Min 3 åring er aldri i ro! ADHD?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, MapleSirup skrev:

Enig:)

Et lite Googlesøk viser ihvertfall mange artikler om tema. Jeg har vært på flere forelesninger om temaet i forbindelse med jobb og studier der flere av våre eminente professorer retter kritisk søkelys mot moderne diagnoser. ADHD har virkelig vært en av dem. Nå er det heldigvis litt roligere enn for 5-6 år siden, men likevel har dette forplantet seg i smfunnet våt som et mulig svar på ethvert barn noen anser som anderledes.

Folk leter altfor ofte etter "feil" på barna sine FØR de ser etter "feil" hos seg selv. (Ikke rettet mot TS!!)

https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=overtall%20av%20adhd%20diagnoser

Jeg er uenig, har også vært på mangfoldige forelesninger, har nær familie med bokstavdiagnoser som adhd, add, asperger og dyseleksi. Har jobbet med barn i en ledende stilling i åresvis og har opparbeidet meg kompetanse på området.

Bokstavdiagnoser er nevrologisk betinget, det er for lite kunnskap og for mange fordommer, mange foreldre ( gode ) som får barn med slike diagnoser blir gjerne stigmatisert som dårlige foreldre.

Kunnskap om diagnosene er derfor svært viktig, det er ikke slik at alle som er urolig og annerledes skal bli påtvunget diagnose, men vi skal vite at de er svært arvelige.

Min beste venninne har adhd, her er kjennetegn fra barndoms alder: Fikler, spiser på det meste, urolig, grenseutprøvende, ser gjerne ikke "farer",intens og spenningssøkende samtidig smart. 

Jeg ble uredet for adhd da jeg var liten fordi jeg var urolig, hoppet mer enn jeg gikk,tok ikke alltid beskjeder. Fikk ingen diagnose og har ikke adhd, har roet meg betraktelig med årene og oppnådd gode resultater på skole. Hos meg var det utviklingsmessig, født for tidlig og trengte ekstra tid på og modnes.

Min sønn har adhd og gjennom årenes løp har jeg vært stilt ovenfor mange fordommer, blitt gransket opp og ned i mente fordi jeg ble beregnet som en "dårlig mor" som ikke evnet å sette grenser. Har likevel vært heldig og hatt en flott pappa som har stilt opp hele veien, sammen var vi enige om ikke medisinere-men etter år der gutten slet med uro i kroppen tok vi avgjørelser om å prøve conserta ( alt annet var prøvd ) for gutten vår var det som å få et nytt liv, han sa selv at nå slapper han av mer i kroppen, og kan derfor følge med i stedet for å hele tiden anstrenge seg. Det har gitt resultater, årene har gått og han har faktisk blitt roligere med alderen. 

Hvis det er bekymring til stede vil jeg anbefale alle foreldre og urede barnet sitt, her skal vi tenke på barnet beste, trenger det ekstra hjelp og stimuli skal det få det, jo tidligere vi er på banen jo bedre utviklingsmessig senere. 

Språk kan stimuleres, det finnes mange effektive virkemidler og tiltak for å bedre språket hos barn. Har gjort det selv, ( min var noe sen ) så jeg sang, pratet, leste bøker og spilte spill, sosialiserte oss med andre barn og voksne. Også det ga resultater da han leser alt han kommer over i dag, også på fremmed språk.

Til ts:ønsker dere all lykke til,virker som om barnet ditt har skikkelig livsglede

Anonymkode: 77bda...f3e

[MapleSirup]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er uenig, har også vært på mangfoldige forelesninger, har nær familie med bokstavdiagnoser som adhd, add, asperger og dyseleksi. Har jobbet med barn i en ledende stilling i åresvis og har opparbeidet meg kompetanse på området.

Bokstavdiagnoser er nevrologisk betinget, det er for lite kunnskap og for mange fordommer, mange foreldre ( gode ) som får barn med slike diagnoser blir gjerne stigmatisert som dårlige foreldre.

Kunnskap om diagnosene er derfor svært viktig, det er ikke slik at alle som er urolig og annerledes skal bli påtvunget diagnose, men vi skal vite at de er svært arvelige.

Min beste venninne har adhd, her er kjennetegn fra barndoms alder: Fikler, spiser på det meste, urolig, grenseutprøvende, ser gjerne ikke "farer",intens og spenningssøkende samtidig smart. 

