Rettigheter som alenemamma...

[Gjest Aasa]

Hva slags rettigheter har man som alenemor i dag?

Kan barnefaren kreve en 50/50 løsning dersom de aldri har vært sammen - uten å gå rettens vei? Eller er det fortsatt annenhver helg og en dag i uken + barnebidrag som gjelder for barnets far? Dersom det er det moren ønsker?

Takk for oppklarende svar!

[Gjest Ikke innlogget Sissi]

Far kan ikke kreve 50/50 deling - uansett om de har bodd sammen eller ikke. Dersom de aldri har vært sammen (og det er mor som har hatt eneansvaret for barnet hele veien) kan han iallfall ikke kreve dette.

Går far til retten vil ikke retten idømme delt bosted - som dette er. Han kan få samvær. Det sk. vanlige samværet er en ettermiddag i uken og annen hver helg. Det er imidlertid avtalefrihet - så det er opp til foreldrene selv å lage avtaler de mener er best for sitt barn.

Det skal betales bidrag.

Delt bosted er en meget krevende løsning - ikke minst for barnet som skal deles "rettferdig" i to biter mellom foreldrene.

Husk - det er BARNET som er viktig her. Barnet har i de fleste tilfelle godt av samvære og kontakt med begge sine foreldre. Samtidig er det også viktig å huske på at barnets behov ikke nødvendigvis er identiske med den/de voksnes.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Hva slags rettigheter har man som alenemor i dag?

Hmmm, handler dette om mors rettigheter?

[Gjest Aasa]

Hva om mor og far bor 150 mil unna hverandre da? Far har aldri vist noen spesiell interesse for barnet tidligere...

Ja, barnet er det viktigste - det er det som er saken...

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Barnet har rett på samvær med begge sine foreldre - uansett hvor langt fra hverandre de bor. Det betyr imidlertid ikke at det er barnet som skal reise land og strand rundt. Er barnet lite og ikke kjenner den andre spes godt, så må jo foreldren reise til barnet og ikke omvendt.

Jeg vet ikke helt hva du spør om, så jeg syns det er vanskelig å svare ordentlig. Så lenge far ikke viser interesse så er det da ikke så mye å gjøre? DU har jo uansett ansvaret for å skape en god tilværelse for barnet.... men det betyr ikke at du har ansvar for å løpe etter faren og tilrettelegge for han....

[Gjest Aasa]

Det jeg egentlig spørr om er om faren plutselig kan kreve en 50/50 løsning?

[Gjest allium]

Det jeg egentlig spørr om er om faren plutselig kan kreve en 50/50 løsning?

Han kan ikke regne med å få det hvis ikke du er enig.

Dere må være enige hvis dere skal gjøre noen endringer i dagens situasjon. Er dere ikke enige, må den som er misfornøyd gå til retten. Retten idømmer aldri delt omsorg.

[Gjest Far til 2]

Det jeg egentlig spørr om er om faren plutselig kan kreve en 50/50 løsning?

Svaret er enkelt og greit: JA

Far kan kreve dette. Men det er svært liten mulighet for at barnet og han får det av deg om du ikke vil. Samværet er med andre ord noe dere skal bli enig om og som ikke kan påtvinges uten norsk rettsvesen.

Det kan dømmes 50% samvær i norske rettsaler, men denne muligheten blir sjeldent brukt.

Men jeg forstår egentlig ikke hvilke rettigheter du referer til når du spør om hvilke rettigheter en alenemor har i dag.

Hvilke retteigheter ønsker du ? Å begrense samværet ?

Mht såkalt "vanlig samvær" er dette en dag pr uke + helgen fra fredag ettermiddag til mandag morgen. I "vanlig samvær" inngår dessuten annehver jul (ca 1 uke ?) annhver påske (ca 1 uke), annehver pinse, annenhver 17.mai, annehver bursdag og annenhver høstferie. Dessuten er det vanlig med 2-3 ukers sommerferie.

