Min 3 åring er aldri i ro! ADHD?

[AnonymBruker]

Jeg har ei jente på 3 år og fire måneder. Hun har alltid vært aktiv og veldig glad. Hun er full av energi og har klare meninger - som mange andre 3 åringer.. Men nå begynner jeg å tenke at hun kanskje er godt over gjennomsnittet vilter. 

Det er lett å sammenligne med andre barn. Klart de løper rundt,  roper og er i farta. Det er bare morsomt det. Men jenta mi sitter aldri stille! Aldri. Hun får se tv kanskje en time hver dag. Da sitter hun stille/ligger å slapper av i en halvtimes tid. I helgen er dette en fin måte å ta en pause midt på dagen. Ellers.. det er alltid en fot i bevegelse, hun putter ennå ting i munnen. Fikler med alt, gjerne samtidig som hun har en fot oppe på stuebordet. Hun virker stressa. 

Språket hennes er dårlig, så vi synes det er vanskelig å vite hvor mye hun skjønner når vi snakker til henne. Hun løper alltid fra meg ute, i butikker osv. Hører aldri når jeg sier "nei" "stopp" osv. Ler og løper det forreste hun kan. Hver eneste gang. Hva kan jeg gjøre? Har hatt mange situasjoner hvor hun er i fare, selvom jeg føler med hele tiden. Det går så fort! 

Jeg ser andre barn på avdelingen hennes i barnehagen rusler ved siden av foreldrene på vei hjem. De sitter på stolen sin å spiser.. jenta mi står på stolen,  hopper på stolen, søler alt, legger seg ned på bakken, løper fra meg. Hun går omtrent aldri. Bare løper.  

Ellers er hun kjempeblid, sover godt og spiser bra. 

Noen med erfaringer? Er jeg ikke streng nok? Vil ikke bli en "kjeftemamma" 

Anonymkode: b4d1e...bb4

[AnonymBruker]

Hvordan er hun i barnehagen da? Hva sier de ansatte der?

Anonymkode: 6fb56...8d3

[Ulla Ullsokk]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei jente på 3 år og fire måneder. Hun har alltid vært aktiv og veldig glad. Hun er full av energi og har klare meninger - som mange andre 3 åringer.. Men nå begynner jeg å tenke at hun kanskje er godt over gjennomsnittet vilter. 

Det er lett å sammenligne med andre barn. Klart de løper rundt,  roper og er i farta. Det er bare morsomt det. Men jenta mi sitter aldri stille! Aldri. Hun får se tv kanskje en time hver dag. Da sitter hun stille/ligger å slapper av i en halvtimes tid. I helgen er dette en fin måte å ta en pause midt på dagen. Ellers.. det er alltid en fot i bevegelse, hun putter ennå ting i munnen. Fikler med alt, gjerne samtidig som hun har en fot oppe på stuebordet. Hun virker stressa. 

Språket hennes er dårlig, så vi synes det er vanskelig å vite hvor mye hun skjønner når vi snakker til henne. Hun løper alltid fra meg ute, i butikker osv. Hører aldri når jeg sier "nei" "stopp" osv. Ler og løper det forreste hun kan. Hver eneste gang. Hva kan jeg gjøre? Har hatt mange situasjoner hvor hun er i fare, selvom jeg føler med hele tiden. Det går så fort! 

Jeg ser andre barn på avdelingen hennes i barnehagen rusler ved siden av foreldrene på vei hjem. De sitter på stolen sin å spiser.. jenta mi står på stolen,  hopper på stolen, søler alt, legger seg ned på bakken, løper fra meg. Hun går omtrent aldri. Bare løper.  

Ellers er hun kjempeblid, sover godt og spiser bra. 

Noen med erfaringer? Er jeg ikke streng nok? Vil ikke bli en "kjeftemamma" 

Anonymkode: b4d1e...bb4

Jeg mistenkte min sønn for det samme, men han roet seg heldigvis i fireårsalderen 😃

[AnonymBruker]

Sånn var min også. Hun er under utredning. 

Snakk med barnehagen og hør hva de tenker. Er dere i tvil, er det ingenting i veien for å få en vurdering fra ppt. 

Anonymkode: a8002...56e

[Vera Vinge]

Det er jo veldig relevant hvordan barnehagen oppfatter henne, da. Noen barn har en viss oppførsel kun sammen med foreldrene, og da vil man jo ikke i utgangspunktet tenke Adhd. For ikke å snakke om at det du beskriver er veldig vanlig i den alderen, og noe som ofte roer seg med alder. Men jeg ville startet med å snakke med barnehagen om hva de tenker. 

