Mas om å få barn

[Amable]

Pappahjertet skrev dette på bloggen sin, og det fikk meg til å tenke: (ingen kritikk mot pappahjertet)
http://pappahjerte.blogg.no/1465538686_hva_ville_jeg_fortalt.html

Jeg er i en alder hvor det er tid å få barn. Mange av mine venner har allerede barn som både har begynt og snart skal begynne på skole. Enkelte har til og med flere barn. Mange jeg omgås med har barn og venter barn. Både før og etter jeg fikk kjæreste fikk jeg ofte spørsmål om ikke jeg skulle få barn. Da jeg var singel var svare enkelt; "Må først finne noen å få barn med". Enkelte presterte å foreslå adopsjon. Hvorfor er så mange opptatt av at jeg skal få barn? Nå som jeg har kjæreste så fortsetter naturligvis maset. Jeg skjønner jo at folk bryr seg og tenker på meg. Det er ikke der det ligger. Jeg svarer bare; "Hvorfor skal jeg få barn?" Og da får jeg hele kjærlighetsregla.
- Du aner ikke hva jeg går glipp av.
- Bare vent til du får dine egne barn.
- Du vil ikke angre. Og mye mer.
- Du vil bli mer lykkelig når du får barn.

Men tenk om jeg ikke ønsker barn?
- Det er bare noe du sier.
- Når du får barn, så skjønner du ikke hvorfor du sa du ikke ville ha barn. 
Jeg er en egoistisk person. Jeg liker livet jeg har nå. Jeg har tid til å trene, jeg kan spise når jeg vil, jeg kan sove middagshvil om jeg har behov, jeg kan være med kjæresten min når jeg vil, jeg kan reise med kjæresten min når jeg vil, jeg kan reise når jeg vil og mye mer.
- Det blir så mye annerledes når du får barn, da blir barna det viktigste.
Det kan godt være. Men har du noen ganger tenkt at ikke alle passer til å få barn. Det finnes lykkelige par uten barn. Det finnes par der ute som angrer på at de fikk barn. Jeg er usikker. Jeg vet ikke om jeg vil ha barn. Jeg er redd for at jeg kommer til å angre. Jeg er ikke klar til å få barn. Jeg vet ikke om jeg noen ganger vil ha barn. 

Du kan gjerne fortelle meg at livet er så fantastisk med barn. Men jeg er ikke deg. 

Endret 10. juni 2016 av Amable

[AnonymBruker]

En ærlig sak. Blir helt feil å få barn fordi andre forventer det. 

Anonymkode: 9a9e4...525

[AnonymBruker]

Glem maset. Få barn når og hvis du vil ha barn.

Anonymkode: 0a684...983

[Vanillalilla]

Uff, skjønner at maset er slitsomt. Jeg har fått mitt første barn. Det er helr fantastisk, kjærlighet osv osv. Men jeg kan ikke gjøre noen av de tingene du skriver spontant lenger. Alt må planlegges og jeg har til tider følt meg litt "fanget". Og jeg var 110% klar for å bli mamma! Så hvis du tenker som du gjør så er det absolutt helt rett av deg å vente til du er klar, eller ikke få barn i det hele tatt. 

Mitt råd er: bare jatt med, selv om det er irriterende 

[A4-livet]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at de har rett til å legge seg opp i sånne ting. Om du har ett, fire eller null barn har da ingen ting å si for livet deres. Kunne aldri falle meg inn å spørre noen om det, folk må da få lov å leve livet på den måten de ønsker selv 

[Amable]

Kjærlighet for meg kan være mange ting, og det innebærer ikke nødvendigvis egne barn. Jeg har nevøer og nieser, og det holder for øyeblikket. Det er nok planlegging der. 

Jeg vet ikke hvordan det vil være å få barn. Akkurat nå er jeg ikke villig til å ta den sjansen. Og så lenge det å få barn er en sjanse å ta, så avventer jeg. Eller ikke får i det hele tatt.

[Fandenivoldsk]

Jeg viser fingeren til alle foreldre som tydeligvis tar det personlig at noen ikke vil ha barn. Jeg har visst hele livet at jeg ikke vil ha barn (men trodde en periode at jeg måtte få, nettopp fordi samfunnet trekker fram alt du nevner her). Jeg syns det er flott at folk som vil ha barn, får barn, hell og lykke til dere. Bare VÆR SÅ SNILL å forstå at det er ikke veien til lykke for alle.