Jeg ble uredet for adhd da jeg var liten fordi jeg var urolig, hoppet mer enn jeg gikk,tok ikke alltid beskjeder. Fikk ingen diagnose og har ikke adhd, har roet meg betraktelig med årene og oppnådd gode resultater på skole. Hos meg var det utviklingsmessig, født for tidlig og trengte ekstra tid på og modnes.

Min sønn har adhd og gjennom årenes løp har jeg vært stilt ovenfor mange fordommer, blitt gransket opp og ned i mente fordi jeg ble beregnet som en "dårlig mor" som ikke evnet å sette grenser. Har likevel vært heldig og hatt en flott pappa som har stilt opp hele veien, sammen var vi enige om ikke medisinere-men etter år der gutten slet med uro i kroppen tok vi avgjørelser om å prøve conserta ( alt annet var prøvd ) for gutten vår var det som å få et nytt liv, han sa selv at nå slapper han av mer i kroppen, og kan derfor følge med i stedet for å hele tiden anstrenge seg. Det har gitt resultater, årene har gått og han har faktisk blitt roligere med alderen. 

Hvis det er bekymring til stede vil jeg anbefale alle foreldre og urede barnet sitt, her skal vi tenke på barnet beste, trenger det ekstra hjelp og stimuli skal det få det, jo tidligere vi er på banen jo bedre utviklingsmessig senere. 

Språk kan stimuleres, det finnes mange effektive virkemidler og tiltak for å bedre språket hos barn. Har gjort det selv, ( min var noe sen ) så jeg sang, pratet, leste bøker og spilte spill, sosialiserte oss med andre barn og voksne. Også det ga resultater da han leser alt han kommer over i dag, også på fremmed språk.

Til ts:ønsker dere all lykke til,virker som om barnet ditt har skikkelig livsglede

Anonymkode: 77bda...f3e

For et sprikende innlegg!

"Bokstavdiagnose" er et svært uheldig begrep for deg.... Så veldig utdannet innenfor tema kan du nok ikke være. Du siterer meg med uenighet og plaprer videre om fordommer. Jeg har ikke fordommer mot folk med faktisk nevroloiske sykdommer/utfordringer eller andre "lyter".  Du kan ikke være uenig i at man stiller seg kritisk til noe. Det er ren faktaopplysning.

[AnonymBruker]

15 timer siden, MapleSirup skrev:

For et sprikende innlegg!

"Bokstavdiagnose" er et svært uheldig begrep for deg.... Så veldig utdannet innenfor tema kan du nok ikke være. Du siterer meg med uenighet og plaprer videre om fordommer. Jeg har ikke fordommer mot folk med faktisk nevroloiske sykdommer/utfordringer eller andre "lyter".  Du kan ikke være uenig i at man stiller seg kritisk til noe. Det er ren faktaopplysning.      / Ta deg en bolle, du snakker til et fremmed menneske..kanskje det kan være en ide for deg og bli litt mer YDMYK ?

Anonymkode: 77bda...f3e

[AnonymBruker]

Hun høres ut som et normalt og aktivt barn. At hun er fysisk er ikke uvanlig hos barn med dårlig språk, det burde også barnehagen vite.

Hun er alt for liten for en diagnose

Anonymkode: 4ec60...6c3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun høres ut som et normalt og aktivt barn. At hun er fysisk er ikke uvanlig hos barn med dårlig språk, det burde også barnehagen vite.

Hun er alt for liten for en diagnose

Anonymkode: 4ec60...6c3

Generellt sett så er de ikke for liten, barn blir også født med diagnoser- jo tidligere intervensjon jo bedre. (  Dette er ikke rettet mot barnet her ) mer spesefikt.

Anonymkode: 77bda...f3e

[AnonymBruker]

Den 10.6.2016 at 18.27, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei jente på 3 år og fire måneder. Hun har alltid vært aktiv og veldig glad. Hun er full av energi og har klare meninger - som mange andre 3 åringer.. Men nå begynner jeg å tenke at hun kanskje er godt over gjennomsnittet vilter. 

Det er lett å sammenligne med andre barn. Klart de løper rundt,  roper og er i farta. Det er bare morsomt det. Men jenta mi sitter aldri stille! Aldri. Hun får se tv kanskje en time hver dag. Da sitter hun stille/ligger å slapper av i en halvtimes tid. I helgen er dette en fin måte å ta en pause midt på dagen. Ellers.. det er alltid en fot i bevegelse, hun putter ennå ting i munnen. Fikler med alt, gjerne samtidig som hun har en fot oppe på stuebordet. Hun virker stressa. 