[AnonymBruker]

Som å lese om min sønn da han var på den alderen.  Dette fortsatt helt fram til 12 årsalderen. Skole og barnehage sa akkurat det samme. Idag bruker han medisiner og får god oppfølging. 😊

Anonymkode: 855cb...f3e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er hun i barnehagen da? Hva sier de ansatte der?

Anonymkode: 6fb56...8d3

Hun har slått barn noen ganger,  ingen biting. Så slike ting er heldigvis ikke et problem. Hun var visst den som hadde slått/dytta minst. De sier hun er veldig aktiv,  også ler de litt. De har også nevnt at hun sliter med innestemme, og å sitte i ro ved måltider/samlingsstund. 

Hun blir nå observert med TRAS skjema etter initiativ fra barnehagen.

TS

Anonymkode: b4d1e...bb4

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei jente på 3 år og fire måneder. Hun har alltid vært aktiv og veldig glad. Hun er full av energi og har klare meninger - som mange andre 3 åringer.. Men nå begynner jeg å tenke at hun kanskje er godt over gjennomsnittet vilter. 

Det er lett å sammenligne med andre barn. Klart de løper rundt,  roper og er i farta. Det er bare morsomt det. Men jenta mi sitter aldri stille! Aldri. Hun får se tv kanskje en time hver dag. Da sitter hun stille/ligger å slapper av i en halvtimes tid. I helgen er dette en fin måte å ta en pause midt på dagen. Ellers.. det er alltid en fot i bevegelse, hun putter ennå ting i munnen. Fikler med alt, gjerne samtidig som hun har en fot oppe på stuebordet. Hun virker stressa. 

Språket hennes er dårlig, så vi synes det er vanskelig å vite hvor mye hun skjønner når vi snakker til henne. Hun løper alltid fra meg ute, i butikker osv. Hører aldri når jeg sier "nei" "stopp" osv. Ler og løper det forreste hun kan. Hver eneste gang. Hva kan jeg gjøre? Har hatt mange situasjoner hvor hun er i fare, selvom jeg føler med hele tiden. Det går så fort! 

Jeg ser andre barn på avdelingen hennes i barnehagen rusler ved siden av foreldrene på vei hjem. De sitter på stolen sin å spiser.. jenta mi står på stolen,  hopper på stolen, søler alt, legger seg ned på bakken, løper fra meg. Hun går omtrent aldri. Bare løper.  

Ellers er hun kjempeblid, sover godt og spiser bra. 

Noen med erfaringer? Er jeg ikke streng nok? Vil ikke bli en "kjeftemamma" 

Anonymkode: b4d1e...bb4

Dette er helt typisk for alderen og gir ikke grunnlag for å tenke ADHD. Det dere voksne trenger derimot, er hjelp til å finne noen nøkler for å få kontroll på barnet i "farlige" situasjoner. Det er mange måter å si vent og stopp på. Ord er ikke tilstrekkelig, både kroppsspråk og stemmebruk må være tydelig på at du mener stopp når ordet kommer og etterpå. 

Alle landets helsestasjoner har helsestasjonspsykolog som et lavterkseltilbud. Jeg anbefaler deg å ta kontakt der. En time eller to der i dag kan spare både deg og barnet for mye frustraskonmog problemer videre. Du vi da og få en bekreftelse på om du har grunn til å uroe deg for barnets væremåte. 

Anonymkode: f4914...8a8

[AnonymBruker]

Haha, det høres helt ut som sånn jeg var som liten, og jeg har ikke adhd eller noen andre diagnoser  

Anonymkode: 68996...b00

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er helt typisk for alderen og gir ikke grunnlag for å tenke ADHD. Det dere voksne trenger derimot, er hjelp til å finne noen nøkler for å få kontroll på barnet i "farlige" situasjoner. Det er mange måter å si vent og stopp på. Ord er ikke tilstrekkelig, både kroppsspråk og stemmebruk må være tydelig på at du mener stopp når ordet kommer og etterpå. 

Alle landets helsestasjoner har helsestasjonspsykolog som et lavterkseltilbud. Jeg anbefaler deg å ta kontakt der. En time eller to der i dag kan spare både deg og barnet for mye frustraskonmog problemer videre. Du vi da og få en bekreftelse på om du har grunn til å uroe deg for barnets væremåte. 

Anonymkode: f4914...8a8

Takk for svar.

Føler virkelig jeg sier med hele kroppen og stemmen at jeg mener det jeg sier. Er også konsekvent og gir ikke etter når jeg har sagt nei. Det gjelder visst ikke.