Men ingenting av dette er låst. Det er noe dere skal komme frem til i fellesskap for at barnet skal bli kjent med begge foreldrene og vokse opp med et nært forhold til dere begge på tross av evt voksenkonflikt (som barnet ikke skal ta del i).

Barnebidrag er pålagt ihht norsk lov. Det er både en plikt og en rett. Størrelsen på bidraget kan avtales dere imellom eller beregnes utifra statens satser.

Fedre har nok som du antyder fått noen få rettigheter iløpet av de siste 30 årene. Men de er av minimal reell betydning om en ser det utifra samvær og omsorgsituasjonen til barnet.

far til 2

[Gjest Aasa]

Takk for oppklarende svar "far til 2".

Skjønner at mange tror dette dreier seg om en "voksen konflikt" og at barnet blitt brukt som middel, men her er ikke dette tilfellet.

Jeg ville bare vite hva som var "lov og orden".

[Gjest Anonymous]

[Det kan dømmes 50% samvær i norske rettsaler, men denne muligheten blir sjeldent brukt.

far til 2

Hvor finner man denne bestemmelsen?

[Milo Minderbinder]

Jeg ønsker å komme med følgende betraktning:

Overfor barn har foreldre har ikke rettigheter i det hele tatt - bare plikter. Hvis en blir enige, seg i mellom, om at man ikke har rett på barna, men at barna har rett på begge foreldrene - når foreldrene begge er normalt skikkede - vil en muligens unngå en del kluss.

Vær så snill - endre ditt fokus; du har ikke rett på noenting som helst når det gjelder dine barn, det er de som har rett på deg, og barnefaren. Blir dere enige om dette fokuset, vil saken bli litt mer renslig.

Ellers ønsker jeg deg lykke til

Milo.

[Gjest Far til 2]

Hvor finner man denne bestemmelsen?

Det riktige er kansje å si "hvor finner man ikke denne bestemmelsen"

Så lenge det ikke står eksplisit at det ikke kan dømmes 50% samvær er dette et alternativ (selv om det sjeldent brukes). Uttrykket "delt bosted" er også brukt i en del sammenhenger og er altså ikke et alternativ for myndighetene.

Du må derfor skille mellom omsorg og samvær slik myndighetene i en mange år har gjort.

En samværsforelder har altså ihht tidligere beskrivelser fra myndighetene ikke omsorg for barnet når det er på besøk.

Dette er nå endret slik at tiden som brukes til samvær også beskrives som omsorg.

Mye tyder på at delt omsorg/felles omsorg/delt bosted/etc,etc (forskjellige beskrivelser på samme løsning) er på vei inn i rettsvesnet. Det vil imidlertid ta enda noe tid ettersom det fortsatt er enkelte mindre grupperinger som ønsker å begrense en slik mulighet.

Men vi vet utifra tall fra Statistisk Sentralbyrå at stadig flere foreldre likevel velger en slik løsning. Bl.a. derfor er det kun snakk om et tidsspørsmål før myndighetene vil føle seg presset til å akseptere at barna får en slik mulighet.

Far til 2

[Gjest Far til 2]

Jeg ønsker å komme med følgende betraktning:

Overfor barn har foreldre har ikke rettigheter i det hele tatt - bare plikter. Hvis en blir enige, seg i mellom, om at man ikke har rett på barna, men at barna har rett på begge foreldrene - når foreldrene begge er normalt skikkede - vil en muligens unngå en del kluss.

Vær så snill - endre ditt fokus; du har ikke rett på noenting som helst når det gjelder dine barn, det er de som har rett på deg, og barnefaren. Blir dere enige om dette fokuset, vil saken bli litt mer renslig.

Ellers ønsker jeg deg lykke til

Milo.

Jeg er enig med deg Milo.

Enten er det snakk om hvilke rettigheter mor har.

Eller det er snakk om hvilke rettigheter far har.

Til og med barneloven ivaretar foreldrene fremfor barna. Det brukes ord og uttrykk som "barns rettigheter" eller "barnas beste" i både lovverk og andre uttaleser fra myndighetene. Men dette er i realiteten en skrivemåte som i praksis ikke betyr noen vedrens ting. Foreldrene som ikke ønsker å gi barn "rettigheter", tiltross for at det vil være "til barnets beste" kan gjøre som de vil.