[AnonymBruker]

Så lenge kjæresten din er innforstått med at det ikke blir noen barn - i første omgang ihvertfall - så ser jeg ikke at det skal være noe problem.

Anonymkode: 14ff8...1ad

[Gjest Balian de Ibelin]

Bare ignorer slike mennesker. 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor folk skal mase om barn. Det er da bare ditt valg, og alle må ikke få barn.

Jeg er hun som ikke skulle få barn. Men da jeg ble gravid på p-pillen for andre gang, klarte jeg ikke å ta abort. Og hadde jeg først fått 1 barn, så kunne jeg jo få en til. Og nå elsker jeg barna mine utrolig høyt. Men jeg tror faktisk at et liv uten barn hadde vært bedre. Nå ble jeg alene etter nummer 2. Og det har vær utrolig slitsomt, jeg har jo ikke noe liv selv. Og barna koster mye penger, så det er lite igjen til meg.

Anonymkode: 95127...12e

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha barn! Jeg lot meg presse til det, av exmannen min. Mistrivst stort i mammarollen fra dag 1. Hatet å gå gravid, fødselen var det værste som har skjedd meg... Taklet ikke barnet på flere uker, tenkte bare på smerten han påførte meg... Flyttet ut etter 3 mnd. Fra både mannen og barnet. Klarte ikke elske mannen mer siden han presset meg til noe slikt.

nå ser jeg sønnen min 1-2 helger i mnd og noen ferier. Bare det får meg til å føle meg fanget... Exmannen min var alenepappa i 2 år. Tenkte at det er bedre for barnet også å vokse opp med helgemamma, i stedet for en fulltidsmamma som ikke ville ha han. Det er jo mange barn som vokser opp med helgepappa så hvorfor ikke. Mannen fikk barnet han ønsket og elsker høyt, og barnet er lykkelig med pappa og en fantastisk stemor som forguder han. 

Jeg er jo glad i barnet, men føler meg mer som en tante enn mor og det er helt greit.

så både for din og evt. barns skyld: hør på magefølelsen!! Drit i hva ALLE andre sier og ikke la NOEN presse deg til å få barn. 

Blir sikkert skutt her på kg nå. Men barnet har en eksemplarisk far og en fantastisk stemor, så det lider ingen nød.

Anonymkode: 83139...56c

[Gjest Jon Are]

Den 10.6.2016 at 23.28, Amable skrev:

Pappahjertet skrev dette på bloggen sin, og det fikk meg til å tenke: (ingen kritikk mot pappahjertet)
http://pappahjerte.blogg.no/1465538686_hva_ville_jeg_fortalt.html

Jeg er i en alder hvor det er tid å få barn. Mange av mine venner har allerede barn som både har begynt og snart skal begynne på skole. Enkelte har til og med flere barn. Mange jeg omgås med har barn og venter barn. Både før og etter jeg fikk kjæreste fikk jeg ofte spørsmål om ikke jeg skulle få barn. Da jeg var singel var svare enkelt; "Må først finne noen å få barn med". Enkelte presterte å foreslå adopsjon. Hvorfor er så mange opptatt av at jeg skal få barn? Nå som jeg har kjæreste så fortsetter naturligvis maset. Jeg skjønner jo at folk bryr seg og tenker på meg. Det er ikke der det ligger. Jeg svarer bare; "Hvorfor skal jeg få barn?" Og da får jeg hele kjærlighetsregla.
- Du aner ikke hva jeg går glipp av.
- Bare vent til du får dine egne barn.
- Du vil ikke angre. Og mye mer.
- Du vil bli mer lykkelig når du får barn.

Men tenk om jeg ikke ønsker barn?
- Det er bare noe du sier.
- Når du får barn, så skjønner du ikke hvorfor du sa du ikke ville ha barn. 
Jeg er en egoistisk person. Jeg liker livet jeg har nå. Jeg har tid til å trene, jeg kan spise når jeg vil, jeg kan sove middagshvil om jeg har behov, jeg kan være med kjæresten min når jeg vil, jeg kan reise med kjæresten min når jeg vil, jeg kan reise når jeg vil og mye mer.
- Det blir så mye annerledes når du får barn, da blir barna det viktigste.
Det kan godt være. Men har du noen ganger tenkt at ikke alle passer til å få barn. Det finnes lykkelige par uten barn. Det finnes par der ute som angrer på at de fikk barn. Jeg er usikker. Jeg vet ikke om jeg vil ha barn. Jeg er redd for at jeg kommer til å angre. Jeg er ikke klar til å få barn. Jeg vet ikke om jeg noen ganger vil ha barn. 