Skal ta kontakt med helsestasjonen for en samtale :-)

Anonymkode: b4d1e...bb4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar.

Føler virkelig jeg sier med hele kroppen og stemmen at jeg mener det jeg sier. Er også konsekvent og gir ikke etter når jeg har sagt nei. Det gjelder visst ikke.

Skal ta kontakt med helsestasjonen for en samtale :-)

Anonymkode: b4d1e...bb4

Takk for positiv tilbakemelding. 

Anonymkode: f4914...8a8

[*Frida*]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hun blir nå observert med TRAS skjema etter initiativ fra barnehagen.

TS

Anonymkode: b4d1e...bb4

Så bra! Pedagogene i barnehagen vet hva de skal se etter, så det er veldig fint at du bruker dem, og helsestasjonen.

Mi mellomste jente på snart 5 har vore nett som di. Et aktiv og rett ut krevende barn. Har gitt meg utallige frustrasjoner sidan eg føler eg gjer alt galt i oppdragelsen av henne. Ho høyrer jo ikkje etter når eg snakkar til henne ein gong 😓

Me har hatt møter med bhg og helsestasjonen og fått 'verktøy' for å håndtere situasjoner, og generell veiledning. Ingen har meint ho kan ha nokon diagnose, ho er berre aktiv og -et barn-.

No er ho snart 5, og heldigvis ser det ut til å gå litt bort med alderen. Ho har vore aktiv sidan før ho fylte 1 år.

[AnonymBruker]

3-åring er for tidlig å utrede for ADHD. Men godt at dere er obs på at hun kan trenge hjelp. Selv om hun bruker mye energi, er det ikke sikkert at hun har mye energi, og det kan slite henne mer ut enn dere tror. Mennesker med ADHD kan også ha problemer med å regulere følelser, det kan også være greit å være obs på. Flott at de sjekker litt i barnehagen. De har sikkert vært ute for lignende problemstillinger før, og kan gjerne hjelpe henne til en bedre hverdag.

Anonymkode: 94abd...5ee

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

3-åring er for tidlig å utrede for ADHD. Men godt at dere er obs på at hun kan trenge hjelp. Selv om hun bruker mye energi, er det ikke sikkert at hun har mye energi, og det kan slite henne mer ut enn dere tror. Mennesker med ADHD kan også ha problemer med å regulere følelser, det kan også være greit å være obs på. Flott at de sjekker litt i barnehagen. De har sikkert vært ute for lignende problemstillinger før, og kan gjerne hjelpe henne til en bedre hverdag.

Anonymkode: 94abd...5ee

Min femåring ble meldt opp til ppt da hun var to år og 11 måneder. Det tar tid å utrede en slik diagnose, og den settes vanligvis ikke før fylte fem år. Vi venter på å fullføre den siste testen, det blir vel til høsten nå. 

Selv om diagnosen ikke er satt, har frøkna fått mye god hjelp både fra ppt og bup, både hjemme og i barnehagen.

Tre år er ikke for tidlig å starte utredning, selv om det er for tidlig å sette diagnose. 

Anonymkode: a8002...56e

[atropos]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei jente på 3 år og fire måneder. Hun har alltid vært aktiv og veldig glad. Hun er full av energi og har klare meninger - som mange andre 3 åringer.. Men nå begynner jeg å tenke at hun kanskje er godt over gjennomsnittet vilter. 

Det er lett å sammenligne med andre barn. Klart de løper rundt,  roper og er i farta. Det er bare morsomt det. Men jenta mi sitter aldri stille! Aldri. Hun får se tv kanskje en time hver dag. Da sitter hun stille/ligger å slapper av i en halvtimes tid. I helgen er dette en fin måte å ta en pause midt på dagen. Ellers.. det er alltid en fot i bevegelse, hun putter ennå ting i munnen. Fikler med alt, gjerne samtidig som hun har en fot oppe på stuebordet. Hun virker stressa. 

Språket hennes er dårlig, så vi synes det er vanskelig å vite hvor mye hun skjønner når vi snakker til henne. Hun løper alltid fra meg ute, i butikker osv. Hører aldri når jeg sier "nei" "stopp" osv. Ler og løper det forreste hun kan. Hver eneste gang. Hva kan jeg gjøre? Har hatt mange situasjoner hvor hun er i fare, selvom jeg føler med hele tiden. Det går så fort! 

Jeg ser andre barn på avdelingen hennes i barnehagen rusler ved siden av foreldrene på vei hjem. De sitter på stolen sin å spiser.. jenta mi står på stolen,  hopper på stolen, søler alt, legger seg ned på bakken, løper fra meg. Hun går omtrent aldri. Bare løper.  

