litt ann på hva du føler selv. man skal ikke pushe grensen for mye, men å tillate seg å 'drukne' i sykdommen sin, syns jeg heller ikke man skal. Jeg har spiseforstyrrelser selv, og jeg hadde vært langt verre i dag om jeg ikke hsdde blitt pusha litt til å jobbe, det er jeg helt overbevist om. Jeg hadde selv lyst til å slutte i jobben, å ta vare på meg selv. Det 'tillot' ikke psykologen min, å jeg ble gradert sykemeldt. Det verste for psyken, er mye fritid på å tenke på hvor vondt man har det, å det å føle at man ikke gjør en nytte. Jeg hadde det verre når jeg jobbet lite. Men jeg hadde en periode hvor jeg var så jævlig knekt, at jeg ble fullstendig sykemeldt. Men et par uker senere, kom jeg meg sakte men sikkert inn i jobb igjen.

Anonymkode: b549d...a93

[AnonymBruker]

Når situasjonen er slik den er, så syns jeg du skal gjøre det du føler for. Hvis du mener du har godt av å ta språkkurset, så syns jeg du skal gjøre det. Du hadde sikkert greid å jobbe, men noen ganger må man ta hensyn til egen helse. Når du blir ferdig utdannet skal du uansett jobbe i minst 40 år. Om du jobbet 8 uker sommeren 2016 har derfor forsvinnende lite å si. Det er ikke alltid at den riktige beslutningen er den som objektivt sett virker mest fornuftig. Jeg gikk selv på en psykisk smell da jeg studerte, og måtte bruke ett ekstra år. På mange måter kasta jeg bort tiden, for jeg lå nesten i senga sammenhengende i 2-3 måneder, men det var det kroppen min trengte. Ser jeg tilbake nå, så betydde ikke det ekstra året noe som helst. 

Anonymkode: 379d8...d7e

[Gjest Vause]

Du tenker på deg selv og gjør det som er bra for deg, noe man skal gjøre om man er syk. Egoisme blir vell i stor grad brukt som en negativ betegnelse, i ditt tilfelle så er det jo ikke negativt i det hele tatt. Bare slik at det er sagt.  

Og du skal så absolutt ikke jobbe kun fordi alle andre gjør det/kan det. Du gjør det som er best for deg. Kjør på med språkkurs og kos deg.