Du kan gjerne fortelle meg at livet er så fantastisk med barn. Men jeg er ikke deg. 

fornuftig dame. :-) gleder meg. ser vennepar av meg bli hundre år eldre og ulykkelige av barn og liekvel sitter der og sier skal ikke du ha barn da. ha ha ha...sier jeg. !

medhilsen fra

jon are

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Jon Are skrev:

fornuftig dame. :-) gleder meg. ser vennepar av meg bli hundre år eldre og ulykkelige av barn og liekvel sitter der og sier skal ikke du ha barn da. ha ha ha...sier jeg. !

medhilsen fra

jon are

Men nå er du helt ekstrem andre veien da.
Du anbefalte din niese å sterilisere seg, selv om hun hadde sagt at hun ville ha barn en gang i fremtiden.

Du ser visst ikke at dette går begge veier, og at valget om barn er et personlig valg som ingen andre skal blande seg inn i.

 

Til trådstarter:

For meg var det motsatt.
Jeg var åpen om at jeg ønsket barn en gang i fremtiden, mens de fleste andre i "gjengen" hadde tatt et valg om å være barnløse.
Da jeg valgte å bære frem et barn mistet jeg mange av vennene mine fordi de ikke klarte akseptere at jeg hadde en annen mening enn dem selv.
 

Min mening er at det å få barn eller ikke er et personlig valg, og ingen andre enn en selv kan avgjøre hva som er rett eller feil!

Anonymkode: d6903...5d9

[Kooko]

Den Saturday, June 11, 2016 at 15.41, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke ha barn! Jeg lot meg presse til det, av exmannen min. Mistrivst stort i mammarollen fra dag 1. Hatet å gå gravid, fødselen var det værste som har skjedd meg... Taklet ikke barnet på flere uker, tenkte bare på smerten han påførte meg... Flyttet ut etter 3 mnd. Fra både mannen og barnet. Klarte ikke elske mannen mer siden han presset meg til noe slikt.

nå ser jeg sønnen min 1-2 helger i mnd og noen ferier. Bare det får meg til å føle meg fanget... Exmannen min var alenepappa i 2 år. Tenkte at det er bedre for barnet også å vokse opp med helgemamma, i stedet for en fulltidsmamma som ikke ville ha han. Det er jo mange barn som vokser opp med helgepappa så hvorfor ikke. Mannen fikk barnet han ønsket og elsker høyt, og barnet er lykkelig med pappa og en fantastisk stemor som forguder han. 

Jeg er jo glad i barnet, men føler meg mer som en tante enn mor og det er helt greit.

så både for din og evt. barns skyld: hør på magefølelsen!! Drit i hva ALLE andre sier og ikke la NOEN presse deg til å få barn. 

Blir sikkert skutt her på kg nå. Men barnet har en eksemplarisk far og en fantastisk stemor, så det lider ingen nød.

Anonymkode: 83139...56c

sSynes det er utroli

 

Den Saturday, June 11, 2016 at 15.41, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke ha barn! Jeg lot meg presse til det, av exmannen min. Mistrivst stort i mammarollen fra dag 1. Hatet å gå gravid, fødselen var det værste som har skjedd meg... Taklet ikke barnet på flere uker, tenkte bare på smerten han påførte meg... Flyttet ut etter 3 mnd. Fra både mannen og barnet. Klarte ikke elske mannen mer siden han presset meg til noe slikt.

nå ser jeg sønnen min 1-2 helger i mnd og noen ferier. Bare det får meg til å føle meg fanget... Exmannen min var alenepappa i 2 år. Tenkte at det er bedre for barnet også å vokse opp med helgemamma, i stedet for en fulltidsmamma som ikke ville ha han. Det er jo mange barn som vokser opp med helgepappa så hvorfor ikke. Mannen fikk barnet han ønsket og elsker høyt, og barnet er lykkelig med pappa og en fantastisk stemor som forguder han. 

Jeg er jo glad i barnet, men føler meg mer som en tante enn mor og det er helt greit.

så både for din og evt. barns skyld: hør på magefølelsen!! Drit i hva ALLE andre sier og ikke la NOEN presse deg til å få barn. 

Blir sikkert skutt her på kg nå. Men barnet har en eksemplarisk far og en fantastisk stemor, så det lider ingen nød.