Ellers er hun kjempeblid, sover godt og spiser bra. 

Noen med erfaringer? Er jeg ikke streng nok? Vil ikke bli en "kjeftemamma" 

Anonymkode: b4d1e...bb4

Ved første gjennomlesing her kan det virke på meg som om du har for vide grenser. Snevre inn grensene, feks hvis hun løper fra deg, holder du henne i hånda fra dere starter å gå. Ikke slipp selv om hun hyler. Slik blir hun vant til at man skal gå ved siden av. Jeg har en vilter unge på 3 selv. Han har blitt "båndtrent" slik. Holdt han i hånda helt til han slutta å løpe fra meg. Noen ganger vræla han, men det er uholdbart at han løper fra meg. Vi bor i Oslo. Det er farlig at han løper rundt. 

Du trenger ikke bli kjeftemamma, men vær tydelig og konsekvent. Når ungen slår seg vrang og kaster middagen rundt, ta middagen bort og forklar at middagen blir borte til hun finner ut at hun vil spise uten å tulle. Vi har også innført et "roe seg ned" sted i huset. (Nederste trappetrinn i trappa) Der må han sitte når alt går over styr og han absolutt ikke hører på noe som helst. Vi har et barn som trenger mye oppfølging, men som heldigvis oppfører seg fint borte fra oss.  For det er jo også en ting. Unger tar det ut på hjemmebane... 

Ellers tenker jeg at du muligens kan vurdere å kutte TV litt. En time er ganske mye når hun er 3. Alle inntrykk son kommer inn, må også virke ut, så det kan være litt mye hvis hun er lett mottakelig for inntrykk. 

Uansett er det for tidlig å tenke ADHD. Treåringer er naturlig fylt med futt og fart. Jeg tenker også at du evnt kan sjekke ut om hun er høysensitiv. Symptomene der kan være ganske like ADHD, men enklere å ta hensyn til.

[sonush]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei jente på 3 år og fire måneder. Hun har alltid vært aktiv og veldig glad. Hun er full av energi og har klare meninger - som mange andre 3 åringer.. Men nå begynner jeg å tenke at hun kanskje er godt over gjennomsnittet vilter. 

Det er lett å sammenligne med andre barn. Klart de løper rundt,  roper og er i farta. Det er bare morsomt det. Men jenta mi sitter aldri stille! Aldri. Hun får se tv kanskje en time hver dag. Da sitter hun stille/ligger å slapper av i en halvtimes tid. I helgen er dette en fin måte å ta en pause midt på dagen. Ellers.. det er alltid en fot i bevegelse, hun putter ennå ting i munnen. Fikler med alt, gjerne samtidig som hun har en fot oppe på stuebordet. Hun virker stressa. 

Språket hennes er dårlig, så vi synes det er vanskelig å vite hvor mye hun skjønner når vi snakker til henne. Hun løper alltid fra meg ute, i butikker osv. Hører aldri når jeg sier "nei" "stopp" osv. Ler og løper det forreste hun kan. Hver eneste gang. Hva kan jeg gjøre? Har hatt mange situasjoner hvor hun er i fare, selvom jeg føler med hele tiden. Det går så fort! 

Jeg ser andre barn på avdelingen hennes i barnehagen rusler ved siden av foreldrene på vei hjem. De sitter på stolen sin å spiser.. jenta mi står på stolen,  hopper på stolen, søler alt, legger seg ned på bakken, løper fra meg. Hun går omtrent aldri. Bare løper.  

Ellers er hun kjempeblid, sover godt og spiser bra. 

Noen med erfaringer? Er jeg ikke streng nok? Vil ikke bli en "kjeftemamma" 

Anonymkode: b4d1e...bb4

Min var så aktiv i den alderen, at jeg selv vurderte adhd, men landet etterhvert på at hun var kun en superaktiv treåring. Hun var aktiv og "masete" hele dagen og jeg gledet meg til leggetid. Meldte ikke henne for utredning. Vokste det av seg etterhvert. 

Jeg lurte også på om hvordan hennes språk var. Dvs at språkforståelsen var god, men selv i 3-3,5 årsalderen syntes jeg talespråket var forsinket. Hun snakket "hakkete" med setninger med få ord. Bhg mente siden hun er tospråklig så er det helt normalt. Den unnskyld godtok jeg ikke. Å lande på det med  en gang er for lettvint. Vi brukte norsk hjemme. Ble meldt opp til PPT for mors skyld, og de bekreftet at hun lå ca et halvt år bak, og siden det ikke var så ille, så gjorde vi ikke noe mer med det. Jeg var fornøyd. 