Språket hennes er dårlig, så vi synes det er vanskelig å vite hvor mye hun skjønner når vi snakker til henne. Hun løper alltid fra meg ute, i butikker osv. Hører aldri når jeg sier "nei" "stopp" osv. Ler og løper det forreste hun kan. Hver eneste gang. Hva kan jeg gjøre? Har hatt mange situasjoner hvor hun er i fare, selvom jeg føler med hele tiden. Det går så fort! 

Jeg ser andre barn på avdelingen hennes i barnehagen rusler ved siden av foreldrene på vei hjem. De sitter på stolen sin å spiser.. jenta mi står på stolen,  hopper på stolen, søler alt, legger seg ned på bakken, løper fra meg. Hun går omtrent aldri. Bare løper.  

Ellers er hun kjempeblid, sover godt og spiser bra. 

Noen med erfaringer? Er jeg ikke streng nok? Vil ikke bli en "kjeftemamma" 

Anonymkode: b4d1e...bb4

Kan ha sammenheng med at språket hennes er dårlig og hun ikke får frem hva hun føler, mener, tenker. Hvor mye støtter dere opp rundt språkutviklingen hennes? Det er ganske vanlig at barn med dårlig språkutvikling ikke hører godt etter og er fysisk fordi de blir frustrert. Jeg ville ikke kastet meg rundt og tenkt noe diagnose i den alderen, syns du er hysterisk. 

Anonymkode: 6e74b...785

[AnonymBruker]

Den 10. juni 2016 at 18.27, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei jente på 3 år og fire måneder. Hun har alltid vært aktiv og veldig glad. Hun er full av energi og har klare meninger - som mange andre 3 åringer.. Men nå begynner jeg å tenke at hun kanskje er godt over gjennomsnittet vilter. 

Det er lett å sammenligne med andre barn. Klart de løper rundt,  roper og er i farta. Det er bare morsomt det. Men jenta mi sitter aldri stille! Aldri. Hun får se tv kanskje en time hver dag. Da sitter hun stille/ligger å slapper av i en halvtimes tid. I helgen er dette en fin måte å ta en pause midt på dagen. Ellers.. det er alltid en fot i bevegelse, hun putter ennå ting i munnen. Fikler med alt, gjerne samtidig som hun har en fot oppe på stuebordet. Hun virker stressa. 

Språket hennes er dårlig, så vi synes det er vanskelig å vite hvor mye hun skjønner når vi snakker til henne. Hun løper alltid fra meg ute, i butikker osv. Hører aldri når jeg sier "nei" "stopp" osv. Ler og løper det forreste hun kan. Hver eneste gang. Hva kan jeg gjøre? Har hatt mange situasjoner hvor hun er i fare, selvom jeg føler med hele tiden. Det går så fort! 

Jeg ser andre barn på avdelingen hennes i barnehagen rusler ved siden av foreldrene på vei hjem. De sitter på stolen sin å spiser.. jenta mi står på stolen,  hopper på stolen, søler alt, legger seg ned på bakken, løper fra meg. Hun går omtrent aldri. Bare løper.  

Ellers er hun kjempeblid, sover godt og spiser bra. 

Noen med erfaringer? Er jeg ikke streng nok? Vil ikke bli en "kjeftemamma" 

Anonymkode: b4d1e...bb4

Jeg kunne skrevet dette innlegget selv! Barnet mitt er 3, vilter og med dårlig språk. Vi får hjelp av ppt med litt opplegg i bhg, men man må selv lære seg teknikker for å undervise barnet..her funker det med luke bøker og spørre "er det apekatt eller tiger?" Så kan barnet svare. Samme om dere har bilder av barna i bhg "er det line eller tiril" osv... Ang energi er det ikke så mye å gjøre - men kansje en aktivitet hadde vært noe? Dans ol..

Anonymkode: 30742...485

[AnonymBruker]

Jeg har gutt på 3 år som er helt lik, bortsett fra at han snakker veldig bra. Han får i tillegg noen voldsomme raserianfall som kan vare opptil 30 min hver gang han ikke får det som han vil, noe som gjør det ekstra utfordrende. Når han har raserianfall er det umulig å oppnå kontakt med han og selv om vi snakker om det etter at han har roet seg, skjer det igjen og igjen. Har lagt meg gråtende mange kvelder fordi jeg føler at jeg ikke har kontroll på situasjonen, at jeg har mislykkes som mamma osv. I barnehagen går det helt strålende. 