Anonymkode: 83139...56c

Synes det er utrolig tøff av deg. 💪👍👍Det er veldig sjeldent vi leser sånne historier... 😑. ... men synes du er modig for de fleste ville ha levd med det.... Barnet virker elsket og det er det som er viktigst. 😊😊

Tenk om alle barna som bor med foreldre  som ikke er så interesserte i de. Det merker de. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at de fleste menneskene som sier dette, faktisk mener det. Men samtidig, jeg har ett barn, faren stakk av ganske kort tid etter fødsel og jeg har vært alene med ham i mange år nå. Jeg ville aldri valgt bort sønnen min, men i retrospekt skulle jeg ønske jeg hadde valgt bort konseptet barn. Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, men de som sier at du ikke vet hva du går glipp av, har jo rett. Hadde jeg ikke valgt å få barn, hadde jeg ikke visst at jeg gikk glipp av ham.

Anonymkode: 6ee4d...0ba

[Gjest Badebuksa]

Kanskje de synes du har så fantastiske gener og et så flott utseende så det ville vært bortkastet dersom du aldri fikk etterkommere?   Hvem sier det, beskjente? Venner? Familie?

Familie vil jo gjerne ha større familie. Kanskje venner vil ha noe til felles med deg. Bekjente har vel sine årsaker. Men dersom du sier til dem "jeg ønsker ikke å få meg barn", og de fortsetter å gnåle så er det jo noe galt med dem! 

Jeg har aldri forstått problemstillingen helt, dvs jeg har ikke klart å sette meg helt inn i det siden jeg aldri har opplevd å få det spørsmålet selv. Jeg har vel ikke vært gammal nok, vel. 

[Gjest Badebuksa]

6 timer siden, Badebuksa skrev:

Kanskje de synes du har så fantastiske gener og et så flott utseende så det ville vært bortkastet dersom du aldri fikk etterkommere?   Hvem sier det, beskjente? Venner? Familie?

Familie vil jo gjerne ha større familie. Kanskje venner vil ha noe til felles med deg. Bekjente har vel sine årsaker. Men dersom du sier til dem "jeg ønsker ikke å få meg barn", og de fortsetter å gnåle så er det jo noe galt med dem! 

Jeg har aldri forstått problemstillingen helt, dvs jeg har ikke klart å sette meg helt inn i det siden jeg aldri har opplevd å få det spørsmålet selv. Jeg har vel ikke vært gammal nok, vel. 

Måtte bare kommentere på mitt eget innlegg. BESKJENTE? Det er f.en meg siste gangen jeg gidder å bruke iPaden. 

[Fandenivoldsk]

9 timer siden, Badebuksa skrev:

Kanskje de synes du har så fantastiske gener og et så flott utseende så det ville vært bortkastet dersom du aldri fikk etterkommere?   

Den der har jeg fått , faktisk. "Jamen du hadde garantert fått skikkelig pene barn!" som om dét er grunn nok til å reprodusere seg

Endret 13. juni 2016 av Fnisu

[Gjest Badebuksa]

Et øyeblikk siden, Fnisu skrev:

Den der har jeg fått , faktisk. "Jamen du hadde garantert fått skikkelig pene barn!" som om dét er grunn nok til å reprodusere seg

Ja, og det rare er jo at vedkommende kommer med en garanti. Får du pengene tilbake fra ham/henne hvis barnet ikke er like pen som mora si?

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville aldri valgt bort sønnen min, men i retrospekt skulle jeg ønske jeg hadde valgt bort konseptet barn. Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, men de som sier at du ikke vet hva du går glipp av, har jo rett. Hadde jeg ikke valgt å få barn, hadde jeg ikke visst at jeg gikk glipp av ham.

Anonymkode: 6ee4d...0ba

Dette var utrolig treffende sagt, og det er akkurat det samme jeg har følt på siden jeg fikk datteren min for to år siden. Jeg elsker henne over alt, men jeg føler jeg har mistet meg selv i morsrollen. Livet som føltes så grenseløst og godt tidligere er fullt av bekymringer og sorg etter noe som ikke er. 

Jeg var i tvil om jeg virkelig ønsket barn, men valgte altså å bli gravid. Jeg burde ha stolt på magefølelsen. Jeg passer ikke som mor. Men samtidig er jenta mi det viktigste i hele verden. Det er ambivalente følelser, og jeg skulle ønske at det ikke var så fordømt tabu å snakke om dette.

Anonymkode: de928...59c