Du lurer på om du ikke er streng nok, så kan jeg bare si at jeg er en super streng mor med klare grenser med begge mine jenter, men hun minste hadde egen personlighet og var en sjef over seg selv. Det var faktisk verre enn "normal" trassalderen. 

Hun har vært i "fare" flere ganger, og jeg var faktisk redd for at om hun blir kidnappet, så ville hun blitt med frivill. 

Hun er nå en helt normal 9-åring som hører på sin mor og er mye roligere. 

[strawberryjaw]

Høres ut som min 2-åring. Men her er språket veldig godt i forhold til alderen. Snakker bedre enn 3-åringene på avdelinga i barnehagen. 

Jeg er ikke bekymra - enda! Var visst minst like aktiv selv som lite barn, men vokste meg så absolutt av meg

[MapleSirup]

Jeg kan ikke fordra at foreldre løper etter diagnoser til barna sine. (Ref. overskriften.)

Det er selvsagt greit å følge med i utvikling, søke råd, oppdatere seg, finne løsninger etc. Men det er ikke om å gjøre at det feiler barnet noe. Det er faktisk ikke slik at 1 av 3 barn har ADHD e.l. Det er så ekstremt mange i Norge som får denne diagnosen at man må tro det skyldes grunnvannet vårt snart...

ADHD vil uansett kun være en del av menneske, og barn med ADHD skal også oppdras.

[AnonymBruker]

1 time siden, MapleSirup skrev:

Jeg kan ikke fordra at foreldre løper etter diagnoser til barna sine. (Ref. overskriften.)

Det er selvsagt greit å følge med i utvikling, søke råd, oppdatere seg, finne løsninger etc. Men det er ikke om å gjøre at det feiler barnet noe. Det er faktisk ikke slik at 1 av 3 barn har ADHD e.l. Det er så ekstremt mange i Norge som får denne diagnosen at man må tro det skyldes grunnvannet vårt snart...

ADHD vil uansett kun være en del av menneske, og barn med ADHD skal også oppdras.

Er det ekstremt mange i Norge som får denne diagnosen? Har du noe tall på dette?

Ellers enig i det du skriver.

Og diagnose er en lang prosess, og noe du først gjør når du ser at barnet trenger hjelp. En turbo 3-åring trenger ikke hjelp til "hyperaktivitet". Hadde han løpt rundt i et klasserom om noen år derimot... Men skulle han ha ADHD-vansker, så vil han nok trenge hjelp til å skjermes for bråk og inntrykk, få pauser, kanskje få 1:1 beskjeder da han gjerne ikke får med seg kollektive beskjeder, osv. Men dette fanger jo barnehagen opp (regner jeg med). Godt å være obs på vansker, men dette kan fort være noe barnet vokser av seg, og da har dere gjerne kastet bort flere måneder i utredning på helt normal oppførsel.

Anonymkode: 94abd...5ee

[MapleSirup]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ekstremt mange i Norge som får denne diagnosen? Har du noe tall på dette?

Ellers enig i det du skriver.

Og diagnose er en lang prosess, og noe du først gjør når du ser at barnet trenger hjelp. En turbo 3-åring trenger ikke hjelp til "hyperaktivitet". Hadde han løpt rundt i et klasserom om noen år derimot... Men skulle han ha ADHD-vansker, så vil han nok trenge hjelp til å skjermes for bråk og inntrykk, få pauser, kanskje få 1:1 beskjeder da han gjerne ikke får med seg kollektive beskjeder, osv. Men dette fanger jo barnehagen opp (regner jeg med). Godt å være obs på vansker, men dette kan fort være noe barnet vokser av seg, og da har dere gjerne kastet bort flere måneder i utredning på helt normal oppførsel.

Anonymkode: 94abd...5ee

Enig:)

Et lite Googlesøk viser ihvertfall mange artikler om tema. Jeg har vært på flere forelesninger om temaet i forbindelse med jobb og studier der flere av våre eminente professorer retter kritisk søkelys mot moderne diagnoser. ADHD har virkelig vært en av dem. Nå er det heldigvis litt roligere enn for 5-6 år siden, men likevel har dette forplantet seg i smfunnet våt som et mulig svar på ethvert barn noen anser som anderledes.

Folk leter altfor ofte etter "feil" på barna sine FØR de ser etter "feil" hos seg selv. (Ikke rettet mot TS!!)

https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=overtall%20av%20adhd%20diagnoser