Anonymkode: 17ad1...85b

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei jente på 3 år og fire måneder. Hun har alltid vært aktiv og veldig glad. Hun er full av energi og har klare meninger - som mange andre 3 åringer.. Men nå begynner jeg å tenke at hun kanskje er godt over gjennomsnittet vilter. 

Det er lett å sammenligne med andre barn. Klart de løper rundt,  roper og er i farta. Det er bare morsomt det. Men jenta mi sitter aldri stille! Aldri. Hun får se tv kanskje en time hver dag. Da sitter hun stille/ligger å slapper av i en halvtimes tid. I helgen er dette en fin måte å ta en pause midt på dagen. Ellers.. det er alltid en fot i bevegelse, hun putter ennå ting i munnen. Fikler med alt, gjerne samtidig som hun har en fot oppe på stuebordet. Hun virker stressa. 

Språket hennes er dårlig, så vi synes det er vanskelig å vite hvor mye hun skjønner når vi snakker til henne. Hun løper alltid fra meg ute, i butikker osv. Hører aldri når jeg sier "nei" "stopp" osv. Ler og løper det forreste hun kan. Hver eneste gang. Hva kan jeg gjøre? Har hatt mange situasjoner hvor hun er i fare, selvom jeg føler med hele tiden. Det går så fort! 

Jeg ser andre barn på avdelingen hennes i barnehagen rusler ved siden av foreldrene på vei hjem. De sitter på stolen sin å spiser.. jenta mi står på stolen,  hopper på stolen, søler alt, legger seg ned på bakken, løper fra meg. Hun går omtrent aldri. Bare løper.  

Ellers er hun kjempeblid, sover godt og spiser bra. 

Noen med erfaringer? Er jeg ikke streng nok? Vil ikke bli en "kjeftemamma" 

Anonymkode: b4d1e...bb4

 

Jeg har adhd (35 nå og kvinne) jeg var visst sånn når jeg var liten, prate med bup eller noe?

Anonymkode: 048cd...866

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gutt på 3 år som er helt lik, bortsett fra at han snakker veldig bra. Han får i tillegg noen voldsomme raserianfall som kan vare opptil 30 min hver gang han ikke får det som han vil, noe som gjør det ekstra utfordrende. Når han har raserianfall er det umulig å oppnå kontakt med han og selv om vi snakker om det etter at han har roet seg, skjer det igjen og igjen. Har lagt meg gråtende mange kvelder fordi jeg føler at jeg ikke har kontroll på situasjonen, at jeg har mislykkes som mamma osv. I barnehagen går det helt strålende. 

Anonymkode: 17ad1...85b

Du kan ikke noe for det,og han kan ikke noe for det.

Anonymkode: 048cd...866

[MapleSirup]

Den 11.6.2016 at 19.03, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 77bda...f3e

Nei, seriøst...."Jeg kan så masse om bokstavdiagnosebarn..." øh...

Snakk om ydmykhet  

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gutt på 3 år som er helt lik, bortsett fra at han snakker veldig bra. Han får i tillegg noen voldsomme raserianfall som kan vare opptil 30 min hver gang han ikke får det som han vil, noe som gjør det ekstra utfordrende. Når han har raserianfall er det umulig å oppnå kontakt med han og selv om vi snakker om det etter at han har roet seg, skjer det igjen og igjen. Har lagt meg gråtende mange kvelder fordi jeg føler at jeg ikke har kontroll på situasjonen, at jeg har mislykkes som mamma osv. I barnehagen går det helt strålende. 

Anonymkode: 17ad1...85b

Kontakt ppt. Få veiledning. Ikke fordi jeg tror du gjør noe galt, men fordi jeg selv har veldig god erfaring med å få reflektere rundt min kommunikasjon med barnet. Det har gitt meg en trygghet på at jeg vet hva jeg driver med og at jeg trygt kan følge instinktene mine i hvordan jeg håndterer oppdragelsen. Samt at jeg har fått mange gode tips som faktisk virker.

Her har raserianfallene roet seg fra opptil 45 minutters anfall minst en gang i uka og vanligvis fler, til 15 minutters anfall 1-2 ganger i mnd. Vesla er blitt 5. Jeg har fått pmto-veiledning. 

Anonymkode: a8002...56e