I realiteten går nesten alle lover som skal ivareta barna ut på å sikre foreldrene mulighet til å begrense en slik "rettighet".

Far til 2

[Gjest Anonymous]

[Mye tyder på at delt omsorg/felles omsorg/delt bosted/etc,etc (forskjellige beskrivelser på samme løsning) er på vei inn i rettsvesnet. Det vil imidlertid ta enda noe tid ettersom det fortsatt er enkelte mindre grupperinger som ønsker å begrense en slik mulighet.

Men vi vet utifra tall fra Statistisk Sentralbyrå at stadig flere foreldre likevel velger en slik løsning. Bl.a. derfor er det kun snakk om et tidsspørsmål før myndighetene vil føle seg presset til å akseptere at barna får en slik mulighet.

Far til 2

Dersom foreldrene velger en slik løsning så trenger de vel ikke rettsvesenets hjelp.

Forøvrig må man vel ta en beslutning nå utifra dagens regler.

[Dina]

Jeg tenker følgende, tittelen på dette innlegget burde i en ideell verden vært; Hvilke rettigheter har barn med skilte foreldre?!

Nå lever vi jo ikke i en ideell verden, men man må jo begynne et sted, og da helst med seg selv og sitt eget liv!

[Dina]

Og til deg som startet tråden; dette var ikke ment som personlig kritikk til deg! Jeg skjønner jo at du rett og slett lurer på hvordan du skal håndtere dette, og hvilke rettigheter du har som mor!

[Gjest Aasa]

Det var feil å kalle det mors rettigheter - og enig i at barnet er det viktigste - såklart! Men synes jeg har fått masse oppklarende svar, det er forøvrig ikke meg det gjelder da, men en venninne. Jeg er lykkelig gravid i uke 23 jeg. Håper at jeg slipper å "dele" barnet mitt noen gang. Men takk for gode svar!

[Gjest Far til 2]

Det var feil å kalle det mors rettigheter - og enig i at barnet er det viktigste - såklart! Men synes jeg har fått masse oppklarende svar' date=' det er forøvrig ikke meg det gjelder da, men en venninne. Jeg er lykkelig gravid i uke 23 jeg. Håper at jeg slipper å "dele" barnet mitt noen gang. Men takk for gode svar![/quote']

Det er altså ikke snakk om "å dele" barnet. Isteden er det snakk om Å DOBBLE barnets muligheter, omsorg, opplevelser og gleder.

Men dette er vel en digresjon rundt ditt opprinnelige innlegg.

Far til 2

[Psst...]

Hvis barnets far bor 150 mil unna, er delt omsorg helt utelukket. Det sier seg vel nesten selv.

Og "vanlig" samvær blir vel også litt vanskelig å gjennomføre med slike avstander.

Her må man nok heller se på andre løsninger, slik at barnet får den kontakten det trenger. En mulighet kan være å flytte nærmere hverandre. Hvis dette ikke er mulig, må man finne fram kalenderen og plukke ut langhelger, ferieuker o.l. etter hva man har råd til. Hvis barnet er veldig lite, bør vel kontakten helst foregå i kjente omgivelser inntil videre.

[Gjest Far til 2]

Hvis barnets far bor 150 mil unna, er delt omsorg helt utelukket. Det sier seg vel nesten selv.

Og "vanlig" samvær blir vel også litt vanskelig å gjennomføre med slike avstander.

...

Enig.

Men om en av foreldrene flytter så langt er vedkommende heller ikke egnet i omsorgsrollen. Det viser i klartekst at forelderen setter egne ønsker og behov fremfor barnet.

Men sli, jeg har forstått hovedinnlegget er slik barnemishandling som flytting over store avstander ikke aktuelt i dette tilfellet. Vi får håpe at barnet får mulighet til mest mulig samvær med begge foreldrene.

Far til 2