sur psykiater?

[AnonymBruker]

er 20 år og har gått dit to ganger. den første gangen fikk vi en god tone. den andre gangen hadde jeg tatt en test om hvordan jeg så på meg selv å da var han kjemi'n borte. jeg har hatt en vond oppvekst med overgrep og har i voksen alder fortsatt ekstremt dårlig seltillit. det virker som han rett og slett ble irritert å brukte mye tid på å stirre meg ut. "Nei så du er ikke *postiv egenskap* heller?" sa han mye. jeg skammer meg over og føle meg sånn. men den skal ikke være sånn att behandlere skal gjøre at man blir enda mer skamfulle over og være ærlige om hvordan man har det? Vurderer og få henvisning til en annen. satt ikke å sutra, var bare erlig.

Anonymkode: 9b29a...e16

[AnonymBruker]

Ja, det er viktig å ha en god kjemi med behandleren sin for å få et godt utbytte av timene. Du kan forsøke et par ganger til, men hvis det ikke blir bedre synes jeg du godt kan forsøke å bytte til en annen. 

Jeg er helt enig med deg at en behandler ikke skal få en til å føle seg verre med seg selv. Det er nok ikke intensjonen hans heller, men slik det er nå ser det ikke ut til at dere samsvarer kommunikasjonsmessig. 

Anonymkode: 01f1a...1ce

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om det. Psykiater slår meg som den yrkesgruppen innenfor psykiatrien som behandler menneskeliv aller kaldest. Selv om det finnes unntak, selvfølgelig. Jeg har lurt på om det skyldes at de har bakgrunn som leger i somatikken. Det virker som de aldri har fått med seg at folk har følelser og at de jobber med sinnet og menneskeskjebner og ikke bare et kjøttstykke. Psykiater er grei å ha for medisinering og ting som kan ordnes med medisiner og medisinske spørsmål. Men som behandlere for psykologi, har jeg aldri fått en dritt ut av psykiatere. Psykologer mangler medisin- og fysiologikunnskap psykiatere har, men i forhold til følelser er de enormt mye flinkere enn psykiatere. 

Anonymkode: 1978d...781

[AnonymBruker]

Tror kanskje du er litt sensitiv og overtolker litt her altså....På nøyaktig hvilken måte prøvde han å gjøre deg skamfull? 

Misforstå meg rett, man skal absolutt ha kjemi med behandler, men man må skille mellom det og at man er ekstra sensitiv og ilegger andre egenskaper når man er i en fryktelig sårbar situasjon.

Anonymkode: d81b9...0bc

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke bry deg om det. Psykiater slår meg som den yrkesgruppen innenfor psykiatrien som behandler menneskeliv aller kaldest. Selv om det finnes unntak, selvfølgelig. Jeg har lurt på om det skyldes at de har bakgrunn som leger i somatikken. Det virker som de aldri har fått med seg at folk har følelser og at de jobber med sinnet og menneskeskjebner og ikke bare et kjøttstykke. Psykiater er grei å ha for medisinering og ting som kan ordnes med medisiner og medisinske spørsmål. Men som behandlere for psykologi, har jeg aldri fått en dritt ut av psykiatere. Psykologer mangler medisin- og fysiologikunnskap psykiatere har, men i forhold til følelser er de enormt mye flinkere enn psykiatere. 

Anonymkode: 1978d...781

For noe tull. De har spesialisering og en drøss med arbeidserfaring, både under utdannelse og etter og de har lang utdannelse. Og NEI, alle psykiatere har ikke bakgrunn som leger i somatikken (annet enn turnus). De aller fleste psykiatere vet at de vil bli psykiatere allerede i det de de går ut av medisinskolen og spesialiserer seg derfor den veien.

Anonymkode: d81b9...0bc

[AnonymBruker]

Selvom jeg har hatt flere uten problemer så må jeg si at den beste,omsorgsfulle og mest imøtekommende jeg hadde var en som var relativt ung og ganske 'fersk' 

Kanskje de som har jobbet med psykiatri lenge mister litt sympati eller blir litt for vant til det folk sliter med. 

Men ja, det er viktig med kjemi 

Anonymkode: 2aaad...fe5